--- tags: - sentence-transformers - sentence-similarity - feature-extraction - dense - generated_from_trainer - dataset_size:565173 - loss:CachedMultipleNegativesRankingLoss base_model: google/embeddinggemma-300m widget: - source_sentence: planlagt arbeid med å bygge ferdigheiter hos barnet, ikkje berre medisinsk behandling sentences: - '# Målgrupper for habilitering ### Generelt om målgrupper med behov for habilitering Målgruppene for habilitering er personer som har, eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne. Pasienter og brukere med behov for habilitering har funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander. For mange innebærer dette at de ikke følger et forventet utviklingsforløp. Med tidlig ervervet menes at tilstanden har oppstått før 18 år, jfr. [prioriteringsveileder for habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/habilitering-av-voksne-i-spesialisthelsetjenesten) . Behovet for habilitering varer oftest livet ut. Det er stor grad av komorbiditet i gruppen. Bidiagnoser kan ofte gi større funksjonsvansker enn en hoveddiagnose. De fleste trenger kompetanse fra kommunene og spesialisthelsetjenesten i både utredning, diagnostisering og oppfølging. Et sentralt kjennetegn ved målgruppene innen habilitering er at de trenger bistand til å oppøve nye funksjoner og ferdigheter som de i utgangspunktet ikke har hatt. Tiltak har som mål å utvikle funksjons- og mestringsevnen for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Tidlig innsats, helsefremmende og forebyggende tiltak for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap er viktig. Medisinsk og fysikalsk behandling relatert til somatisk og/eller psykisk sykdom, er ofte elementer i habiliteringsprosessen. Livsfaseoverganger fra barn - ungdom - voksen er særlig sårbare. Behovet for langsiktig planlegging og tverrfaglig samarbeid på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå er dermed fremtredende. Individuell plan og koordinator er viktige verktøy for samhandling og forutsigbarhet i forløpet. Se også veilederen " [Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming".](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/gode-helse-og-omsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming) ### Barn og unge med behov for habilitering Barn og unge med behov for habilitering har ofte ulike medisinske tilstander eller kroniske sykdommer. Felles er at tilstanden påvirker funksjonsnivå, læringsevne og livskvalitet i en slik grad at de har behov for strukturert, tverrfaglig og tverrsektoriell bistand - ofte over lengre tid. Symptombildet hos barn og unge er ofte sammensatt og krever tverrfaglig utredning og kunnskap om virksomme tiltak. Tilstander kan påvirke vekst og utvikling på mange ferdighetsområder og berøre samspillet i familie og nettverk. Det er derfor viktig at barn og unge tidligst mulig får avklart sin tilstand og at det settes inn relevante tiltak for den enkelte og familien. Tidlig innsats, helsefremmende og forebyggende tiltak er særlig viktig for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap. De fleste barn og unge som trenger habilitering har diagnose/r med ulike symptomer. Diagnoser sier vanligvis lite om funksjonsnivå og evne til mestring, selvstendighet og deltakelse. Arbeidet må dermed baseres på flere kriterier enn de diagnostiske. Se også [veileder "Psykisk helsearbeid barn og unge"](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge) . ### Voksne med behov for habilitering Voksne med behov for habilitering har medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser med konsekvenser for fungering på mange livsområder. Behov for tilrettelegging av bosituasjon, arbeidsdeltakelse, aktiviteter, ernæring og det sosiale miljø er sentralt. Tverrsektoriell samhandling er ofte avgjørende. Voksne defineres som personer over 18 år. Eksempler på brukergrupper er mennesker med tidlig ervervede hjerneskader og utviklingsforstyrrelser, syndromer som medfører kognitive vansker, utviklingshemming, autismespekterforstyrrelser. Det kan også omfatte mennesker med tidlig ervervede nevrologiske skader eller sykdommer, nevromuskulære sykdommer, eksempelvis muskeldystrofier, CP og ryggmargsbrokk. Det er hyppigere forekomst av psykisk sykdom hos voksne med habiliteringsbehov enn i befolkningen for øvrig. Det gjelder særlig den delen av målgruppen som har utviklingshemning og/eller autismespekterforstyrrelser.' - '# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak ### Tilvisingsrutinar for helsepersonell ## Under Vis meir # Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak ### Tilvisingsrutinar for helsepersonell ## Under Som grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege. Vidare vil måltidsobservasjonar, kartlegging av ernæringsmessige forhold og ev. vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon vere nødvendig før behandlinga startar. På bakgrunn av denne kartlegginga blir det gitt rettleiing basert på videoopptak frå måltid og råd om ete- og ernæringsfremmande tiltak tilpassa det enkelte barnet og familien til barnet. Hos nokre barn er det aktuelt med tilleggsundersøkingar som blodprøver, for eksempel pH-registrering for å utelukke gastroøsofageal refluks eller svelgfilming (videofluoroskopi) for å utelukke svelgevanskar. [Svelgfilming hos barn](/behandlinger/dynamisk-svelgundersoking) Nokre gonger er det nødvendig å starte opp med medisinsk behandling, for eksempel behandling av refluks frå magesekken eller obstipasjon, før det er mogleg å få eit barn til å ete ei større mengde eller meir variert mat. Dersom eit barn har forsinka eteutvikling, vil det vere nødvendig med tiltak i eit utviklingsperspektiv. Tilpassing av konsistensen på maten i samband med den munnmotoriske funksjonen til barnet kan vere vesentleg. For nokre barn vil nesesonde eller gastrostomi (magesonde), vere nødvendig. Ved bruk av nesesonde eller gastrostomi er det viktig at det blir utarbeidd ein god oppfølgingsplan som sørger for god ernæring og trygg administrering av dette. Dette kan vere eit kortvarig hjelpemiddel for nokre, mens det for andre vil vere nødvendig over lang tid. Det vil alltid vere behov for rettleiing til foreldra til barnet, barnehage eller skule, og andre nære omsorgspersonar som har ansvar for måltid med barnet. Ete- og ernæringsteamet vil samarbeide med fagpersonar som arbeider med barnet til dagleg, for å sikre best mogleg oppfølging og kontinuitet. ### Gjer det vondt? Sjølve behandlinga i ete- og ernæringsteamet medfører ikkje smerter og ubehag. Nokre gonger kan det vere behov for blodprøver og andre medisinske undersøkingar for å avklare helsetilstanden til barnet. ### Kor lenge varer behandlinga? Ete- og ernæringsteamet vurderer barn både ved polikliniske konsultasjonar (1-2 timar), som dagpasientar (opptil 5 timar) og ved dagopphald (3-4 dagars varigheit). '' Etevanskar har mange former. Nokre vanskar er avgrensa, andre er resultatet av eit komplekst samspel mellom motoriske, sosiale og ernæringsmessige faktorar. Nokre vanskar er forbigåande, mens andre kan vare ved over tid, i enkelte tilfelle gjennom heile livet. Vanskane kan ha blitt utløyst av ei kjent årsak og vare ved sjølv om den opphavlege årsaka er ferdigbehandla. Det er vanskeleg å seie noko generelt om varigheita til behandlinga. # Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak ### Tilvisingsrutinar for helsepersonell ## Etter Ete- og ernæringsteamet legg vekt på å samarbeide med lokale fagpersonar. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersonar både før og under behandlingsopphaldet. Ved oppsummeringsmøtet deltar ofte lokale fagpersonar frå barnehage/skule og helsepersonell, og vi har også videooverførte samarbeidsmøte. Dette gir rom for felles drøfting med fagpersonar og foreldre til stades og bidrar til at vi kan bli einige om planar for vidare behandling og oppfølging. Som regel blir barnet og familien overført til det lokale hjelpeapparatet etter at utgreiinga er avslutta og det er utarbeidd eit forslag til vidare tiltak og oppfølging. # Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak ### Tilvisingsrutinar for helsepersonell ## Før Vis meir # Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak ### Tilvisingsrutinar for helsepersonell ## Etter Vis meir Sist faglig oppdatert 21.03.2025 # Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak ### Tilvisingsrutinar for helsepersonell ## Glasblokkene Habiliteringstenesta for barn og unge (HABU) [Kontakt Habiliteringstenesta for barn og unge (HABU)](/avdelinger/barne-og-ungdomsklinikken/habiliteringstenesta-for-barn-og-ungdom) ### Oppmøtestad Vi held til i Glasblokkene i Haukelandsbakken 15. Alle pasientar som skal til HABU må registrere oppmøte i hovudresepsjonen i etasje 1. Hovudresepsjonen er open måndag-fredag kl. 07.30-19.00 og fredag kl. 07.30-15.30. ### Glasblokkene Haukelandsbakken 1 5021 Bergen [Finn fram](/steder/haukeland/glasblokkene) ### Transport #### Buss Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset. [På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider](https://www.skyss.no/) - Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen - Line 12 har avgang frå Bystasjonen - Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten Busstoppa rundt Haukeland: - **Ulriksdal** for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E) - **Haukeland sjukehus Nord** for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E) - **Haukeland sjukehus Sør** for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E) - **Ibsensgate** - arbeidsruter #### Bybane Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset. [Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no](https://www.skyss.no/) #### Flybuss [Sjekk nettsida til Flybussen for meir informasjon om ruter og prisar](https://www.flybussen.no/?dir=to) #### Parkering Glasblokkene Det er to HC-parkeringsplassar ved Glasblokkene. På grunn av byggearbeid er det elles begrensa med parkeringsplassar. Besøkande parkerer på parkeringsdekket i Sentralblokka. Her er det også fleire HC-parkeringsplassar. [Meir informasjon om parkering på Haukeland universitetssjukehus](/praktisk-informasjon/parkering) Ein kan gå mellom Sentralblokka og Glasblokkene innandørs via tunnelsystemet. ### Praktisk informasjon #### Resepsjon Glasblokkene I Glasblokkene 5-8 er det ein hovudresepsjon i 1. etasje som betener alle pasientar, pårørande og besøkande til Glasblokkene. Hovudresepsjonen er betent alle dagar frå kl. 07.00 - 21.00. Helg og heilagdager er resepsjonen betent frå 07.30 - 21.00. Her kan du få hjelp til innsjekk, å finne fram, bestille tolk, transport og mykje meir. I tillegg til hovudresepsjonen er det ein ekspedisjon i tilknyting til mottaket i U1. Denne har ope alle kvardagar kl. 07.00 - 22.30, og frå 08.00 til 22.30 i helg/heilagdagar Resepsjonen i blokk 1-4 er gjort om til base for vektarar frå hospitaldrift, og er bemanna med vektar 24/7. Her er vektar tilgjengeleg for pasientar og besøkande for enklare førespurnadar og spørsmål. #### Innsjekk, betaling og ventesoner I innkallingsbrevet ditt står det kor du skal møte på sjukehuset. Dei aller fleste får også ein SMS for ankomstregistrering same dag som timen er. Du kan velge å velge å sjekke inn via SMS på mobilen, eller på sjølvbetjeningsautomat i Glasblokkene. Dei pasientene som treng eller ønsker det, får hjelp hjelp i resepsjonen. Når pasienten har sjekka inn, enten via mobil eller på automat, får du SMS med referansekode som viser kva ventesone de tilhører. Du vil alltid få ein SMS for innkalling til rom/sted. Når timen er over og oppgjøret tatt, får pasientene mulighet til å betale egenandel mm. via Vipps, eller å få tilsendt regning i posten eller nettbanken. #### Apotek I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der. [Meir informasjon om sjukehusapoteket i Sentralblokka](https://www.sjukehusapoteka-vest.no/steder/sjukehusapoteket-i-bergen/) Opningstider Måndag-fredag kl. 08.30-17.00 Telefon 55 97 53 44 Telefaks 55 29 07 40 [bergen@apotekene-vest.no](mailto:bergen@apotekene-vest.no) Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fø' - "Dette skjer plutselig, og medfølger betydelig risiko for skader.\n - Fokale\ \ anfall med synsforstyrrelser\n\n- Nevrologiske utfall\n - Ustøhet (ataksi)\ \ som medfører gangforstyrrelser\n - Koordinasjonsvansker\n - Talevansker\ \ (dysartri)\n- Synsforstyrrelser\n - Vansker med å forstå og tolke synsinntrykk\ \ (visuell agnosi)\n - Forbigående blindhet\n - Visuelle hallusinasjoner\n\ - Atferdsendringer/psykiske problemer\n - [Depresjon](/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon)\n\ \ - Forvirring\n - [Psykose](/sykdom/psykiske-lidelser/psykoser)\n -\ \ Apati\n- Økende kognitiv svikt\n - Vansker med å bearbeide og tolke informasjon\n\ \ - Redusert tempo\n - Problemer med hukommelsen\n - Språkvansker\n \ \ - Vansker med å regulere følelser\n - [Demens](/sok/#k=demens)\n\n## Årsaker\ \ til Laforas sykdom\n\nLaforas sykdom er forårsaket av en feil i ett av de to\ \ genene EPM2A eller EPM2B (NHLRC1). For å bli syk, må du arve en feil i genet\ \ fra mor og i genet fra far. " - source_sentence: Hvilken lov regulerer rettighetene til pasienter og brukere av helsetjenester? sentences: - '# Pasient- og brukarombodet Er du ikkje nøgd med helsetenestene, eller har spørsmål om rettane dine, kan du få hjelp og råd frå pasient- og brukarombodet. Kven som helst kan ta kontakt. ## Kva er pasient- og brukarombodet? Pasient- og brukarombodet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukarens behov, interesser og rettssikkerheit. I tillegg skal dei bidra til å betre kvaliteten i tenestene. Om du er misnøgd med helsetenestene du har motteke eller ikkje fekk den helsehjelpa du trong, kan du kontakte pasient- og brukarombodet. Pasient- og brukarombodet jobbar med saker innafor offentlege helse- og omsorgstenester. Dette gjeld òg tannhelse. ## Kva kan du få hjelp med? Pasient- og brukarombodet kan gje råd og informasjon om rettar du har i helsetenesta. Pasient- og brukarombodet kan blant anna hjelpe deg med: - Informasjon om rettar du som pasient har - Tydeleggjere ting som er vanskeleg å forstå - Finne ut av kva som er lurt å ta tak i først - Finne ut kven det er lurt å kontakte - Formulere og formidle spørsmål, tilbakemeldingar og klagar - Korleis du klagar på behandling eller avgjerder om din rett til helse -og omsorgshjelp - Å delta i møte med tenesta - Korleis du søker om erstatning ## Kven kan få hjelp? Alle kan kontakte pasient og brukarombodet og tenesta er gratis. Du treng ikkje tilvising for å ta kontakt. Pasient- og brukarombodet har teieplikt og du er anonym om du ønskjer det. Om du er usikker på om du kan få hjelp av pasient- og brukarombodet, kan du uansett ta kontakt for å diskutere saken din. ## Finn ditt lokale ombodskontor Pasient- og brukarombodet har kontor 15 ulike stader i Noreg. Kvart kontor leiast av eit lokalt ombod. Ring 40 50 16 00, eller sjå liste over dei ulike kontora og korleis du kan kontakte dei på [ombodet sine nettsider.](https://www.pasientogbrukerombudet.no/behov-for-a-snakke-med-oss) ## Kontakt Pasient- og brukarombodet [40 50 16 00](tel:+4740501600) Kontakt oss om du har erfaringar eller spørsmål du ønskjer å ta opp. ## pasientogbrukerombudet.no Sjå nettsidane til Pasient- og brukarombodet for meir informasjon, eller for å finne ditt lokale kontor. [pasientogbrukerombudet.no (pasientogbrukerombudet.no)](https://www.pasientogbrukerombudet.no/) ## Helse- og omsorgsdepartementet (lovdata.no) Pasient- og brukarrettigheitsloven innehalder rettsreglar om rettar pasientar og brukarar har overfor helse- og omsorgstenesten. [Kapittel 8: Pasient- og brukerombud (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_9) Innhaldet er levert av [Pasient- og brukarombodet](/nn/samarbeidspartnere/#pasient-og-brukarombodet) Slik refererer du til innhaldet Pasient- og brukarombodet. Pasient- og brukarombodet. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 6. juli 2022 [henta tirsdag 9. desember 2025]. Tilgjengeleg frå: [https://www.helsenorge.no/nn/rettigheter/pasient--og-brukarombodet/](https://www.helsenorge.no/nn/rettigheter/pasient--og-brukarombodet/) Sist oppdatert onsdag 6. juli 2022' - '## Barnehagestart Du skal ta imot et barn med synsnedsettelse i barnehagen. Da er det lurt å tenke igjennom noen prinsipper for å tilrettelegge barnehagestart. Både før barnet starter, og i hverdagen som kommer. Synssansen gir oss raskt overblikk over omgivelser og situasjoner, både på nært hold og på avstand. Hos et barn synsnedsettelse kan vi ikke forvente at barnet kan utfolde seg og være aktivt i omgivelser der det ikke er kjent. Barnet kan trenge ekstra tid og støtte til å gjøre seg kjent og utforske nye miljøer. Barnets synsnedsettelse bør være utgangspunkt for å tilrettelegge. Planlegg barnehagestart eller overgang i god tid, og gjør deg kjent med barnets individuelle behov. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Statped kan være aktuelle samarbeidspartnere og veilede barnehagen. ## Tenk igjennom: - Har barnet oversikt i avdelingen? Barnet kan ha vansker med oversikt i det fysiske miljøet, rommet, leken og fellesskapet. Tenk gjennom hvordan du kan løse dette i din barnehage ut fra barnets synsfunksjon. - Har barnet nok tid til å bli kjent? Barnet kan bruke flere sanser for å gjøre seg kjent, for eksempel hørsel- og taktilsansen. Barn med synsnedsettelse kan trenge ekstra tid og støtte til å gjøre seg kjent med og utforske barnehagen. Synsfunksjon og individuelle forutsetninger avgjør behovet. - Hvor bruker barnet energien sin? Barnet trenger overskudd til å delta i lek, aktiviteter og sosialt samspill i løpet av dagen. Barn med synsnedsettelse bruker ofte mer energi enn andre barn i barnehagen. Vær nysgjerrig på hvordan barnet kompenserer for synsnedsettelsen, og hvor barnet har behov for at du tilrettelegger. ## Tips og råd Ivareta barnets behov fra barnehagestart. Tenk på hvordan du kan ta hensyn når du tar pedagogiske valg, og hvordan du utformer lekemiljøet i barnehagen. ### Før barnehagestart Vurder om barnet trenger ekstra besøksdager før barnehagestart. For noen barn kan det legge et godt grunnlag for barnehagestart og tilvenning. Tenk igjennom om det fysiske miljøet er godt tilrettelagt for barnet. En ryddig inndeling av rommet med faste og tydelige lekesoner gjør at barnet lettere kan orientere seg. - Avgrens med tepper, matter og møbler for å skape små lekesoner. - Ha et bevisst forhold til mengden av visuell informasjon på veggene. La visuell informasjon være tydelig og avgrenset. - Unngå hyppig ommøblering, og la leker og materiell ha faste plasser. - Pass på at barnets garderobeplass, hyller og skuffer er ytterst eller innerst på en rekke. Vurder å markere plassen med kontrastfarge eller taktil markering ut fra barnets synsfunksjon. ### Etter barnehagestart Vær ekstra oppmerksom på alle de små overgangene i barnehagen. Når må du tilrettelegge slik at barnet har oversikt og vet hva som skjer og hvor det skal? - Forutsigbare og gjenkjennelige rutiner kan gjøre at barnet bruker mindre energi på å holde oversikt. - Mindre grupper gir mer ro og oversikt og gjør det lettere å delta i lek. Pass på at du og resten av personalet i barnehagen bruker et presist språk i barnehageavdelingen. - Unngå ord som hit, dit, her og der, og bruk navn aktivt når du og resten av barnehagepersonalet snakker med barna, istedenfor dere, vi og de. Å lage holdepunkter eller kjennemerker i barnehagemiljøet kan gjøre det lettere for barnet å være selvstendig og finne frem på egenhånd. Eksempler kan være tydelig taktil eller visuell merking av rom og visuell eller taktil merking av lekekasser, kurver og skap. ### Leker og materiell i et inkluderende barnehagemiljø Du kan skape et inkluderende barnehagemiljø som er godt for alle barn. - Legg til rette for varierte sanseerfaringer og felles opplevelser. - Ha et variert materiell med leker som stimulerer til taktil utforsking, eller som har sterke farger og kontraster. - Tenk igjennom og tilrettelegg for barnet med synsnedsettelse fra barnehagestart.' - 'Som utsendt personell ved utenlandske representasjoner i Norge får du ikke automatisk tildelt fastlege. Dette gjelder også for dine familiemedlemmer i Norge. Du velger selv om du vil melde deg inn i fastlegeordningen. Din representasjon vil hjelpe deg med innmeldingen. Hvis du senere ønsker å bytte fastlege, kan du ringe Veiledning Helsenorge på telefonnummer 23 32 70 00. Har du Bank-ID, vil du også logge deg inn på Helsenorge og bytte fastlege selv. ## Fastlege når du er student Fastleger tilknyttet helsetjenesten ved universiteter og høyskoler kan benyttes av studenter som har betalt semesteravgift og av deres barn under 16 år. Studenter som flytter tilbake til tidligere bostedskommune innen tre år, har krav på å få tilbake sin fastlege i kommunen selv om listen er full. Denne muligheten gjelder i 6 måneder fra flytting tilbake til bostedskommunen. Studenter som har meldt flytting til utlandet, har ikke krav på å få tilbake sin tidligere fastlege. Er du student tilknyttet studentsamskipnaden i Oslo? [Se SIOs egne nettsider.](https://www.sio.no/helse/legehjelp-og-fastlege) ## Fastlege når du er på sykehjem Ved opphold på sykehjem har du krav på å beholde fastlegen din, men du må bruke sykehjemslegen så lenge du bor på sykehjemmet. Dersom du vil melde deg ut eller inn av fastlegeordningen, må du ta kontakt med Veiledning Helsenorge på telefonnummer 23 32 70 00. ## Legehjelp ved akutt sykdom Ved akutt oppstått skade eller sykdom utenom fastlegens åpningstid må du kontakte legevakten (116 117). Står det om liv, ring 113. Fastlegen er ansvarlig for alle allmennlegeoppgaver for sine pasienter i legekontorets åpningstid. Fastlegen skal prioritere personer på sin liste foran andre, bortsett fra ved akutt, livstruende sykdom. ## [Ring legevakten på 116 117](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/legevakt/) Legevakten er døgnåpen, og tilbyr hjelp ved akutt sykdom, skader og kriser. Ring nærmeste legevakt gratis på telefonnummer 116 117 når fastlegen ikke kan nås. Illustrasjon: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet ## Ansvaret for fastlegeordningen Kommunene eier fastlegeordningen og inngår avtale med fastlegene. Det er også hver enkelt kommune som skal sørge for at det er nok fastleger i en kommune. Helfo administrerer fastlegeordningen på vegne av kommunene. I hver kommune finnes det en fastlegeansvarlig. ## Klage på fastlegen/fastlegeordningen Dersom du ikke er fornøyd med fastlegen, har du rett til å klage. Erfaring viser at det ofte er svikt i kommunikasjonen som fører til at pasienter ikke er fornøyd med legen. Det kan derfor være lurt først å bestille en time hos legen for å si ifra hvis du ikke er fornøyd. Ta gjerne med deg en som kan støtte deg. Det er en fordel at du ved bestilling av timen gir beskjed om at det gjelder klage på behandlingen. Det gir legen mulighet til å sette av mer tid til samtalen. Dersom dette ikke fører frem kan du konferere med den i kommunen som har ansvar for fastlegeordningen eller sende en klage til Fylkeslege med kopi til kommuneoverlegen. Kommunen har ansvaret for tilbudet av fastleger. Dersom det ikke er ledig fastleger i kommunen, skal du rette klagen din til kommunen. ## Reservasjon mot fastlegeordningen Dersom du vil melde deg ut eller inn av fastlegeordningen, må du ta kontakt med Veiledning Helsenorge på telefonnummer 23 32 70 00. Innholdet er levert av [Helfo](/samarbeidspartnere/#helfo) Slik refererer du til innholdet Helfo. Rett til fastlege. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 5. februar 2025 [hentet tirsdag 9. desember 2025]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/fastlegen/om/rett-til-fastlege/](https://www.helsenorge.no/fastlegen/om/rett-til-fastlege/) Sist oppdatert onsdag 5. februar 2025' - source_sentence: '- Er det ventetid for å få time hos BUP?' sentences: - '# Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) gir spesialisert helsetilbod til barn og unge (0-18 år) med psykiske vanskar, og deira pårørande. Dette kan til dømes vere utgreiing og behandling av angst, åtferdsvanskar, utviklingsforstyrringar, AD/HD, depresjon, tvangslidingar, autisme, sjølvmordsfare, psykose, spiseforstyrringar, skulevegring, m.m. Vi består av både poliklinikkar (BUP) og sengepostar. ## Les meir om Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) [Informasjon om psykiske vansker](/avdelinger/psykisk-helsevern/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge/informasjon-om-psykiske-vanskar) ### Kven møter du hos oss? I Klinikk psykisk helsevern for barn og unge jobbar menneske med forskjellig utdanning innan psykisk helsearbeid. Det gjeld både sjukehusavdelingane og poliklinikkane. Som regel vert du først tilvist ein poliklinikk ikkje langt frå der du bor. Her blir du teke godt imot av ein eller to personar som vil snakke med deg om korleis du har det. Saman med deg og din familie finn vi ut kva vi kan gjere, for at du skal få det betre. Nokre av pasientane våre treng i ein periode litt tettare oppfølging enn ein poliklinikk kan tilby. Dei kan få hjelp på ein av dei tre sjukehuspostane våre. ### Korleis jobbar vi? På poliklinikkane vert ingen lagt inn. Du kjem til avtalt tid, og reiser heim igjen etter samtalen med behandlaren din. BUP samarbeider med deg og / eller foreldra dine om kva type hjelp du skal få. Behandlingstilbodet kan bestå av individualsamtalar, gruppebehandling, familiebehandling og eventuelt medikamentell behandling. I tillegg vert det arrangert informasjonsgrupper for føresatte. BUP jobbar også saman med andre offentlege instansar, som for eksempel skule / barnehage, fastlege, helsesyster og barnevern, for å finne fram til det beste behandlingstilbodet for pasientane våre. BUP kan også kontakte kommunen der du bor, for å melde behov for individuell plan. Du kan lese meir om individuell plan på nettsiden til Helsenorge.no. Dersom det viser seg at du har behov for meir hjelp enn poliklinisk behandling, vil din behandlar ved poliklinikken tilvise deg vidare til innlegging i ein av klinikken sine sjukehusposter, eller til meir spesialisert utgreiing ein annan stad på sjukehuset. Dei fleste pasientar som kjem til oss blir betre av å snakke med profesjonelle hjelparar i løpet av nokre månader. Nokon har behov for oppfølging over lengre tid. ### Tilvisingsrutinar Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge (PBU) har sju allmennpoliklinikkar (BUP) med ulikt geografisk ansvar, og tre sengepostar. Tilvisingar til Helse Bergen frå andre helseregionar kan gjerast med bakgrunn i rett til val av behandlingsstad. Lege, psykolog, leiar for barnevernstenesta, og leiar for NAV kommune (sosialtenesta) kan tilvise til BUP. [Les meir om tilvisingsrutinar, hastevurderingar og akuttpsykiatrisk hjelp for barn og unge](/avdelinger/psykisk-helsevern/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge/informasjon-til-tilvisarar-og-fagpersonar) ### Pakkeforløp psykiske helse for barn og unge Pakkeforløp for psykiske lidingar hos barn og unge skal bidra til at du får heilskapleg utgreiing og behandling utan at du må vente unødig. For å sikre god oppfølging og unngå unødig venting, har vi det som blir kalla forløpskoordinatorar. Forløpskoordinatoren kan svare på spørsmål om timar og kva som skal skje undervegs i behandlinga di. [Les meir om pakkeforløp og forløpskoordinator](/pakkeforlop/pakkeforlop-psykisk-helse-og-rus/pakkeforlop-psykiske-lidingar-hos-barn-og-unge) ### Samhandling [Tenesteavtale 3 og 5 rusmedisin og psykiatri - Saman](https://www.saman.no/avtalar/tenesteavtalar/tenesteavtale-3-og-5-rusmedisin-og-psykiatri/) ### Poliklinikkar Ein BUP er ein poliklinikk, eller enklere sagt ein stad der barn, ungdom og foreldra deira får tilbod om hjelp med psykiske vanskar. På BUP vert ingen lagt inn. Pasientar kjem til samtalar til avtalt tid, og går heim igjen etter samtalen.' - "Små påkjenninger kan føre til sårskade. Det kan være nok at man kommer bort i\ \ noe litt hardt eller putter hendene i lomma. Det tar ofte lang tid før sårene\ \ gror.\r\n\r\n#### Vannfylte blemmer\r\n\r\nDe vannfylte blemmene er for det\ \ meste små. Noen kan bli store og kan vare i flere uker. " - 'Oppstart i februar 2025. Se også: [Kurs for unge pårørende](/nyhetsarkiv/kurs-for-foreldre-og-unge-parorende) ### FACT Ung Målgruppen er ungdom i alderen 12-18 år som en antar trenger langvarig og koordinert innsats fra flere tjenester og nivåer. Dette kan være ungdom med funksjonssvikt innenfor områder som psykisk helse, skole, nettverk, arbeid, familie, rus, kriminalitet, seksualitet og avhengighet. FACT Ung er et samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. For å få behandling av FACT Ung må de unge henvises videre fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) Sarpsborg i Sykehuset Østfold. ### Mer om tjenestene: ##### Trinnvis sammen - barn og unge (7-12 år) Tjenester til barn og unge som har opplevd vanskelige hendelser eller traumer. Her får foreldre/foresatte opplæring i hvordan de kan hjelpe barna sine. - Behandlingen er for barn mellom 7-12 år som har opplevd noe potensielt traumatisk og skremmende etter 3-årsalder, og som i ettertid plages av dette. - Eksempler på slike hendelser kan være: Naturkatastrofer, ulykker, hundebitt, alvorlige nestenulykker, alvorlig mobbing, ubehagelig behandling på sykehus, plutselig/alvorlig skade/død av viktig person, vold, vitne til vold, fysisk mishandling eller lignende. - Virksomhet kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune deltar i et forskningsprosjekt i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). - Målet er å hjelpe barn og unge som opplever symptomer på traumer til å få det bedre. Sammen med foreldrene eller den som har omsorgen for barnet, øver man seg på å sette ord på tanker og følelser, regulere angst og finne gode måter å slappe av på. **Ønsker du mer informasjon, ta kontakt på mob. ' - source_sentence: Er uttalelsene fra pasient- og brukerombudet bindende? sentences: - 'Ved mer sammensatt eller langvarig problematikk kan det være behov for en bredere tverrfaglig kartlegging, eventuelt i samarbeid med andre instanser. En kombinasjon av åpne kartleggingssamtaler og standardiserte kartleggingsverktøy er et godt utgangpunkt. Det finnes i dag flere kartleggingsverktøy som kan benyttes, avhengig av hva man ønsker å undersøke, se oversikt på [PsykTestBarn - RBUP (psyktestbarn.r-bup.no)](https://psyktestbarn.r-bup.no/no) . Under følger noen råd for å skape trygghet og god kontakt med barnet/ungdommen/foreldre under kartleggingen: - Klargjør hensikt med, og forventninger til, samtalen. - Informer om tjenesten, oppgaver og roller. - Ha fokus på struktur og tid, oppsummer og be om tilbakemelding ved samtalens slutt. - Skap trygghet gjennom kroppsspråk, aktiv lytting, dialog og interesse. - Formidle håp og tro på at bedring er mulig. Under følger eksempler på tema for en kartlegging (listen er ikke uttømmende, og tema varierer avhengig av den enkeltes situasjon): - Aktuelt: bakgrunn for at familien tar kontakt, hvilke tjenester de har kontakt med og hvilke tiltak som er prøvd ut før. - Familien og barnets/ungdommens behov og forventninger til behandling og oppfølging. - Barnets/ungdommens plager; alvorlighet, varighet, omfang og intensitet. - Barnets/ungdommens trivsel og fungering på ulike arenaer som barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter og bruk av sosiale medier. - Familieforhold, nettverk, ressurser og sosiale forhold, samt psykiske og fysiske utfordringer eller rusproblemer hos foreldre eller søsken. - Somatisk helse, søvn, kosthold og eventuell medisinering. - Psykologiske faktorer: selvbilde, mestringsstrategier, reaksjonsmåter og beskyttelses- og sårbarhetsfaktorer. - Psykologiske belastninger og eventuelle traumatiske hendelser, herunder mobbing, vold, overgrep og rusmiddelbruk i familien. Verktøyet [KATES (nkvts.no)](https://www.nkvts.no/kartleggingsverktoy/) kan benyttes. - For ungdom: selvmordstanker, selvskading og rusvaner. Etter gjennomført kartlegging gjøres en vurdering av alvorlighet av plager og hjelpebehov, eventuelt behov for umiddelbare tiltak. I tillegg vurderes det sammen med de det gjelder, om hvem og hvilke tjenester det er naturlig å samarbeide med, eksempelvis helsestasjon, skolehelsetjenesten, svangerskapsomsorgen og fastlegen. ### Støtte og veiledning til kartlegging i tjenesten Kartlegging og vurdering kan ta utgangspunkt i barn og unges grunnleggende behov som kan beskrives i tre områder: 1) barn og unges utviklingsbehov, 2) foreldrenes kapasitet, og 3) familie og miljø. De tre områdene med tilhørende dimensjoner er illustrert i modellen [Barns behov i sentrum. Kunnskapsmodellen (bufdir.no)](https://bfk.bufdir.no/) , som er basert på den engelske modellen [Integrated Childrens System, ICS (bettercarenetwork.org, PDF)](https://bettercarenetwork.org/sites/default/files/Framework%20for%20the%20Assessment%20of%20Children%20in%20Need%20and%20Their%20Families%20-%20Guidance%20Notes%20and%20Glossary.pdf) , se figur under: I Sverige har de utviklet [Första linje-boken (uppdragpsykiskhalsa.se)](https://www.uppdragpsykiskhalsa.se/wp-content/uploads/2020/03/Forsta-linjeboken.pdf) som er et støtte og veiledningsmateriale for førstelinjens kartlegging av barn og unges psykiske helse. Håndboka gir anbefalinger om hvordan førstelinjen kan kartlegge barn og unges psykiske helse og hvordan førstelinjen kan vurdere om det er førstelinjen eller mer spesialiserte tjenester som gir hjelpen. I [Barn og unges helsetjeneste - Helse Fonna (helse-fonna.no)](https://helse-fonna.no/barn-og-unges-helseteneste) er det utviklet samhandlingsforløp som gir forslag til aktuell kartlegging i ulike kommunale tjenester, herunder kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge. I verktøyet beskrives forslag til kartlegging i psykisk helsetjeneste ved ulike psykiske plager som bekymring for barn 0-3 år, tristhet og depresjonsplager, bekymring og angstplager, vold/overgrep/traumer, spisevansker/spiseforstyrrelser, uro og oppmerksomhetsvansker og autismespektervansker. Verktøyet er under implementering i flere helseregioner, men er tilgjengelig og kan benyttes av alle. [Barn og unges helsetjeneste i Møre og Romsdal (helse-mr.no)](https://helse-mr.no/avdelinger/klinikk-for-psykisk-helse-og-rus/avdeling-for-psykisk-helsevern-barn-og-ungdom/barn-og-unges-helseteneste) bygger på modellen fra Helse Fonna. Kommunens ansvar for psykisk helsetjeneste og ytelse av psykiske helse- og rustjenester er hjemlet i [helse og omsorgstjenesteloven (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30/) §§ 3-1 og 3-2. [Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge) gir en faglig begrunnelse om at kommunens psykiske helsetjeneste skal kartlegge hjelpebehovet hos barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser. Rapporten fremhever behovet for en tilgjengelig tjeneste i kommunen hvor barn og unge blir kartlagt for å sikre rett hjelp, på rett sted og til rett tid. Nasjonalt pasientforløp [Psykiske lidelser - barn og unge](https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge) beskriver kartleggingen som skal gjøres i kommunen før henvisning til spesialisthelsetjenesten. [Nasjonalt forløp barnevern](https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/barnevern) beskriver kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet. Kommunens psykiske helsetjeneste skal tilby behandling og oppfølging til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser Kommunens psykiske helsetjeneste skal tilby behandling og oppfølging til barn og unge med milde til moderate psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser. Tilbudet bør ha et familieperspektiv og tilby foreldrestøtte og veiledning til foreldre og kommende foreldre. Kommunen bør ha ulike behandlings- og oppfølgingstilbud til barn og unge og deres foreldre. Det finnes ulike måter å beskrive behandling på. Behandling er intervensjoner eller tiltak som er igangsatt med formål om å skape endring eller bedring.' - '# Individuell plan og koordinator Dersom du har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har du rett til å få utarbeidet en individuell plan. Du har også rett til å få en egen koordinator som leder planarbeidet. Med behov for koordinerte tjenester menes at det er nødvendig at fagpersonene samarbeider for at du skal få et helhetlig tilbud. I vurderingen skal også behov for tjenester fra eksempelvis NAV, skole, barnehage og barnevern inkluderes ## Hva er en individuell plan Individuell plan beskriver hvordan tjenestene skal samarbeide slik at du får en helhetlig oppfølging. Planen lages i samarbeid mellom deg og tjenesteyterne dine og oppdateres fortløpende. Planen er basert på behovene dine og det som er viktig for deg. Viktige punkter i planen er: - målene dine - hva som skal gjøres - hvem som har ansvar for hva - til hvilken tid tjenestene skal gis Andre tiltak og tjenester som du har behov for, inkluderes i planen, for eksempel NAV, barnevern, tilrettelegging i skole og barnehage osv. ## Hva er en koordinator Koordinator er en person som skal legge til rette for at tjenesteyterne samarbeider godt slik at du får en god og koordinert oppfølging. Koordinator sørger for at du involveres tett i arbeidet med den individuelle planen din. Koordinator vil ofte være en av de du mottar tjenester fra. Du kan komme med ønske om hvem du vil ha som koordinator. ## Hvem kan få individuell plan og koordinator Du som har behov for flere tjenesterover en viss tid, og hvor tjenestene må samarbeide for at tilbudet skal bli helhetlig og koordinert. Behovet trenger ikke å være varig. Det gjelder uavhengig av alder eller hvilke diagnoser eller funksjonsutfordringer du har. ## [Barnekoordinator](https://www.helsenorge.no/rettigheter/barnekoordinator/) Barnekoordinator er en rettighet for familier med barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne som trenger ulike velferdstjenester. Illustrasjon: Aleksandr Davydov /Mostphotos ## Hva vil det si for deg å ha en individuell plan og koordinator - Du blir involvert i planleggingen av hvordan tjenestene skal gis, og planen er basert på målene dine. - Du har en koordinator som har oversikt over din situasjon. - Du får ikke nødvendigvis flere tjenester, men du får koordinerte tjenester. Det betyr at tjenestene samarbeider for at du skal nå målene dine. - Du bestemmer hvilke opplysninger som deles mellom tjenestene. ## Hvordan kan du få individuell plan og koordinator Personell i tjenestene skal informere og tilby deg individuell plan og koordinator. Du eller dine pårørende kan også selv be om det. Da kan du kontakte koordinerende enhet i din kommune. Du kan få koordinator selv om du takker nei til individuell plan. Utarbeidelse av en individuell plan og oppnevning av koordinator kan bare gjøres dersom du samtykker til dette. Dersom du er innlagt på sykehus skal de melde om behov for individuell plan og koordinator til koordinerende enhet i kommunen dersom du kan ha behov for dette. ## Rett til å klage Du kan klage hvis du mener at du ikke har fått oppfylt retten din til individuell plan og koordinator. ## [Rett til å klage](https://www.helsenorge.no/klage-og-erstatning/klageordninger/) Du har rett til å klage hvis du mener at du ikke har fått oppfylt dine rettigheter, eller at du ikke har mottatt de helsetjenestene du har krav på. Illustrasjon: Eugenio Marongiu / Johnér Bildbyrå AB ## Forskrift og veileder ### Veiledere: - [Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier ( kapittel 6 om individuell plan) (helsedirektoratet.no)](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier/individuell-plan) - [Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator (helsedirektoratet.no)](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator) ### Lovdata - [Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 og § 2-5 b (lovdata.no)](https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%C2%A72-5) - [Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 og § 7-2 (lovdata.no)](https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%C2%A77-1) - [Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og § 2-5 a (lovdata.no)](https://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%C2%A72-5) - [Forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester (lovdata.no)](https://lovdata.no/forskrift/2022-06-22-1110) - [Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator (lovdata.no)](https://lovdata.no/forskrift/2011-12-16-1256) ## Pasient- og brukerombudet [Pasient- og brukerombudet](https://www.helsenorge.no/rettigheter/pasient--og-brukarombodet/) hjelper deg med spørsmål om helsetjenester, og gir råd og veiledning om rettighetene dine. [Se hva Pasient- og brukerombudet kan hjelpe deg med (pasientogbrukerombudet.no)](https://www.pasientogbrukerombudet.no/hvordan-kan-vi-hjelpe) ### Helse- og omsorgsdepartementet (lovdata.no) Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder rettsregler om de rettigheter pasienter og brukere har overfor helse- og omsorgstjenesten. [Lov om pasient- og brukerrettigheter (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63) Innholdet er levert av [Helsedirektoratet](/samarbeidspartnere/#helsedirektoratet) Slik refererer du til innholdet Helsedirektoratet. Individuell plan og koordinator. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 15. desember 2022 [hentet onsdag 28. januar 2026]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/rettigheter/individuell-plan/](https://www.helsenorge.no/rettigheter/individuell-plan/) Sist oppdatert torsdag 15. desember 2022' - '# Ombudsordningene ##### **. Pasient- og brukerombudet** [Pasient- og brukerombud](https://www.helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet) finnes i alle fylker. Ombudene arbeider for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ombudet arbeider også systematisk, for å bedre kvaliteten i tjenestene. Pasient- og brukerombudet erstatter ikke klageordningene, men kan bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet har rett til å være anonym. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Ombudet arbeider med saker knyttet til følgende lover: - [Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester](https://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20110624-030.html&emne=HELSE*%20%2b%20OG*%20%2b%20OMSORGS*&&) (helse- og omsorgstjenesteloven) - [Lov om helsepersonell](https://www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html) (helsepersonelloven) - [Lov om pasient- og brukerrettigheter](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63) (pasient- og brukerrettighetsloven) - [Lov om pasientskadeerstatning](https://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19990702-063.html&button=s%d8k&dep=shd&) (pasientskadeloven) - [Lov om psykisk helsevern](https://www.lovdata.no/all/nl-19990702-062.html) (psykisk helsevernloven) - [Lov om spesialisthelsetjenesten](https://www.lovdata.no/all/nl-19990702-061.html) (spesialisthelsetjenesteloven) I tillegg til pasient- og brukerombudenes vanlig oppgaver, har Oslo kommune en utvidet ombudstjeneste for eldre, personer med rusproblemer, brukere av NAVs sosialtjeneste og familier med tilknytning til barnevernet. . ##### **Barneombudet** [Barneombudet](https://barneombudet.no/) er en statlig institusjon og skal være talsperson for barn og unge i Norge. Ombudet jobber for barns rettigheter på alle områder av samfunnet, herunder for barn med nedsatt funksjonsevne. Barneombudet er politisk uavhengig, og ingen kan si noe om hva det skal mene. En av de viktigste oppgavene er å passe på at norske myndigheter følger det de har forpliktet seg til etter FNs konvensjon for barns rettigheter (Barnekonvensjonen). . ##### **Likestillings- og diskrimineringsombudet** [Likestillings- og diskrimineringsombudet](https://www.ldo.no/) skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Ombudet håndhever diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver for likestilling og mangfold. . ##### **Eldreombudet** Et helt nytt [eldreombud](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-06-19-80?q=lov%20om%20eldreombudet) er under etablering i 2020. Eldreombudets hovedoppgave skal være å fremme eldres interesser, rettigheter og behov i samfunnet og å følge med på utviklingen i eldres situasjon. Ombudet skal ha et nasjonalt mandat og være en uavhengig stemme for eldre i hele landet. Det er ikke fastsatt noen aldersgrense for hvem som defineres som eldre i eldreombudssammenheng. Personer med nedsatt funksjonsevne som blir eldre inngår i eldreombudets målgruppe. Eldreombudet skal imidlertid ikke ta seg av saker som naturlig hører inn under pasient- og brukerombudenes oppgaver. . ##### **Sivilombudsmannen** [Sivilombudsmannen](https://www.sivilombudsmannen.no/) kontrollerer forvaltningen. Kontrollen utføres på grunnlag av klager fra borgerne om urett og feil som måtte være gjort av offentlig forvaltning. Ombudsmannen behandler klager som gjelder både statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Ombudsmannen kan også ta opp saker på eget initiativ. Ombudsmannen behandler av og til saker som er av viktig prinsipiell betydning for helse- og omsorgstjenestene. . *Denne artikkelen ble faglig oppdatert i september 2020* .' - source_sentence: '- Hva slags hjelp kan vi få til tracheostomi-behandling hjemme?' sentences: - 'Les mer om [skole- og opplæringstilbud for døvblinde på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/barnehage-skole-og-opplaering.4636489-176065.html) ### Bo- og omsorgstilbud Hjemkommunene har ansvar for bo- og omsorgstilbud til voksne døvblinde. De fleste voksne med medfødt døvblindhet bor i leilighet eller bofellesskap med heldøgns omsorg. Har du ervervet døvblindhet, kan du få tilbud om kommunal omsorgsbolig eller sykehjem, hvis du ikke lenger kan bo i eget hjem. Les mer om [bo- og omsorgstilbud for døvblinde på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/bo-og-omsorgstilbud.4641097-176065.html) ### Brukerstyrt personlig assistanse og støttekontakt (BPA) Dette er en ordning som gir deg praktisk bistand til å gjøre ting som: - kle på deg - gjøre husarbeid - komme deg til skole og arbeidsplass - handle og lage mat - være sammen med venner og familie - engasjere deg i samfunnet. BPA gir deg mulighet til å administrere din egen hverdag, ved at du selv kan bestemme hvem som skal være dine assistenter, hva de skal bistå med og til hvilke tider. Les mer om [brukerstyrt personlig assistanse og støttekontakt for døvblinde på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/brukerstyrt-personlig-assistanse-og-stoettekontakt.4832862-176065.html) ### Cochleaimplantat (CI) CI er et elektronisk apparat som opereres inn i øret. Det er et hjelpemiddel som hovedsakelig tilbys hørselshemmede med så store hørselstap, at de har liten eller ingen mulighet til å oppfatte tale med et vanlig høreapparat. Les mer om [cochleaimplantat på unn.no.](https://www.unn.no/dovblindhet/hva-kan-hjelpe/teknologi-og-hjelpemidler/horselshjelpemidler/cochleaimplantat/) ### Individuell plan (IP) Individuell plan er et verktøy som legger til rette for samarbeid mellom deg og tjenesteytere. Formålet med IP er å ha et helhetlig tilbud som koordineres gjennom én plan. Planen skal være individuelt tilpasset og én tjenesteyter skal ha hovedansvaret for oppfølgingen. Den som bruker henvender seg til har plikt til å sørge for at arbeidet med planen settes i gang. Les mer om [individuell plan på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/individuell-plan.4590084-176065.html) ### Orienterings- og mobilitetsopplæring Eksempler på dette er: - bruk av hvit stokk og stokk-teknikk - ledsagerteknikk - beskyttelsesteknikk - orienteringsteknikk - opplæring i ulike tekniske hjelpemidler - innlæring av mobilitetsruter - bruk av andre og resterende sanser ### Tolk/ledsager I mange tilfeller vil du være avhengig av en tolk/ledsager som behersker de ulike kommunikasjonsformene som personer med døvblindhet bruker. En tolk/ledsager fungerer som et bindeledd mellom deg og andre personer. Her kan du finne ut mer om [tolketjenesten i NAV](https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/hjelpemidler-og-tilrettelegging/tolketjenesten) . Les mer om [tolk eller ledsager på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/tolkledsager.4588731-176065.html) Referanser [Publikasjoner om medfødt døvblindhet](https://www.dovblindhet.no/publikasjoner-om-medfoedt-doevblindhet.4873964-480618.html) (dovblindhet.no) [Publikasjoner om ervervet døvblindhet](https://www.dovblindhet.no/publikasjoner-om-ervervet-doevblindhet.4874059-480618.html) (dovblindhet.no) [Nordisk definisjon av døvblindhet, 2016](https://www.dovblindhet.no/?cat=440667) (dovblindhet.no) Innholdet er levert av [Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB)](/samarbeidspartnere/#nasjonal-kompetansetjeneste-for-dovblinde-(nkdb)) Slik refererer du til innholdet Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB). Døvblindhet. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 20. juni 2024 [hentet tirsdag 9. desember 2025]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/dovblindhet/](https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/dovblindhet/) Sist oppdatert torsdag 20. juni 2024' - 'For noen kan det ta lang tid å erkjenne ove r for seg selv at du har et hjelpe- og tjenestebehov, finne ut hva behovet er og gå til det skritt et å søke hjelp. Det er derfor viktig at helsepe rsonell og andre tjenesteytere anerkjenne r de følelsene og tankene som kan oppstå hos tjene s temottakeren i den nye situasjonen han eller hu n er i. ## **Pårørende** Pårørende er, vanligvis, en viktig støttespiller både for personen med den sjeldne diagnosen og tjenesteytere. Mange pårørende opplever det som godt og riktig å være nær og å bistå personen med diagnose. Pårørende kan også være et viktig bindeledd mellom person med diagnose og tjenesteytere. Noen pårørende opplever at omsorgsoppgavene og oppfølgingen av personen med diagnose er krevende både fysisk og psykisk og noen kan oppleve situasjonen som overveldende. Det kan være vanskelig å sette sine egne behov opp mot den andres behov. Pårørende har også behov for å ivareta egen omsorg, helse og sosiale behov. Helsedirektoratet har gitt ut en [*Pårørendeveilede*](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder) *r.* Veilederen inneholder mange viktige momenter knyttet til det å være pårørende og ha omsorgsoppgaver for nære personer. I pårørendeveilederen står det blant annet følgende om viktigheten av at helse- og omsorgstjenesten kartlegge r og fange r opp pårørendes behov for støtte : *Pårørendes samlede omsorgsoppgaver, ressurser og belastninger bør kartlegges i forbindelse med tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester til pasienten/ brukeren. Kartleggingen bør gjentas regelmessig. (s. 79)* Videre fremheves det som viktig at pårørende får mulighet til å møte andre i samme situasjon . I denne forbindelse nevnes det spesielt at: *For pårørende til personer med en sjelden diagnose kan det være en utfordring å finne andre personer i samme situasjon. Disse bør få hjelp til å møte de få som faktisk er i samme situasjon. (s. 84)* Det er opprettet et eget [p årørendesenter i Stavanger.](https://www.parorendesenteret.no/om-oss) Vi har blant annet hentet informasjonen derfra, til denne artikkelen. Pårørendesenteret innbyr pårørende til å ta kontakt og skriver om nettsiden: *Denne siden er for deg som er pårørende. Her finner du kunnskap, tips og råd. Du kan også lese om pårørendes rettigheter og andre pårørendes erfaringer. Nettstedet er innholdsrikt og omfatter både artikler, kunnskapsfilmer, mestringsfilmer og lydfiler.* ## **Søknad og vedtak** Se [Frambus temaside om søknadsprosessen](https://frambu.no/tema/soknadsprosesser-nyttige-tips/) - her kan du lese om søknad, vedtak og klage. R etten til helsetjenester i hjemme t finner du i [pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a, 2. ledd](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/#KAPITTEL_2) , som må ses i sammenheng med [helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1. ledd, nr. 6, bokstav a.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30#KAPITTEL_3) [Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8 handler om retten til vedtak.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/#KAPITTEL_2) *Artikkelen er faglig oppdatert 15.07.2024.*' - "# Forbruksmateriell\n\nHelseforetakene har ansvar for å levere nødvendig medisinsk\ \ utstyr og forbruksmateriell til behandling hjemme/utenfor sykehus når behandlingen\ \ er igangsatt av spesialisthelsetjenesten.\n\nHelseforetakene har i tillegg ansvar\ \ for å levere tjenester/forbruksmateriell til en rekke behandlingsforløp som\ \ ikke innbefatter medisinsk utstyr.\n\nEksempler på forbruksmateriell og tjenester\ \ som benyttes i medisinsk hjemmebehandling:\n\n- Forbruksmateriell til:\n \ \ - enteral ernæring som gis via nasogastrisk sonde, perkutan gastrostomi (PEG)\ \ og gastrostomiport/sonde\n - parenteral ernæring/intravenøs behandling som\ \ gis via ulike typer veneporter og sentrale/perifere venekateter\n - epidural\ \ behandling som gis ved smertelindring\n - subkutan behandling\n - pleura/acites-\ \ drenasje\n - tracheostomi\n- Kompresjonsplagg til:\n - lymfødem (og tilhørende\ \ bandasjemateriell)\n - brannskadebehandling\n - kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens\n\ - Apnéskinner (alternativ behandling ved søvnapné)\n- Frejkaspute (behandling\ \ av hofteleddsdysplasi hos nyfødte)\n- Kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens (kompresjonsplagg,\ \ penisprotese, hårfjerning og vaginablokker)\n- Taleventiler/proteser for strupeopererte\n\ \nHelseforetakene har også ansvar for å dekke kostnadene til Klorhexidin 5 mg/ml,\ \ NaCl 0,9 mg/ml og Heparin 100 IE til vedlikehold/skylling av de aktuelle kateter,\ \ kanyler og porter som benyttes. Se også ( [HELFO utstyrsliste forbruksmateriell](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister)\ \ ).\n\nListen er ikke uttømmende.\n\nDet er ulik praksis i hvordan helseforetakene\ \ organiserer utleveringen av forbruksmateriell. Sortimentet kan være ulikt mellom\ \ helseforetakene og mellom helseregionene ( [jf. Utstyr](https://behandlingshjelpemidler.no/utstyr/)\ \ ).\n\nVed spørsmål ta kontakt med aktuell [behandlingshjelpemiddelenhet](https://behandlingshjelpemidler.no/enhet/)\ \ ." datasets: - thivy/eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3 pipeline_tag: sentence-similarity library_name: sentence-transformers metrics: - cosine_accuracy - cosine_accuracy@1 - cosine_accuracy@3 - cosine_accuracy@5 - cosine_accuracy@10 - cosine_precision@1 - cosine_precision@3 - cosine_precision@5 - cosine_precision@10 - cosine_recall@1 - cosine_recall@3 - cosine_recall@5 - cosine_recall@10 - cosine_ndcg@10 - cosine_mrr@10 - cosine_map@100 model-index: - name: SentenceTransformer based on google/embeddinggemma-300m results: - task: type: triplet name: Triplet dataset: name: dev triplet type: dev_triplet metrics: - type: cosine_accuracy value: 0.9980000257492065 name: Cosine Accuracy - task: type: information-retrieval name: Information Retrieval dataset: name: dev ir type: dev_ir metrics: - type: cosine_accuracy@1 value: 0.695 name: Cosine Accuracy@1 - type: cosine_accuracy@3 value: 0.926 name: Cosine Accuracy@3 - type: cosine_accuracy@5 value: 0.974 name: Cosine Accuracy@5 - type: cosine_accuracy@10 value: 0.994 name: Cosine Accuracy@10 - type: cosine_precision@1 value: 0.695 name: Cosine Precision@1 - type: cosine_precision@3 value: 0.30866666666666664 name: Cosine Precision@3 - type: cosine_precision@5 value: 0.1948 name: Cosine Precision@5 - type: cosine_precision@10 value: 0.0994 name: Cosine Precision@10 - type: cosine_recall@1 value: 0.695 name: Cosine Recall@1 - type: cosine_recall@3 value: 0.926 name: Cosine Recall@3 - type: cosine_recall@5 value: 0.974 name: Cosine Recall@5 - type: cosine_recall@10 value: 0.994 name: Cosine Recall@10 - type: cosine_ndcg@10 value: 0.8603668206393197 name: Cosine Ndcg@10 - type: cosine_mrr@10 value: 0.8156242063492065 name: Cosine Mrr@10 - type: cosine_map@100 value: 0.816031526619972 name: Cosine Map@100 --- # SentenceTransformer based on google/embeddinggemma-300m This is a [sentence-transformers](https://www.SBERT.net) model finetuned from [google/embeddinggemma-300m](https://huggingface.co/google/embeddinggemma-300m) on the [eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3](https://huggingface.co/datasets/thivy/eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3) dataset. It maps sentences & paragraphs to a 768-dimensional dense vector space and can be used for semantic textual similarity, semantic search, paraphrase mining, text classification, clustering, and more. ## Model Details ### Model Description - **Model Type:** Sentence Transformer - **Base model:** [google/embeddinggemma-300m](https://huggingface.co/google/embeddinggemma-300m) - **Maximum Sequence Length:** 2048 tokens - **Output Dimensionality:** 768 dimensions - **Similarity Function:** Cosine Similarity - **Training Dataset:** - [eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3](https://huggingface.co/datasets/thivy/eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3) ### Model Sources - **Documentation:** [Sentence Transformers Documentation](https://sbert.net) - **Repository:** [Sentence Transformers on GitHub](https://github.com/huggingface/sentence-transformers) - **Hugging Face:** [Sentence Transformers on Hugging Face](https://huggingface.co/models?library=sentence-transformers) ### Full Model Architecture ``` SentenceTransformer( (0): Transformer({'max_seq_length': 2048, 'do_lower_case': False, 'architecture': 'Gemma3TextModel'}) (1): Pooling({'word_embedding_dimension': 768, 'pooling_mode_cls_token': False, 'pooling_mode_mean_tokens': True, 'pooling_mode_max_tokens': False, 'pooling_mode_mean_sqrt_len_tokens': False, 'pooling_mode_weightedmean_tokens': False, 'pooling_mode_lasttoken': False, 'include_prompt': True}) (2): Dense({'in_features': 768, 'out_features': 3072, 'bias': False, 'activation_function': 'torch.nn.modules.linear.Identity'}) (3): Dense({'in_features': 3072, 'out_features': 768, 'bias': False, 'activation_function': 'torch.nn.modules.linear.Identity'}) (4): Normalize() ) ``` ## Usage ### Direct Usage (Sentence Transformers) First install the Sentence Transformers library: ```bash pip install -U sentence-transformers ``` Then you can load this model and run inference. ```python from sentence_transformers import SentenceTransformer # Download from the 🤗 Hub model = SentenceTransformer("thivy/embeddinggemma-300m-norwegian-health-cachedmnrl-merged-v3") # Run inference queries = [ "- Hva slags hjelp kan vi f\u00e5 til tracheostomi-behandling hjemme?", ] documents = [ '# Forbruksmateriell\n\nHelseforetakene har ansvar for å levere nødvendig medisinsk utstyr og forbruksmateriell til behandling hjemme/utenfor sykehus når behandlingen er igangsatt av spesialisthelsetjenesten.\n\nHelseforetakene har i tillegg ansvar for å levere tjenester/forbruksmateriell til en rekke behandlingsforløp som ikke innbefatter medisinsk utstyr.\n\nEksempler på forbruksmateriell og tjenester som benyttes i medisinsk hjemmebehandling:\n\n- Forbruksmateriell til:\n - enteral ernæring som gis via nasogastrisk sonde, perkutan gastrostomi (PEG) og gastrostomiport/sonde\n - parenteral ernæring/intravenøs behandling som gis via ulike typer veneporter og sentrale/perifere venekateter\n - epidural behandling som gis ved smertelindring\n - subkutan behandling\n - pleura/acites- drenasje\n - tracheostomi\n- Kompresjonsplagg til:\n - lymfødem (og tilhørende bandasjemateriell)\n - brannskadebehandling\n - kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens\n- Apnéskinner (alternativ behandling ved søvnapné)\n- Frejkaspute (behandling av hofteleddsdysplasi hos nyfødte)\n- Kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens (kompresjonsplagg, penisprotese, hårfjerning og vaginablokker)\n- Taleventiler/proteser for strupeopererte\n\nHelseforetakene har også ansvar for å dekke kostnadene til Klorhexidin 5 mg/ml, NaCl 0,9 mg/ml og Heparin 100 IE til vedlikehold/skylling av de aktuelle kateter, kanyler og porter som benyttes. Se også ( [HELFO utstyrsliste forbruksmateriell](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister) ).\n\nListen er ikke uttømmende.\n\nDet er ulik praksis i hvordan helseforetakene organiserer utleveringen av forbruksmateriell. Sortimentet kan være ulikt mellom helseforetakene og mellom helseregionene ( [jf. Utstyr](https://behandlingshjelpemidler.no/utstyr/) ).\n\nVed spørsmål ta kontakt med aktuell [behandlingshjelpemiddelenhet](https://behandlingshjelpemidler.no/enhet/) .', 'Les mer om [skole- og opplæringstilbud for døvblinde på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/barnehage-skole-og-opplaering.4636489-176065.html)\n\n### Bo- og omsorgstilbud\n\nHjemkommunene har ansvar for bo- og omsorgstilbud til voksne døvblinde. De fleste voksne med medfødt døvblindhet bor i leilighet eller bofellesskap med heldøgns omsorg.\n\nHar du ervervet døvblindhet, kan du få tilbud om kommunal omsorgsbolig eller sykehjem, hvis du ikke lenger kan bo i eget hjem.\n\nLes mer om [bo- og omsorgstilbud for døvblinde på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/bo-og-omsorgstilbud.4641097-176065.html)\n\n### Brukerstyrt personlig assistanse og støttekontakt (BPA)\n\nDette er en ordning som gir deg praktisk bistand til å gjøre ting som:\n\n- kle på deg\n- gjøre husarbeid\n- komme deg til skole og arbeidsplass\n- handle og lage mat\n- være sammen med venner og familie\n- engasjere deg i samfunnet.\n\nBPA gir deg mulighet til å administrere din egen hverdag, ved at du selv kan bestemme hvem som skal være dine assistenter, hva de skal bistå med og til hvilke tider.\n\nLes mer om [brukerstyrt personlig assistanse og støttekontakt for døvblinde på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/brukerstyrt-personlig-assistanse-og-stoettekontakt.4832862-176065.html)\n\n### Cochleaimplantat (CI)\n\nCI er et elektronisk apparat som opereres inn i øret. Det er et hjelpemiddel som hovedsakelig tilbys hørselshemmede med så store hørselstap, at de har liten eller ingen mulighet til å oppfatte tale med et vanlig høreapparat.\n\nLes mer om [cochleaimplantat på unn.no.](https://www.unn.no/dovblindhet/hva-kan-hjelpe/teknologi-og-hjelpemidler/horselshjelpemidler/cochleaimplantat/)\n\n### Individuell plan (IP)\n\nIndividuell plan er et verktøy som legger til rette for samarbeid mellom deg og tjenesteytere. Formålet med IP er å ha et helhetlig tilbud som koordineres gjennom én plan. Planen skal være individuelt tilpasset og én tjenesteyter skal ha hovedansvaret for oppfølgingen. Den som bruker henvender seg til har plikt til å sørge for at arbeidet med planen settes i gang.\n\nLes mer om [individuell plan på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/individuell-plan.4590084-176065.html)\n\n### Orienterings- og mobilitetsopplæring\n\nEksempler på dette er:\n\n- bruk av hvit stokk og stokk-teknikk\n- ledsagerteknikk\n- beskyttelsesteknikk\n- orienteringsteknikk\n- opplæring i ulike tekniske hjelpemidler\n- innlæring av mobilitetsruter\n- bruk av andre og resterende sanser\n\n### Tolk/ledsager\n\nI mange tilfeller vil du være avhengig av en tolk/ledsager som behersker de ulike kommunikasjonsformene som personer med døvblindhet bruker.\n\nEn tolk/ledsager fungerer som et bindeledd mellom deg og andre personer. Her kan du finne ut mer om [tolketjenesten i NAV](https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/hjelpemidler-og-tilrettelegging/tolketjenesten) .\n\nLes mer om [tolk eller ledsager på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/tolkledsager.4588731-176065.html)\n\nReferanser\n\n[Publikasjoner om medfødt døvblindhet](https://www.dovblindhet.no/publikasjoner-om-medfoedt-doevblindhet.4873964-480618.html) (dovblindhet.no)\n\n[Publikasjoner om ervervet døvblindhet](https://www.dovblindhet.no/publikasjoner-om-ervervet-doevblindhet.4874059-480618.html) (dovblindhet.no)\n\n[Nordisk definisjon av døvblindhet, 2016](https://www.dovblindhet.no/?cat=440667) (dovblindhet.no)\n\nInnholdet er levert av [Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB)](/samarbeidspartnere/#nasjonal-kompetansetjeneste-for-dovblinde-(nkdb))\n\nSlik refererer du til innholdet Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB). Døvblindhet. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 20. juni 2024 [hentet tirsdag 9. desember 2025]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/dovblindhet/](https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/dovblindhet/)\n\nSist oppdatert torsdag 20. juni 2024', 'For noen kan det ta lang tid å erkjenne ove r for seg selv at du har et hjelpe- og tjenestebehov, finne ut hva behovet er og gå til det skritt et å søke hjelp. Det er derfor viktig at helsepe rsonell og andre tjenesteytere anerkjenne r de følelsene og tankene som kan oppstå hos tjene s temottakeren i den nye situasjonen han eller hu n er i.\n\n## **Pårørende**\n\nPårørende er, vanligvis, en viktig støttespiller både for personen med den sjeldne diagnosen og tjenesteytere. Mange pårørende opplever det som godt og riktig å være nær og å bistå personen med diagnose. Pårørende kan også være et viktig bindeledd mellom person med diagnose og tjenesteytere.\n\nNoen pårørende opplever at omsorgsoppgavene og oppfølgingen av personen med diagnose er krevende både fysisk og psykisk og noen kan oppleve situasjonen som overveldende. Det kan være vanskelig å sette sine egne behov opp mot den andres behov. Pårørende har også behov for å ivareta egen omsorg, helse og sosiale behov.\n\nHelsedirektoratet har gitt ut en [*Pårørendeveilede*](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder) *r.*\n\nVeilederen inneholder mange viktige momenter knyttet til det å være pårørende og ha omsorgsoppgaver for nære personer.\n\nI pårørendeveilederen står det blant annet følgende om viktigheten av at helse- og omsorgstjenesten kartlegge r og fange r opp pårørendes behov for støtte :\n\n*Pårørendes samlede omsorgsoppgaver, ressurser og belastninger bør kartlegges i forbindelse med tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester til pasienten/ brukeren. Kartleggingen bør gjentas regelmessig. (s. 79)*\n\nVidere fremheves det som viktig at pårørende får mulighet til å møte andre i samme situasjon . I denne forbindelse nevnes det spesielt at:\n\n*For pårørende til personer med en sjelden diagnose kan det være en utfordring å finne andre personer i samme situasjon. Disse bør få hjelp til å møte de få som faktisk er i samme situasjon. (s. 84)*\n\nDet er opprettet et eget [p årørendesenter i Stavanger.](https://www.parorendesenteret.no/om-oss) Vi har blant annet hentet informasjonen derfra, til denne artikkelen. Pårørendesenteret innbyr pårørende til å ta kontakt og skriver om nettsiden:\n\n*Denne siden er for deg som er pårørende. Her finner du kunnskap, tips og råd. Du kan også lese om pårørendes rettigheter og andre pårørendes erfaringer. Nettstedet er innholdsrikt og omfatter både artikler, kunnskapsfilmer, mestringsfilmer og lydfiler.*\n\n## **Søknad og vedtak**\n\nSe [Frambus temaside om søknadsprosessen](https://frambu.no/tema/soknadsprosesser-nyttige-tips/) - her kan du lese om søknad, vedtak og klage.\n\nR etten til helsetjenester i hjemme t finner du i [pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a, 2. ledd](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/#KAPITTEL_2) , som må ses i sammenheng med [helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1. ledd, nr. 6, bokstav a.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30#KAPITTEL_3) [Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8 handler om retten til vedtak.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/#KAPITTEL_2)\n\n*Artikkelen er faglig oppdatert 15.07.2024.*', ] query_embeddings = model.encode_query(queries) document_embeddings = model.encode_document(documents) print(query_embeddings.shape, document_embeddings.shape) # [1, 768] [3, 768] # Get the similarity scores for the embeddings similarities = model.similarity(query_embeddings, document_embeddings) print(similarities) # tensor([[0.5485, 0.1362, 0.1016]]) ``` ## Evaluation ### Metrics #### Triplet * Dataset: `dev_triplet` * Evaluated with [TripletEvaluator](https://sbert.net/docs/package_reference/sentence_transformer/evaluation.html#sentence_transformers.evaluation.TripletEvaluator) | Metric | Value | |:--------------------|:----------| | **cosine_accuracy** | **0.998** | #### Information Retrieval * Dataset: `dev_ir` * Evaluated with [InformationRetrievalEvaluator](https://sbert.net/docs/package_reference/sentence_transformer/evaluation.html#sentence_transformers.evaluation.InformationRetrievalEvaluator) | Metric | Value | |:--------------------|:-----------| | cosine_accuracy@1 | 0.695 | | cosine_accuracy@3 | 0.926 | | cosine_accuracy@5 | 0.974 | | cosine_accuracy@10 | 0.994 | | cosine_precision@1 | 0.695 | | cosine_precision@3 | 0.3087 | | cosine_precision@5 | 0.1948 | | cosine_precision@10 | 0.0994 | | cosine_recall@1 | 0.695 | | cosine_recall@3 | 0.926 | | cosine_recall@5 | 0.974 | | cosine_recall@10 | 0.994 | | **cosine_ndcg@10** | **0.8604** | | cosine_mrr@10 | 0.8156 | | cosine_map@100 | 0.816 | ## Training Details ### Training Dataset #### eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3 * Dataset: [eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3](https://huggingface.co/datasets/thivy/eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3) at [a4f297d](https://huggingface.co/datasets/thivy/eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3/tree/a4f297d2326aa768378899069bb6f49a4a7667a7) * Size: 565,173 training samples * Columns: anchor, positive, and negative * Approximate statistics based on the first 1000 samples: | | anchor | positive | negative | |:--------|:----------------------------------------------------------------------------------|:--------------------------------------------------------------------------------------|:--------------------------------------------------------------------------------------| | type | string | string | string | | details | | | | * Samples: | anchor | positive | negative | |:----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------|:---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------|:------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------| | Kva gjer sjukehuset når krefttypen til barnet er så uvanleg at dei ikkje har ein ferdig behandlingsplan? | # 9.4. Sjeldne svulster

I tillegg til de svulstene som her er omtalt, finnes det en rekke andre svulsttyper som forekommer svært sjelden. Dette gjelder dels svulsttyper som er mer eller mindre spesifikke for barnealder, dels mer «voksne» svulster. Felles for disse ekstremt sjeldne svulsttypene er at det ikke finnes spesifikke behandlingsprotokoller for barn, og man må som regel i hvert enkelt tilfelle skreddersy en behandling ut fra histologisk type, barnets alder og egne eller andres erfaringer med lignende svulsttyper.

Les hele | # Pakkeforløp for kreft hos barn

Barneonkologisk avdeling, i noen tilfeller nevrokirurgisk avdeling, er primært ansvarlig for kontrollopplegget, og kontrollene utføres i samarbeid med de lokale barneavdelinger.

Ved mistanke om tilbakefall og undersøkelsene bekrefter dette, planlegger barneonkologen etter MDT- møte behandlingsopplegget. Beslutning om behandling tas i samråd med pasient/familie.

# Informasjon og dialog med pasient/pårørende

Den legen som ser pasienten ved kontrollundersøkelser har ansvar for at familien informeres om undersøkelsesresultater. Ofte deltar kontaktsykepleier i poliklinikken/ved dagposten i denne informasjonen.

# Støttebehandling og sykepleie

Sykepleier/koordinator bør ha selvstendige konsultasjoner eventuelt i form av spesielle poliklinikkonsultasjoner for å kartlegge pasientens behov for habilitering og familiens psykososiale situasjon.

# Håndtering av tilbakefall

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser)... | | rette opp ryggen til ungdom | # Skoliose hos ungdom - operasjon

Ved operasjon avstivar vi dei aktuelle områda av ryggen.

Dersom ryggskeivskapen blir stor, er det sannsynleg at han vil auke vidare etter at du er utvaksen. | Jeg har taushetsplikt.

##### Lege

Martine Ødegård

##### Sexologisk rådgiver for barn og unge opp til 25 år

Miriam (Mie) Englund

Mobil 474 89 259

HFU har en sexologisk rådgiver som gir råd og veiledning om seksualitetet og seksuell helse for barn og unge med familier. Lurer du på noe knyttet til seksualitet, eller har du nen utfordringer eller problemer?

**Vi tilbyr:**

Samtaler på helsestasjon for ungdom.

Samarbeid med andre fagpersoner ved behov.

Aktuelle tema og råd for veiledning kan være:

- Seksuell helse og utvikling
- Endringer knyttet til seksuell lyst eller mangel på seksuell lyst
- Samleiesmerter og andre smertetilstander i vulva/penis
- Prestasjonsangst
- Ereksjonssvikt
- For tidlig sædavgang
- Orgasmeutfordringer
- Seksualitet og sykdom
- Seksualitet og funksjonsvariasjon
- Seksualitet etter seksuelle overgrep eller negative seksuelle opplevelser
- Seksualitet og ulike tenningsmønster, fetisjer og fantasier
- Seksualitet og identitet, kjønnsidentitet, kjønnsinkongr... | | Hva skjer dersom et utviklingsavvik oppdages under fosterdiagnostikk? | # Å stille ein sjeldan diagnose

Mange opplever ein lang og krunglete veg før ein sjeldan diagnose blir stilt. Av og til kjem ikkje legen fram til ein endeleg diagnose.

Sjeldne tilstandar kan vere vanskelege å diagnostisere, fordi ulike delar av kroppen din kan bli påverka.

Samtidig kan stadig fleire sjeldne tilstandar diagnostiserast. Dette kjem av store framsteg innan medisinsk genetikk.

Diagnoseprosessen krev eit tett samarbeid mellom personen som blir greidd ut, familien og helsetenesta. Diagnosen kan stillast på ulike stadium i livet.

## Å stille ein diagnose på fosterstadiet

[Fosterdiagnostikk](/undersokelse-og-behandling/fosterdiagnostikk) kan gjere det mogleg å oppdage ein del sjeldne utviklingsavvik hos fosteret. Dersom avviket må behandlast, er det i nokre tilfelle mogleg å behandle fosteret medan det endå er i mors mage. Nokre svært alvorlege tilstandar kan gjere at fosteret ikkje overlever. Det kan føre til svangerskapsavbrot (abort).

[Om legen mistenker eller har fun... | ## Hvordan skille et andrespråk i utvikling fra språkforstyrrelser?

Hvorfor opplever vi at noen barn og unge med flerspråklig bakgrunn har så usikre språkferdigheter at det kan forveksles med DLD?

Det kan være vanskelig å identifisere flerspråklige barn og unge med lærevansker - spesielt vansker med språk og lesing.

Flerspråklige barn og unge utvikler språk på samme måte som enspråklige, og det å eksponeres for flere språk er ikke et hinder for å utvikle gode språkferdigheter. Det antas at det er samme prosentandel flerspråklige som enspråklige barn og unge som har ulike typer lærevansker. Det er allikevel overidentifisering, når det gjelder flerspråklige elever med mulige spesialpedagogiske behov.

## Et andrespråk i utvikling kan ligne DLD

Det er spesielt komplisert å skille mellom flerspråklige barn som er tidlig i sin norskspråklige utvikling og flerspråklige barn med DLD. I begge tilfeller vil språkferdighetene på norsk kjennetegnes av:

- svakt ordforråd
- usikre bøyningsform... | * Loss: [CachedMultipleNegativesRankingLoss](https://sbert.net/docs/package_reference/sentence_transformer/losses.html#cachedmultiplenegativesrankingloss) with these parameters: ```json { "scale": 20.0, "similarity_fct": "cos_sim", "mini_batch_size": 24, "gather_across_devices": false } ``` ### Evaluation Dataset #### eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3 * Dataset: [eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3](https://huggingface.co/datasets/thivy/eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3) at [a4f297d](https://huggingface.co/datasets/thivy/eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3/tree/a4f297d2326aa768378899069bb6f49a4a7667a7) * Size: 5,767 evaluation samples * Columns: anchor, positive, and negative * Approximate statistics based on the first 1000 samples: | | anchor | positive | negative | |:--------|:----------------------------------------------------------------------------------|:---------------------------------------------------------------------------------------|:--------------------------------------------------------------------------------------| | type | string | string | string | | details | | | | * Samples: | anchor | positive | negative | |:---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------|:---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------|:---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------| | koble ting sammen for bedre lyd | ](#hva)

### [Hva er hjelpemiddelet?](#hva-er)

Alle høreapparatmodeller har tilbehør som kan benyttes i ulike lyttesituasjoner.

Tilbehør til høreapparat er fjernkontroller eller mellomledd som du trenger for å koble høreapparatet ditt til andre lydkilder eller hjelpemidler.

Dette kan være eksterne mikrofoner som kobles til høreapparatet ditt for at du skal høre tale bedre. Det kan også være tilbehør for å koble TV eller radio direkte til høreapparatet.

[Lyttehjelpemidler til TV og radio](/lyttehjelpemidler-til-radio-og-tv) Hjelpemiddel

Du kan få egen fjernkontroll som tilbehør hvis du trenger det, for eksempel hvis du har redusert finmotorikk.

Et tilbehør kan være en telefonstreamer, som kobler mobiltelefonen til høreapparatet. Samtidig har mange nyere høreapparater løsninger for blåtann (bluetooth). Disse kan koble høreapparatet direkte til mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin uten bruk av et tilbehør.

[Lyttehjelpemidler for telefon](/lyttehjelpemidler-for-telefon) Hjelpemi... | [Fra åpen dør til å stange hodet i veggen. Foreldres erfaringer med skole-hjem-samarbeid når barna og de unge har en sjelden diagnose.](https://utdanningsforskning.no/artikler/2017/fra-apen-dor-til-a-stange-hodet-i-veggen.-foreldres-erfaringer-med-skole-hjem-samarbeid-nar-barna-og-de-unge-har-en-sjelden-diagnose/) 2017(3). (Enkeltsstudie).
28. Utdanningsdirektoratet. 2024. [Samarbeid mellom hjem og skole](https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/fremme-et-godt-skolemiljo-og-forebygge-krenkelser/samarbeid-mellom-hjem-og-skole/) . (Offentlig nettside).
29. [Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30) (opplæringslova), (2023). (Offentlig nettside).
30. Velferdsetaten NAV. 2019. [Rundskriv til Folketrygdloven kap. 10: Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet. § 10-8 Forholdet til ytelser etter annen lovgivning](https://www.pvv.ntnu.no/~thomassk/jus/trygderett/ru... | | Hvor lang tid tar det for Nav å behandle en klage til Nav-enhet? | Du må ha sendt en søknad som er blitt behandlet for å kunne klage. Du kan ikke klage på muntlig avslag.

#### Klage på vedtak

I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du [kontakte oss](/kontaktoss) .

[Send klage](https://klage.nav.no/nb/klage/TILSKUDD_TIL_KJOP_AV_PC_ELLER_NETTBRETT) [Ettersend dokumentasjon](https://klage.nav.no/nb/ettersendelse/klage/TILSKUDD_TIL_KJOP_AV_PC_ELLER_NETTBRETT)

#### Anke vedtak

Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.

[Send anke](https://klage.nav.no/nb/anke/TILSKUDD_TIL_KJOP_AV_PC_ELLER_NETTBRETT) [Ettersend dokumentasjon](https://klage.nav.no/nb/ettersendelse/anke/TILSKUDD_TIL_KJOP_AV_PC_ELLER_NETTBRETT)

Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne.

[Klagerettigheter](/klagerettigheter) Slik gjør du det

Saksbehandlingstid... | Leveringstid for hjelpemiddelet kommer i tillegg til saksbehandlingstiden.

\| Saken gjelder \| Forventet saksbehandlingstid \|
\|---------------------------------------\|--------------------------------\|
\| Søknad om hjelpemiddel til dagligliv \| 17 dager \|
\| Søknad om hjelpemiddel til arbeidsliv \| 21 dager \|

### [Personvern og automatisk saksbehandling](#personvern)

For å kunne vurdere barnets rett til støtte til briller, må Nav behandle noen personopplysninger om barnet.

Slik behandler Nav personopplysningene

Vi behandler personopplysninger om

- fødselsnummer
- navn
- alder
- bostedsadresse
- brillestyrke
- tidligere støtte til briller

Fra optiker får Nav informasjon om barnets fødselsnummer og brillestyrke. Dette trenger vi for å validere navn, alder og om barnet er bosatt på en folkeregistrert adresse. Basert på brillestyrken, regner vi ut hvor mye støtte barnet har rett på. Vi sjekker også at barnet ikke allere... | | Vi har en gutt på 8 år med stor tannbehandlingsangst og flere hull som må fikses, når kan tannbehandling i narkose vurderes og hva må vi ha med i samtykke og info? | [Generell veileder i pediatri kapittel 13.5 og 13.6 (helsebiblioteket.no)](https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri/13.smerte-og-sedasjon/13.5-medikamentell-smertebehandling#-helsebiblioteket-innhold-retningslinjer-pediatri-generell-veileder-i-pediatri-13smerte-og-sedasjon) .

Sedasjon kan bidra til at barn og unge som ikke mestrer tannbehandling med smertelindring, får mindre psykisk belastning og derav motvirke utvikling av tannbehandlingsangst med påfølgende ressurskrevende tiltak.

Midazolam er førstevalg fordi virkestoffet har rask innsettende effekt og kortere halveringstid enn diazepam, jf. [Tannbehandlingsangst (legemiddelhandboka.no)](https://www.legemiddelhandboka.no/T11.4.14/Tannbehandlingsangst) . En systematisk oversikt viser at bruk av oral midazolam fører til en mer samarbeidsvillig pasient enn placebo, og det ble rapportert få bivirkninger (Ashley et al., 2018). En retningslinje fra NICE 2010, og som ble gjennomgåt... | Det er behov for at fylkeskommunen utarbeider planer med en gradvis økning av personell.

Kartleggingsverktøyet NOT-S kan lastes ned gratis, men personell som skal benytte dette må lære seg verktøyet. Det at tannhelsepersonell begynner å bruke dette verktøyet er tonet ned i anbefalingen.

# Tannhelsepersonell skal ved behov samarbeide tverrfaglig om utredning, behandling og oppfølging av barn og unge
## Begrunnelse
### Forskningsgrunnlag
##### PICO
##### **Beskrivelse av inkluderte studier**

**Populasjon (P)**
Barn og ungdom med habilteringsbehov
**Tiltak (I)**
Vurdering av oral motorikk og funksjon for hvert barn
**Sammenligning (C)**
Ingen vurdering av oral motorikk og funksjon
Forskningsgrunnlaget er basert på 2 systematiske oversikter og 12 primærstudier fra søk utført av biblioteket i Helsedirektoratet.

#### Oral helse

En systematisk oversikt så på oral helse hos personer innlagt på intensivavdeling på sykehus (Terezakis et al., 2011). Fem studier ble inkludert, hvorav en studi... | * Loss: [CachedMultipleNegativesRankingLoss](https://sbert.net/docs/package_reference/sentence_transformer/losses.html#cachedmultiplenegativesrankingloss) with these parameters: ```json { "scale": 20.0, "similarity_fct": "cos_sim", "mini_batch_size": 24, "gather_across_devices": false } ``` ### Training Hyperparameters #### Non-Default Hyperparameters - `eval_strategy`: steps - `per_device_train_batch_size`: 96 - `per_device_eval_batch_size`: 48 - `learning_rate`: 1.5e-05 - `weight_decay`: 0.01 - `num_train_epochs`: 1.0 - `warmup_ratio`: 0.1 - `bf16`: True - `load_best_model_at_end`: True - `ddp_find_unused_parameters`: False - `prompts`: {'anchor': 'task: search result | query: ', 'positive': 'title: none | text: ', 'negative': 'title: none | text: '} - `batch_sampler`: no_duplicates #### All Hyperparameters
Click to expand - `overwrite_output_dir`: False - `do_predict`: False - `eval_strategy`: steps - `prediction_loss_only`: True - `per_device_train_batch_size`: 96 - `per_device_eval_batch_size`: 48 - `per_gpu_train_batch_size`: None - `per_gpu_eval_batch_size`: None - `gradient_accumulation_steps`: 1 - `eval_accumulation_steps`: None - `torch_empty_cache_steps`: None - `learning_rate`: 1.5e-05 - `weight_decay`: 0.01 - `adam_beta1`: 0.9 - `adam_beta2`: 0.999 - `adam_epsilon`: 1e-08 - `max_grad_norm`: 1.0 - `num_train_epochs`: 1.0 - `max_steps`: -1 - `lr_scheduler_type`: linear - `lr_scheduler_kwargs`: {} - `warmup_ratio`: 0.1 - `warmup_steps`: 0 - `log_level`: passive - `log_level_replica`: warning - `log_on_each_node`: True - `logging_nan_inf_filter`: True - `save_safetensors`: True - `save_on_each_node`: False - `save_only_model`: False - `restore_callback_states_from_checkpoint`: False - `no_cuda`: False - `use_cpu`: False - `use_mps_device`: False - `seed`: 42 - `data_seed`: None - `jit_mode_eval`: False - `bf16`: True - `fp16`: False - `fp16_opt_level`: O1 - `half_precision_backend`: auto - `bf16_full_eval`: False - `fp16_full_eval`: False - `tf32`: None - `local_rank`: 0 - `ddp_backend`: None - `tpu_num_cores`: None - `tpu_metrics_debug`: False - `debug`: [] - `dataloader_drop_last`: True - `dataloader_num_workers`: 0 - `dataloader_prefetch_factor`: None - `past_index`: -1 - `disable_tqdm`: False - `remove_unused_columns`: True - `label_names`: None - `load_best_model_at_end`: True - `ignore_data_skip`: False - `fsdp`: [] - `fsdp_min_num_params`: 0 - `fsdp_config`: {'min_num_params': 0, 'xla': False, 'xla_fsdp_v2': False, 'xla_fsdp_grad_ckpt': False} - `fsdp_transformer_layer_cls_to_wrap`: None - `accelerator_config`: {'split_batches': False, 'dispatch_batches': None, 'even_batches': True, 'use_seedable_sampler': True, 'non_blocking': False, 'gradient_accumulation_kwargs': None} - `parallelism_config`: None - `deepspeed`: None - `label_smoothing_factor`: 0.0 - `optim`: adamw_torch_fused - `optim_args`: None - `adafactor`: False - `group_by_length`: False - `length_column_name`: length - `project`: huggingface - `trackio_space_id`: trackio - `ddp_find_unused_parameters`: False - `ddp_bucket_cap_mb`: None - `ddp_broadcast_buffers`: False - `dataloader_pin_memory`: True - `dataloader_persistent_workers`: False - `skip_memory_metrics`: True - `use_legacy_prediction_loop`: False - `push_to_hub`: False - `resume_from_checkpoint`: None - `hub_model_id`: None - `hub_strategy`: every_save - `hub_private_repo`: None - `hub_always_push`: False - `hub_revision`: None - `gradient_checkpointing`: False - `gradient_checkpointing_kwargs`: None - `include_inputs_for_metrics`: False - `include_for_metrics`: [] - `eval_do_concat_batches`: True - `fp16_backend`: auto - `push_to_hub_model_id`: None - `push_to_hub_organization`: None - `mp_parameters`: - `auto_find_batch_size`: False - `full_determinism`: False - `torchdynamo`: None - `ray_scope`: last - `ddp_timeout`: 1800 - `torch_compile`: False - `torch_compile_backend`: None - `torch_compile_mode`: None - `include_tokens_per_second`: False - `include_num_input_tokens_seen`: no - `neftune_noise_alpha`: None - `optim_target_modules`: None - `batch_eval_metrics`: False - `eval_on_start`: False - `use_liger_kernel`: False - `liger_kernel_config`: None - `eval_use_gather_object`: False - `average_tokens_across_devices`: True - `prompts`: {'anchor': 'task: search result | query: ', 'positive': 'title: none | text: ', 'negative': 'title: none | text: '} - `batch_sampler`: no_duplicates - `multi_dataset_batch_sampler`: proportional - `router_mapping`: {} - `learning_rate_mapping`: {}
### Training Logs | Epoch | Step | Training Loss | Validation Loss | dev_triplet_cosine_accuracy | dev_ir_cosine_ndcg@10 | |:----------:|:--------:|:-------------:|:---------------:|:---------------------------:|:---------------------:| | 0.6116 | 1800 | 0.1726 | - | - | - | | 0.6286 | 1850 | 0.1674 | - | - | - | | 0.6456 | 1900 | 0.1628 | - | - | - | | 0.6626 | 1950 | 0.152 | - | - | - | | 0.6796 | 2000 | 0.1444 | 0.0848 | 0.9950 | 0.8431 | | 0.6966 | 2050 | 0.1478 | - | - | - | | 0.7136 | 2100 | 0.1496 | - | - | - | | 0.7305 | 2150 | 0.1371 | - | - | - | | 0.7475 | 2200 | 0.141 | - | - | - | | 0.7645 | 2250 | 0.1336 | 0.0720 | 0.9970 | 0.8546 | | 0.7815 | 2300 | 0.1394 | - | - | - | | 0.7985 | 2350 | 0.1277 | - | - | - | | 0.8155 | 2400 | 0.1228 | - | - | - | | 0.8325 | 2450 | 0.1284 | - | - | - | | **0.8495** | **2500** | **0.1161** | **0.0615** | **0.998** | **0.8612** | | 0.8665 | 2550 | 0.124 | - | - | - | | 0.8835 | 2600 | 0.1133 | - | - | - | | 0.9004 | 2650 | 0.1138 | - | - | - | | 0.9174 | 2700 | 0.1118 | - | - | - | | 0.9344 | 2750 | 0.1112 | 0.0564 | 0.9980 | 0.8604 | | 0.9514 | 2800 | 0.1071 | - | - | - | | 0.9684 | 2850 | 0.1074 | - | - | - | | 0.9854 | 2900 | 0.1065 | - | - | - | * The bold row denotes the saved checkpoint. ### Framework Versions - Python: 3.14.3 - Sentence Transformers: 5.2.0 - Transformers: 4.57.3 - PyTorch: 2.9.1+cu128 - Accelerate: 1.12.0 - Datasets: 4.4.2 - Tokenizers: 0.22.1 ## Citation ### BibTeX #### Sentence Transformers ```bibtex @inproceedings{reimers-2019-sentence-bert, title = "Sentence-BERT: Sentence Embeddings using Siamese BERT-Networks", author = "Reimers, Nils and Gurevych, Iryna", booktitle = "Proceedings of the 2019 Conference on Empirical Methods in Natural Language Processing", month = "11", year = "2019", publisher = "Association for Computational Linguistics", url = "https://arxiv.org/abs/1908.10084", } ``` #### CachedMultipleNegativesRankingLoss ```bibtex @misc{gao2021scaling, title={Scaling Deep Contrastive Learning Batch Size under Memory Limited Setup}, author={Luyu Gao and Yunyi Zhang and Jiawei Han and Jamie Callan}, year={2021}, eprint={2101.06983}, archivePrefix={arXiv}, primaryClass={cs.LG} } ```