--- language: - 'no' - nb - nn tags: - sentence-transformers - sentence-similarity - feature-extraction - dense - generated_from_trainer - dataset_size:543922 - loss:CachedMultipleNegativesRankingLoss base_model: ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2 widget: - source_sentence: Hvilke helseutfordringer kan skolehelsetjenesten hjelpe med? sentences: - '# Helsehjelp i barnehage og skole Mange barn og unge med en sjelden diagnose har en funksjonsnedsettelse som innebærer sammensatte medisinske utfordringer , og de trenger bistand for å dekke grunnleggende fysiske behov i barnehage-/ skoletiden. I likhet med andre barn med funksjonsnedsettelser, har de behov for hjelp i barnehage og skole for å opprettholde helse og skape vekst og utvikling. Til tross for at flere lover og forskrifter omfatter barns rett til helsehjelp i barnehage og skole , viser erfaring at det er stor variasjon når det gjelder hvordan slik helsehjelp organiseres i kommunene . Mange kommuner mangler gode rutiner for samarbeid mellom tjenesteytere fra helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren. Likeledes opplever mange tjenesteytere og foreldre at roller og ansvar knyttet til ivaretakelse av helse i skolen er uavklart. Dette kan medføre utrygghet både hos tjenesteytere, foreldre og barna/ungdommene selv. ## **Barns rett til helsehjelp i barnehage** I [Lov om barnehager](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven) presiser es det at barnehager skal ha *en helsefremmende og en forebyggende funksjon* ( § 2) , og det er kommunen s ansvar å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud ( § 19). Retten til i n dividuell tilrettelegging i kommunal barnehage er også nedfelt i [Lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 20.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=likestillings) Her presiseres det at barnet skal ha likeverdige utvikling s- og aktivitet smuligheter og at det k ommunal e tjenestetilbud et skal vurderes individuelt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Konsekvensen av dette er at kommunen, i tillegg til å gi barn med funksjonsnedsettelse fortrinnsrett til barneha geplass, må fatte vedtak om nødvendig helsehjelp i barnehagen . ## **Elevens rett til helsehjelp i skolen** Opplæringsloven presiserer at skolen aktivt skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet , og at dette arbeidet skal gjelde både det fysiske og psykososiale miljøet. Det er helse- og omsorgstjenesten i komm unen som har ansvar for at elever som har behov for det får de helse- og omsorgstjeneste ne de trenger i skoletiden , og det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen . Brukerstyrt personlig assist anse (BPA) gis vanligvis ikke i skoletiden, men enkelte kommuner gjør unntak. [Les Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om BPA](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-rundskriv-om-brukerstyrt-personlig-assistanse/id2468566/) . Det anbefales " å finne løsninger som kan ivareta helheten i det samlede tjenestetilbudet ". Å sørge for et helhetlig tjenestetilbud er en sterk politisk føring, og k ommunen bør derfor samordne ulike assistenttiltak slik at eleven får et begrenset antall personer å forholde seg til. ## **Helsehjelp og barnepalliasjon** I 2019 utga Helsedirektoratet retningslinjen [Palliasjon til barn og unge](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge) . Her tas det utgangspunkt i [Verdens helseorganisasjons (WHO) defi nisjon av barnepalliasjon](https://www.who.int/cancer/palliative/definition/en/) som «... *en aktiv og helhetlig støtte til barnets og familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov, som starter ved diagnosetidspunktet og varer livet ut* ». Tilbudet mange barn og unge med sjeldne diagnoser får i barnehage og skole passer inn under denne definisjonen . I retningslinjene er b arnehage og skole nevnt som viktige samarbeidspartnere for helsesektoren . Det presiseres imidlertid ikke hvilke n rolle eller hva slags ansvar pedagogisk personale har innenfor barnepalliasjon , og den avgjørende b etydningen barnehage og skole har for disse barna kommer ikke t ydelig frem. Frambus entydige erfaring er at for barn med alvorlig sykdom representerer barnehage n og skole n en særlig viktig del av dagliglivet . I tillegg til å legge til rette for gode dager og utvikling så langt det er mulig, bidrar disse arenaene til å normalisere et ellers kaotisk og uforutsigbart liv. Det er også vist at foreldre til barn med alvorlig sykdom opplever det som godt å se ba rn a i sine vante omgivelser og sammen med jevnaldrende (Brown, 2012). Frambu mener at begrepene helsehjelp og barnepalliasjon langt på vei kan sidestilles med tanke på fysisk og medisinsk oppfølging av barn med alvorlig sykdom i barnehage og skole . Vi mener derfor at det er viktig at p edagogisk personale som arbeider med barn med sjeldne diagnoser som medfører alvorlig sykdom , gjør seg kjent med hva barnepalliasjon innebærer og etterspør barnehagen s og skolens plass i denne type oppfølging . ## **Medisinering i barnehage, skole og SFO** Ansvaret for å sørge for hjelp til legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordninger er i dag ikke uttrykkelig regulert verken i helselovgivningen, barnehagelovgivningen eller opplæringslovgivning. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har derfor redegjort fo r hvordan dagens regelverk skal forståes i [Rundskriv for legemiddelhåndte r ing i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) . I dette skrive t står det at opplæringslo vgivningen tolkes slik at kommunen har ansvar for at barn får legemidler når de er i barnehagen, på skolen eller i SFO. Det kan for eksempel være å gi dem tabletter eller å sette sprøyter. Om det er barnehagen/ skolen eller helsetjenesten sitt ansvar, avhenger av om medisineringen må utføres av helsepersonell eller ikke. Barnehagen og s kolen har bare ansvar for å gi eleve r legemidler hvis legen som skriver ut legemidle ne mener at det er forsvarlig å la pedagogisk personell gi barnet legemidle ne . Er det ikke forsvarlig, må kommunen sørge for at helsepersonell gir barnet legemidlene. Helsestasjon s - og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og SFO. Les mer i [Forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584?q=Forskrift%20om%20kommunens%20helsefremmende%20og) . Kommunen må sørge for at ansatte som skal hjelpe barnet med å ta legemidler, får nødvendig informasjon og opplæring. Opplæringen bør omfatte den enkelte elevs sykdom og behov, administrering av legemiddelet, førstehjelp, rutiner for kontakt med helsetjenesten, innhenting av samtykke fra foreldre og taushetsplikt. Det er ofte foreldrene alene, eller sammen med behandlende lege, som gir denne opplæringen. Skjer det en skade på grunn av manglende organisering eller opplæring fra kommunens side, er kommunen ansvarlig. I [Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) , presiseres det at b arnehage r ikke har plikt til å bistå med håndtering av legemidler . Dette må derfor avtales i hvert enkelt tilfelle . Når det gjelder skole så har barnet en rett og en plikt til grunnskoleopplæring og for at denne skal være reell for alle barn er det inn fortolket som en del av kommunens overordnede ansvar å sørge for elever med behov for bistand med legemiddelhåndterin g. . ## **Organisering av helsehjelp i barnehage og skole** Hvordan helsehjelp organiseres og utøves varierer fra barnehage til barnehage og fra skole til skole. For at barn med funksjonsnedsettelser skal oppleve sammenheng og helhet i sine liv innenfor barnehagens- og skolens rammer er det nødvendig at tilbudet om helsehjelp koordineres. Det er også viktig at det etableres tett samarbeid mellom tjenesteytere fra ulike sektorer i kommunen. Betydningen av tverrfaglig samarbeid understrekes i den nasjonalfaglige veilederen [samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier) . . ## **Forutsetninger for god organisering av helsehjelp i barnehage og skole** - Et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid - Barnets behov er kartlagt og dokumentert - Planlegging og gjennomføring av helsehjelp tar utgangspunkt i barnets personlige plandokumenter, lover og forskrifter - Økonomi, ansvarsfordeling og ansvarsforhold er klarlagt og skriftlig dokumentert ##### ## **Ivaretakelse av barnets grunnleggende behov** For barn med sammensatte medisinske utfordringer kan en viktig del av barnehage - / skolehverdagen bestå i å ivareta grunnleggende fysiologiske behov . Eksempler på slike behov kan være: - å puste - å spise og drikke (eventuelt medisiner) - å tømme blære og tarm (eliminasjon) - å være i bevegelse - å hvile/sove - lys og varme - god luftkvalitet - god hygiene Slike grunnleggende behov er universelle og må langt på vei være dekket før barnet evner å lære og utvikle seg fysisk, faglig og sosialt. Barn med ulike sjeldne diagnoser har ulik type og grad av funksjonsnedsettelse . H va barnet trenger hjelp til og hvordan denne hjelpen skal utøves vil derfor variere. Barnehagen og s kolen må innhente kunnskap om barnets diagnose, forutsetninger og behov, samt hvilke rutiner og prosedyrer det er nødvendige å følge. Dersom barnehagen/ skole n ikke innehar den nødvendige kompetanse n , plikter de å innhente bistand fra andre instanser. De feste barn med sammensatte medisinske utfordringer har rett til [individuell plan](https://frambu.no/tema/individuell-plan/) (IP) og [ansvarsgruppe](https://frambu.no/tema/ansvarsgruppe/) . IP er et viktig verktøy for samarbeidet mellom eleven, foresatte og de ulike tjenesteyterne, og den gir en god oversikt over mål, tiltak og ansvarsforhold. ## **Ulik typer helsehjelp som ytes i barnehage og skole** I hvilket omfang barn med sjeldne diagnoser har behov for helsehjelp i barnehage og skole variere r , ut fra hvilken diagnose de har , hvor alvorlig utslagene av diagnose n er og hva slags helsehjelp det gjelder. Behovene kan variere fra enkel tilrettelegging eller påminnelser til svært store hjelpebehov i alle daglige gjøremål. Nedenfor gis det eksempler på områder der barn med sammensatte medisinske behov kan ha behov for hjelp, samt hva helsehjelpen kan bestå i: - *medisinering* (se [Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-fha/rundskriv/i-5_2008_rundskriv-av-11_06_08---rettet-14_08_08.pdf) ) - *pust og ventilering* ( se [e-læringskurset PUST](https://helse-bergen.no/avdelinger/lungeavdelinga/nasjonal-kompetansetjeneste-for-hjemmerespiratorbehandling/e-lering-pust) ) - *astma og epilepsi* (se [Astma - og allergiforbundet](https://www.naaf.no/) og [Helse norge.no](https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/epilepsi) ) - *ernæring og sondemating* ( se [egen te maside f rambu.no](https://frambu.no/temaer/#expand-3674) ) - *eliminasjon* ( se [Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/svelgevansker-ernaering-og-eliminasjon) ) - f *orflytning* (lett støtte, rullestol eller annet hjelpemiddel) - *fysisk aktivitet og fysioterapi* (forebygge, stimulere og/eller opprettholde funksjon) - *hjelpemidler og tilrettelegging i hverdagen* ( se [egen temaside f rambu.no](https://frambu.no/temaer/#expand-3686) ) - *energiøkonomisering og aktivitetsprioritering* ( se [egen temaside frambu.no](https://frambu.no/tema/energiokonomisering/) ) ##### **Nyttige nettsteder** - [Lovdata](https://lovdata.no/) Her f i nner du alle lover og forskrifter samlet på ett sted - [Knappenforeningen](https://www.knappenforeningen.no/) Foreldreforening for barn med spise- og ernæringsvansker - [Mick-Key](https://www.mic-key.no/) Praktisk informasjon om sonde og sondemating - [Spesialsykehuset for epilepsi](https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse) Bistår med å få stilt riktig diagnose og gir råd om god oppfølging og behandlingen av epilepsi - [Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnose](https://www.lds.no/avdelinger/tako-senteret/) Tilbyr informasjon, rådgivning og kurs til fagpersoner som jobber med personer med sjeldne diagnoser og problemer med tenner eller munnhelse - [www.frambu.no](https://www.frambu.no/) Har både diagnosebeskrivelser og temaartikler - [helsenorge.no](https://helsenorge.no/sjeldne-diagnoser/kompetansesentrene) Gir oversikt over de ulike sjeldensentrene og deres ansvarsområder *Denne artikkelen ble faglig oppdatert i mars 2020*' - '# Grunnstønad Du kan søke om grunnstønad når du/barnet har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Du må dokumentere ekstrautgiftene gjennom kvitteringer du samler i en tremåneders-periode eller en oversikt som sannsynliggjør de nødvendige løpende utgiftene du/barnet har. NAV skriver på sine nettsider at du ikke behøver å sende inn legeerklæring, kun oppgi hvilken eller hvilke leger som behandler deg/barnet. Når det handler om en sjelden diagnose, ser Frambu likevel fordeler ved at legeerklæring legges ved med en gang slik at NAV raskt ser det medisinske og funksjonelle grunnlaget for søknaden. NAVs saksbehandlere kjenner ikke like godt til sjeldne diagnoser som mer kjente diagnoser. Det er derfor viktig at den legen som kjenner deg/barnet beskriver nøye de funksjonelle konsekvensene av diagnosen hos deg/barnet som er viktige for NAVs vurdering av søknaden om grunnstønad. I tillegg kan det vær aktuelt å legge ved spesialisterklæringer for eksempel fra barnehabiliteringstjenesten, uttalelser fra andre behandlere, skolehelsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), pedagogiske psykologisk tjeneste (PPT), skole, barnehage eller andre som kan belyse ekstrautgiftenes art og omfang. Ved søknad om grunnstønad sats 1 til klesslitasje på grunn av hyperkinetiske forstyrrelser, herunder ADHD med hyperaktivitet, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på ekstrautgifter. [SIFOs referansebudsjett](https://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Referansebudsjettet) viser forbruksutgifter for ulike typer hushold og enkeltpersoner. Ditt/barnets dokumenterte forbruk må sammenlignes med SIFOs satser for tilsvarende utgifter. Det er merutgiftene som utgjør grunnlaget for grunnstønad. Grunnstønad gis til løpende utgifter, ikke til engangsutgifter.. Du/Barnet må ha utgifter høyere enn sats 1 for å kunne søke om grunnstønad. Det er [seks ulike satser](https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/oversikt-over-satser/grunn-og-hjelpestonad_kap) . Når flere familiemedlemmer har ekstrautgifter, kan familieenheten ses på som én søkerenhet og gis grunnstønad dersom de godkjente ekstrautgiftene for familieenheten samlet overstiger de ulike satsene. Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand, har nødvendige ekstrautgifter - til drift av tekniske hjelpemidler - til transport, herunder drift av medlemmets bil - til hold av førerhund - på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen - som følge av slitasje på klær og sengetøy - til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift Personer med nedsatt funksjonsevne kan ha utgifter som friske personer ikke har. Har du/barnet for eksempel hjelpemidler slik som rullestol, aktivitetshjelpemidler, elektrisk seng, kommunikasjonsutstyr eller lignende som må lades eller bytte batterier? Må du kjøre bil når andre kan gå eller ta kollektivtransport på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse? Har du/barnet utgifter til en godkjent servicehund som hjelper deg/barnet med praktiske gjøremål? Må du vaske og kjøpe klær oftere enn andre på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse? Hvem kan få? Hva kan du/barnet få? Hvor mye kan du/barnet få? Hvor lenge kan du/barnet få? Hvordan søke? [Les mer om grunnstønad på nav.no](https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad/grunnst%C3%B8nad) Retten til grunnstønad er beskrevet i [folketrygdloven kapittel 6](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-2#%C2%A76-3) . Du bør også gjøre deg kjent med [rundskriv § 6-3 Grunnstønad](https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00) . Her ser du blant annet hvordan legeerklæringen bør utformes og hvordan NAV vurderer arten og omfanget av ekstrautgiftene opp mot de ulike grunnstønadssatsene. . *Denne artikkelen ble faglig oppdatert 31. januar 2024* .' - '# Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten er et helsetilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I skolehelsetjenesten kan du snakke med helsesykepleier og noen ganger også skolelege, fysioterapeut og psykolog. De som jobber der, har taushetsplikt. ## Hva er skolehelsetjenesten? Skolehelsetjenesten er et helsetilbud på skolen for barn og ungdom. Formålet til skolehelsetjenesten er, i samarbeid med skolen, å fremme elevenes helse, trivsel og læring. De skal også bidra til mestring av hverdagsutfordringer og øke deres helsekompetanse. Skolehelsetjenesten er tverrfaglig og består av helsesykepleier og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut og kan ha psykolog. Skolehelsetjenesten samarbeider med skole og fastlege. Ved behov samarbeider de også med andre tjenester for barn og unge i kommunen eller spesialisthelsetjenesten. Det er helsesykepleier som utfører de fleste oppgavene i skolehelsetjenesten. Helsesykepleier har sykepleierutdanning med videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge. ## Hvordan ta kontakt med skolehelsetjenesten? Du trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Det er bare å møte opp (drop-in). Hvis helsesykepleier ikke er til stede eller er opptatt, står det ofte en beskjed på døren. Kontaktinformasjonen til skolehelsetjenesten skal stå på nettsiden til din kommune eller skole. Læreren din kan også hjelpe deg med å komme i kontakt. ## Hva tilbyr skolehelsetjenesten? Skolehelsetjenesten gir tilbud om: - helsesamtaler - [vaksinering](/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet) - veiing og måling - undervisning i grupper og klasser om blant annet fysisk-, psykisk- og seksuell helse - drop-in/Åpen dør Du kan selv ta kontakt og spørre om det du lurer på. Du kan ta kontakt med en i skolehelsetjenesten hvis du har en venn som trenger hjelp. Helsesykepleier kan delta på foreldremøter og informere om skolehelsetjenestens tilbud. Foresatte eller barnet vil bli kalt inn til konsultasjonene, per post eller telefon (sms). Stadig flere kommuner kaller inn digitalt via Helsenorge. ## Faste konsultasjoner hos skolehelsetjenesten - [1. trinn - skolestartundersøkelse](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/skolestartundersokelse/) - [2. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-2-trinn/) - [3. trinn - veiing og måling](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/veiing-og-maling-3-trinn/) - [6. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-6-trinn/) - [7. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-7-trinn/) - [8. trinn - helsesamtale](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/helsesamtale-8-trinn/) - [10. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-10-trinn/) ### Temaer du kan ta opp hos skolehelsetjenesten Du kan ta opp det du ønsker i samtale med skolehelsetjenesten. Temaer som er vanlig å snakke om er blant annet: - kropp og helse - pubertet - forelskelse - seksuell legning, lhbtiq - kjønnsidentitet - vennskap - mobbing, gjelder og på sosiale medier - relasjoner og utfordringer med venner eller familie - bekymringer, stress og andre vanskelige tanker - vold og overgrep, gjelder også på sosiale medier - rus og avhengighetsproblematikk, inkludert spilleproblemer Noen ganger kan du trenge mer oppfølging. Da kan skolehelsetjenesten sette deg i kontakt med for eksempel rådgiver eller sosiallærer på skolen, fastlege, tannlege, fysioterapeut eller psykolog. Når du har vært hos skolehelsetjenesten, kan det være lurt å få bekreftelse på tiden du har vært der, slik at du ikke får ugyldig fravær. ### Foresatte kan be om hjelp fra skolehelsetjenesten Hvis du som foresatt opplever at barnet har helseutfordringer som kommer i veien for læring, kan du ta kontakt med skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten kan, i samarbeid med skolen, sørge for ekstra tilrettelegging og tettere oppfølging av eleven. Dette kan være aktuelt hvis barnet opplever perioder med helseutfordringer, mobbing eller har en vanskelig familiesituasjon. ## Helsepersonell har taushetsplikt Ansatte i skolehelsetjenesten har taushetsplikt, men det finnes unntak. De har blant annet plikt til å involvere foreldre eller foresatte i tilfeller der det er nødvendig. Noen ganger må helsepersonell gi opplysninger om deg videre, for eksempel til barnevernet eller politiet. Det kan være i situasjoner du er i fare for å skade deg selv eller andre, eller hvis det er tydelig at du ikke har det bra hjemme. Helsesykepleier vil snakke med deg og begrunne hvorfor foreldre eller andre bør involveres. ### Når du er under 12 år Når du er under 12 år må helsesykepleier i de fleste tilfeller fortelle foreldrene dine at du har vært hos skolehelsetjenesten og hva dere har snakket om. Helsesykepleier (eller den i skolehelsetjenesten du har snakket med) bør fortelle deg at de skal snakke med foreldrene dine og hva som vil bli sagt. ### Når du er mellom 12 og 16 år Når du er mellom 12 og 16 år, kan du be om at foreldrene dine ikke blir kontaktet. Det er likevel helsesykepleier som bestemmer om foreldrene dine bør informeres. I disse tilfellene bør helsesykepleier snakke med deg først og begrunne hvorfor. ### Når du er 16 år Er du over 16 år, blir ikke opplysninger om deg delt med foreldrene dine uten at du har sagt ja til det. Å gi en slik tillatelse kalles å gi samtykke. Noen ganger må helsepersonellet gi opplysninger til foreldrene dine også når du er over 16 år. Dette gjelder i situasjoner hvor informasjonen er nødvendig for at foreldrene dine skal kunne oppfylle foreldreansvaret sitt. I slike tilfeller skal du få informasjon om at helsepersonellet kontakter foreldrene dine. ## Helsestasjon for ungdom I tillegg til skolehelsetjenesten skal det være et tilbud om [Helsestasjon for ungdom mellom 12 og 20 år](/hjelpetilbud-i-kommunene/helsestasjon-for-ungdom) i din kommune. Mange kommuner har utvidet tilbud opp til 24 år. For å finne nærmeste helsestasjon for ungdom og få mer informasjon, kan du sjekke kommunen din sine nettsider. ## [Helsenorge for ungdom](https://www.helsenorge.no/ungdom/) Allerede fra du er 13 år kan du bruke Helsenorge. Les mer om hva du kan få tilgang til. Referanser [Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje.](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten) Helsedirektoratet, 11. november 2019. Innholdet er levert og kvalitetssikret av [Helsedirektoratet](/samarbeidspartnere/#helsedirektoratet) Slik refererer du til innholdet Helsedirektoratet. Skolehelsetjenesten. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 11. mai 2023 [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/) Sist oppdatert 11. mai 2023' - source_sentence: 4-åringen min har fått blå resept på medisinsk utstyr – må jeg betale noe selv, eller får vi alt gratis? sentences: - '# Tannregulering til barn og unge Mange barn og unge har i dag tannregulering. Barn og unge kan få frå 40 til 100 prosent stønad frå Helfo, avhengig av kva slags behandling kjeveortopeden meiner det er behov for. Kor stor dekninga blir, er basert på fastsette takstar for tannbehandling. Helfo gir ingen stønad til behandling som berre har eit kosmetisk føremål. ## Krav for at Helfo skal gje stønad til tannregulering Desse krava må vere oppfylt for at Helfo skal kunne gje stønad: - For at pasienten skal ha rett til stønad, må behandlinga vere påbegynt seinast det året pasienten fyller 20 år. - Kjeveortopeden må ha direkte oppgjer med Helfo. Med direkte oppgjer blir stønaden utbetalt direkte til kjeveortopeden, slik at pasienten berre må betale eigenandelen. ## Du må rekne med ei eigenbetaling Kjeveortopedar har fri prissetting, og kan derfor ta meir betalt for behandlinga enn det stønaden frå Helfo dekker. Det betyr at pasientane må rekne med å måtte betale ein del av behandlinga sjølv, også dei som har rett til 100 prosent stønad. ## Treng barnet/ungdommen tannregulering? Foreldre som lurer på om barnet deira treng tannregulering, må gå via tannlege eller tannpleier i den offentlege tannhelsetenesta for å få ei vurdering. Det same gjeld unge vaksne som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. Tannlegen eller tannpleiaren skal gjere ei sjølvstendig vurdering av behandlingsbehovet, og eventuelt tilvise (henvise) videre til kjeveortoped. Det er kjeveortopeden som avgjer om barnet treng behandling, og i så fall kva for behandling. ## Utvida stønad for familiar med fleire enn eitt barn **** Familiar med fleire enn eitt barn med behov for kjeveortopedisk behandling kan ha krav på utvida stønad (søskenmoderasjon), etter nærare fastsette vilkår. Den føresette må opplyse kjeveortopeden om at det er fleire søsken i familien med tannregulering, og dokumentere at behandlinga av det første barnet har påført familien faktiske utgifter. Ordninga med utvida stønad til utgifter til kjeveortopedisk behandling gjeld familiar der fleire enn eitt barn har behov for slik behandling. Utvida stønad gjeld frå det neste barnet (med behov for tannregulering) og dei påfølgjande søskena. - Heilsøsken, halvsøsken og fostersøsken blir definerte som søsken. - Stesøsken blir ikkje definerte som søsken i denne samanhengen. Sjå eventuelt [informasjon frå Nav om bidrag frå den andre forelderen til særlege utgifter som tannregulering, konfirmasjon og briller.](https://www.nav.no/bidrag-utgifter) ## Tannregulering for vaksne Hovudregelen er at vaksne må betale for tannbehandlinga dei har behov for, men i nokre tilfelle kan pasienten få stønad frå Helfo til tannregulering, uavhengig av alder. Dette kan vere tilfelle ved: - rehabilitering ved tanntap som følgje av marginal periodontitt - tannagenesi (medfødd manglande tann-anlegg) - tannskadar ved godkjend yrkesskade - tannskade ved ulukke som ikkje er yrkesskade Vaksne som lurer på om dei kan ha krav på stønad frå Helfo til tannregulering, må ta kontakt med tannlegen sin. Tannlegen kan vurdere om de fell inn under nokon av [tilstandane/tilfella som kan gje rett til stønad frå Helfo. ](https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/folketrygdloven-kap-5/folketrygdloven--5-6--5-6-a-og--5-25--undersokelse-og-behandling-hos-tannlege-og-tannpleier-for-sykdom-og-skade) ## [Hvem betaler tannlegeregningen?](https://www.helsenorge.no/nn/betaling-for-helsetjenester/hvem-betaler-tannlegeregningen-din/) Barn får gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten. Voksne må i utgangspunktet betale selv, men det finnes mange unntak. Illustrasjon: Morten Rakke / Helfo ## Rettleiing Helsenorge [23 32 70 00](tel:+4723327000) Hverdager kl. 08:00 - 15:30 Innhaldet er levert og kvalitetssikra av [Helfo](/nn/samarbeidspartnere/#helfo) Slik refererer du til innhaldet Helfo. Tannregulering til barn og unge. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert tirsdag 3. mai 2022 [henta onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengeleg frå: [https://www.helsenorge.no/nn/tannhelse/tannregulering-til-barn-og-unge/](https://www.helsenorge.no/nn/tannhelse/tannregulering-til-barn-og-unge/) Sist oppdatert 3. mai 2022' - '# Selvbestemmelse Ordet selvbestemmelse er et sammensatt begrep og kan forklares på mange ulike måter. Andre beslektede ord som knyttes til begrepet kan være autonomi, aktørskap, medvirkning, samproduksjon, samskaping, beslutningsstøtte, brukermedvirkning, medborgerskap og empowerment. Mange forbinder selvbestemmelse med å ta et valg, forstå hvilke valg vi har, og hva et valg kan bety for oss på kort sikt og på lang sikt. Men selvbestemmelse er mer sammensatt og omfattende enn som så. Vi kan for eksempel snakke om å kunne påvirke vår hverdag, å ha kontroll, å ta valg i hverdagslige situasjoner, som for eksempel hva vi skal spise eller hva vi skal gjøre i fritiden vår. Vi kan også snakke om å ha innflytelse på større valg i livet (livsvalg) som for eksempel hvor vi skal bo, hva et godt liv betyr for oss eller hvilke ønsker vi har for livet, f.eks. om jobb, relasjoner, bosituasjon, aktiviteter osv. Videre kan vi snakke om det å være anerkjent som en aktør i eget liv, at vi kan få ting til å skje i våre liv. Selvbestemmelse kan derfor forstås som en betingelse for god livskvalitet (for eksempel Ellingsen, 2007). **Selvbestemmelse må øves** Selvbestemmelse er noe som utvikles over tid, gjerne i nære relasjoner. Selvbestemmelse kan forstås som en ferdighet på lik linje med andre ferdigheter og er noe man for eksempel som barn og unge øver seg på med støtte fra foreldre. Gjennom øving over tid kan ferdigheter i å gradvis gjøre mer avanserte vurderinger om valg utvikles (for eksempel Stancliffe, Wehmeyer, Shogren, & Abery, 2020). Mer om dette lenger ned i teksten. Personer med utviklingshemming lever ofte store deler av livene sine med støtte fra andre. Noen er selvstendige og klarer seg for det meste helt selv. De kan ha behov for støtte ved spesifikke situasjoner som ved administrering av medisiner, husvask, matlaging eller kjøring til og fra aktiviteter. Andre igjen vil ha behov for hjelp og støtte kontinuerlig i mange hverdagslige situasjoner som f.eks. ved personlig hygiene, ernæring, forflytting, søvn, kommunikasjon og andre aktiviteter døgnet rundt (Ellingsen, 2007). Noen vil kunne bestemme selv/eller ta et valg selv mens andre vil trenge støtte fra andre for å kunne foreta et valg. En person som uttrykker seg uten ord har den samme retten som andre til å bestemme og gi uttrykk for sine ønsker, for eksempel gjennom kroppslige uttrykk, og på den måten medvirke i utforming av tjenester og i hverdagslivet. Noen ganger er det familiemedlemmer eller andre støttepersoner rundt som kjenner en godt som kan være med på å fremme den enkeltes interesser og ønsker. Den enkeltes ønsker skal vektlegges. Personale kan over tid også lære seg å tolke personens kroppslige utrykk og å tolke disse i lys av selvbestemmelse. Det betyr at personale må få tid og rom til å bli godt kjent med den de yter tjenester til slik at de får mulighet til å utvikle trygge og tillitsfulle relasjoner som kan fremme interesser og ønsker til den det gjelder (Skarsaune, 2023; Skarsaune & Hanisch, 2023). Når vi snakker om selvbestemmelse for personer med utviklingshemming så kan det noen ganger være utfordrende å vite hva vanlige erfaringer er, hva bør personer med utviklingshemming erfare som alle andre, og når bør vi hjelpe til. Tilrettelegging for selvbestemmelse kan i praksis oppleves som utfordrende noen ganger (Høium, 2022). **Om medvirkning og selvbestemmelse** Medvirkning og selvbestemmelse er ikke det samme, men begge begrepene vektlegger viktighet av å lytte til ønsker, erfaringer og kunnskap til den som skal medvirke, slik at tjenester og støtte i så stor grad det er mulig er utformet slik personer med utviklingshemming selv ønsker det. Mens medvirkning går ut på å skape rom for uttrykk av meninger og på den måten få mulighet til å påvirke utforming av f.eks. tjenester går selvbestemmelse ut på å ha mer direkte innflytelse på hvordan en hverdag kan se ut. Uansett om en trenger mye eller lite støtte har alle som mottar helse- og omsorgstjenester rett til å medvirke i valg og utforming av tjenestetilbud. De skal være tatt med på råd og på å bestemme hvordan tjenestene skal se ut (utformes og ytes). Det gjelder både de små hverdagslige valg og de store langsiktige. Medvirkning i utforming av tjenester bidrar til at personer som mottar tjenester har innflytelse på hvordan de ønsker tjenestene skal ytes og tilpasses deres ønsker og behov. Det er ulike lover som regulerer dette i helse- og omsorgstjenester. Lov om pasient- og brukerrettigheter og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er noen av lovene som vektlegger medvirkning ved utforming av tjenester for borgere med behov for koordinerte helse- og omsorgstjenester. Rett til selvbestemmelse er også nedfelt i menneskerettighetskonvensjoner for eksempel konvensjon om rettigheter til personer med nedsatte funksjonsevner (CRPD). CRPD vektlegger også medvirkning ved utforming av tilbud om helsetjenester (for eksempel Dahlen, 2023). Les mer i artikkelen, [Selvbestemmelse: Lovverk og sentrale føringer](https://naku.no/kunnskapsbanken/selvbestemmelse-lovverk-og-sentrale-f%C3%B8ringer) Skulle vi bryte ned begrepet selvbestemmelse så ville det bestå av ulike deler: å ta valg, å forstå hva konsekvenser av et valg kan bety på kort og på lang sikt, forstå ulike valgmuligheter, og å forstå hva vi kan bestemme selv, hva vi bestemmer med andre og hva vi ikke bestemmer. Vi kan bestemme når vi skal stå opp i helgen og i ferien, men ikke når vi skal være på jobb eller skole til et visst tidspunkt. Vi bestemmer med andre hvilken film vi skal se på kino eller hva vi skal spise til middag, vi bestemmer ikke trafikkregler eller ulike tidsfrister som for eksempel når selvangivelse skal leveres inn. En annen del av selvbestemmelse er å forstå konsekvenser av våre valg på kort og på lang sikt. Bruker vi for mye penger en dag kan det være en vanlig konsekvens og erfaring at vi må låne penger av andre mens vi venter på ny lønning. Spiser vi for mye usunn mat en dag kan en vanlig konsekvens være at vi erfarer å bli dårlig. Å erfare konsekvenser av ugjennomtenkte valg er en del av læring og utvikling (Ellingsen, 2007). **Egne tanker om selvbestemmelse** En viktig forutsetning for å snakke om selvbestemmelse for personer med utviklingshemming er å lytte til personene selv og hva de legger i begrepet, hvordan de forstår selvbestemmelse og hvordan de utrykker sine ønsker og hva et godt liv er for dem Sjiraffen kultursenter i Trondheim har, på oppdrag fra NAKU, laget filmen, Tanker om selvbestemmelse. Filmen varer i overkant av fire minutter. I filmen møter du seks voksne personer som snakker om selsbestemmelse. De prater blant annet om hva selvbestemmelse handler om og eksempler på tema de bestemmer selv. De snakker også om hva de må ta hensyn til i omgivelsene rundt de, som blant annet vaktskifte. **Viktige budskap/Oppsummering:** - Selvbestemmelse betyr å bestemme selv, ta valg og ha kontroll over livet sitt. - Selvbestemmelse betyr også at andre som kjenner personen godt tolker deres kroppslige uttrykk i lys av selvbestemmelse. - Det er mange begreper som brukes når en beskriver selvbestemmelse. For eksempel autonomi, beslutning, medvirkning, aktørskap osv. - Å bestemme selv og ha innflytelse på livet sitt er en menneskerett. - Selvbestemmelse består av ulike deler: Å ta et valg, å forstå hva konsekvenser av et valg kan være på kort og lang sikt. - Det betyr å medvirke i sitt liv og å få ting til å skje. - Noe bestemmer vi selv, noe bestemmer vi med andre, noe bestemmer vi ikke. - Noen realiserer selvbestemmelsesretten sin med støtte fra andre. - Det kan være vanskelig å kjenne til grenser for selvbestemmelse og hvordan miljøarbeid skal utformes på en best måte slik at det ivaretar rett til medvirkning og selvbestemmelse. - Det er viktig med faglig diskusjon og refleksjon når en jobber med selvbestemmelse i praksis. - Det er viktig å høre med personer med utviklingshemming selv hvordan de ønsker å bli møtt og hva som er viktig for dem. Les også artikkelen, [Selvbestemmelse: Forskning](https://naku.no/kunnskapsbanken/selvbestemmelse-forskning) Referanser Dahlen, W.N. (2023) *Om selvbestemmelse i dagliglivet og samtykke til helsehjelp* . I Dahl & Søndenaa(red.). Helse og omsorg for personer med utviklingshemming. Universitetsforlaget. Ellingsen, K.E. (2007). Selvbestemmelse. Egne og andres valg og verdier. Universitetsforlaget. Høium, K. (2022). Selvbestemmelse, samvalg og beslutningsstøtte - «hvor vanskelig kan det være?». In S. Haugland, U. Berge, A. Gjermestad, K. Høium, & J. A. Løkke (Eds.), *Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid.* (pp. 41-62). Universitetsforlaget. Skarsaune, S. N. (2023). Self-determination of people with profound intellectual and multiple disabilities. *Developmental Medicine & Child Neurology* , *65* (1), 16-23. Skarsaune, S. N., & Hanisch, H. M. (2023). Holding and Professional Care: On Self-Determination for Persons With Profound Intellectual and Multiple Disabilities. *Research and Practice for Persons with Severe Disabilities* , *48* (1), 25-40. Stancliffe, R. J., Wehmeyer, M. L., Shogren, K. A., & Abery, B. H. (2020). *Choice, preference, and disability: Promoting self-determination across the lifespan* . Springer.' - '# Dekning av utgifter til medisinsk forbruksmateriell på blå resept Legen din kan skrive ut visse typer medisinsk forbruksmateriell direkte på blå resept. ## Hvilket medisinsk forbruksmateriell kan du få utlevert på blå resept? Helfos produkt- og prislister viser hvilke produkter som kan utleveres på blå resept ved bestemte sykdommer eller tilstander. Eksempler på medisinsk forbruksmateriell kan være bleier ved inkontinens, eller stomiutstyr. Når du har fått en blå resept fra legen din, kan du få dekket produkter som står på den listen som er aktuell for din sykdom eller tilstand. Helfo kan gi dekning av utgifter til medisinsk forbruksmateriell ved bestemte sykdommer eller tilstander etter [blåreseptforskriften § 5](https://lovdata.no/forskrift/2007-06-28-814/%C2%A75) . Du kan bare få dekket utgifter til de produktene som står oppført på produkt- og prislisten for den aktuelle sykdommen eller tilstanden. Det er kun leverandøren av de enkelte produktene som kan søke Helfo om å få sitt produkt godkjent for refusjon, og oppført, på de aktuelle produkt- og prislistene. - [Inkontinens](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20inkontinens.pdf) - [Urinretensjon](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20urinretensjon.pdf) - [Måling av glukose og keton](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20m%C3%A5ling%20av%20glukose%20og%20keton.pdf) - [Stomi](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20stomi.pdf) - [Måle- og administrasjonsutstyr](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20m%C3%A5le-%20og%20administrasjonsutstyr.pdf) - [Epidermolysis bullosa](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20EB-Epidermolysis%20bullosa.pdf) - [Iktyose](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20iktyose.pdf) - [Tuberkulose](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20tuberkulose.pdf) Det kan være begrensninger knyttet til hvor stort antall du kan få av et produkt. Det er for eksempel antallsbegrensninger for belter til kompresjon ved stomi. Ulike begrensninger finner du informasjon om i [rundskrivet til folketrygdloven § 5-14 - medisinsk forbruksmateriell.](https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/folketrygdloven-kap-5/rundskriv-til-folketrygdloven--5-14--medisinsk-forbruksmateriell) ### Kremer ved diagnosen iktyose Dersom du har diagnosen iktyose, kan du få dekket apotekfremstilte kremer (magistrell tilberedning) som inneholder propylenglykol, karbamid eller salisylsyre, selv om disse kremene ikke står på produkt- og prislisten. For å få refusjon må du sende kvitteringen til Helfo. [Her kan du søke Helfo om refusjon for utgifter til kremer ved iktyose.](/okonomi) ## Utlevering fra apotek eller bandasjist når du har fått blå resept på medisinsk forbruksmateriell Du må ha gyldig blå resept for å få utlevert produkter fra apoteket eller bandasjist. Apoteket eller bandasjisten kan hjelpe deg med å finne riktig produkt, og gi deg veiledning i riktig bruk av produktene. Du betaler bare egenandel når medisinsk forbruksmateriell utleveres på blå resept. ## Opptjening til frikort Egenandeler du betaler for medisinsk forbruksmateriell som utleveres på blå resept, teller med i ditt grunnlag for [frikort for helsetjenester](/betaling-for-helsetjenester/frikort-for-helsetjenester) . Har du fått frikort, eller er barn under 16 år eller minstepensjonist, skal du ikke betale. ## Medisinsk forbruksmateriell ved yrkesskade Helfo kan gi full dekning av utgifter ved yrkesskade. Dette innebærer at du ikke skal betale egenandel. Forutsetningen er at Nav har godkjent yrkesskaden din. [Les om rett til dekning av utgifter til ulike helsetjenester ved yrkesskade](/rettigheter/rett-til-helsehjelp-ved-yrkesskade) [Les om yrkesskade i utlandet](/behandling-i-utlandet/yrkesskade-yrkessykdom-og-opphold-i-eu-eos) ## Kjøp av medisinsk forbruksmateriell i utlandet Du kan i noen tilfeller få refundert utgifter til medisinsk forbruksmateriell kjøpt i et annet land. Dette gjelder bare medisinsk forbruksmateriell som gir rett til stønad i Norge. [Les om kjøp av medisinsk forbruksmateriell i et annet EU/EØS-land](https://www.helsenorge.no/behandling-i-utlandet/medisinsk-forbruksmateriell-i-eu-eos) [Les om kjøp av medisinsk forbruksmateriell utenfor EU/EØS](https://www.helsenorge.no/behandling-i-utlandet/medisinsk-forbruksmateriell-utenfor-eu-eos) ## Fullmakt ved Helfo-henvendelser Kontakter du Helfo på vegne av noen andre, må du ha fullmakt. [Les mer om hvordan du kan ordne fullmakt ved Helfo-henvendelser.](/fullmakt/bruke-helsenorge-pa-vegne-av-andre/fullmakt-ved-kontakt-med-helfo) Innholdet er levert og kvalitetssikret av [Helfo](/samarbeidspartnere/#helfo) Slik refererer du til innholdet Helfo. Dekning av utgifter til medisinsk forbruksmateriell på blå resept. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 25. februar 2026 [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/refusjon-og-stotteordninger/refusjon-av-utgifter-til-medisinsk-forbruksmateriell-paa-blaa-resept/](https://www.helsenorge.no/refusjon-og-stotteordninger/refusjon-av-utgifter-til-medisinsk-forbruksmateriell-paa-blaa-resept/) Sist oppdatert 25. februar 2026' - source_sentence: grunnstønad ved legemidler sentences: - '# Ungdom som snuser eller røyker bør få tilbud om hjelp til å slutte Anbefaling - Sterk Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må". Tannhelsepersonell bør delta i det helsefremmende og forebyggende arbeidet mot tobakk ved å - benytte «minimal intervensjon» i møte med ungdom fra 12-årsalder, se Praktisk - informere ungdom som snuser eller røyker om tilbud om hjelp til avvenning - informere om at fastlegen kan vurdere medikamentell behandling og gi strukturert hjelp til de som ønsker å slutte Tannhelsepersonell kan delta i det helsefremmende og tobakksforebyggende arbeidet ved å delta i lokalt folkehelsearbeid. ## Praktisk informasjon #### Om snus og e-sigaretter Snus er avhengighetsskapende og kan være kreftfremkallende, og anbefales ikke brukt i røykavvenning. E-sigaretter er også avhengighetsskapende og inneholder en rekke kjemiske stoffer med ukjent langtidseffekt. Dokumentasjon ved røykavvenning er mangelfull. Selv om risiko for sykdom ved røyking er betydelig, anbefales ikke e-sigaretter som behandling ved røykeslutt, siden det finnes mindre skadelige medikamenter til dette formålet. Pasienter som går over fra røyk til snus eller e-sigaretter bør imidlertid støttes og tilbys hjelp til å bli helt nikotinfrie, da det meste er mindre skadelig enn tobakksrøyking. Se informasjon om [Tobakk, røyk og snus](https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/tobakk) på Helsedirektoratets nettsider. #### Minimal intervensjon Minimal intervensjon er tre enkle spørsmål som kan gjennomføres av alt helsepersonell: 1. Røyker eller snuser du? Hvis nei: Berøm tobakksfrihet. 2. Hvis ja: Hva tenker du om det? 3. Jeg vil anbefale deg å slutte og jeg kan hjelpe deg. Dersom ungdom har ønske om hjelp til å slutte er det aktuelt å henvise til eller anbefale ungdommen å kontakte fastlegen. Se [Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/roykeavvenning) som gjelder for fastleger og andre i helsetjenesten som jobber med røykeavvenning. Ungdom kan finne informasjon om hjelp til å slutte: - på [«Slutta-app» på helsenorge](https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/snus-og-roykeslutt/) - i eventuelle snus- og røykeavvenningstilbud lokalt, for eksempel kommunal frisklivssentral ## Begrunnelse Forskningsgrunnlaget viser at tobakk skader helsen på mange måter og gir alvorlige sykdommer. Både røyk og snus kan føre til og forverre orale sykdommer. Det er godt dokumentert at de som røyker får hyppigere kreft i munnhulen og har økt forekomst av marginal periodontitt. Røyking kan føre til misfarging av tenner og restaureringer, dårlig ånde og endringer i smaksans. Snus kan gi lokal varig tilbaketrekking av tannkjøttet i området der snusen plasseres. I tillegg er det dokumentert at røyk og snus øker risikoen for flere generelle sykdommer og påvirke foster, for eksempel kan snusing i svangerskapet medføre lavere fødselsvekt og økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel, se Forskningsdokumentasjon. Tannhelsepersonell kan spille en viktig rolle med å forebygge oppstart av snus og røyk ved å sende tydelig signal om at det er helseskadelig å snuse/røyke. Tannhelsepersonell er regelmessig og relativt hyppig i kontakt med alle ungdommer, og kan være de eneste som tidlig ser skadene av snus. Forskning viser at tiltak av tannhelsepersonell rettet mot snus- og røykeslutt øker sannsynligheten for å slutte. [Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/roykeavvenning) anbefaler at alle som ønsker å slutte å røyke tilbys strukturert hjelp og vurderes for bruk av legemidler til røykeslutt. Dette er ikke tannhelsetjenestens oppgave. Ungdommer som ønsker slik hjelp kan henvises til fastlegen. Helsedirektoratet har en plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om røyke- og snusavvenning. Målet med planen er at den som bruker tobakk systematisk skal bli spurt om tobakkvaner av helsepersonell og få tilbud om sluttehjelp. Les hele ### Vurdering ##### **Fordeler og ulemper** Fordeler: - flere ungdommer lar være å begynne med snus eller røyk - flere ungdommer slutter å snuse/røyke Ulemper er ikke funnet. ##### **Kvalitet på dokumentasjonen** Moderat. ##### **Verdier og preferanser** Det antas å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. ##### **Ressurshensyn** Innebærer ikke endring i forhold til nåværende anbefalinger. ### Forskningsgrunnlag ##### PICO **Populasjon (P)** Ungdommer som snuser/røyker **Tiltak (I)** Tiltak for snus-/røykeslutt i forbindelse med besøk på tannklinikken **Sammenligning (C)** Ingen spesielle tiltak **Utfall (O)** Redusert bruk av tobakk blant ungdom ##### **Beskrivelse av inkluderte studier** Det har ikke blitt utført litteratursøk om dette tema. Forskningsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt (Carr et al., 2012) og en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet (2014).Folkehelseinstituttet utga i 2019 en rapport om helserisikoen ved bruk av svensk snus og den bekrefter forskningsgrunnlaget. Den systematiske oversikten var av god metodologisk kvalitet og inkluderte 14 intervensjonsstudier med 10 500 deltakere hvor tannhelsepersonell informerte og/eller anbefalte røykeslutt for individer på tannklinikken eller som del av gruppebaserte utadrettede forebyggende tiltak. Resultatene viste at tiltak av tannhelsepersonell rettet mot snus- og røykeslutt øker sannsynligheten for å slutte. Det var ikke godt nok grunnlag for å anbefale en spesiell type intervensjon, men kort atferdsrådgiving i forbindelse med munnundersøkelsen var en gjennomgående komponent i flere av studiene. Kunnskapsoppsummeringen fra Folkehelseinstituttet viser at det har vært økning i snusbruk i den norske befolkningen de siste 10-20 år, og økningen har vært størst i de yngre aldersgruppene. Som andre tobakksprodukter inneholder snus det biologisk aktive og avhengighetsskapende stoffet nikotin. I tillegg inneholder snus kreftfremkallende tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) og andre kreftfremkallende stoffer som f.eks. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Rapporten konkluderte med at det er dokumentert at bruk av snus øker risiko for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule, og at det er holdepunkter for at bruk av snus øker risikoen for kreft i magesekk, lunge, tykktarm og endetarm. Bruk av snus i svangerskapet kan medføre lavere fødselsvekt og økt risiko for prematur fødsel og dødfødsel. Bruk av snus kan gi snusinduserte skader på slimhinne (røde og/eller hvite flekker). Noen av disse skadene er mulige forstadier til kreft, men de fleste av skadene går tilbake når man slutter å snuse. Det kan forekomme lokal varig tilbaketrekking av tannkjøttet i området der snusen plasseres. Det er holdepunkter for at bruk av snus kan gi økt risiko for diabetes mellitus type 2 og økt risiko for dødelighet etter hjerte- og karsykdom. ### Referanser 142. A. B. Carr, J. Ebbert. Interventions for tobacco cessation in the dental setting. The Cochrane database of systematic reviews. 2012. 6. Cd005084. 10.1002/14651858.CD005084.pub3. 193. Helserisiko ved bruk av snus. Folkehelseinstituttet. 2014. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2014/helserisiko-ved-bruk-av-snus-pdf.pdf.' - '# Legemidler på blå resept Når du får et legemiddel på blå resept, innebærer det at du kun betaler en egenandel for legemiddelet. Legen din må vurdere om vilkårene for å få et legemiddel på blå resept er oppfylt. ## Legen din vurderer Det er legen din som må vurdere om du oppfyller vilkårene for å få et legemiddel på blå resept. I mange tilfeller kan legen skrive ut en blå resept direkte, uten å søke Helfo først. Dette kalles «forhåndsgodkjent refusjon», og innebærer at du kan gå på apoteket og hente ut legemiddelet så snart legen har skrevet en resept. I enkelte tilfeller må legen din sende en søknad om stønad til Helfo på dine vegne. Dette kalles «stønad etter individuell søknad». I disse tilfellene vil Helfo vurdere om du kan få dekket utgiftene dine på blå resept. Noen ganger må denne søknaden komme fra en lege som er spesialist på sykdommen din, eller som jobber ved et offentlig sykehus. Saksbehandlingstiden i Helfo er inntil 8 uker, men i mange tilfeller får du svar på søknaden umiddelbart etter at legen har sendt den. Du vil motta et vedtak fra Helfo når søknaden er ferdig vurdert. [Blåreseptforskriften regulerer hva som skal til for å få legemidler på blå resept (lovdata).](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-06-28-814/§3#&sect&) ## Utlevering fra apotek når du har fått innvilget stønad på blå resept Når du har mottatt et vedtak fra Helfo om at du har fått stønad til et legemiddel på blå resept, kan du hente ut dette legemiddelet på apoteket. Du må også ha en blå resept på legemiddelet. Har du mottatt vedtaket på Helsenorge, Digipost eller e-Boks, kan du vise det frem digitalt, for eksempel på mobiltelefon. Har du fått vedtaket i posten, tar du det med til apoteket. I de fleste tilfeller kan også apoteket se i tjenesteportal for helseaktører at du har et vedtak. Du betaler bare egenandel når legemiddelet utleveres på blå resept. Denne teller med i grunnlaget ditt for [frikort for helsetjenester](/betaling-for-helsetjenester/frikort-for-helsetjenester) . Har du fått frikort, er barn under 16 år eller minstepensjonist, slipper du å betale. ## Sykdommer og tilstander som gir rett til dekning Du kan få legemidler på blå resept for en rekke ulike et er bare ved bestemte sykdommer eller tilstander. Det er legen din som vurderer om det er aktuelt å søke Helfo om stønad til legemiddelet. Det er et krav at effekten av legemiddelet må være vitenskapelig dokumentert for den aktuelle diagnosen. [Du kan lese mer om krav til dokumentert effekt her.](/refusjon-og-stotteordninger/refusjon-av-utlegg-til-legemidler-paa-blaa-resept/dokumentasjon-av-et-legemiddels-effekt) ## Legemidler ved yrkesskade Helfo kan dekke utgiftene dine ved yrkesskade. Forutsetningen er at Nav har godkjent yrkesskaden din. I tillegg må du ha et vedtak fra Helfo om stønad til det aktuelle legemiddelet. Les mer om [dekning av utgifter til ulike helsetjenester ved yrkesskade](/rettigheter/rett-til-helsehjelp-ved-yrkesskade) . Du kan også ha rett til [dekning av utgifter til ulike helsetjenester ved yrkesskade i utlandet](/behandling-i-utlandet/yrkesskade-yrkessykdom-og-opphold-i-eu-eos) . ## Kjøp av legemidler i utlandet Du kan i noen tilfeller få refundert utgifter til legemidler kjøpt i et annet land. Dette gjelder bare legemidler som gir rett til stønad i Norge. [Les mer om kjøp av legemidler i et annet EU/EØS-land](/behandling-i-utlandet/kjop-av-legemidler-i-eu-eos) . [Les mer om kjøp av legemidler utenfor EU/EØS](/behandling-i-utlandet/kjop-av-legemidler-utenfor-eu-eos) . [Les mer om godkjent yrkesskade og behov for legemidler i utlandet](/behandling-i-utlandet/yrkesskade-yrkessykdom-og-opphold-i-eu-eos) . ## Når du må søke refusjon I noen få tilfeller må du selv søke Helfo om å få refundert utgifter du har hatt til legemidler. Dette kan være aktuelt hvis du for eksempel har hentet ut legemidler på apoteket før du har fått vedtaket om blå resept fra Helfo. I disse tilfellene må du søke om å få tilbakebetalt utgiftene du har hatt. For at du skal få tilbakebetalt utgifter, må legemiddelet være kjøpt på resept. Det betyr at legen din må ha skrevet ut en resept på legemiddelet til deg på forhånd. I disse tilfellene må du søke Helfo om refusjon via Helfos digitale skjema. Dokumentasjon på kjøpet må sendes til Helfo innen 6 måneder fra hver enkelt kjøpsdato. Dette gjelder selv om søknaden din fortsatt er til vurdering hos Helfo. Hvis du har mottatt faktura og betalt i ettertid, regnes fristen fra betalingsdatoen. Du må legge ved spesifiserte kvitteringer som inneholder - pasientens navn - produktets navn - mengde og styrke på produktet - pris på produktet - kjøpsdato - navnet på behandleren [Logg inn på Helfos digitale skjema og søk om å få refusjon](https://tjenester.helsenorge.no/okonomi) Hvis du ikke har mulighet til å benytte vårt digitale skjema, kan du i stedet fylle ut ### Papirskjema - [Kvitteringsskjema for dekning av utgifter til legemidler/næringsmidler kjøpt på resept (05-22.15) Bokmål (pdf)](https://www.helfo.no/skjema/Kvitteringsskjema%20for%20utgifter%20til%20legemidler-n%C3%A6ringsmidler%20kj%C3%B8pt%20p%C3%A5%20resept-05-22.15-bokm%C3%A5l.pdf?download=false) - [Kvitteringsskjema for dekning av utgifter til legemiddel/næringsmiddel kjøpt på resept (05-22.15) Nynorsk (pdf)](https://www.helfo.no/skjema/Kvitteringsskjema%20for%20utgifter%20til%20legemidler-n%C3%A6ringsmidler%20kj%C3%B8pt%20p%C3%A5%20resept-05-22.15-nynorsk.pdf?download=false) og sende skjemaet sammen med originale, spesifiserte kvitteringer til Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg. Hvis du fyller ut skjema på vegne av barn under 16 år, er det barnets personopplysninger som skal fylles inn. Det er imidlertid foreldre/foresatte som skal undertegne skjemaet. ## Saksbehandlingstid for refusjon av legemidler på blå resept og svar på søknad Saksbehandlingstiden i Helfo for søknad om for dekning av helseutgifter er normalt inntil 8 uker. Helfo sender deg vedtak som gjelder saken din til innboksen din på Helsenorge (eller i din digitale postkasse, om du heller bruker Digipost eller e-Boks). Om du ikke bruker digitale løsninger, sender vi post til den folkeregistrerte adressen din. [Logg inn for å finne svaret på søknaden din til Helfo](https://tjenester.helsenorge.no/meldinger) ## Ettersending av dokumentasjon Du må legge ved alle nødvendige opplysninger når du sender inn søknaden. Da behandler Helfo saken din så raskt vi kan. - Har Helfo bedt deg ettersende dokumentasjon, eller har du glemt å sende oss viktige opplysninger? Send kvitteringer, erklæringer, fullmakter eller lignende via lenken under. - Det er svært viktig at du fyller inn i Altinn saksnummeret til din eksisterende sak. Da kan vi behandle saken din raskere. Saksnummeret kan for eksempel se slik ut: «26/0000». ## [Logg inn for å ettersende dokumentasjon (hdir.apps.altinn.no)](https://hdir.apps.altinn.no/hdir/ettersending-helfo/) ## Fullmakt ved Helfo-henvendelser Kontakter du Helfo på vegne av noen andre, må du ha fullmakt. [Les mer om hvordan du kan ordne fullmakt ved Helfo-henvendelser](/fullmakt/bruke-helsenorge-pa-vegne-av-andre/fullmakt-ved-kontakt-med-helfo) . Innholdet er levert og kvalitetssikret av [Helfo](/samarbeidspartnere/#helfo) Slik refererer du til innholdet Helfo. Legemidler på blå resept. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert tirsdag 3. mars 2026 [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/refusjon-og-stotteordninger/refusjon-av-utlegg-til-legemidler-paa-blaa-resept/](https://www.helsenorge.no/refusjon-og-stotteordninger/refusjon-av-utlegg-til-legemidler-paa-blaa-resept/) Sist oppdatert 3. mars 2026' - '# Grunnstønad Pengestøtte til ekstrautgifter når du eller barnet ditt har en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. ## [Hvem kan få?](#hvem) Ekstrautgifter er utgifter du eller barnet ditt har fått på grunn av den medisinske tilstanden. Med medisinsk tilstand mener vi en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. Ekstrautgiftene må vare i 2-3 år eller mer. Hvis det ikke er mulig å sammenlikne med tidligere utgifter, vil Nav se på utgiftene som andre personer har til det samme formålet. Grunnstønaden dekker ikke utgifter til medisiner. Du må være [medlem i folketrygden](/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-norge/relatert-informasjon/medlemskap-i-folketrygden) for å ha rett på stønaden. Hvis skaden eller sykdommen skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, [gjelder egne regler](https://www.nav.no/yrkesskade#grunnstonad) . ## [Hva kan du få?](#hva) ### [Hva kan du få støtte til?](#stotte) Du eller barnet kan få stønad til disse ekstrautgiftene: Drift av tekniske hjelpemidler Du eller barnet kan få stønad til strømutgifter til elektriske hjelpemidler, som for eksempel seng og rullestol, batterier til høreapparat, utgifter til cochlea implantat og trygghetsalarm. Transport Du eller barnet kan få stønad til nødvendige ekstrautgifter til transport eller [drift av bil](/no/person/hjelpemidler/hjelpemidler-og-tilrettelegging/bil-og-spesialutstyr) som skyldes den medisinske tilstanden. Førerhund Du kan få stønad når du har [godkjent førerhund](/samarbeidspartner/forerhund) . Mat på grunn av spesialdiett Du eller barnet kan få stønad fordi det er nødvendig å ha spesialdiett. En spesialist må stille diagnosen og beskrive dietten. Flere sykdommer, som for eksempel cøliaki og cystisk fibrose, gir rett til grunnstønad etter faste satser uten krav om å dokumentere ekstrautgiftene. Melkeintoleranse, laktoseintoleranse og non-cøliaki/glutenintoleranse gir ikke rett til stønad. Klær, sengetøy, sko og støvler Du eller barnet ditt kan få stønad på grunn av ekstra slitasje eller hyppig vasking som skyldes den medisinske situasjonen. Madrasser, dyner, puter, håndklær og kluter blir ikke regnet som klær eller sengetøy. #### **Hyperkinetiske forstyrrelser** ##### **Barn** Barn under 18 år med hyperkinetiske forstyrrelser, for eksempel ADHD med hyperaktivitet, får grunnstønad sats 1 til dekking av ekstrautgifter ved klesslitasje. Det er ikke nødvendig å dokumentere ekstrautgiftene. De medisinske opplysningene må beskrive en hyperaktiv adferd. Det er ikke nok å oppgi diagnosekode eller diagnose. Grunnstønad til klesslitasje opphører når barnet fyller 18 år. ##### **Voksne** Hyperaktiv adferd og klesslitasje avtar normalt med alderen. Derfor er hovedregelen at du ikke får støtte etter at du har fylt 18 år. Praksis fra Trygderetten er at det sjelden gis grunnstønad til klesslitasje til voksne personer med ADHD-diagnose. Hvis du likevel mener at du har ekstrautgifter, må du søke og dokumentere utgiftene. Servicehund Du kan få stønad når du har godkjent [servicehund](/servicehund) . Stønaden er grunnstønad etter sats 3, som tilsvarer 1 502 kroner per måned. ### [Hvor mye kan du få?](#hvor-mye) Grunnstønad har 6 satser. Hvilken sats som er aktuell, avhenger av hvor store ekstrautgifter du eller barnet har. Ekstrautgiftene må minst tilsvare sats 1, som er 752 kroner per måned. Satser Satsene gjelder fra 1. januar 2024 og er uendret i 2025 og 2026. | **Sats 1** | **Beløp** | |--------------|---------------| | Per år | 9 024 kroner | | Per måned | 752 kroner | | **Sats 2** | **Beløp** | | Per år | 13 752 kroner | | Per måned | 1 146 kroner | | **Sats 3** | **Beløp** | | Per år | 18 024 kroner | | Per måned | 1 502 kroner | | **Sats 4** | **Beløp** | | Per år | 26 544 kroner | | Per måned | 2 212 kroner | | **Sats 5** | **Beløp** | | Per år | 35 964 kroner | | Per måned | 2 997 kroner | | **Sats 6** | **Beløp** | | Per år | 44 928 kroner | | Per måned | 3 744 kroner | ### [Hvor lenge kan du få grunnstønad?](#hvor-lenge) Det er ingen aldersgrense for å få grunnstønad. Du får ikke dekket utgifter til transport hvis funksjonsevnen din blir nedsatt etter at du har fylt 70 år. Behovet for stønaden kan endre seg, derfor kan Nav gi beskjed om at vi vil vurdere stønaden på nytt. ### [Omsorgsopptjening](#omsorgsopptjening) Du kan få omsorgsopptjening hvis du tar deg av små barn. Omsorgsopptjening er en ordning som bidrar til at du kan få høyere pensjon når du blir pensjonist. Det samme gjelder hvis du hvis du tar deg av en person som er syk, eldre eller har en funksjonsnedsettelse. [Pensjonsopptjening ved omsorg for barn](/omsorgsopptjening-barn) Slik gjør du det [Pensjonsopptjening ved omsorg for syke, eldre og personer med funksjonsnedsettelser](/omsorgsopptjening-eldre) Slik gjør du det ### [Andre tilbud](#andre-tilbud) Mer informasjon til deg som - [Tar vare på noen som er syk, skadet eller har en funksjonsnedsettelse](/tar-vare-pa) Dette kan du ha rett til ## [Søke, ettersende eller klage](#sok) ### [Søknad og ettersendelse](#soknad) I søknaden må du opplyse hvilken lege eller leger som behandler deg/barnet og legens adresse. Du trenger ikke sende inn legeopplysninger. Det er viktig at du fyller ut alle aktuelle punkter i søknaden og legger ved all nødvendig dokumentasjon. Da blir saken din behandlet raskere. Du får beskjed underveis i søknaden hvis du må dokumentere noen av opplysningene dine. [Søknad om grunnstønad](/start/soknad-grunnstonad) [Ettersend dokumentasjon](https://www.nav.no/fyllut-ettersending/nav060304) Dette må du dokumentere **Hvis du søker om grunnstønad på grunn av slitasje på klær og sengetøy,** må du dokumentere ekstrautgiftene med kvitteringer, eventuelt oversikt over sannsynlige, løpende ekstrautgifter. Du må som regel dokumentere ekstrautgiftene med kvitteringer for en periode på minimum 3 måneder. Du må spesifisere hva som er kjøpt og årsaken til at det er kjøpt nytt. **Hvis klesslitasjen kommer av at barnet ditt har hyperkinetiske forstyrrelser,** inkludert ADHD med hyperaktivitet, trenger du ikke dokumentere ekstrautgifter. De medisinske opplysningene må vise at barnet ditt har en hyperaktiv adferd som forklarer klesslitasjen. Det er ikke tilstrekkelig å bare oppgi diagnosekode eller diagnose. **Hvis ekstrautgiftene dine gjelder bruk av drosje,** må du legge ved kvitteringer for en periode på minimum 3 måneder. #### Svar på brev om vurdering av grunnstønad Dette skjemaet skal du fylle ut hvis du har fått brev fra oss om ny vurdering av saken din. [Send svar](https://www.nav.no/fyllut/nav060701) [Ettersend dokumentasjon](https://www.nav.no/fyllut-ettersending/nav060701/innsendingsvalg) Du kan ta [kontakt med Nav](/kontaktoss) hvis du ønsker mer informasjon og veiledning, og/eller hjelp til å fylle ut skjemaet. ### [Etter at du har søkt](#etter-soknad) Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet. Saksbehandlingstider #### Saksbehandlingstid for søknader Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din. | Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid | |-----------------|--------------------------------| | Søknad | 4 måneder | ### [Klagerettigheter](#klage) Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans. #### Klage på vedtak I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du [kontakte oss](/kontaktoss) . [Send klage](https://klage.nav.no/nb/klage/GRUNNSTONAD) [Ettersend dokumentasjon](https://klage.nav.no/nb/ettersendelse/klage/GRUNNSTONAD) #### Anke vedtak Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket. [Send anke](https://klage.nav.no/nb/anke/GRUNNSTONAD) [Ettersend dokumentasjon](https://klage.nav.no/nb/ettersendelse/anke/GRUNNSTONAD) Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne. [Klagerettigheter](/klagerettigheter) Slik gjør du det #### Saksbehandlingstid for klage og anke | Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid | |----------------------------|--------------------------------| | Klage til Nav-enhet | 13 uker | | Klage til Nav klageinstans | 3 måneder | | Anke til Nav klageinstans | 2 måneder | ## [Når du har grunnstønad](#har) ### [Når utbetales pengene?](#utbetaling) Grunnstønaden blir utbetalt en gang per måned. Stønaden til barn blir utbetalt til den bankkontoen som foreldrene eller vergen bestemmer. Kontoen kan være i navnet til en av foreldrene, vergen eller barnet. For å registrere kontonummer til barn, må du fylle ut [skjemaet melding om nytt bankkontonummer](https://www.nav.no/start/soknad-endring-bankkontonummer) og sende det i posten til Nav. Er du over 18 år, kan du [endre kontonummeret på nav.no](/kontonummer) . Utbetalingsdatoer Utbetalingsdato er dagen Nav garanterer at pengene skal være på kontoen din. | Utbetalingsdatoer i 2026 | |----------------------------| | 20. januar | | 20. februar | | 20. mars | | 20. april | | 13. mai | | 19. juni | | 20. juli | | 20. august | | 18. september | | 20. oktober | | 20. november | | 11. desember | I [utbetalingsoversikten din](https://tjenester.nav.no/utbetalingsoversikt/) kan du se den kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen. Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen din først på ettermiddagen eller kvelden. #### Utbetalinger til barn Du kan ringe Nav og få informasjon om utbetalinger som gjelder barnet ditt. Er du over 18 år, kan du se utbetalinger i [din utbetalingsoversikt](https://tjenester.nav.no/utbetalingsoversikt/) . Hvis du ikke har registrert et kontonummer på nav.no, vil du få et utbetalingskort i posten et par dager etter den faste utbetalingsdatoen. Vil du slippe å gå i banken med utbetalingskort, må du [registrere et kontonummer på nav.no](https://www.nav.no/person/personopplysninger/nb/#utbetaling) , eller [sende melding om kontonummeret ditt i posten](/kontonummer) . #### Feriepenger Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten. #### Skatt Det blir ikke trukket skatt. ### [Meld fra om endringer](#melde) Hvis behovet for grunnstønad endrer seg, må du melde fra til Nav. Du må også melde fra hvis du eller barnet ditt får endringer i helsetilstanden, eller hvis utgiftene endrer seg, eller hvis du planlegger å flytte eller oppholde deg i utlandet. Det kan ha betydning for beløpet du får utbetalt fra Nav. [Meld fra om endring](/person/kontakt-oss/meld-fra-om-endringer-innbokser/meld-fra-om-endring-grunnstonad-eller-hjelpestonad) ## [Hva sier loven?](#loven) [Folketrygdloven § 6-3 Grunnstønad](/nav.no-ressurser/lenker/regelverk/rettskildene/folketrygdloven-6-3-grunnstonad)' - source_sentence: Hvordan får jeg påvist Downs syndrom hos et foster under svangerskapet? sentences: - '# Downs syndrom Downs syndrom (Trisomi 21) er en medfødt genetisk tilstand. Downs syndrom kan ikke kureres, men behandling og tilrettelegging kan redusere utfordringene slik at livskvaliteten blir god for den enkelte. ## Hva er Downs syndrom? Downs syndrom er en medfødt tilstand. Til tross for en del fellestrekk, er det stor variasjon i hvordan personer med Downs syndrom fungerer. Dette innebærer at hver person må sees i lys av sine ressurser og utfordringer, og at oppfølging og tjenester skal være tilpasset den enkelte. Målet er at personer med Down syndrom lever gode og innholdsrike liv, utvikler seg og har mulighet for å delta i samfunnet og være mest mulig selvstendige. Ifølge medisinsk fødselsregister ble det født 58 levende barn med Downs syndrom i Norge i 2020. ## Symptomer på Downs syndrom De aller fleste med Downs syndrom har en utviklingshemming. Downs syndrom er til nå den mest vanlige enkeltstående årsak til utviklingshemming. Graden av utviklingshemming varierer. Omfanget av andre vansker varierer også, som for eksempel: - hjertefeil - syn- og hørselsvansker - forsinket motorisk utvikling - lav spenning i muskulatur - lærevansker - kommunikasjons- og språkvansker Syndromet gir ofte et særpreget utseende, med: - skråstilte øyne - kort nakke - brede og korte hender ## Årsaker til Downs syndrom Kromosomer finnes i alle cellene i kroppen. De inneholder vårt genetiske arvestoff, kalt DNA. Normalt har mennesket 23 par kromosomer Årsaken til Downs syndrom er alltid knyttet til kromosom 21. Det finnes tre forskjellige varianter ved Downs syndrom: 1. Et ekstra kromosom på kromosompar 21. Dette er den vanligste årsaken og skjer i ca. 95 % av tilfellene. 2. Et ekstra kromosom 21 som har festet seg på et annet kromosompar enn 21. Det skjer i cirka fire prosent av tilfellene og kalles translokasjon. 3. Et ekstra kromosom 21 i noen celler. Det skjer kun i én prosent av tilfellene og kalles mosaikk. Downs syndrom er ikke arvelig ## Utredning og diagnose Mistanke om Downs syndrom kan oppstå ved [ultralydundersøkelse](/undersokelse-og-behandling/ulytralyd-av-gravide) i svangerskapet. Imidlertid er det ikke alltid mulig å påvise tilstanden ved hjelp av ultralyd. Ved begrunnet mistanke er det mulig å gjøre [fostervannsprøve](/undersokelse-og-behandling/fosterdiagnostikk) . En gentest kan da bekrefte eller avkrefte diagnosen Downs syndrom. Det er mulig for alle gravide å få utført [NIPT test (Non-invasiv prenatal test)](/undersokelse-og-behandling/fosterdiagnostikk/#nipt-for-trisomi-13-18-og-21) for å undersøke om fosteret kan ha en ekstra kopi av bestemte kromosomer som trisomi 21 Dersom det ikke allerede er avdekket i svangerskapet, blir det ved fødselen ofte raskt klart om et barn har Downs syndrom. Diagnosen stilles endelig ved en gentest. Det vil si at det tas en blodprøve som undersøkes ved et laboratorium. ## [Fosterdiagnostikk](https://www.helsenorge.no/undersokelse-og-behandling/fosterdiagnostikk/) Fosterdiagnostikk er undersøkelser av fosterets helsetilstand. ## Behandling Målet med oppfølging og behandling er at den enkelte med Downs syndrom skal kunne leve et godt og innholdsrikt liv, utvikle seg og ha gode muligheter for selvstendighet og deltakelse. Det er den enkeltes behov som avgjør omfanget av, og innholdet i hjelpetiltakene. Downs syndrom arter seg svært forskjellig fra person til person. Hvert enkelt barn og ungdom må derfor ha individuelt tilpasset behandling, stimulering, opplæring, støtte og hjelp ut fra sine spesifikke ressurser og utfordringer. ### Hjelp å få Downs syndrom er en sammensatt tilstand. Derfor kan det være nødvendig å få hjelp fra mange forskjellige fagpersoner og instanser der du bor: - fastlege - helsestasjon - barnehage, skole og skolefritidsordning - ergoterapeut- og fysioterapeut - støttekontakt og kanskje avlastningstilbud Barnehage og skole legger til rette for stimulering og opplæring med støtte fra pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen, slik at barn og ungdom med Downs syndrom kan lære ut i fra egne evner og kapasitet. For mange kan det være aktuelt å legge ekstra vekt på utvikling av språk. ### Medisinsk behandling og oppfølging Fastlegen ivaretar den medisinske behandlingen og oppfølgingen. Det kan også være nødvendig å få hjelp fra forskjellige avdelinger på sykehuset som for eksempel: - barneavdeling - øyeavdeling - øre-, nese-, halsavdeling - habiliteringstjenesten Habiliteringstjenesten tilbyr oppfølging på ulike områder, blant annet utredning når det gjelder: - språk - evner - forutsetninger for læring ## Koordinerende enheter for habilitering barn og unge - [Helse Sør Øst (sunnaas.no)](https://www.sunnaas.no/fag-og-forskning/kompetansesentre-og-tjenester/Regional-koordinerende-enhet/) - [Helse Vest (helse-bergen.no)](https://helse-bergen.no/regionalt-kompetansesenter-for-habilitering-og-rehabilitering/regional-koordinerande-eining-rke) - [Helse Midt (hnt.no)](https://www.hnt.no/helsefaglig/tjenester/regional-koordinerende-enhet/) - [Helse Nord (helse-nord.no)](https://helse-nord.no/behandlingssteder/rehabilitering-og-habilitering/regional-koordinerende-enhet-rke) ## Rettigheter ### Koordinator og individuell plan Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, har rett til barnekoordinator. Voksne med behov for langvarige og koordinerte tjenester har også rett til å få oppnevnt en koordinator som skal sørge for oppfølging av den enkelte. Koordinatoren skal blant annet sikre samordning og fremdrift av arbeidet med individuell plan (IP). For å få hjelp til å sette i gang arbeidet med individuell plan og få oppnevnt koordinator, kan du henvende deg til kommunen/bydelen der du bor. Avdelingen i sykehuset du har kontakt med kan også henvende seg til kommunen/bydelen din for å få igangsatt arbeidet med individuell plan Du kan også henvende deg til fastlegen eller helsestasjonen om dette. ## [Individuell plan og koordinator](https://www.helsenorge.no/rettigheter/individuell-plan/) Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB ## [Barnekoordinator](https://www.helsenorge.no/rettigheter/barnekoordinator/) Barnekoordinator er en rettighet for familier med barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne som trenger ulike velferdstjenester. Illustrasjon: Aleksandr Davydov /Mostphotos ## Retningslinje for oppfølging Regional retningslinje for spesialisthelsetjenestens oppfølging av barn og unge med Down syndrom (0-18 år). [Retningslinje for oppfølging av barn og unge med Down syndrom (oslo-universitetssykehus.no)](https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/regional-kompetansetjeneste-for-habilitering-rkhab/retningslinje-for-oppfolging-av-barn-og-unge-med-down-syndrom) ### Downs Syndrom Norge Downs Syndrom Norge er et frittstående nettverk for alle med eller interesse for Downs syndrom [Downs Syndrom Norge (downssyndrom.no)](https://www.downssyndrom.no/) Referanser Regional retningslinje for spesialisthelsetjenestens oppfølging av barn og unge med Down syndrom (0-18 år). Tilgjengelig fra: [https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/regional-kompetansetjeneste-for-habilitering-rkhab/retningslinje-for-oppfolging-av-barn-og-unge-med-down-syndrom/](https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/regional-kompetansetjeneste-for-habilitering-rkhab/retningslinje-for-oppfolging-av-barn-og-unge-med-down-syndrom/) UpToDate. Down syndrome: Clinical features and diagnosis. [Internett]. Waltham: Wolters Kluwer; 2020 [hentet 2020-11-05]. Tilgjengelig fra: [https://www.uptodate.com/contents/down-syndrome-clinical-features-and-diagnosis](https://www.uptodate.com/contents/down-syndrome-clinical-features-and-diagnosis) UpToDate. Down Syndrome: Management. [Internett]. Waltham: Wolters Kluwer; 2020 [hentet 2020-11-05]. Tilgjengelig fra: [https://www.uptodate.com/contents/down-syndrome-management](https://www.uptodate.com/contents/down-syndrome-management) Innholdet er levert og kvalitetssikret av [Oslo universitetssykehus HF](/samarbeidspartnere/#oslo-universitetssykehus-hf) Slik refererer du til innholdet Oslo universitetssykehus HF. Downs syndrom. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 15. mai 2023 [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/sykdom/skader-og-sykdommer-i-hjernen/downs-syndrom/](https://www.helsenorge.no/sykdom/skader-og-sykdommer-i-hjernen/downs-syndrom/) Sist oppdatert 15. mai 2023' - '# Å stille ein sjeldan diagnose Mange opplever ein lang og krunglete veg før ein sjeldan diagnose blir stilt. Av og til kjem ikkje legen fram til ein endeleg diagnose. Sjeldne tilstandar kan vere vanskelege å diagnostisere, fordi ulike delar av kroppen din kan bli påverka. Samtidig kan stadig fleire sjeldne tilstandar diagnostiserast. Dette kjem av store framsteg innan medisinsk genetikk. Diagnoseprosessen krev eit tett samarbeid mellom personen som blir greidd ut, familien og helsetenesta. Diagnosen kan stillast på ulike stadium i livet. ## Å stille ein diagnose på fosterstadiet [Fosterdiagnostikk](/nn/undersokelse-og-behandling/fosterdiagnostikk) kan gjere det mogleg å oppdage ein del sjeldne utviklingsavvik hos fosteret. Dersom avviket må behandlast, er det i nokre tilfelle mogleg å behandle fosteret medan det endå er i mors mage. Nokre svært alvorlege tilstandar kan gjere at fosteret ikkje overlever. Det kan føre til svangerskapsavbrot (abort). [Om legen mistenker eller har funne eit utviklingsavvik, får du tilbod om genetisk rettleiing.](/nn/undersokelse-og-behandling/genetiske-undersokelser) ## Når diagnosen blir stilt ved fødselen Enkelte, sjeldne misdanningar viser seg først etter at barnet er fødd. Nokre barn blir fødde med ein annleis utsjånad. Andre barn blir akutt sjuke like etter fødselen. Dette kan ha ulike årsaker, som til dømes feil på hjartet eller umodne lunger. [I dag blir nyfødde screena for fleire sjeldne, medfødde tilstandar.](/nn/etter-fodsel/helseundersokelser-av-nyfodte) Dette er ei undersøking der barnet kan få stilt ein sjeldan diagnose tidleg. Då kan legen sette i gang behandlingstiltak med ein gong. På den måten kan barnet unngå akutt sjukdom og alvorlege komplikasjonar. ## Når diagnosen blir stilt seinare i barndommen eller seinare i livet Ved nokre tilstandar kjem symptoma gradvis. Den endelege diagnosen blir då stilt seinare, når barnet har blitt nokre år, eller i enkelte tilfelle så seint som i vaksen alder. Om du mistenker ein sjeldan tilstand, bør du bestille ein time hos fastlegen. Fastlegen er spesialist i allmennmedisin og kan ha avgrensa kjennskap til sjeldne tilstandar. Fastlegen vurderer om de bør tilvisast til spesialisthelsetenesta (sjukehus eller spesialist utanfor sjukehus). Utgreiinga av sjeldne tilstandar kan ta lang tid fordi det ofte er nødvendig med utgreiing hos fleire ulike spesialistar. Dei fleste sjeldne diagnosar har ei genetisk årsak og kan vere arvelege. Derfor er genetisk utgreiing på sjukehus ofte ein del av utgreiinga. Pedagogisk eller psykologisk utgreiing kan òg vere aktuelt. ## Når du ikkje får ein medisinsk diagnose Sjølv etter omfattande utgreiing, er det ikkje alltid mogleg å kome fram til ein konkret diagnose. Dette kan til dømes gjelde ein del barn med utviklingshemming, og barn med samansette forandringar i organa. Då er det nyttig å få ei grundig funksjonsutgreiing, slik at andre tiltak og behandling kan settast i gang. Sjølv om det ikkje er mogleg å stille ein endeleg diagnose i dag, blir det stadig gjort medisinske framsteg. Auka kunnskap gjer det mogleg å stille ein diagnose seinare. Derfor kan det bli aktuelt å få ei ny tilvising til genetisk rettleiing når det har gått nokre år. ## Har du fleire spørsmål om sjeldne diagnosar? For meir informasjon og rådgiving om gongen i ei slik utgreiing, kan du ringe Sjeldentelefonen 800 41 710. Her får du meir informasjon om sjeldne diagnosar og tenestetilbodet i Noreg. Du kan òg [ta direkte kontakt med kompetanseeininga](/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sjeldne-diagnoser/kompetansesentrene) . Dei kan òg hjelpe deg vidare for meir rettleiing. Referansar Bioteknologirådet [Internett]. Arv og genetikk. Oslo: bioteknologiradet.no; 2018 [hentet 2019-04-04]. Tilgjengelig fra: [http://www.bioteknologiradet.no/temaer/arv-og-genetikk](http://www.bioteknologiradet.no/temaer/arv-og-genetikk) Paus, Benedicte [Internett]. Kanskje teste, ofte utrede, alltid veilede. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0574 [hentet 2019-11-12]. Tilgjengelig fra: [https://tidsskriftet.no/2018/09/leder/kanskje-teste-ofte-utrede-alltid-veilede](https://tidsskriftet.no/2018/09/leder/kanskje-teste-ofte-utrede-alltid-veilede) Store norske leksikon [Internett]. human genetikk. Oslo: Snl.no; 2016 [hentet 2019-04-11]. Tilgjengelig fra: [https://snl.no/human\_genetikk](https://snl.no/human_genetikk) Innhaldet er levert og kvalitetssikra av [Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser](/nn/samarbeidspartnere/#nasjonalt-senter-for-sjeldne-diagnoser) Slik refererer du til innhaldet Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser. Å stille ein sjeldan diagnose. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 13. februar 2023 [henta onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengeleg frå: [https://www.helsenorge.no/nn/sjeldne-diagnoser/a-stille-en-sjelden-diagnose/](https://www.helsenorge.no/nn/sjeldne-diagnoser/a-stille-en-sjelden-diagnose/) Sist oppdatert 13. februar 2023' - '# Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopat er en alvorlig form for epilepsi som starter i løpet av de tre første månedene etter fødsel. Pasientene har ofte forsinket psykomotorisk utvikling og hyppige epileptiske anfall som er vanskelig å behandle. ## Hva er tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati? Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati er et nytt begrep som inkluderer epilepsiene som tidligere ble kalt ohtahara syndrom og tidlig myoklon encefalopati. På engelsk kalles tilstanden for Early-infantile developmental and epileptic encehpalopathy (EIDEE). Dette er en sjelden form for epilepsi som antas å ramme 10 / 100 000 levendefødte. ## Symptomer på tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati De epileptiske anfallene starter i alder 0-3 måneder. Barnet kan ha flere ulike typer anfall. De vanligste anfallstypene er: - fokale toniske anfall (tilstivning i en del av kroppen) - generaliserte toniske anfall (tilstivning i hele kroppen) - fokale kloniske anfall (rykninger i en del av kroppen) - myoklonier - epileptiske spasmer. Anfallene kommer ofte i klynger. Barnet har forsinket utvikling som enten er tydelig før anfallene starter eller blir merkbar kort tid etter anfallene starter. Mange har også ikke-epileptiske ufrivillige bevegelser som «rykk» (myoklonier), chorea, dystonier og tremor. Tilleggsvansker som slapphet i muskulaturen, redusert motorikk, kortikal blindhet, atferdsvansker og vansker med inntak av mat er vanlig. ## Årsaker til tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati Hos om lag 80% kan man finne en årsak til sykdommen. Det er ulike årsaker til tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati. - [Genetiske endringe](/sjeldne-diagnoser/arvelige-tilstander) r (mutasjoner, kromosomforandringer, kopitallsvarianter). - Medfødte strukturelle forandringer i hjernen som sees på MR-bilder. Disse kan igjen være forårsaket av en genetisk forandring. - Metabolske sykdommer (stoffskiftesykdommer). Disse har vanligvis en genetisk årsak. Selv om det ofte dreier seg om genetiske årsaker, er disse vanligvis nyoppstått hos barnet og ikke arvet fra foreldrene. ## Utredning og diagnose Alle barn bør utredes med MR av hjernen, EEG (elektroencefalografi), genetisk undersøkelse og evt metabolsk undersøkelse. Diagnosen tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati stilles på bakgrunn av funn i EEG og type anfall. EEG viser alltid mye epileptiske aktivitet og har ofte et bestemt mønster som kalles «burst suppression». ## Behandling Det er ofte begrenset effekt av behandling med vanlige [epilepsimedisiner.](https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/epilepsimedisiner-antiepileptika) Mange prøver derfor ut ketogen diett eller behandling med vagusnervestimulator. Hvis tilstanden har en kjent genetisk eller metabolsk årsak kan enkelte få mer spesifikk behandling. Eksempler på dette er: - Tilstander forårsaket av mutasjon i genene SCN2A eller SCN8A, der epilepsimedisiner som virker med natriukanalblokade (eks karbamazepin) kan ha effekt. - Metabolske tilstander med spesifikk behandling, eks pyridoksinavhengig epilepsi. - Enkelte med medfødte forandringer i hjernen kan behandles med operasjon. - Ved epileptiske spasmer kan steroider ha effekt. ## Prognose Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati er en svært alvorlig form for epilepsi. Alle som rammes har en forsinket utvikling, og de fleste vil utvikle en moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemming. Prognosen er som regel dårlig og det er økt risiko for tidlig død. ## Å leve med På grunn av sykdommens alvorlige natur har familiene til barn med tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati ofte et stort behov for informasjon om sykdommen, generell tilrettelegging og rettigheter. Fagpersoner som er i kontakt med familiene kan også ha behov for støtte og kunnskap. ## Få hjelp og støtte Det kan være en viktig støtte for familien å komme i kontakt med andre familier som har barn med samme, eller lignende, diagnose. Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati har ingen egen brukerforening, men [Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet hjernesykdommer](https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/barne-og-ungdomsklinikken/avdeling-for-sjeldne-diagnoser/sjeldensenteret-hjernesykdommer) kan formidle kontakt med en likeperson. I tillegg finnes [Epilepsiforbundet](https://www.epilepsi.no/) som er en landsdekkende, uavhengig interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi, deres pårørende og andre. ## Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi - [Retningslinjen gir helsepersonell, pasienter og pårørende råd og anbefalinger om hele epilepsiforløpet (epilepsibehandling.no)](https://epilepsibehandling.no/) ## Mer informasjon på nettsiden til det nasjonale senteret Du finner mer informasjon om tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati på nettsiden til Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet hjernesykdommer. [Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati (oslo-universitetssykehus.no)](https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/barne-og-ungdomsklinikken/avdeling-for-sjeldne-diagnoser/sjeldensenteret-hjernesykdommer/tidlig-infantil-utviklingsmessig-og-epileptisk-encefalopati) Referanser ILAE classification and definition of epilepsy syndromes with onset in neonates and infants: Position statement by the ILAE TAS Force on Nosology and Definitions. Epilepsia 2022. Innholdet er levert og kvalitetssikret av [Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser](/samarbeidspartnere/#nasjonalt-senter-for-sjeldne-diagnoser) Slik refererer du til innholdet Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser. Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 15. januar 2024 [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/sjeldne-epilepsidiagnoser/tidlig-infantil-utviklingsmessig-og-epileptisk-encefalopati/](https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/sjeldne-epilepsidiagnoser/tidlig-infantil-utviklingsmessig-og-epileptisk-encefalopati/) Sist oppdatert 15. januar 2024' - source_sentence: Hvilket utstyr skal medbringes ved EEG døgnregistrering for barn og unge til SSE i henhold til avdelingens anbefalinger? sentences: - '# § 14 Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr ### Planer og rutiner om beredskap, førstehjelp og sikkerhet ### Førstehjelps- og sikkerhetsutstyr #### Sikkerhetsutstyr #### Førstehjelpsutstyr #### Sikkerhetskompetanse #### Førstehjelp ### Særlig om rutiner for å forebygge alvorlige hendelser i forbindelse med matallergi i barnehager og skoler ### Særlig om rutiner for å forebygge alvorlige ulykker i forbindelse med soving i barnehage Regelverk (lov eller forskrift) Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser § 14 . Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr Virksomheten skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Rutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barn og elever. Virksomhetens ansatte skal ha tilstrekkelig opplæring i og kunnskap om hvordan førstehjelp ytes. Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Utstyret skal være forsvarlig plassert. Virksomhetens ansatte, barn og elever skal være kjent med hvor førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset opplæring i bruk av utstyret. *Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger § 14* Kilde: lovdata.no Virksomheten har ansvar for barnas og elevenes sikkerhet hele tiden de er i barnehagen eller på skolen, enten de befinner seg på barnehagens eller skolens inne- og uteområder, eller på utflukter. Forskriften stiller krav om at virksomheten skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Eksempler på andre alvorlige hendelser er alvorlige voldsepisoder, brann, skyteepisoder og gisselsituasjoner. Virksomhetens planer og rutiner må bygge på en risiko- og sårbarhetsanalyse, og inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Det vises til [rundskriv I-6/2015 om Beredskap i barnehager og skoler (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/contentassets/d0021d8877274df4bf64871de82304b1/rundskriv---beredskap-i-skoler-og-barnehager.pdf) . For informasjon om barnehagenes og skolenes ansvar for å forebygge alvorlige hendelser, se også [veiledning fra Utdanningsdirektoratet (udir.no)](https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/veileder-i-beredskapsplanlegging/) . Det må foreligge rutiner for å forhindre alvorlige skader og ulykker, herunder kvelning, drukning, forgiftning, fallulykker og trafikkulykker. Barnehager og skoler må ha rutiner for registrering og oppfølging av ulykker, skader og nestenulykker. Erfaringer fra hendelser bør inngå i barnehagens og skolens arbeid med internkontroll, [se veiledning til § 18](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-miljo-i-barnehager-skoler-skolefritidsordninger/godkjenning-internkontroll-tilsyn-og-klage/18-internkontroll) . Barnehagene og skolene skal også ha internkontroll for å ivareta sikkerheten ved lekeplassutstyr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fører tilsyn med forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Rutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barnehagebarn og elever. Beredskapsplanlegging i barnehager og skoler må også ses i sammenheng med kommunens øvrige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen har plikt til å vurdere risiko og sørge for god beredskap i samarbeid med barnehagene og skolene. Beredskapsplaner må hensynta barn og elever med ulike funksjonsnedsettelser som nedsatt syn eller hørsel og redusert bevegelsesevne ved evakuering, og sikre gode rutiner for kommunikasjon med hørselshemmede i en evakueringssituasjon. Barnehager og skoler skal ha førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Utstyret skal være forsvarlig og hensiktsmessig plassert. Med sikkerhetsutstyr menes utstyr som gjør at virksomheten er i stand til å forebygge og håndtere ulykker og alvorlige hendelser på en god og effektiv måte. For eksempel varslingsutstyr, redningsutstyr, rømningsutstyr, brannslokkingsutstyr, komfyrvern, stikkontaktvern og trappesikring. Telefon bør være enkelt tilgjengelig på barnehagens og skolens område og på utflukter for å kunne varsle om ulykke, skade eller nødsituasjon i henhold til virksomhetens varslingsrutiner. For krav til sikkerhetsutstyr for vern mot brann, plassering og merking vises det til Brann og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Førstehjelpsutstyret skal være tilpasset aktivitetene i barnehagen og skolen, og må være tilgjengelig til enhver tid, også på utflukter. Tilstrekkelig mengde førstehjelpsutstyr må ses i forhold til størrelsen og utformingen av lokalene, og antall barn og elever. Førstehjelpsutstyret må være komplett, og må kontrolleres, også holdbarhetsdato. [For håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning, se eget rundskriv (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) . Hvilken type førstehjelpsutstyr det er fornuftig å skaffe må baseres på en risikovurdering. Førstehjelpsutstyret bør inneholde utstyr tilpasset skader som normalt forekommer i norske barnehager og skoler. Virksomhetens ansatte, barnehagebarn og elever skal være kjent med hvor førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset opplæring i bruk av utstyret. Dette omfatter også opplæring i hvordan ivareta egen sikkerhet og når man skal varsle nødetatene. Sikkerhetskompetanse omfatter blant annet kompetanse i livredning, brannvern og førstehjelp. For krav til kunnskap og ferdigheter kompetanse hos ansatte, barn og elever når det gjelder brannslukking og korrekt opptreden ved brann vises det til Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. For veiledning om krav og anbefalinger om forsvarlig svømmeopplæring, se [svømmedyktig.no](https://svommedyktig.no/) . Virksomhetens ansatte skal ha tilstrekkelig opplæring i, og kunnskap om, hvordan førstehjelp ytes. Dette gjeldet også vikarer og praktikanter. I tillegg til virksomhetens ansatte bør voksne som har regelmessig tilknytning til barnehagen eller skolen, for eksempel ansatte i helsestasjon og skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre være kjent med hvor førstehjelpsutstyret er plassert, og ha tilstrekkelig førstehjelpsopplæring. Hva som ligger i tilstrekkelig førstehjelpsopplæring og kunnskap må være basert på en risikovurdering og tilpasses den enkelte virksomhet. Generelt bør førstehjelpsopplæring til ansatte i barnehager og skoler omfatte: - varsling medisinsk nødtelefon - sikring av frie luftveier ved nedsatt bevissthet og førstehjelp ved fremmedlegeme i nese/luftveier - basal hjerte-lungeredning (HLR) - førstehjelp ved forgiftning - førstehjelp ved giftige bitt eller stikk - førstehjelp ved skader - førstehjelp ved sykdom herunder også alvorlig allergisk reaksjon Kravet til førstehjelpsopplæring og kompetanse må til enhver tid være oppfylt. Barn og elever skal ha tilpasset opplæring i bruk av førstehjelpsutstyret. Røde Kors har utviklet et eget pedagogisk læringsopplegg for barn 3-8 år, [Henry - førstehjelp for barn fra Røde Kors (rodekors.no)](https://www.rodekors.no/forstehjelp/forstehjelp-for-barn/) som kan benyttes til dette formålet. Målet er å lære barn i barnehagen og barneskolen førstehjelp. Som en del av den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv» leder LHL prosjektet [nasjonal førstehjelpsopplæring i grunnskolen (lhl.no)](https://www.lhl.no/kampanje/sammen-redder-vi-liv/) . Skolene og barnehagene bør sørge for grundig opplæring i håndtering av alvorlige allergiske reaksjoner for å sikre at alle ansatte både kan forhindre, gjenkjenne og behandle alvorlige allergiske reaksjoner. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige råd som omhandler [matallergi i barnehager og skoler](https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/matallergi-i-barnehager-og-skoler) med konkrete anbefalinger for hvordan alvorlige matallergier hos barn kan og bør håndteres. Barnehagen må sørge for at barnas sikkerhet og trygghet ivaretas til enhver tid, både ved aktivitet, hvile og når barn i barnehagen sover. Alvorlige ulykker under soving forekommer. Barnehagen må risikovurdere forhold som kan forekomme i sovesituasjoner, og ha nødvendige planer og rutiner for å forebygge ulykker i forbindelse med soving i barnehagen, som del av virksomhetens internkontroll. Rutiner for sovesituasjonen må vurderes konkret og være tilpasset den faktiske sovesituasjonen, enten dette er soving ute eller inne, i barnevogn, på madrass eller i hengekøye. Barnehagen må sørge for at barna har nødvendig tilsyn som ivaretar barnas sikkerhet til enhver tid. Ytre omstendigheter som vind eller lav temperatur, mistanke om begynnende sykdom, uro eller at barnet oppfører seg annerledes enn det pleier, kan være faktorer som virker inn på hva som er nødvendig tilsyn. ## Rettslig grunnlag - [Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-03-28-449) - [Rundskriv I-6/2015 om Beredskap i barnehager og skoler (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/contentassets/d0021d8877274df4bf64871de82304b1/rundskriv---beredskap-i-skoler-og-barnehager.pdf) - [Rundskriv om håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) - [Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19-703)' - '# Multifunksjonshemming Barn og elevar med multifunksjonshemming har vanlegvis ein kombinasjon av djup eller alvorleg utviklingshemming og éin eller fleire funksjonsnedsetjingar. Artikkel Sist endret: 22.05.2024 [Last siden som PDF](/api/PdfApi/PrintPageAsPdfDocument/212376) De som jobbar i barnehagar og skular, bør vite kva som kjenneteiknar multifunksjonshemming, og korleis de best mogleg kan leggje til rette for kvart enkelt barn eller kvar enkelt elev. ## Kva er multifunksjonshemming? Barn og elevar med multifunksjonshemming har nedsett funksjon på fleire område. Dei har djup eller alvorleg utviklingshemming kombinert med andre vanskar, sjukdommar og/eller sanserelaterte funksjonsnedsetjingar. Vanlege døme er - cerebral parese - epilepsi - nedsett syn - nedsett høyrsel - ernæringsproblematikk Kombinasjonen av vanskar gjer at kvar enkelt vanske blir forsterka, noko som skaper store utfordringar på alle livsområde. Barn og elevar med multifunksjonshemming treng mykje oppfølging og støtte for å utnytte ressursane sine. Dei strevar i stor grad med å kommunisere eigne behov og tankar og med å delta i praktiske og sosiale aktivitetar. Barn og elevar med multifunksjonshemming kommuniserer som regel via kroppslege uttrykk og partnartolking. Også annan [alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)](/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/alternativ-og-supplerende-kommunikasjon-ask) er aktuelt. Dei er avhengige av støtte og hjelp i alle samanhengar for å fungere godt i kvardagen, for å få uttrykt sin eigen personlegdom og for å dyrke interessene sine. ## Kartlegging og utgreiing av barn og elevar med multifunksjonshemming Eit barn med multifunksjonshemming får diagnosane sine frå spesialisthelsetenesta. Det er fastlegen som tilviser barnet til habiliteringstenesta ved eit sjukehus. Nokre diagnosar blir stilte allereie rett etter fødselen. For at de skal kunne følgje opp barnet eller eleven, er det viktig å kartleggje funksjonsnivået. Dersom de har kunnskap om forståinga, synet, høyrselen og sjukdomstilstandane til barnet eller eleven, har de eit godt grunnlag for å kunne leggje godt til rette. PP-tenesta har ansvar for å gjere ei sakkunnig vurdering av behovet for pedagogisk tilrettelegging i barnehage eller skule. For å kunne gjere dette må PP-tenesta innhente opplysningar om syn, høyrsel, kognitiv fungering og generell helsetilstand frå helsetenestene. ## Tilrettelegging for barn og elevar med multifunksjonshemming Barn og elevar med multifunksjonshemming har behov for å vere ein del av barnegruppa og klassen. I nokre situasjonar vil likevel eit fellesskap som består av to (lærar og elev), vere rett. Behova til barnet eller eleven er det avgjerande for korleis de organiserer kvardagen. De må hjelpe barnet eller eleven med å få sosial tilhøyrsel i barnegruppa eller klassen. De kan leggje til rette både måltid, leik og planlagde aktivitetar slik at dei passar for alle barna eller elevane. Planlegg slik at barnet eller eleven med multifunksjonshemming får lære i fellesskapet, og legg opp til aktivitetar som inkluderer fleire. Dette kan til dømes vere musikkstunder, badeaktivitetar og multisensoriske gruppeaktivitetar. ### Leggje til rette det fysiske miljøet Mange barn eller elevar med multifunksjonshemming har behov for rullestol eller andre hjelpemiddel til å ta seg fram med. Dei treng derfor store rom og breie korridorar, heisar og døropningar, og eit miljø som er tilrettelagt for rullestolar. Mange av desse barna og elevane har òg behov for møblar som kan støtte kroppen deira, som beanbagstolar, madrassar og store aktivitetssenger med støtteputer. #### Visuelt miljø Mange barn og elevar med multifunksjonshemming har nedsett synsfunksjon og strevar med å tolke synsinntrykk. Eit tilrettelagt visuelt miljø vil gjere det enklare for dei å tolke synsinntrykk. Tre faktorar som bidreg til eit godt visuelt miljø, er - god belysning - bruk av kontrastfremjande fargar - at ingen blir blenda av lyset I tillegg kan det vere lurt å redusere visuell støy, slik at det som er viktig å sjå, blir meir synleg. Dersom de treng hjelp for å leggje til rette det visuelle miljøet, kan de be om hjelp frå PP-tenesta. #### Lydmiljø Mange barn og elevar med multifunksjonshemming har òg [nedsett høyrsel.](/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialpedagogiske-fagomrader/nedsatt-horsel) Gode tiltak for barn og elevar med nedsett høyrsel handlar ofte om å skape eit tilgjengeleg og godt lyd- og språkmiljø og om å redusere usikker og anstrengd lytting. Aktuelle tiltak kan vere at de - utbetrar rom for å sikre tilfredsstillande akustikk og etterklangstid - reduserer støy med knottar under stolar og mjuke overflater på bord - varierer klasse- og gruppeorganiseringa i leik og arbeidssituasjonar - sørgjer for best mogleg tilgang til lyd, visuell oversikt og blikkontakt med den som snakkar - bruker hjelpemiddel som personlege samtaleforsterkarar, mikrofonar og høgtalarar i situasjonar der det er relevant, som i samlingsstunder og undervisningssituasjonar - øver på å skape gode samtalestrukturar, der éin i gruppa snakkar om gongen - bruker visuell støtte og konkretar i arbeidssituasjonar og læringsaktivitetar ### Berøring og rørsle Berøring og rørsle er òg viktige sanseerfaringar for å lære. Det kan vere vanskeleg for desse barna og elevane å regulere sin eigen kropp. Mange er avhengige av tett fysisk nærleik med andre for å kjenne seg trygge og kunne kommunisere. Barna eller elevane må ha høve til å flytte seg ut av til dømes rullestol eller anna hjelpemiddel og over på ei aktivitetsseng eller ein madrass, og til å utfalde seg kroppsleg på eigne premissar. ### Tverrfagleg samarbeid Barn og elevar med multifunksjonshemming har behov for mykje støtte, og dei treng ofte lindring frå smerte og ubehag. Dei fleste vil trenge støtte frå eit tverrfagleg team. De bør vurdere om de har behov for helsefagleg kompetanse for å dekkje behova til barnet eller eleven, for å gi støtte i leik og læring og for å kunne handtere epileptiske anfall, medisinering, ernæring og vedlikehaldstrening av rørsleevna. Det er nødvendig med eit nært samarbeid mellom føresette, hjelpeinstansar og barnehage eller skule. Aktuelle samarbeidspartnarar vil vere PP-tenesta, fysioterapeut, ergoterapeut og lege. Dette laget rundt barnet eller eleven vil òg kunne trenge oppfølging eller rettleiing frå andre sentrale instansar, som spesialisthelsetenesta. Familien har rett til ein kommunal koordinator av tenester (barnekoordinator). Koordinatoren skal samordne det samla tenestetilbodet, gi informasjon til familien, setje i verk arbeidet med ein individuell plan (IP) og vareta kommunen sitt ansvar for oppfølging og tilrettelegging. Målet for det tverrfaglege samarbeidet er å kunne gi barnet eller eleven - tryggleik - eit inkluderande miljø som skaper tilhøyrsel til ei barnegruppe og inviterer til deltaking i rutinar, leike-aktivitetar og sosiale aktivitetar - eit aktivitetsbasert læringsmiljø som utviklar barnet eller eleven sine kunnskapar og ferdigheiter - eit sosialt miljø som fremjar kommunikasjon, deltaking og aktivitet - eit fysisk miljø som er tilrettelagt for at barnet eller eleven kan ta seg fram og utfalde seg kroppsleg - eit visuelt miljø som fremjar synsaktivitet, deltaking og opplevingar - eit lydmiljø som fremjar lytting, deltaking og opplevingar - eit opplevingsmiljø som inviterer til nysgjerrigheit og engasjement For at barnet skal få eit tilfredsstillande barnehage- og skuletilbod, bør det vere god samanheng mellom måla i den individuelle utviklingsplanen (IUP) eller individuelle opplæringsplanen (IOP) og den individuelle planen (IP). PP-tenesta kan få hjelp av Statped til å rettleie barnehagar og skular. ### Individuell tilrettelegging Elevar har rett til [individuell tilrettelegging](/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/individuell-tilrettelegging) viss dei treng det for å få tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Barn under opplæringspliktig alder har rett til [spesialpedagogisk hjelp](/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialpedagogisk-hjelp) dersom dei har behov for det. Les meir: [Tilrettelegging for barn og elever med behov for ekstra støtte](/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/tilrettelegging-for-barn-og-elever-med-behov-for-ekstra-stotte) [Statped har nyttige tiltak for barn og elevar med multifunksjonshemming](https://www.statped.no/multifunksjonshemming/)' - '# Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) Vi er her for deg som ikke får anfallskontroll av epilepsimedisiner. Uansett hvor du bor i landet kan du henvises til utredning og behandling hos oss. Vi hjelper deg å få stilt riktig diagnose og finner den beste behandlingen for din epilepsi. Velkommen til SSE, landets eneste spesialsykehus for epilepsi, fast og sentralt medlem av Europeisk nettverk for sjeldne og komplekse epilepsier, EpiCARE. ## Les mer om Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) SSE er et høyspesialisert epilepsisenter. Vi er fast og sentralt medlem av et [Europeisk nettverk for sjeldne og komplekse epilepsier, EpiCARE](https://epi-care.eu/) . Det betyr at våre pasienter har, når det er behov for det, tilgang til all europeisk ekspertise på dette feltet. ### Parkering på SSE - Ved innleggelse skal du møte direkte på posten du er innkalt til. Se informasjon i innkallingsbrevet. - I 2022 ble det innført parkeringsavgift på SSE. - Det gjelder egne regler for foresatte som følger barn ved innleggelse. Ved spørsmål kan sengepost for barn kontaktes. [Parkeringsreglement på SSE](/steder/sse-sandvika/#parkering) ### Kart over SSE [SSE - Kart over sykehusområdet (pdf)](https://ehandboken.ous-hf.no/document/135563) [SSE - Kart på Googlemaps](https://www.google.no/maps/place/SSE/@59.9053507,10.5355233,17z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x464113409a55bc6b:0x460744a31401f9f2!8m2!3d59.9053507!4d10.537712) ### Henvisninger til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) [Henvisningskriterier og mer om våre nasjonale behandlingstjenester](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/henvisning-til-nasjonale-behandlingstjenester-ved-spesialsykehuset-for-epilepsi-sse) ### Informasjon fra fagteamene ved SSE [Diett-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/ketogen-diett) [Farmakologi-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/farmakologi-teamet-ved-sse) [Kirurgi-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/kirurgiteamet-ved-sse) [FDS-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/psykogene-ikke-epileptiske-anfall-pnes) ### Undervisning om epilepsi, kurs og e-læringer Du og dine pårørende får undervisning i epilepsi under oppholdet ved SSE. E-læringskurs og filmer er en del av undervisningen. Pårørende og helsepersonell fra hele landet kommer til SSE for å delta på kurs. [Les alt om kurs, undervisning og e-læringer om epilepsi](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/kurs-og-undervisning-om-epilepsi) ### Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi er tilgjengelig i appen «Metodebok» fra Helse Sør-Øst. [Retningslinjen ligger også på www.epilepsibehandling.no](http://www.epilepsibehandling.no/) Slik finner du appen i App store/Play Store: 1. Last ned appen «Metodebok» 2. Fyll ut opplysningene og velg «Legg til bøker» 3. Finn og marker boken «Epilepsi SSE/OUS» 4. Trykk «Last ned bøker» ### SSE er et fullverdig medlem av EpiCare Fra 2022 er spesialsykehuset som senter et fullverdig medlem av det europeiske referansenettverket EpiCARE. Dette gir mulighet for en bedring av utredning, diagnostisering og behandling av mennesker med sjeldne og komplekse epilepsier, ifølge forskningssjef Morten Lossius. SSE ble akseptert i hard konkurranse med andre store sentre i Europa. #### Viktig nettverk for fagpersoner SSE styrker sin posisjon som nasjonalt senter for kompleks epilepsi og blir et kontaktledd for alle norske spesialister som ønsker å diskutere pasient-caser fagpersoner i EpiCARE. [Gå til epi-care.eu](https://epi-care.eu/) [Les mer i artikkelen: Spesialsykehuset for epilepsi er nytt medlem i europeisk medisinsk nettverk.](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/spesialsykehuset-for-epilepsi-er-nytt-medlem-i-europeisk-medisinsk-nettverk) ### Tall fra SSE [Gå til årsrapporter fra Nasjonale behandlingtjeneste for kompleks epilepsi og Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/tall-fra-sse) ### Motta vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook Ønsker du aktuelt stoff om vår forskning, fagutvikling, undervisning og nasjonale behandlingstilbud? Meld deg på vårt nyhetsbrev. Brevene kommer ut 4 til 6 ganger i året. [Gå til påmelding for nyhetsbrev fra SSE](https://pub.dialogapi.no/s/d89d0252-e39d-4223-b6fc-5ded8a7d8c2a) SSE er på Facebook med informasjon til landets fag- og helsepersonell og alle andre interesserte. - [Gå til Facebook-siden til SSE](https://www.facebook.com/spesialsykehusetforepilepsi/) - [FarmakologiSSE@ous-hf.no](mailto:FarmakologiSSE@ous-hf.no) ## [SSE flytter til Rikshospitalet etter 2031](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031) [Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) flytter samlet til Nye Rikshospitalet/Gaustad etter 2031. Det er klart etter gårsdagens styremøte i Helse Sør-Øst RHF, hvor det ble besluttet å gå videre til konseptfaseutredning av andre utbyggingstrinn i Oslo universitetssykehus](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031) [Les mer i nyhetssaken](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031) ## Kontakt ### Telefon [67 50 10 00](tel:67501000) - Mandag - Fredag 08:00 - 15:30 - Lørdag - Søndag STENGT ### Postadresse Oslo universitetssykehus HF Spesialsykehuset for epilepsi - SSE Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo ### eDialog - sikker sending av sensitive dokumenter og vedlegg [Send sensitive sykdoms- og personopplysninger (dokumenter og vedlegg)](https://min.kommune.no/s/mkgo) Vi svarer ikke på generelle spørsmål om feks ventetider og henvisningsrutiner via denne tjenesten. ## Slik finner du fram ### Oppmøtested Oppmøtested står i innkallingsbrevet. Møt opp direkte på posten som du er innkalt til: - Voksen post 1: G.F. Henriksens vei 50 (bygg i, 1) - Voksen post 2: G.F. Henriksens vei 54 (bygg i, 3) - Solbergtoppen: G.F. Henriksens vei 70 (bygg H) - Barn og ungdom A og B: G.F. Henriksens vei 78 (bygg F) Poliklinikk, EEG-undersøkelse, Vagusnervestimulator-undersøkelse: Hovedinngang: G.F. Henriksens vei 29 (bygg B) ### SSE Barn og ungdom G.F. Henriksens vei 78 1337 Sandvika [Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-78-bygg-f) ### SSE Voksenpost 1 G.F. Henriksens vei 50 [Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-50-bygg-i1) ### SSE Voksenpost 2 G.F. Henriksens vei 54 [Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-54-bygg-i3) ### SSE Solbergtoppen G.F. Henriksens vei 70 [Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-70-bygg-h) ### SSE Sandvika [Finn frem](/steder/sse-sandvika) ### SSE, bygg B G.F. Henriksens vei 29 [Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-29-bygg-b) ### Kart over Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) [Se kart over området til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Sandvika (pdf)](https://ehandboken.ous-hf.no/document/135563) ### Parkering ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) Det finnes flere uteplasser på sykehusområdet. Avgiftstiden er alle dager og hele døgnet. [Se kart over sykehuset for parkeringsplasser](https://ehandboken.ous-hf.no/api/File/GetFileDocument?entityId=231042) (ehandboken.ous-hf.no). #### Foreldreparkering Foreldre og foresatte eller ledsagere til barn som er innlagt på SSE, kan parkere uten avgift på ansattplassene. Forutsetningen er at barnet er under 18 år, er innlagt på sykehuset og du har fått tillatelse fra OUS. OUS gir én tillatelse per pasient. Det kan i perioder være begrenset parkeringskapasitet ved sykehuset, og du vil måtte lete etter en ledig plass også utenfor hovedområdet rundt parkeringshuset. - Parker bilen din og ta kontakt med behandlende enhet for å få en bekreftelse på innleggelsen til barnet. - Følg instruksjonene du får utlevert av avdelingen for å registrere foreldreparkering. - Det er ikke nødvendig å legge frem synlig billett i vindusruten. Registreringsnummeret ditt blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på SMS om du legger igjen telefonnummeret ditt. - Allerede betalt parkering blir ikke refundert av sykehuset. - Tillatelsen er gyldig i 14 dager. Det er ditt ansvar å se til at tillatelsen er gyldig før du parkerer. Vi gir ikke ut tillatelser til pasienter som skal på dagbehandling eller polikliniske timer. Dette gjelder selv om pasienten går til daglige eller hyppige behandlinger. #### Andre pårørende og følgepersoner Andre pårørende og følgepersoner vil måtte søke refusjon via Pasientreiser eller parkeringstillatelse for forflytningshemmede hos sin kommune. #### Forflyttingshemmede Hvis du har et gyldig parkeringsbevis for forflytningshemmede, kan du bruke reserverte plasser strategisk plassert rundt på området. I tillegg kan alle betalingsplassene på uteområdene bli brukt uten avgift. Beviset skal være synlig plassert i bilen din for kontroll. #### Hvordan betale for parkering? [Se denne siden for priser, koder og mer informasjon](/om-oss/parkering-pa-oslo-universitetssykehus) . ### Kollektivtransport til SSE #### T-bane nr. 3 T-bane nr. 3, Kolsås - Mortensrud. Stoppested: Gjettum eller Avløs. Det er 10-15 minutters gange fra stoppestedene til SSE. Veien til og fra Gjettum har et svært bratt og gruslagt parti, Lindelia. Vi anbefaler derfor Avløs stasjon til deg som er dårlig til bens eller bruker rullestol. #### Buss 130 Sandvika-Skøyen Gå av på Solberg, som er stoppestedet nærmest SSE. Busslinje 130 kjører mellom Sandvika og Skøyen. Videre fra Skøyen mot Oslo sentrum til kan du ta følgende: - Trikk 13 til og fra Jernbanetorget - Buss 31 til og fra Jernbanetorget - Tog til Nationaltheatret eller Oslo S #### Buss til Valler skole Fra Sandvika går flere busser til Valler skole: - Buss 160 Rykkin - Oslo bussentral. - Buss 220 Sandvika - Bekkestua. - Buss 215 Kolsås - Sandvika. [Se ruter.no for rutetider](http://www.ruter.no/) . #### Tog Sandvika stasjon er nærmeste stoppested for tog. Busstasjonen ligger like ved. Du kan ta buss 130 til Solberg stoppested ved SSE. #### Hvor langt er det? - Avstanden fra Gardermoen - SSE er omlag 65 km. - Avstanden fra Sandvika - SSE er omlag 2 km. ### Pasientreiser Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en organisert reise. [Les mer om hvordan du søker om å få betalt pasientreise og vilkår for å få dette innvilget](/dine-rettigheter/pasientreiser) ## Praktisk informasjon ### Dette må du huske å ta med - Toalettsaker, privat tøy, innesko og gymtøy. - Pysj, genser eller skjorte med knapper eller glidelås helt ned for EEG døgnregistrering. - Uteklær til all slags vær. Fine ute-, frilufts- og lekemuligheter heler året. - Ekstra klesskift Vaskemaskin og tørketrommel finnes på sengeenhetene. Verdisaker eller utstyr som kommer bort under oppholdet er avdelingen ikke erstatningspliktig for. Skades briller eller annnet nødvendig utstyr ved uhell under oppholdet, erstattes dette. ### Dette må du huske å ta med til barnet - Vogn og andre hjelpemidler hvis mulig. - Libero- og Tena-bleier finnes på sengepostene. Andre typer bleier må tas med for de 2-3 første dagene. Deretter bestiller vi fra apoteket på den resepten dere har. - Hvis barnet bruker sondemat og spesialmat: Dette bestilles når dere kommer, men det kan ta 2-3 dager. Ta derfor med mat til de første dagene. Ta med mellomstykker og slanger til hele oppholdet. - Vaskemaskin og tørkeskap finnes på alle sengepostene. - Toalettsaker, privat tøy, innesko og gymtøy. - Pysj, genser eller skjorte med knapper eller glidelås helt ned for E E G døgnregistrering. - Uteklær til all slags vær. Fine ute-, frilufts- og lekemuligheter hele året. - Ekstra klesskift' datasets: - thivy/eti-embedding-training-data-4096-granite-v2 pipeline_tag: sentence-similarity library_name: sentence-transformers metrics: - cosine_accuracy - cosine_accuracy@1 - cosine_accuracy@3 - cosine_accuracy@5 - cosine_accuracy@10 - cosine_precision@1 - cosine_precision@3 - cosine_precision@5 - cosine_precision@10 - cosine_recall@1 - cosine_recall@3 - cosine_recall@5 - cosine_recall@10 - cosine_ndcg@10 - cosine_mrr@10 - cosine_map@100 model-index: - name: SentenceTransformer based on ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2 results: - task: type: triplet name: Triplet dataset: name: dev triplet type: dev_triplet metrics: - type: cosine_accuracy value: 0.9850000143051147 name: Cosine Accuracy - task: type: information-retrieval name: Information Retrieval dataset: name: dev ir type: dev_ir metrics: - type: cosine_accuracy@1 value: 0.612 name: Cosine Accuracy@1 - type: cosine_accuracy@3 value: 0.902 name: Cosine Accuracy@3 - type: cosine_accuracy@5 value: 0.95 name: Cosine Accuracy@5 - type: cosine_accuracy@10 value: 0.984 name: Cosine Accuracy@10 - type: cosine_precision@1 value: 0.612 name: Cosine Precision@1 - type: cosine_precision@3 value: 0.30066666666666664 name: Cosine Precision@3 - type: cosine_precision@5 value: 0.19000000000000003 name: Cosine Precision@5 - type: cosine_precision@10 value: 0.0984 name: Cosine Precision@10 - type: cosine_recall@1 value: 0.612 name: Cosine Recall@1 - type: cosine_recall@3 value: 0.902 name: Cosine Recall@3 - type: cosine_recall@5 value: 0.95 name: Cosine Recall@5 - type: cosine_recall@10 value: 0.984 name: Cosine Recall@10 - type: cosine_ndcg@10 value: 0.8142057855056387 name: Cosine Ndcg@10 - type: cosine_mrr@10 value: 0.7576722222222231 name: Cosine Mrr@10 - type: cosine_map@100 value: 0.7584009058886307 name: Cosine Map@100 --- # SentenceTransformer based on ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2 This is a [sentence-transformers](https://www.SBERT.net) model finetuned from [ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2](https://huggingface.co/ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2) on the [eti-embedding-training-data-4096-granite-v2](https://huggingface.co/datasets/thivy/eti-embedding-training-data-4096-granite-v2) dataset. It maps sentences & paragraphs to a 768-dimensional dense vector space and can be used for semantic textual similarity, semantic search, paraphrase mining, text classification, clustering, and more. ## Model Details ### Model Description - **Model Type:** Sentence Transformer - **Base model:** [ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2](https://huggingface.co/ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2) - **Maximum Sequence Length:** 4096 tokens - **Output Dimensionality:** 768 dimensions - **Similarity Function:** Cosine Similarity - **Training Dataset:** - [eti-embedding-training-data-4096-granite-v2](https://huggingface.co/datasets/thivy/eti-embedding-training-data-4096-granite-v2) - **Languages:** no, nb, nn ### Model Sources - **Documentation:** [Sentence Transformers Documentation](https://sbert.net) - **Repository:** [Sentence Transformers on GitHub](https://github.com/huggingface/sentence-transformers) - **Hugging Face:** [Sentence Transformers on Hugging Face](https://huggingface.co/models?library=sentence-transformers) ### Full Model Architecture ``` SentenceTransformer( (0): Transformer({'max_seq_length': 4096, 'do_lower_case': False, 'architecture': 'ModernBertModel'}) (1): Pooling({'word_embedding_dimension': 768, 'pooling_mode_cls_token': True, 'pooling_mode_mean_tokens': False, 'pooling_mode_max_tokens': False, 'pooling_mode_mean_sqrt_len_tokens': False, 'pooling_mode_weightedmean_tokens': False, 'pooling_mode_lasttoken': False, 'include_prompt': False}) (2): Normalize() ) ``` ## Usage ### Direct Usage (Sentence Transformers) First install the Sentence Transformers library: ```bash pip install -U sentence-transformers ``` Then you can load this model and run inference. ```python from sentence_transformers import SentenceTransformer # Download from the 🤗 Hub model = SentenceTransformer("thivy/granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2") # Run inference sentences = [ 'Hvilket utstyr skal medbringes ved EEG døgnregistrering for barn og unge til SSE i henhold til avdelingens anbefalinger?', '# Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\nVi er her for deg som ikke får anfallskontroll av epilepsimedisiner. Uansett hvor du bor i landet kan du henvises til utredning og behandling hos oss. Vi hjelper deg å få stilt riktig diagnose og finner den beste behandlingen for din epilepsi. Velkommen til SSE, landets eneste spesialsykehus for epilepsi, fast og sentralt medlem av Europeisk nettverk for sjeldne og komplekse epilepsier, EpiCARE.\n\n## Les mer om Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\nSSE er et høyspesialisert epilepsisenter. Vi er fast og sentralt medlem av et [Europeisk nettverk for sjeldne og komplekse epilepsier, EpiCARE](https://epi-care.eu/) . Det betyr at våre pasienter har, når det er behov for det, tilgang til all europeisk ekspertise på dette feltet.\n\n### Parkering på SSE\n\n- Ved innleggelse skal du møte direkte på posten du er innkalt til. Se informasjon i innkallingsbrevet.\n- I 2022 ble det innført parkeringsavgift på SSE.\n- Det gjelder egne regler for foresatte som følger barn ved innleggelse. Ved spørsmål kan sengepost for barn kontaktes.\n\n[Parkeringsreglement på SSE](/steder/sse-sandvika/#parkering)\n\n### Kart over SSE\n\n[SSE - Kart over sykehusområdet (pdf)](https://ehandboken.ous-hf.no/document/135563)\n\n[SSE - Kart på Googlemaps](https://www.google.no/maps/place/SSE/@59.9053507,10.5355233,17z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x464113409a55bc6b:0x460744a31401f9f2!8m2!3d59.9053507!4d10.537712)\n\n### Henvisninger til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\n[Henvisningskriterier og mer om våre nasjonale behandlingstjenester](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/henvisning-til-nasjonale-behandlingstjenester-ved-spesialsykehuset-for-epilepsi-sse)\n\n### Informasjon fra fagteamene ved SSE\n\n[Diett-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/ketogen-diett)\n\n[Farmakologi-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/farmakologi-teamet-ved-sse)\n\n[Kirurgi-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/kirurgiteamet-ved-sse)\n\n[FDS-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/psykogene-ikke-epileptiske-anfall-pnes)\n\n### Undervisning om epilepsi, kurs og e-læringer\n\nDu og dine pårørende får undervisning i epilepsi under oppholdet ved SSE. E-læringskurs og filmer er en del av undervisningen. Pårørende og helsepersonell fra hele landet kommer til SSE for å delta på kurs.\n\n[Les alt om kurs, undervisning og e-læringer om epilepsi](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/kurs-og-undervisning-om-epilepsi)\n\n### Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi\n\nKunnskapsbasert retningslinje om epilepsi er tilgjengelig i appen «Metodebok» fra Helse Sør-Øst.\n\n[Retningslinjen ligger også på www.epilepsibehandling.no](http://www.epilepsibehandling.no/)\n\nSlik finner du appen i App store/Play Store:\n\n1. Last ned appen «Metodebok» 2. Fyll ut opplysningene og velg «Legg til bøker» 3. Finn og marker boken «Epilepsi SSE/OUS»\n\n4. Trykk «Last ned bøker»\n\n### SSE er et fullverdig medlem av EpiCare\n\nFra 2022 er spesialsykehuset som senter et fullverdig medlem av det europeiske referansenettverket EpiCARE. Dette gir mulighet for en bedring av utredning, diagnostisering og behandling av mennesker med sjeldne og komplekse epilepsier, ifølge forskningssjef Morten Lossius. SSE ble akseptert i hard konkurranse med andre store sentre i Europa.\n\n#### Viktig nettverk for fagpersoner\n\nSSE styrker sin posisjon som nasjonalt senter for kompleks epilepsi og blir et kontaktledd for alle norske spesialister som ønsker å diskutere pasient-caser fagpersoner i EpiCARE.\n\n[Gå til epi-care.eu](https://epi-care.eu/)\n\n[Les mer i artikkelen: Spesialsykehuset for epilepsi er nytt medlem i europeisk medisinsk nettverk.](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/spesialsykehuset-for-epilepsi-er-nytt-medlem-i-europeisk-medisinsk-nettverk)\n\n### Tall fra SSE\n\n[Gå til årsrapporter fra Nasjonale behandlingtjeneste for kompleks epilepsi og Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/tall-fra-sse)\n\n### Motta vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook\n\nØnsker du aktuelt stoff om vår forskning, fagutvikling, undervisning og nasjonale behandlingstilbud? Meld deg på vårt nyhetsbrev. Brevene kommer ut 4 til 6 ganger i året.\n\n[Gå til påmelding for nyhetsbrev fra SSE](https://pub.dialogapi.no/s/d89d0252-e39d-4223-b6fc-5ded8a7d8c2a)\n\nSSE er på Facebook med informasjon til landets fag- og helsepersonell og alle andre interesserte.\n\n- [Gå til Facebook-siden til SSE](https://www.facebook.com/spesialsykehusetforepilepsi/)\n- [FarmakologiSSE@ous-hf.no](mailto:FarmakologiSSE@ous-hf.no)\n\n## [SSE flytter til Rikshospitalet etter 2031](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031)\n\n[Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) flytter samlet til Nye Rikshospitalet/Gaustad etter 2031. Det er klart etter gårsdagens styremøte i Helse Sør-Øst RHF, hvor det ble besluttet å gå videre til konseptfaseutredning av andre utbyggingstrinn i Oslo universitetssykehus](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031)\n\n[Les mer i nyhetssaken](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031)\n\n## Kontakt\n\n### Telefon\n\n[67 50 10 00](tel:67501000)\n\n- Mandag - Fredag 08:00 - 15:30\n- Lørdag - Søndag STENGT\n\n### Postadresse\n\nOslo universitetssykehus HF\n\nSpesialsykehuset for epilepsi - SSE\n\nPostboks 4950 Nydalen\n\n0424 Oslo\n\n### eDialog - sikker sending av sensitive dokumenter og vedlegg\n\n[Send sensitive sykdoms- og personopplysninger (dokumenter og vedlegg)](https://min.kommune.no/s/mkgo)\n\nVi svarer ikke på generelle spørsmål om feks ventetider og henvisningsrutiner via denne tjenesten.\n\n## Slik finner du fram\n\n### Oppmøtested\n\nOppmøtested står i innkallingsbrevet. Møt opp direkte på posten som du er innkalt til:\n\n- Voksen post 1: G.F. Henriksens vei 50 (bygg i, 1)\n- Voksen post 2: G.F. Henriksens vei 54 (bygg i, 3)\n- Solbergtoppen: G.F. Henriksens vei 70 (bygg H)\n- Barn og ungdom A og B: G.F. Henriksens vei 78 (bygg F)\n\nPoliklinikk, EEG-undersøkelse, Vagusnervestimulator-undersøkelse: Hovedinngang: G.F. Henriksens vei 29 (bygg B)\n\n### SSE Barn og ungdom\n\nG.F. Henriksens vei 78\n\n1337 Sandvika\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-78-bygg-f)\n\n### SSE Voksenpost 1\n\nG.F. Henriksens vei 50\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-50-bygg-i1)\n\n### SSE Voksenpost 2\n\nG.F. Henriksens vei 54\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-54-bygg-i3)\n\n### SSE Solbergtoppen\n\nG.F. Henriksens vei 70\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-70-bygg-h)\n\n### SSE Sandvika\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika)\n\n### SSE, bygg B\n\nG.F. Henriksens vei 29\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-29-bygg-b)\n\n### Kart over Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\n[Se kart over området til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Sandvika (pdf)](https://ehandboken.ous-hf.no/document/135563)\n\n### Parkering ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\nDet finnes flere uteplasser på sykehusområdet. Avgiftstiden er alle dager og hele døgnet.\n\n[Se kart over sykehuset for parkeringsplasser](https://ehandboken.ous-hf.no/api/File/GetFileDocument?entityId=231042) (ehandboken.ous-hf.no).\n\n#### Foreldreparkering\n\nForeldre og foresatte eller ledsagere til barn som er innlagt på SSE, kan parkere uten avgift på ansattplassene. Forutsetningen er at barnet er under 18 år, er innlagt på sykehuset og du har fått tillatelse fra OUS. OUS gir én tillatelse per pasient. Det kan i perioder være begrenset parkeringskapasitet ved sykehuset, og du vil måtte lete etter en ledig plass også utenfor hovedområdet rundt parkeringshuset.\n\n- Parker bilen din og ta kontakt med behandlende enhet for å få en bekreftelse på innleggelsen til barnet.\n- Følg instruksjonene du får utlevert av avdelingen for å registrere foreldreparkering.\n- Det er ikke nødvendig å legge frem synlig billett i vindusruten. Registreringsnummeret ditt blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på SMS om du legger igjen telefonnummeret ditt.\n- Allerede betalt parkering blir ikke refundert av sykehuset.\n- Tillatelsen er gyldig i 14 dager. Det er ditt ansvar å se til at tillatelsen er gyldig før du parkerer.\n\nVi gir ikke ut tillatelser til pasienter som skal på dagbehandling eller polikliniske timer. Dette gjelder selv om pasienten går til daglige eller hyppige behandlinger.\n\n#### Andre pårørende og følgepersoner\n\nAndre pårørende og følgepersoner vil måtte søke refusjon via Pasientreiser eller parkeringstillatelse for forflytningshemmede hos sin kommune.\n\n#### Forflyttingshemmede\n\nHvis du har et gyldig parkeringsbevis for forflytningshemmede, kan du bruke reserverte plasser strategisk plassert rundt på området. I tillegg kan alle betalingsplassene på uteområdene bli brukt uten avgift. Beviset skal være synlig plassert i bilen din for kontroll.\n\n#### Hvordan betale for parkering?\n\n[Se denne siden for priser, koder og mer informasjon](/om-oss/parkering-pa-oslo-universitetssykehus) .\n\n### Kollektivtransport til SSE\n\n#### T-bane nr. 3\n\nT-bane nr. 3, Kolsås - Mortensrud. Stoppested: Gjettum eller Avløs. Det er 10-15 minutters gange fra stoppestedene til SSE. Veien til og fra Gjettum har et svært bratt og gruslagt parti, Lindelia. Vi anbefaler derfor Avløs stasjon til deg som er dårlig til bens eller bruker rullestol.\n\n#### Buss 130 Sandvika-Skøyen\n\nGå av på Solberg, som er stoppestedet nærmest SSE. Busslinje 130 kjører mellom Sandvika og Skøyen. Videre fra Skøyen mot Oslo sentrum til kan du ta følgende:\n\n- Trikk 13 til og fra Jernbanetorget\n- Buss 31 til og fra Jernbanetorget\n- Tog til Nationaltheatret eller Oslo S\n\n#### Buss til Valler skole\n\nFra Sandvika går flere busser til Valler skole:\n\n- Buss 160 Rykkin - Oslo bussentral.\n- Buss 220 Sandvika - Bekkestua.\n- Buss 215 Kolsås - Sandvika.\n\n[Se ruter.no for rutetider](http://www.ruter.no/) .\n\n#### Tog\n\nSandvika stasjon er nærmeste stoppested for tog. Busstasjonen ligger like ved. Du kan ta buss 130 til Solberg stoppested ved SSE.\n\n#### Hvor langt er det?\n\n- Avstanden fra Gardermoen - SSE er omlag 65 km.\n- Avstanden fra Sandvika - SSE er omlag 2 km.\n\n### Pasientreiser\n\nHar du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en organisert reise.\n\n[Les mer om hvordan du søker om å få betalt pasientreise og vilkår for å få dette innvilget](/dine-rettigheter/pasientreiser)\n\n## Praktisk informasjon\n\n### Dette må du huske å ta med\n\n- Toalettsaker, privat tøy, innesko og gymtøy.\n- Pysj, genser eller skjorte med knapper eller glidelås helt ned for EEG døgnregistrering.\n- Uteklær til all slags vær. Fine ute-, frilufts- og lekemuligheter heler året.\n- Ekstra klesskift\n\nVaskemaskin og tørketrommel finnes på sengeenhetene.\n\nVerdisaker eller utstyr som kommer bort under oppholdet er avdelingen ikke erstatningspliktig for. Skades briller eller annnet nødvendig utstyr ved uhell under oppholdet, erstattes dette.\n\n### Dette må du huske å ta med til barnet\n\n- Vogn og andre hjelpemidler hvis mulig.\n- Libero- og Tena-bleier finnes på sengepostene. Andre typer bleier må tas med for de 2-3 første dagene. Deretter bestiller vi fra apoteket på den resepten dere har.\n- Hvis barnet bruker sondemat og spesialmat: Dette bestilles når dere kommer, men det kan ta 2-3 dager. Ta derfor med mat til de første dagene. Ta med mellomstykker og slanger til hele oppholdet.\n- Vaskemaskin og tørkeskap finnes på alle sengepostene.\n- Toalettsaker, privat tøy, innesko og gymtøy.\n- Pysj, genser eller skjorte med knapper eller glidelås helt ned for E E G døgnregistrering.\n- Uteklær til all slags vær. Fine ute-, frilufts- og lekemuligheter hele året.\n- Ekstra klesskift', '# § 14 Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr\n\n### Planer og rutiner om beredskap, førstehjelp og sikkerhet\n\n### Førstehjelps- og sikkerhetsutstyr\n#### Sikkerhetsutstyr\n#### Førstehjelpsutstyr\n#### Sikkerhetskompetanse\n#### Førstehjelp\n\n### Særlig om rutiner for å forebygge alvorlige hendelser i forbindelse med matallergi i barnehager og skoler\n\n### Særlig om rutiner for å forebygge alvorlige ulykker i forbindelse med soving i barnehage\n\nRegelverk (lov eller forskrift)\nVeileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser\n§ 14 . Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr Virksomheten skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Rutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barn og elever. Virksomhetens ansatte skal ha tilstrekkelig opplæring i og kunnskap om hvordan førstehjelp ytes. Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Utstyret skal være forsvarlig plassert. Virksomhetens ansatte, barn og elever skal være kjent med hvor førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset opplæring i bruk av utstyret. *Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger § 14* Kilde: lovdata.no\nVirksomheten har ansvar for barnas og elevenes sikkerhet hele tiden de er i barnehagen eller på skolen, enten de befinner seg på barnehagens eller skolens inne- og uteområder, eller på utflukter.\nForskriften stiller krav om at virksomheten skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Eksempler på andre alvorlige hendelser er alvorlige voldsepisoder, brann, skyteepisoder og gisselsituasjoner. Virksomhetens planer og rutiner må bygge på en risiko- og sårbarhetsanalyse, og inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Det vises til [rundskriv I-6/2015 om Beredskap i barnehager og skoler (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/contentassets/d0021d8877274df4bf64871de82304b1/rundskriv---beredskap-i-skoler-og-barnehager.pdf) .\nFor informasjon om barnehagenes og skolenes ansvar for å forebygge alvorlige hendelser, se også [veiledning fra Utdanningsdirektoratet (udir.no)](https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/veileder-i-beredskapsplanlegging/) .\nDet må foreligge rutiner for å forhindre alvorlige skader og ulykker, herunder kvelning, drukning, forgiftning, fallulykker og trafikkulykker. Barnehager og skoler må ha rutiner for registrering og oppfølging av ulykker, skader og nestenulykker. Erfaringer fra hendelser bør inngå i barnehagens og skolens arbeid med internkontroll, [se veiledning til § 18](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-miljo-i-barnehager-skoler-skolefritidsordninger/godkjenning-internkontroll-tilsyn-og-klage/18-internkontroll) .\nBarnehagene og skolene skal også ha internkontroll for å ivareta sikkerheten ved lekeplassutstyr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fører tilsyn med forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.\nRutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barnehagebarn og elever.\nBeredskapsplanlegging i barnehager og skoler må også ses i sammenheng med kommunens øvrige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen har plikt til å vurdere risiko og sørge for god beredskap i samarbeid med barnehagene og skolene. Beredskapsplaner må hensynta barn og elever med ulike funksjonsnedsettelser som nedsatt syn eller hørsel og redusert bevegelsesevne ved evakuering, og sikre gode rutiner for kommunikasjon med hørselshemmede i en evakueringssituasjon.\nBarnehager og skoler skal ha førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Utstyret skal være forsvarlig og hensiktsmessig plassert.\nMed sikkerhetsutstyr menes utstyr som gjør at virksomheten er i stand til å forebygge og håndtere ulykker og alvorlige hendelser på en god og effektiv måte. For eksempel varslingsutstyr, redningsutstyr, rømningsutstyr, brannslokkingsutstyr, komfyrvern, stikkontaktvern og trappesikring. Telefon bør være enkelt tilgjengelig på barnehagens og skolens område og på utflukter for å kunne varsle om ulykke, skade eller nødsituasjon i henhold til virksomhetens varslingsrutiner.\nFor krav til sikkerhetsutstyr for vern mot brann, plassering og merking vises det til Brann og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.\nFørstehjelpsutstyret skal være tilpasset aktivitetene i barnehagen og skolen, og må være tilgjengelig til enhver tid, også på utflukter. Tilstrekkelig mengde førstehjelpsutstyr må ses i forhold til størrelsen og utformingen av lokalene, og antall barn og elever. Førstehjelpsutstyret må være komplett, og må kontrolleres, også holdbarhetsdato.\n[For håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning, se eget rundskriv (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) .\nHvilken type førstehjelpsutstyr det er fornuftig å skaffe må baseres på en risikovurdering. Førstehjelpsutstyret bør inneholde utstyr tilpasset skader som normalt forekommer i norske barnehager og skoler.\nVirksomhetens ansatte, barnehagebarn og elever skal være kjent med hvor førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset opplæring i bruk av utstyret. Dette omfatter også opplæring i hvordan ivareta egen sikkerhet og når man skal varsle nødetatene.\nSikkerhetskompetanse omfatter blant annet kompetanse i livredning, brannvern og førstehjelp. For krav til kunnskap og ferdigheter kompetanse hos ansatte, barn og elever når det gjelder brannslukking og korrekt opptreden ved brann vises det til Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.\nFor veiledning om krav og anbefalinger om forsvarlig svømmeopplæring, se [svømmedyktig.no](https://svommedyktig.no/) .\nVirksomhetens ansatte skal ha tilstrekkelig opplæring i, og kunnskap om, hvordan førstehjelp ytes. Dette gjeldet også vikarer og praktikanter.\nI tillegg til virksomhetens ansatte bør voksne som har regelmessig tilknytning til barnehagen eller skolen, for eksempel ansatte i helsestasjon og skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre være kjent med hvor førstehjelpsutstyret er plassert, og ha tilstrekkelig førstehjelpsopplæring.\nHva som ligger i tilstrekkelig førstehjelpsopplæring og kunnskap må være basert på en risikovurdering og tilpasses den enkelte virksomhet. Generelt bør førstehjelpsopplæring til ansatte i barnehager og skoler omfatte:\n- varsling medisinsk nødtelefon\n- sikring av frie luftveier ved nedsatt bevissthet og førstehjelp ved fremmedlegeme i nese/luftveier\n- basal hjerte-lungeredning (HLR)\n- førstehjelp ved forgiftning\n- førstehjelp ved giftige bitt eller stikk\n- førstehjelp ved skader\n- førstehjelp ved sykdom herunder også alvorlig allergisk reaksjon\nKravet til førstehjelpsopplæring og kompetanse må til enhver tid være oppfylt.\nBarn og elever skal ha tilpasset opplæring i bruk av førstehjelpsutstyret. Røde Kors har utviklet et eget pedagogisk læringsopplegg for barn 3-8 år, [Henry - førstehjelp for barn fra Røde Kors (rodekors.no)](https://www.rodekors.no/forstehjelp/forstehjelp-for-barn/) som kan benyttes til dette formålet. Målet er å lære barn i barnehagen og barneskolen førstehjelp.\nSom en del av den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv» leder LHL prosjektet [nasjonal førstehjelpsopplæring i grunnskolen (lhl.no)](https://www.lhl.no/kampanje/sammen-redder-vi-liv/) .\nSkolene og barnehagene bør sørge for grundig opplæring i håndtering av alvorlige allergiske reaksjoner for å sikre at alle ansatte både kan forhindre, gjenkjenne og behandle alvorlige allergiske reaksjoner. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige råd som omhandler [matallergi i barnehager og skoler](https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/matallergi-i-barnehager-og-skoler) med konkrete anbefalinger for hvordan alvorlige matallergier hos barn kan og bør håndteres.\nBarnehagen må sørge for at barnas sikkerhet og trygghet ivaretas til enhver tid, både ved aktivitet, hvile og når barn i barnehagen sover.\nAlvorlige ulykker under soving forekommer. Barnehagen må risikovurdere forhold som kan forekomme i sovesituasjoner, og ha nødvendige planer og rutiner for å forebygge ulykker i forbindelse med soving i barnehagen, som del av virksomhetens internkontroll.\nRutiner for sovesituasjonen må vurderes konkret og være tilpasset den faktiske sovesituasjonen, enten dette er soving ute eller inne, i barnevogn, på madrass eller i hengekøye.\nBarnehagen må sørge for at barna har nødvendig tilsyn som ivaretar barnas sikkerhet til enhver tid. Ytre omstendigheter som vind eller lav temperatur, mistanke om begynnende sykdom, uro eller at barnet oppfører seg annerledes enn det pleier, kan være faktorer som virker inn på hva som er nødvendig tilsyn.\n\n## Rettslig grunnlag\n\n- [Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-03-28-449)\n- [Rundskriv I-6/2015 om Beredskap i barnehager og skoler (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/contentassets/d0021d8877274df4bf64871de82304b1/rundskriv---beredskap-i-skoler-og-barnehager.pdf)\n- [Rundskriv om håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/)\n- [Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19-703)', ] embeddings = model.encode(sentences) print(embeddings.shape) # [3, 768] # Get the similarity scores for the embeddings similarities = model.similarity(embeddings, embeddings) print(similarities) # tensor([[1.0000, 0.6865, 0.1476], # [0.6865, 1.0000, 0.1942], # [0.1476, 0.1942, 1.0000]]) ``` ## Evaluation ### Metrics #### Triplet * Dataset: `dev_triplet` * Evaluated with [TripletEvaluator](https://sbert.net/docs/package_reference/sentence_transformer/evaluation.html#sentence_transformers.evaluation.TripletEvaluator) | Metric | Value | |:--------------------|:----------| | **cosine_accuracy** | **0.985** | #### Information Retrieval * Dataset: `dev_ir` * Evaluated with [InformationRetrievalEvaluator](https://sbert.net/docs/package_reference/sentence_transformer/evaluation.html#sentence_transformers.evaluation.InformationRetrievalEvaluator) | Metric | Value | |:--------------------|:-----------| | cosine_accuracy@1 | 0.612 | | cosine_accuracy@3 | 0.902 | | cosine_accuracy@5 | 0.95 | | cosine_accuracy@10 | 0.984 | | cosine_precision@1 | 0.612 | | cosine_precision@3 | 0.3007 | | cosine_precision@5 | 0.19 | | cosine_precision@10 | 0.0984 | | cosine_recall@1 | 0.612 | | cosine_recall@3 | 0.902 | | cosine_recall@5 | 0.95 | | cosine_recall@10 | 0.984 | | **cosine_ndcg@10** | **0.8142** | | cosine_mrr@10 | 0.7577 | | cosine_map@100 | 0.7584 | ## Training Details ### Training Dataset #### eti-embedding-training-data-4096-granite-v2 * Dataset: [eti-embedding-training-data-4096-granite-v2](https://huggingface.co/datasets/thivy/eti-embedding-training-data-4096-granite-v2) at [ba58d2b](https://huggingface.co/datasets/thivy/eti-embedding-training-data-4096-granite-v2/tree/ba58d2b75fa59505590fabab7c3d10eface5e2a7) * Size: 543,922 training samples * Columns: anchor, positive, and negative * Approximate statistics based on the first 1000 samples: | | anchor | positive | negative | |:--------|:----------------------------------------------------------------------------------|:----------------------------------------------------------------------------------------|:---------------------------------------------------------------------------------------| | type | string | string | string | | details | | | | * Samples: | anchor | positive | negative | |:------------------------------------------------------------------|:---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------|:---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------| | Hva er taktile symbol og hvordan brukes de i ASK? | ## Taktile symbol

Barn og elevar med eit kombinert sansetap kan få informasjon ved å føle og kjenne på tredimensjonale taktile symbol med hendene. Slik bruker du taktile symbol.

Taktile symbol er taktil alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK).

#### Barn og elevar med kombinert sansetap treng taktile symboler for å

- tydeliggjere nøkkelord og informasjon
- gjennomføre aktivitetar
- orientere seg, få oversikt og ha valmoglegheiter
- auke sjølvstende og minske stress

## Velje symbol

Det tar tid å forstå at symbol har meining og kan representere objekt, aktivitetar, handlingar, stader eller personar.

- **Kartlegg kva barnet/eleven tar på og knytter mening til** . Utgangspunktet er situasjonar som er betydningsfulle og vekkjer kjensler og engasjement, til dømes kva barnet tar på i skogen med hendene sine.
- **Start med få symbol** . Begynn med sjølve konkretet eller delar av eit konkret. Til dømes kan du bruke barnet eller eleven si badebukse eller badedrakt som symbol for svøm... | # Alternativ og supplerende kommunikasjon

Felles for personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er at talen ikke er tilstrekkelig i kommunikasjon med andre, og at de derfor har behov for en alternativ kommunikasjonsform som kan supplere eller erstatte talen (1). Barn, unge og voksne med flere av Frambus diagnoser har utfordringer knyttet til kommunikasjon og språk som gjør at de har behov for ASK. Behovene varierer ut fra den enkelte diagnose, og kan også variere innen en og samme diagnose. Enkelte har behov for ASK for å stimulere språkutviklingen, andre som en støtte for utydelig tale i enkelte situasjoner mens noen har behov for å benytte ASK hele tiden og gjennom hele livet. .

## **Videoer om ASK**

- [Hva er ASK?](https://vimeo.com/119542206)
- [Hva er ASK?](https://isaac.no/hva-er-ask/) (Myter og gode eksempler)
- [ASK i barnehagen](https://vimeo.com/119542204)
- [Elever som bruker ASK](https://vimeo.com/108903254) .

# Alternativ og supplerende kommun... | | Kapittel 9 habiliteringstjenesten kartlegging atferd | # 1.2. Fagspesifikk innledning - særlige juridiske spørsmål ved henvisninger til habiliteringstjenesten

## Innhold på siden

## 1.1 Utgangspunkt

Når en pasient henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten, gjelder i utgangspunktet de samme regler om rettighetsvurdering og prioritering som ved henvisning til andre deler av spesialisthelsetjenesten. Nedenfor behandles enkelte særlige problemstillinger som kan oppstå ved henvisning til habilitering i spesialisthelsetjenesten.

## 1.2 Henvisninger i saker etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

[Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30/KAPITTEL_9#KAPITTEL_9) (nedenfor omtalt som kapittel 9) regulerer bruk av tvang og makt som ledd i enkelte helse- og omsorgstjenester til personer med psykisk utviklingshemning, og er aktuell i de tilfellene hvor det foreligger fare for vesentlig skade på tjenestemottakeren selv eller andre som følge av utfordrende atferd eller manglende e... | # Tjenestetilbudet - habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

### Oppgaver som krever spesialisert tilrettelegging

[Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 13](https://lovdata.no/forskrift/2011-12-16-1256/%C2%A713) konkretiserer spesialisthelsetjenestens ansvar for oppgaver som krever spesialisert tilrettelegging:

Det regionale helseforetaket skal sørge for-nødvendig undersøkelse og utredning av pasienter og brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.

I tillegg skal det regionale helseforetaket sørge for tilbud om

- trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som krever spesialisert tilrettelegging og veiledning
- intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan, eller som et nødvendig, spesialisert tilbud etter behandling
- tilrettelagt opplæring for pasienter som trenger det, og tilrettelegge rammebetingelser som kan bidra til økt mestring.

Oppgavene er mer ... | | barnet sliter med å spise | # 4. Helsestasjon 0-5 år
## [4.
### Praktisk informasjon

#### Gjennomføring av kostholdssamtale

En kartlegging av matinntaket bør gjøres gjennom en samtale om hva barnet spiser og drikker med utgangspunkt i en vanlig dag/et vanlig døgn.

**Samtalen bør inkludere følgende temaer:**

- amming, morsmelkerstatning og introduksjon av fast føde (se [Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering) )
- valg av matvarer (inkludert produkttyper og tilberedning av maten)
- mengder mat og porsjonsstørrelser
- måltidsrytme
- tidspunkt for måltider
- rammer rundt måltidet (måltidets sosiale funksjon)
- utfordringer knyttet til spising

Spørsmålene i kostanamnesen bør være åpne for å få en best mulig oversikt over familiens og barnets spisevaner.

Mer om kartlegging av matvaner og måltider finnes i Kosthåndboken (Helsedirektoratet, 2012):

- vurdering av behov for energi, protein og væske samt gjennomføring av kostanamnese, se... | # Skolefravær

Hva kan du som forelder gjøre hvis barnet ditt ikke klarer å gå på skolen?
Det er lite som er så fortvilende for foreldre som å oppleve at barnet deres ikke klarer eller orker å gå på skolen. Det å mestre og fullføre skolen gjennom oppveksten er viktig. I tillegg til at skolen er nødvendig for å sikre fremtidig arbeid og selvstendighet, er den viktig for å utvikle sosiale ferdigheter, språk og læring.
Allerede etter kort tids fravær vil det gå ut over barnets sosiale relasjoner, vennskap, generelle selvfølelse og identitet.
Derfor er det så viktig at både hjem og skole er raske med å samarbeide, prøve å finne årsaken og hjelpe barnet tilbake til en trygg og god skolehverdag. Alle barn har etter norsk lov plikt til grunnskoleopplæring og rett på et trygt og godt skolemiljø.

## Årsaker til skolefravær

Årsakene til skolefravær vil ofte være sammensatte. Det er likevel meningsfullt å skille mellom følgende typer skolefravær:

- skolefravær basert på angst (også kalt skolev... | * Loss: [CachedMultipleNegativesRankingLoss](https://sbert.net/docs/package_reference/sentence_transformer/losses.html#cachedmultiplenegativesrankingloss) with these parameters: ```json { "scale": 20.0, "similarity_fct": "cos_sim", "mini_batch_size": 12, "gather_across_devices": false } ``` ### Evaluation Dataset #### eti-embedding-training-data-4096-granite-v2 * Dataset: [eti-embedding-training-data-4096-granite-v2](https://huggingface.co/datasets/thivy/eti-embedding-training-data-4096-granite-v2) at [ba58d2b](https://huggingface.co/datasets/thivy/eti-embedding-training-data-4096-granite-v2/tree/ba58d2b75fa59505590fabab7c3d10eface5e2a7) * Size: 5,550 evaluation samples * Columns: anchor, positive, and negative * Approximate statistics based on the first 1000 samples: | | anchor | positive | negative | |:--------|:----------------------------------------------------------------------------------|:--------------------------------------------------------------------------------------|:---------------------------------------------------------------------------------------| | type | string | string | string | | details | | | | * Samples: | anchor | positive | negative | |:----------------------------------------------------------------------------------------|:------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------|:---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------| | Funksjon Velg behandlingssted helsenorge | # Velg behandlingssted: Fra henvisning til behandling

Har du fått henvisning til behandling eller utredning i spesialisthelsetjenesten? Da har du rett til å velge behandlingssted. Slik går du frem.
1

## Henvisning

Du trenger henvisning for å bli undersøkt eller få behandling i spesialisthelsetjenesten. Du trenger ikke henvisning i akutte situasjoner.

Les mer

Det er som regel fastlegen som sender henvisninger, men det er også andre som kan henvise til utredning og behandling. For eksempel kan psykologer, manuellterapeuter og kiropraktorer henvise til spesialist i sitt fagområde. Optiker kan henvise til øyelege. NAV og fengselshelsetjenesten sender ofte henvisninger innenfor rus og avhengighet.

Du har rett til å velge hvilket behandlingssted du henvises til.

2

## Velg hvor du vil behandles

Du kan be legen din sende henvisingen til det behandlingsstedet du selv velger. Dette kan du gjøre allerede ved første møte hos legen, hvis du vet hvor du ønsker å bli behandlet.

Du kan velge... | # Sykehjem og omsorgsbolig

Har du stort behov for helse- og omsorgstjenester, kan du finne tilbud om spesielt tilrettelagte boliger i din kommune.

## Sykehjem

Sykehjem er et tilbud for eldre og andre personer med et stort behov for helse- og omsorgstjenester. Oppholdet kan være av lengre eller kortere varighet, kalt korttids- og langtidsopphold. Hva som er aktuelt for deg blir bestemt ut fra ditt behov.

### Hvem kan få plass på sykehjem?

Sykehjem er et tilbud for personer som trenger pleie og omsorg i en kortere eller lengre periode.

Korttidsopphold er tilpasset deg som trenger rehabilitering, opptrening eller behandling, for eksempel etter et sykehusopphold. Lengden på oppholdet varierer fra noen dager til flere uker, men målet er at du fortsatt skal kunne bo hjemme. Korttidsopphold kan også fungere som en avlastning for pårørende.

Det finnes også tilbud om korttidsopphold for alvorlig syke og døende som trenger lindrende behandling.

Langtidsopphold er et tilbud til deg som tr... | | Barnekoordinator definisjon familier funksjonshemmede barn | # Kommunen skal legge til rette for en god start for barnet og familien

Å få et barn med funksjonsnedsettelser er utfordrende for familien. Utdanningssektoren og PPT har en stor rolle i barnets og familiens liv, siden mye av hverdagen til barna foregår i barnehage og skole. Tildelingskontoret, fastlegen, spesialisthelsetjenesten, helsestasjonen, ergoterapeut og fysioterapeut m.fl. har også sentrale roller i å utrede, hjelpe og tilrettelegge for en god start for familien og en god oppvekst for barnet. Barnet og familien kan ha behov for et bredt spekter av kommunale tilbud og tjenester i tillegg til tjenester fra spesialisthelsetjenesten og NAV.

For familier som har eller venter barn som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator hvis foreldrene ønsker dette.

Barnekoordinatoren skal sørge for koordinering av det samlede tjenestetilbudet, og sørge for fremdrift i arbeide... | # Søsken og søskenliv i familier med funksjonshemmede barn

**Denne artikkelen tar utgangspunkt i de erfaringer vi har gjort gjennom samtaler med søsken som har deltatt på informasjonsopphold på Frambu. Erfaringene er sammenlignet med forskning og faglitteratur om temaet, og problembeskrivelsene er gjenkjennelige. Å få et nytt barn i familien kan ha stor innvirkning på de enkelte familiemedlemmene. Dersom det nye barnet er funksjonshemmet, vil det kunne forsterke reaksjonene og føre til sorg og krise hos foreldre og andre i familien.**
. Det er store individuelle forskjeller på hvordan de forskjellige familiene takler utfordringer. Hos noen vises det stor grad av åpenhet, varme og hengivenhet. I andre familier er det mer reservasjon, forsiktighet og kanskje «ambivalens» i forhold til det nye barnet. Hvordan hvert enkelt medlem av familien reagerer, vil påvirke de andre i familien. Det er derfor viktig å se på familien som en helhet. Skal familien fungere bra, må det tas hensyn til alle... | | - Kan jeg få støtte til tannregulering hvis behandlingen er kun kosmetisk? | # Tannregulering til barn og unge

Mange barn og unge har i dag tannregulering. Barn og unge kan få frå 40 til 100 prosent stønad frå Helfo, avhengig av kva slags behandling kjeveortopeden meiner det er behov for. Kor stor dekninga blir, er basert på fastsette takstar for tannbehandling.

Helfo gir ingen stønad til behandling som berre har eit kosmetisk føremål.

## Krav for at Helfo skal gje stønad til tannregulering

Desse krava må vere oppfylt for at Helfo skal kunne gje stønad:

- For at pasienten skal ha rett til stønad, må behandlinga vere påbegynt seinast det året pasienten fyller 20 år.
- Kjeveortopeden må ha direkte oppgjer med Helfo. Med direkte oppgjer blir stønaden utbetalt direkte til kjeveortopeden, slik at pasienten berre må betale eigenandelen.

## Du må rekne med ei eigenbetaling

Kjeveortopedar har fri prissetting, og kan derfor ta meir betalt for behandlinga enn det stønaden frå Helfo dekker.

Det betyr at pasientane må rekne med å måtte betale ein del av behandlinga... | # Tannhelsepersonell skal gi barn og unge med særlige behov tilpassede helsefremmende og forebyggende tannhelsetjenester

Anbefaling - Sterk

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Barn og unge med særlige behov omfatter her: «Utsatte barn og unge, barn og unge med kognitive, psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov», se mer i [underteksten til kapittel 8](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/Barn-og-unge-0-20-%C3%A5r-med-s%C3%A6rlige-behov) .

Tannlege eller tannpleier skal sørge for at utsatte barn og unge får

- virksomme forebyggende tiltak som er tilpasset barnets og familiens situasjon, og som forebygger
- oral sykdom sykdom i munnen. De vanligste som kan forby... | * Loss: [CachedMultipleNegativesRankingLoss](https://sbert.net/docs/package_reference/sentence_transformer/losses.html#cachedmultiplenegativesrankingloss) with these parameters: ```json { "scale": 20.0, "similarity_fct": "cos_sim", "mini_batch_size": 12, "gather_across_devices": false } ``` ### Training Hyperparameters #### Non-Default Hyperparameters - `eval_strategy`: steps - `per_device_train_batch_size`: 96 - `per_device_eval_batch_size`: 32 - `learning_rate`: 1.5e-05 - `weight_decay`: 0.01 - `num_train_epochs`: 1.0 - `warmup_ratio`: 0.1 - `bf16`: True - `ddp_find_unused_parameters`: False - `batch_sampler`: no_duplicates #### All Hyperparameters
Click to expand - `overwrite_output_dir`: False - `do_predict`: False - `eval_strategy`: steps - `prediction_loss_only`: True - `per_device_train_batch_size`: 96 - `per_device_eval_batch_size`: 32 - `per_gpu_train_batch_size`: None - `per_gpu_eval_batch_size`: None - `gradient_accumulation_steps`: 1 - `eval_accumulation_steps`: None - `torch_empty_cache_steps`: None - `learning_rate`: 1.5e-05 - `weight_decay`: 0.01 - `adam_beta1`: 0.9 - `adam_beta2`: 0.999 - `adam_epsilon`: 1e-08 - `max_grad_norm`: 1.0 - `num_train_epochs`: 1.0 - `max_steps`: -1 - `lr_scheduler_type`: linear - `lr_scheduler_kwargs`: {} - `warmup_ratio`: 0.1 - `warmup_steps`: 0 - `log_level`: passive - `log_level_replica`: warning - `log_on_each_node`: True - `logging_nan_inf_filter`: True - `save_safetensors`: True - `save_on_each_node`: False - `save_only_model`: False - `restore_callback_states_from_checkpoint`: False - `no_cuda`: False - `use_cpu`: False - `use_mps_device`: False - `seed`: 42 - `data_seed`: None - `jit_mode_eval`: False - `bf16`: True - `fp16`: False - `fp16_opt_level`: O1 - `half_precision_backend`: auto - `bf16_full_eval`: False - `fp16_full_eval`: False - `tf32`: None - `local_rank`: 1 - `ddp_backend`: None - `tpu_num_cores`: None - `tpu_metrics_debug`: False - `debug`: [] - `dataloader_drop_last`: True - `dataloader_num_workers`: 0 - `dataloader_prefetch_factor`: None - `past_index`: -1 - `disable_tqdm`: False - `remove_unused_columns`: True - `label_names`: None - `load_best_model_at_end`: False - `ignore_data_skip`: False - `fsdp`: [] - `fsdp_min_num_params`: 0 - `fsdp_config`: {'min_num_params': 0, 'xla': False, 'xla_fsdp_v2': False, 'xla_fsdp_grad_ckpt': False} - `fsdp_transformer_layer_cls_to_wrap`: None - `accelerator_config`: {'split_batches': False, 'dispatch_batches': None, 'even_batches': True, 'use_seedable_sampler': True, 'non_blocking': False, 'gradient_accumulation_kwargs': None} - `parallelism_config`: None - `deepspeed`: None - `label_smoothing_factor`: 0.0 - `optim`: adamw_torch_fused - `optim_args`: None - `adafactor`: False - `group_by_length`: False - `length_column_name`: length - `project`: huggingface - `trackio_space_id`: trackio - `ddp_find_unused_parameters`: False - `ddp_bucket_cap_mb`: None - `ddp_broadcast_buffers`: False - `dataloader_pin_memory`: True - `dataloader_persistent_workers`: False - `skip_memory_metrics`: True - `use_legacy_prediction_loop`: False - `push_to_hub`: False - `resume_from_checkpoint`: None - `hub_model_id`: None - `hub_strategy`: every_save - `hub_private_repo`: None - `hub_always_push`: False - `hub_revision`: None - `gradient_checkpointing`: False - `gradient_checkpointing_kwargs`: None - `include_inputs_for_metrics`: False - `include_for_metrics`: [] - `eval_do_concat_batches`: True - `fp16_backend`: auto - `push_to_hub_model_id`: None - `push_to_hub_organization`: None - `mp_parameters`: - `auto_find_batch_size`: False - `full_determinism`: False - `torchdynamo`: None - `ray_scope`: last - `ddp_timeout`: 1800 - `torch_compile`: False - `torch_compile_backend`: None - `torch_compile_mode`: None - `include_tokens_per_second`: False - `include_num_input_tokens_seen`: no - `neftune_noise_alpha`: None - `optim_target_modules`: None - `batch_eval_metrics`: False - `eval_on_start`: False - `use_liger_kernel`: False - `liger_kernel_config`: None - `eval_use_gather_object`: False - `average_tokens_across_devices`: True - `prompts`: None - `batch_sampler`: no_duplicates - `multi_dataset_batch_sampler`: proportional - `router_mapping`: {} - `learning_rate_mapping`: {}
### Training Logs | Epoch | Step | Training Loss | Validation Loss | dev_triplet_cosine_accuracy | dev_ir_cosine_ndcg@10 | |:------:|:----:|:-------------:|:---------------:|:---------------------------:|:---------------------:| | 0.5473 | 1550 | 0.336 | - | - | - | | 0.5650 | 1600 | 0.3427 | - | - | - | | 0.5826 | 1650 | 0.3422 | - | - | - | | 0.6003 | 1700 | 0.3376 | - | - | - | | 0.6179 | 1750 | 0.3445 | 0.1720 | 0.9830 | 0.8014 | | 0.6356 | 1800 | 0.3319 | - | - | - | | 0.6532 | 1850 | 0.3388 | - | - | - | | 0.6709 | 1900 | 0.3263 | - | - | - | | 0.6886 | 1950 | 0.3136 | - | - | - | | 0.7062 | 2000 | 0.3107 | 0.1622 | 0.9840 | 0.8060 | | 0.7239 | 2050 | 0.3241 | - | - | - | | 0.7415 | 2100 | 0.2929 | - | - | - | | 0.7592 | 2150 | 0.3057 | - | - | - | | 0.7768 | 2200 | 0.3087 | - | - | - | | 0.7945 | 2250 | 0.2979 | 0.1570 | 0.9860 | 0.8112 | | 0.8121 | 2300 | 0.3068 | - | - | - | | 0.8298 | 2350 | 0.296 | - | - | - | | 0.8475 | 2400 | 0.302 | - | - | - | | 0.8651 | 2450 | 0.3059 | - | - | - | | 0.8828 | 2500 | 0.2982 | 0.1517 | 0.9850 | 0.8168 | | 0.9004 | 2550 | 0.2913 | - | - | - | | 0.9181 | 2600 | 0.2886 | - | - | - | | 0.9357 | 2650 | 0.3026 | - | - | - | | 0.9534 | 2700 | 0.3037 | - | - | - | | 0.9710 | 2750 | 0.3003 | 0.1488 | 0.9850 | 0.8142 | | 0.9887 | 2800 | 0.2915 | - | - | - | ### Framework Versions - Python: 3.14.3 - Sentence Transformers: 5.2.0 - Transformers: 4.57.3 - PyTorch: 2.9.1+cu128 - Accelerate: 1.12.0 - Datasets: 4.4.2 - Tokenizers: 0.22.1 ## Citation ### BibTeX #### Sentence Transformers ```bibtex @inproceedings{reimers-2019-sentence-bert, title = "Sentence-BERT: Sentence Embeddings using Siamese BERT-Networks", author = "Reimers, Nils and Gurevych, Iryna", booktitle = "Proceedings of the 2019 Conference on Empirical Methods in Natural Language Processing", month = "11", year = "2019", publisher = "Association for Computational Linguistics", url = "https://arxiv.org/abs/1908.10084", } ``` #### CachedMultipleNegativesRankingLoss ```bibtex @misc{gao2021scaling, title={Scaling Deep Contrastive Learning Batch Size under Memory Limited Setup}, author={Luyu Gao and Yunyi Zhang and Jiawei Han and Jamie Callan}, year={2021}, eprint={2101.06983}, archivePrefix={arXiv}, primaryClass={cs.LG} } ```