Sentence Similarity
sentence-transformers
Safetensors
gemma3_text
feature-extraction
dense
Generated from Trainer
dataset_size:565173
loss:CachedMultipleNegativesRankingLoss
Eval Results (legacy)
text-embeddings-inference
Instructions to use thivy/embeddinggemma-300m-norwegian-health-cachedmnrl-merged-v3 with libraries, inference providers, notebooks, and local apps. Follow these links to get started.
- Libraries
- sentence-transformers
How to use thivy/embeddinggemma-300m-norwegian-health-cachedmnrl-merged-v3 with sentence-transformers:
from sentence_transformers import SentenceTransformer model = SentenceTransformer("thivy/embeddinggemma-300m-norwegian-health-cachedmnrl-merged-v3") sentences = [ "planlagt arbeid med å bygge ferdigheiter hos barnet, ikkje berre medisinsk behandling", "# Målgrupper for habilitering\n\n### Generelt om målgrupper med behov for habilitering\n\nMålgruppene for habilitering er personer som har, eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne.\n\nPasienter og brukere med behov for habilitering har funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander. For mange innebærer dette at de ikke følger et forventet utviklingsforløp. Med tidlig ervervet menes at tilstanden har oppstått før 18 år, jfr. [prioriteringsveileder for habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/habilitering-av-voksne-i-spesialisthelsetjenesten) . Behovet for habilitering varer oftest livet ut.\n\nDet er stor grad av komorbiditet i gruppen. Bidiagnoser kan ofte gi større funksjonsvansker enn en hoveddiagnose. De fleste trenger kompetanse fra kommunene og spesialisthelsetjenesten i både utredning, diagnostisering og oppfølging.\n\nEt sentralt kjennetegn ved målgruppene innen habilitering er at de trenger bistand til å oppøve nye funksjoner og ferdigheter som de i utgangspunktet ikke har hatt. Tiltak har som mål å utvikle funksjons- og mestringsevnen for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Tidlig innsats, helsefremmende og forebyggende tiltak for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap er viktig. Medisinsk og fysikalsk behandling relatert til somatisk og/eller psykisk sykdom, er ofte elementer i habiliteringsprosessen.\n\nLivsfaseoverganger fra barn - ungdom - voksen er særlig sårbare. Behovet for langsiktig planlegging og tverrfaglig samarbeid på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå er dermed fremtredende. Individuell plan og koordinator er viktige verktøy for samhandling og forutsigbarhet i forløpet. Se også veilederen \" [Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming\".](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/gode-helse-og-omsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming)\n\n### Barn og unge med behov for habilitering\n\nBarn og unge med behov for habilitering har ofte ulike medisinske tilstander eller kroniske sykdommer. Felles er at tilstanden påvirker funksjonsnivå, læringsevne og livskvalitet i en slik grad at de har behov for strukturert, tverrfaglig og tverrsektoriell bistand - ofte over lengre tid.\n\nSymptombildet hos barn og unge er ofte sammensatt og krever tverrfaglig utredning og kunnskap om virksomme tiltak. Tilstander kan påvirke vekst og utvikling på mange ferdighetsområder og berøre samspillet i familie og nettverk. Det er derfor viktig at barn og unge tidligst mulig får avklart sin tilstand og at det settes inn relevante tiltak for den enkelte og familien. Tidlig innsats, helsefremmende og forebyggende tiltak er særlig viktig for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap.\n\nDe fleste barn og unge som trenger habilitering har diagnose/r med ulike symptomer. Diagnoser sier vanligvis lite om funksjonsnivå og evne til mestring, selvstendighet og deltakelse. Arbeidet må dermed baseres på flere kriterier enn de diagnostiske. Se også [veileder \"Psykisk helsearbeid barn og unge\"](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge) .\n\n### Voksne med behov for habilitering\n\nVoksne med behov for habilitering har medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser med konsekvenser for fungering på mange livsområder. Behov for tilrettelegging av bosituasjon, arbeidsdeltakelse, aktiviteter, ernæring og det sosiale miljø er sentralt. Tverrsektoriell samhandling er ofte avgjørende. Voksne defineres som personer over 18 år.\n\nEksempler på brukergrupper er mennesker med tidlig ervervede hjerneskader og utviklingsforstyrrelser, syndromer som medfører kognitive vansker, utviklingshemming, autismespekterforstyrrelser. Det kan også omfatte mennesker med tidlig ervervede nevrologiske skader eller sykdommer, nevromuskulære sykdommer, eksempelvis muskeldystrofier, CP og ryggmargsbrokk.\n\nDet er hyppigere forekomst av psykisk sykdom hos voksne med habiliteringsbehov enn i befolkningen for øvrig. Det gjelder særlig den delen av målgruppen som har utviklingshemning og/eller autismespekterforstyrrelser.", "# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak\n### Tilvisingsrutinar for helsepersonell\n\n## Under Vis meir\n\n# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak\n### Tilvisingsrutinar for helsepersonell\n\n## Under\n\nSom grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege. Vidare vil måltidsobservasjonar, kartlegging av ernæringsmessige forhold og ev. vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon vere nødvendig før behandlinga startar. På bakgrunn av denne kartlegginga blir det gitt rettleiing basert på videoopptak frå måltid og råd om ete- og ernæringsfremmande tiltak tilpassa det enkelte barnet og familien til barnet.\n\nHos nokre barn er det aktuelt med tilleggsundersøkingar som blodprøver, for eksempel pH-registrering for å utelukke gastroøsofageal refluks eller svelgfilming (videofluoroskopi) for å utelukke svelgevanskar.\n\n[Svelgfilming hos barn](/behandlinger/dynamisk-svelgundersoking)\n\nNokre gonger er det nødvendig å starte opp med medisinsk behandling, for eksempel behandling av refluks frå magesekken eller obstipasjon, før det er mogleg å få eit barn til å ete ei større mengde eller meir variert mat. Dersom eit barn har forsinka eteutvikling, vil det vere nødvendig med tiltak i eit utviklingsperspektiv. Tilpassing av konsistensen på maten i samband med den munnmotoriske funksjonen til barnet kan vere vesentleg.\n\nFor nokre barn vil nesesonde eller gastrostomi (magesonde), vere nødvendig. Ved bruk av nesesonde eller gastrostomi er det viktig at det blir utarbeidd ein god oppfølgingsplan som sørger for god ernæring og trygg administrering av dette. Dette kan vere eit kortvarig hjelpemiddel for nokre, mens det for andre vil vere nødvendig over lang tid.\n\nDet vil alltid vere behov for rettleiing til foreldra til barnet, barnehage eller skule, og andre nære omsorgspersonar som har ansvar for måltid med barnet. Ete- og ernæringsteamet vil samarbeide med fagpersonar som arbeider med barnet til dagleg, for å sikre best mogleg oppfølging og kontinuitet.\n\n### Gjer det vondt?\n\nSjølve behandlinga i ete- og ernæringsteamet medfører ikkje smerter og ubehag. Nokre gonger kan det vere behov for blodprøver og andre medisinske undersøkingar for å avklare helsetilstanden til barnet.\n\n### Kor lenge varer behandlinga?\n\nEte- og ernæringsteamet vurderer barn både ved polikliniske konsultasjonar (1-2 timar), som dagpasientar (opptil 5 timar) og ved dagopphald (3-4 dagars varigheit). '\n\nEtevanskar har mange former. Nokre vanskar er avgrensa, andre er resultatet av eit komplekst samspel mellom motoriske, sosiale og ernæringsmessige faktorar. Nokre vanskar er forbigåande, mens andre kan vare ved over tid, i enkelte tilfelle gjennom heile livet. Vanskane kan ha blitt utløyst av ei kjent årsak og vare ved sjølv om den opphavlege årsaka er ferdigbehandla. Det er vanskeleg å seie noko generelt om varigheita til behandlinga.\n\n# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak\n### Tilvisingsrutinar for helsepersonell\n\n## Etter\n\nEte- og ernæringsteamet legg vekt på å samarbeide med lokale fagpersonar. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersonar både før og under behandlingsopphaldet. Ved oppsummeringsmøtet deltar ofte lokale fagpersonar frå barnehage/skule og helsepersonell, og vi har også videooverførte samarbeidsmøte. Dette gir rom for felles drøfting med fagpersonar og foreldre til stades og bidrar til at vi kan bli einige om planar for vidare behandling og oppfølging.\n\nSom regel blir barnet og familien overført til det lokale hjelpeapparatet etter at utgreiinga er avslutta og det er utarbeidd eit forslag til vidare tiltak og oppfølging.\n\n# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak\n### Tilvisingsrutinar for helsepersonell\n\n## Før Vis meir\n\n# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak\n### Tilvisingsrutinar for helsepersonell\n\n## Etter Vis meir\n\nSist faglig oppdatert 21.03.2025\n\n# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak\n### Tilvisingsrutinar for helsepersonell\n\n## Glasblokkene Habiliteringstenesta for barn og unge (HABU)\n\n[Kontakt Habiliteringstenesta for barn og unge (HABU)](/avdelinger/barne-og-ungdomsklinikken/habiliteringstenesta-for-barn-og-ungdom)\n\n### Oppmøtestad\n\nVi held til i Glasblokkene i Haukelandsbakken 15. Alle pasientar som skal til HABU må registrere oppmøte i hovudresepsjonen i etasje 1. Hovudresepsjonen er open måndag-fredag kl. 07.30-19.00 og fredag kl. 07.30-15.30.\n\n### Glasblokkene\n\nHaukelandsbakken 1\n\n5021 Bergen\n\n[Finn fram](/steder/haukeland/glasblokkene)\n\n### Transport\n\n#### Buss\n\nFleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.\n\n[På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider](https://www.skyss.no/)\n\n- Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen\n- Line 12 har avgang frå Bystasjonen\n- Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten\n\nBusstoppa rundt Haukeland:\n\n- **Ulriksdal** for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)\n- **Haukeland sjukehus Nord** for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)\n- **Haukeland sjukehus Sør** for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)\n- **Ibsensgate** - arbeidsruter\n\n#### Bybane\n\nNærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset.\n\n[Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no](https://www.skyss.no/)\n\n#### Flybuss\n\n[Sjekk nettsida til Flybussen for meir informasjon om ruter og prisar](https://www.flybussen.no/?dir=to)\n\n#### Parkering Glasblokkene\n\nDet er to HC-parkeringsplassar ved Glasblokkene. På grunn av byggearbeid er det elles begrensa med parkeringsplassar.\n\nBesøkande parkerer på parkeringsdekket i Sentralblokka. Her er det også fleire HC-parkeringsplassar.\n\n[Meir informasjon om parkering på Haukeland universitetssjukehus](/praktisk-informasjon/parkering)\n\nEin kan gå mellom Sentralblokka og Glasblokkene innandørs via tunnelsystemet.\n\n### Praktisk informasjon\n\n#### Resepsjon Glasblokkene\n\nI Glasblokkene 5-8 er det ein hovudresepsjon i 1. etasje som betener alle pasientar, pårørande og besøkande til Glasblokkene. Hovudresepsjonen er betent alle dagar frå kl. 07.00 - 21.00. Helg og heilagdager er resepsjonen betent frå 07.30 - 21.00. Her kan du få hjelp til innsjekk, å finne fram, bestille tolk, transport og mykje meir.\n\nI tillegg til hovudresepsjonen er det ein ekspedisjon i tilknyting til mottaket i U1. Denne har ope alle kvardagar kl. 07.00 - 22.30, og frå 08.00 til 22.30 i helg/heilagdagar\n\nResepsjonen i blokk 1-4 er gjort om til base for vektarar frå hospitaldrift, og er bemanna med vektar 24/7. Her er vektar tilgjengeleg for pasientar og besøkande for enklare førespurnadar og spørsmål.\n\n#### Innsjekk, betaling og ventesoner\n\nI innkallingsbrevet ditt står det kor du skal møte på sjukehuset. Dei aller fleste får også ein SMS for ankomstregistrering same dag som timen er. Du kan velge å velge å sjekke inn via SMS på mobilen, eller på sjølvbetjeningsautomat i Glasblokkene.\n\nDei pasientene som treng eller ønsker det, får hjelp hjelp i resepsjonen.\n\nNår pasienten har sjekka inn, enten via mobil eller på automat, får du SMS med referansekode som viser kva ventesone de tilhører. Du vil alltid få ein SMS for innkalling til rom/sted.\n\nNår timen er over og oppgjøret tatt, får pasientene mulighet til å betale egenandel mm. via Vipps, eller å få tilsendt regning i posten eller nettbanken.\n\n#### Apotek\n\nI foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.\n\n[Meir informasjon om sjukehusapoteket i Sentralblokka](https://www.sjukehusapoteka-vest.no/steder/sjukehusapoteket-i-bergen/)\n\nOpningstider Måndag-fredag kl. 08.30-17.00\n\nTelefon 55 97 53 44 Telefaks 55 29 07 40 [bergen@apotekene-vest.no](mailto:bergen@apotekene-vest.no)\n\nApotekutsalet har eit variert varetilbod, og fø", "Dette skjer plutselig, og medfølger betydelig risiko for skader.\n - Fokale anfall med synsforstyrrelser\n\n- Nevrologiske utfall\n - Ustøhet (ataksi) som medfører gangforstyrrelser\n - Koordinasjonsvansker\n - Talevansker (dysartri)\n- Synsforstyrrelser\n - Vansker med å forstå og tolke synsinntrykk (visuell agnosi)\n - Forbigående blindhet\n - Visuelle hallusinasjoner\n- Atferdsendringer/psykiske problemer\n - [Depresjon](/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon)\n - Forvirring\n - [Psykose](/sykdom/psykiske-lidelser/psykoser)\n - Apati\n- Økende kognitiv svikt\n - Vansker med å bearbeide og tolke informasjon\n - Redusert tempo\n - Problemer med hukommelsen\n - Språkvansker\n - Vansker med å regulere følelser\n - [Demens](/sok/#k=demens)\n\n## Årsaker til Laforas sykdom\n\nLaforas sykdom er forårsaket av en feil i ett av de to genene EPM2A eller EPM2B (NHLRC1). For å bli syk, må du arve en feil i genet fra mor og i genet fra far. " ] embeddings = model.encode(sentences) similarities = model.similarity(embeddings, embeddings) print(similarities.shape) # [4, 4] - Notebooks
- Google Colab
- Kaggle
- Xet hash:
- 0eba2a2f980d6750372572f73863ef45039729ed13f414124805c57e744c5711
- Size of remote file:
- 33.4 MB
- SHA256:
- 216e2a79606fe879c9f17c529c71cd241338407fd5646b595ffd3c4b9ea1d503
·
Xet efficiently stores Large Files inside Git, intelligently splitting files into unique chunks and accelerating uploads and downloads. More info.