Instructions to use thivy/granite-embedding-311m-r2-norwegian-health-cachedmnrl-merged-v3 with libraries, inference providers, notebooks, and local apps. Follow these links to get started.

Libraries

How to use thivy/granite-embedding-311m-r2-norwegian-health-cachedmnrl-merged-v3 with sentence-transformers:

from sentence_transformers import SentenceTransformer

model = SentenceTransformer("thivy/granite-embedding-311m-r2-norwegian-health-cachedmnrl-merged-v3")

sentences = [
    "planlagt arbeid med å bygge ferdigheiter hos barnet, ikkje berre medisinsk behandling",
    "# Målgrupper for habilitering\n\n### Generelt om målgrupper med behov for habilitering\n\nMålgruppene for habilitering er personer som har, eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne.\n\nPasienter og brukere med behov for habilitering har funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig ervervede tilstander. For mange innebærer dette at de ikke følger et forventet utviklingsforløp. Med tidlig ervervet menes at tilstanden har oppstått før 18 år, jfr. [prioriteringsveileder for habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/habilitering-av-voksne-i-spesialisthelsetjenesten) . Behovet for habilitering varer oftest livet ut.\n\nDet er stor grad av komorbiditet i gruppen. Bidiagnoser kan ofte gi større funksjonsvansker enn en hoveddiagnose. De fleste trenger kompetanse fra kommunene og spesialisthelsetjenesten i både utredning, diagnostisering og oppfølging.\n\nEt sentralt kjennetegn ved målgruppene innen habilitering er at de trenger bistand til å oppøve nye funksjoner og ferdigheter som de i utgangspunktet ikke har hatt. Tiltak har som mål å utvikle funksjons- og mestringsevnen for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Tidlig innsats, helsefremmende og forebyggende tiltak for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap er viktig. Medisinsk og fysikalsk behandling relatert til somatisk og/eller psykisk sykdom, er ofte elementer i habiliteringsprosessen.\n\nLivsfaseoverganger fra barn - ungdom - voksen er særlig sårbare. Behovet for langsiktig planlegging og tverrfaglig samarbeid på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå er dermed fremtredende. Individuell plan og koordinator er viktige verktøy for samhandling og forutsigbarhet i forløpet. Se også veilederen \" [Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming\".](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/gode-helse-og-omsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming)\n\n### Barn og unge med behov for habilitering\n\nBarn og unge med behov for habilitering har ofte ulike medisinske tilstander eller kroniske sykdommer. Felles er at tilstanden påvirker funksjonsnivå, læringsevne og livskvalitet i en slik grad at de har behov for strukturert, tverrfaglig og tverrsektoriell bistand - ofte over lengre tid.\n\nSymptombildet hos barn og unge er ofte sammensatt og krever tverrfaglig utredning og kunnskap om virksomme tiltak. Tilstander kan påvirke vekst og utvikling på mange ferdighetsområder og berøre samspillet i familie og nettverk. Det er derfor viktig at barn og unge tidligst mulig får avklart sin tilstand og at det settes inn relevante tiltak for den enkelte og familien. Tidlig innsats, helsefremmende og forebyggende tiltak er særlig viktig for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap.\n\nDe fleste barn og unge som trenger habilitering har diagnose/r med ulike symptomer. Diagnoser sier vanligvis lite om funksjonsnivå og evne til mestring, selvstendighet og deltakelse. Arbeidet må dermed baseres på flere kriterier enn de diagnostiske. Se også [veileder \"Psykisk helsearbeid barn og unge\"](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge) .\n\n### Voksne med behov for habilitering\n\nVoksne med behov for habilitering har medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser med konsekvenser for fungering på mange livsområder. Behov for tilrettelegging av bosituasjon, arbeidsdeltakelse, aktiviteter, ernæring og det sosiale miljø er sentralt. Tverrsektoriell samhandling er ofte avgjørende. Voksne defineres som personer over 18 år.\n\nEksempler på brukergrupper er mennesker med tidlig ervervede hjerneskader og utviklingsforstyrrelser, syndromer som medfører kognitive vansker, utviklingshemming, autismespekterforstyrrelser. Det kan også omfatte mennesker med tidlig ervervede nevrologiske skader eller sykdommer, nevromuskulære sykdommer, eksempelvis muskeldystrofier, CP og ryggmargsbrokk.\n\nDet er hyppigere forekomst av psykisk sykdom hos voksne med habiliteringsbehov enn i befolkningen for øvrig. Det gjelder særlig den delen av målgruppen som har utviklingshemning og/eller autismespekterforstyrrelser.",
    "# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak\n### Tilvisingsrutinar for helsepersonell\n\n## Under Vis meir\n\n# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak\n### Tilvisingsrutinar for helsepersonell\n\n## Under\n\nSom grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege. Vidare vil måltidsobservasjonar, kartlegging av ernæringsmessige forhold og ev. vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon vere nødvendig før behandlinga startar. På bakgrunn av denne kartlegginga blir det gitt rettleiing basert på videoopptak frå måltid og råd om ete- og ernæringsfremmande tiltak tilpassa det enkelte barnet og familien til barnet.\n\nHos nokre barn er det aktuelt med tilleggsundersøkingar som blodprøver, for eksempel pH-registrering for å utelukke gastroøsofageal refluks eller svelgfilming (videofluoroskopi) for å utelukke svelgevanskar.\n\n[Svelgfilming hos barn](/behandlinger/dynamisk-svelgundersoking)\n\nNokre gonger er det nødvendig å starte opp med medisinsk behandling, for eksempel behandling av refluks frå magesekken eller obstipasjon, før det er mogleg å få eit barn til å ete ei større mengde eller meir variert mat. Dersom eit barn har forsinka eteutvikling, vil det vere nødvendig med tiltak i eit utviklingsperspektiv. Tilpassing av konsistensen på maten i samband med den munnmotoriske funksjonen til barnet kan vere vesentleg.\n\nFor nokre barn vil nesesonde eller gastrostomi (magesonde), vere nødvendig. Ved bruk av nesesonde eller gastrostomi er det viktig at det blir utarbeidd ein god oppfølgingsplan som sørger for god ernæring og trygg administrering av dette. Dette kan vere eit kortvarig hjelpemiddel for nokre, mens det for andre vil vere nødvendig over lang tid.\n\nDet vil alltid vere behov for rettleiing til foreldra til barnet, barnehage eller skule, og andre nære omsorgspersonar som har ansvar for måltid med barnet. Ete- og ernæringsteamet vil samarbeide med fagpersonar som arbeider med barnet til dagleg, for å sikre best mogleg oppfølging og kontinuitet.\n\n### Gjer det vondt?\n\nSjølve behandlinga i ete- og ernæringsteamet medfører ikkje smerter og ubehag. Nokre gonger kan det vere behov for blodprøver og andre medisinske undersøkingar for å avklare helsetilstanden til barnet.\n\n### Kor lenge varer behandlinga?\n\nEte- og ernæringsteamet vurderer barn både ved polikliniske konsultasjonar (1-2 timar), som dagpasientar (opptil 5 timar) og ved dagopphald (3-4 dagars varigheit). '\n\nEtevanskar har mange former. Nokre vanskar er avgrensa, andre er resultatet av eit komplekst samspel mellom motoriske, sosiale og ernæringsmessige faktorar. Nokre vanskar er forbigåande, mens andre kan vare ved over tid, i enkelte tilfelle gjennom heile livet. Vanskane kan ha blitt utløyst av ei kjent årsak og vare ved sjølv om den opphavlege årsaka er ferdigbehandla. Det er vanskeleg å seie noko generelt om varigheita til behandlinga.\n\n# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak\n### Tilvisingsrutinar for helsepersonell\n\n## Etter\n\nEte- og ernæringsteamet legg vekt på å samarbeide med lokale fagpersonar. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersonar både før og under behandlingsopphaldet. Ved oppsummeringsmøtet deltar ofte lokale fagpersonar frå barnehage/skule og helsepersonell, og vi har også videooverførte samarbeidsmøte. Dette gir rom for felles drøfting med fagpersonar og foreldre til stades og bidrar til at vi kan bli einige om planar for vidare behandling og oppfølging.\n\nSom regel blir barnet og familien overført til det lokale hjelpeapparatet etter at utgreiinga er avslutta og det er utarbeidd eit forslag til vidare tiltak og oppfølging.\n\n# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak\n### Tilvisingsrutinar for helsepersonell\n\n## Før Vis meir\n\n# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak\n### Tilvisingsrutinar for helsepersonell\n\n## Etter Vis meir\n\nSist faglig oppdatert 21.03.2025\n\n# Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak\n### Tilvisingsrutinar for helsepersonell\n\n## Glasblokkene Habiliteringstenesta for barn og unge (HABU)\n\n[Kontakt Habiliteringstenesta for barn og unge (HABU)](/avdelinger/barne-og-ungdomsklinikken/habiliteringstenesta-for-barn-og-ungdom)\n\n### Oppmøtestad\n\nVi held til i Glasblokkene i Haukelandsbakken 15. Alle pasientar som skal til HABU må registrere oppmøte i hovudresepsjonen i etasje 1. Hovudresepsjonen er open måndag-fredag kl. 07.30-19.00 og fredag kl. 07.30-15.30.\n\n### Glasblokkene\n\nHaukelandsbakken 1\n\n5021 Bergen\n\n[Finn fram](/steder/haukeland/glasblokkene)\n\n### Transport\n\n#### Buss\n\nFleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.\n\n[På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over stoppestader og tider](https://www.skyss.no/)\n\n- Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen\n- Line 12 har avgang frå Bystasjonen\n- Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten\n\nBusstoppa rundt Haukeland:\n\n- **Ulriksdal** for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene (line 5, 6, 16E)\n- **Haukeland sjukehus Nord** for besøkande til Glasblokkene, Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)\n- **Haukeland sjukehus Sør** for besøkande til Sentralblokka og andre bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)\n- **Ibsensgate** - arbeidsruter\n\n#### Bybane\n\nNærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus. Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til sjukehuset.\n\n[Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på Skyss.no](https://www.skyss.no/)\n\n#### Flybuss\n\n[Sjekk nettsida til Flybussen for meir informasjon om ruter og prisar](https://www.flybussen.no/?dir=to)\n\n#### Parkering Glasblokkene\n\nDet er to HC-parkeringsplassar ved Glasblokkene. På grunn av byggearbeid er det elles begrensa med parkeringsplassar.\n\nBesøkande parkerer på parkeringsdekket i Sentralblokka. Her er det også fleire HC-parkeringsplassar.\n\n[Meir informasjon om parkering på Haukeland universitetssjukehus](/praktisk-informasjon/parkering)\n\nEin kan gå mellom Sentralblokka og Glasblokkene innandørs via tunnelsystemet.\n\n### Praktisk informasjon\n\n#### Resepsjon Glasblokkene\n\nI Glasblokkene 5-8 er det ein hovudresepsjon i 1. etasje som betener alle pasientar, pårørande og besøkande til Glasblokkene. Hovudresepsjonen er betent alle dagar frå kl. 07.00 - 21.00. Helg og heilagdager er resepsjonen betent frå 07.30 - 21.00. Her kan du få hjelp til innsjekk, å finne fram, bestille tolk, transport og mykje meir.\n\nI tillegg til hovudresepsjonen er det ein ekspedisjon i tilknyting til mottaket i U1. Denne har ope alle kvardagar kl. 07.00 - 22.30, og frå 08.00 til 22.30 i helg/heilagdagar\n\nResepsjonen i blokk 1-4 er gjort om til base for vektarar frå hospitaldrift, og er bemanna med vektar 24/7. Her er vektar tilgjengeleg for pasientar og besøkande for enklare førespurnadar og spørsmål.\n\n#### Innsjekk, betaling og ventesoner\n\nI innkallingsbrevet ditt står det kor du skal møte på sjukehuset. Dei aller fleste får også ein SMS for ankomstregistrering same dag som timen er. Du kan velge å velge å sjekke inn via SMS på mobilen, eller på sjølvbetjeningsautomat i Glasblokkene.\n\nDei pasientene som treng eller ønsker det, får hjelp hjelp i resepsjonen.\n\nNår pasienten har sjekka inn, enten via mobil eller på automat, får du SMS med referansekode som viser kva ventesone de tilhører. Du vil alltid få ein SMS for innkalling til rom/sted.\n\nNår timen er over og oppgjøret tatt, får pasientene mulighet til å betale egenandel mm. via Vipps, eller å få tilsendt regning i posten eller nettbanken.\n\n#### Apotek\n\nI foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.\n\n[Meir informasjon om sjukehusapoteket i Sentralblokka](https://www.sjukehusapoteka-vest.no/steder/sjukehusapoteket-i-bergen/)\n\nOpningstider Måndag-fredag kl. 08.30-17.00\n\nTelefon 55 97 53 44 Telefaks 55 29 07 40 [bergen@apotekene-vest.no](mailto:bergen@apotekene-vest.no)\n\nApotekutsalet har eit variert varetilbod, og fø",
    "Dette skjer plutselig, og medfølger betydelig risiko for skader.\n    - Fokale anfall med synsforstyrrelser\n\n- Nevrologiske utfall\n    - Ustøhet (ataksi) som medfører gangforstyrrelser\n    - Koordinasjonsvansker\n    - Talevansker (dysartri)\n- Synsforstyrrelser\n    - Vansker med å forstå og tolke synsinntrykk (visuell agnosi)\n    - Forbigående blindhet\n    - Visuelle hallusinasjoner\n- Atferdsendringer/psykiske problemer\n    - [Depresjon](/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon)\n    - Forvirring\n    - [Psykose](/sykdom/psykiske-lidelser/psykoser)\n    - Apati\n- Økende kognitiv svikt\n    - Vansker med å bearbeide og tolke informasjon\n    - Redusert tempo\n    - Problemer med hukommelsen\n    - Språkvansker\n    - Vansker med å regulere følelser\n    - [Demens](/sok/#k=demens)\n\n## Årsaker til Laforas sykdom\n\nLaforas sykdom er forårsaket av en feil i ett av de to genene EPM2A eller EPM2B (NHLRC1). For å bli syk, må du arve en feil i genet fra mor og i genet fra far. "
]
embeddings = model.encode(sentences)

similarities = model.similarity(embeddings, embeddings)
print(similarities.shape)
# [4, 4]

Notebooks
Google Colab
Kaggle

granite-embedding-311m-r2-norwegian-health-cachedmnrl-merged-v3 / README.md

thivy

v1: granite-embedding-311m-r2 (ModernBERT, 32k ctx) fine-tuned on merged-v3 (565k triplets); NDCG@10 0.8636 dev / 0.8611 test, trained without prompts

243eea8 verified 9 days ago

preview code

Raw

History Blame Contribute Delete

114 kB

metadata

tags:
  - sentence-transformers
  - sentence-similarity
  - feature-extraction
  - dense
  - generated_from_trainer
  - dataset_size:565173
  - loss:CachedMultipleNegativesRankingLoss
base_model: ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2
widget:
  - source_sentence: >-
      planlagt arbeid med å bygge ferdigheiter hos barnet, ikkje berre medisinsk
      behandling
    sentences:
      - >-
        # Målgrupper for habilitering


        ### Generelt om målgrupper med behov for habilitering


        Målgruppene for habilitering er personer som har, eller står i fare for
        å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale
        funksjonsevne.


        Pasienter og brukere med behov for habilitering har
        funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig ervervede
        tilstander. For mange innebærer dette at de ikke følger et forventet
        utviklingsforløp. Med tidlig ervervet menes at tilstanden har oppstått
        før 18 år, jfr. [prioriteringsveileder for habilitering av voksne i
        spesialisthelsetjenesten](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/habilitering-av-voksne-i-spesialisthelsetjenesten)
        . Behovet for habilitering varer oftest livet ut.


        Det er stor grad av komorbiditet i gruppen. Bidiagnoser kan ofte gi
        større funksjonsvansker enn en hoveddiagnose. De fleste trenger
        kompetanse fra kommunene og spesialisthelsetjenesten i både utredning,
        diagnostisering og oppfølging.


        Et sentralt kjennetegn ved målgruppene innen habilitering er at de
        trenger bistand til å oppøve nye funksjoner og ferdigheter som de i
        utgangspunktet ikke har hatt. Tiltak har som mål å utvikle funksjons- og
        mestringsevnen for å nå størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse
        og livskvalitet. Tidlig innsats, helsefremmende og forebyggende tiltak
        for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap
        er viktig. Medisinsk og fysikalsk behandling relatert til somatisk
        og/eller psykisk sykdom, er ofte elementer i habiliteringsprosessen.


        Livsfaseoverganger fra barn - ungdom - voksen er særlig sårbare. Behovet
        for langsiktig planlegging og tverrfaglig samarbeid på tvers av
        sektorgrenser og forvaltningsnivå er dermed fremtredende. Individuell
        plan og koordinator er viktige verktøy for samhandling og forutsigbarhet
        i forløpet. Se også veilederen " [Gode helse- og omsorgstjenester til
        personer med
        utviklingshemming".](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/gode-helse-og-omsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming)


        ### Barn og unge med behov for habilitering


        Barn og unge med behov for habilitering har ofte ulike medisinske
        tilstander eller kroniske sykdommer. Felles er at tilstanden påvirker
        funksjonsnivå, læringsevne og livskvalitet i en slik grad at de har
        behov for strukturert, tverrfaglig og tverrsektoriell bistand - ofte
        over lengre tid.


        Symptombildet hos barn og unge er ofte sammensatt og krever tverrfaglig
        utredning og kunnskap om virksomme tiltak. Tilstander kan påvirke vekst
        og utvikling på mange ferdighetsområder og berøre samspillet i familie
        og nettverk. Det er derfor viktig at barn og unge tidligst mulig får
        avklart sin tilstand og at det settes inn relevante tiltak for den
        enkelte og familien. Tidlig innsats, helsefremmende og forebyggende
        tiltak er særlig viktig for å bevare eksisterende funksjoner og bremse
        utvikling av funksjonstap.


        De fleste barn og unge som trenger habilitering har diagnose/r med ulike
        symptomer. Diagnoser sier vanligvis lite om funksjonsnivå og evne til
        mestring, selvstendighet og deltakelse. Arbeidet må dermed baseres på
        flere kriterier enn de diagnostiske. Se også [veileder "Psykisk
        helsearbeid barn og
        unge"](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge)
        .


        ### Voksne med behov for habilitering


        Voksne med behov for habilitering har medfødte eller tidlig ervervede
        funksjonsnedsettelser med konsekvenser for fungering på mange
        livsområder. Behov for tilrettelegging av bosituasjon,
        arbeidsdeltakelse, aktiviteter, ernæring og det sosiale miljø er
        sentralt. Tverrsektoriell samhandling er ofte avgjørende. Voksne
        defineres som personer over 18 år.


        Eksempler på brukergrupper er mennesker med tidlig ervervede
        hjerneskader og utviklingsforstyrrelser, syndromer som medfører
        kognitive vansker, utviklingshemming, autismespekterforstyrrelser. Det
        kan også omfatte mennesker med tidlig ervervede nevrologiske skader
        eller sykdommer, nevromuskulære sykdommer, eksempelvis muskeldystrofier,
        CP og ryggmargsbrokk.


        Det er hyppigere forekomst av psykisk sykdom hos voksne med
        habiliteringsbehov enn i befolkningen for øvrig. Det gjelder særlig den
        delen av målgruppen som har utviklingshemning og/eller
        autismespekterforstyrrelser.
      - >-
        # Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

        ### Tilvisingsrutinar for helsepersonell


        ## Under Vis meir


        # Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

        ### Tilvisingsrutinar for helsepersonell


        ## Under


        Som grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege. Vidare
        vil måltidsobservasjonar, kartlegging av ernæringsmessige forhold og ev.
        vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon vere nødvendig før
        behandlinga startar. På bakgrunn av denne kartlegginga blir det gitt
        rettleiing basert på videoopptak frå måltid og råd om ete- og
        ernæringsfremmande tiltak tilpassa det enkelte barnet og familien til
        barnet.


        Hos nokre barn er det aktuelt med tilleggsundersøkingar som blodprøver,
        for eksempel pH-registrering for å utelukke gastroøsofageal refluks
        eller svelgfilming (videofluoroskopi) for å utelukke svelgevanskar.


        [Svelgfilming hos barn](/behandlinger/dynamisk-svelgundersoking)


        Nokre gonger er det nødvendig å starte opp med medisinsk behandling, for
        eksempel behandling av refluks frå magesekken eller obstipasjon, før det
        er mogleg å få eit barn til å ete ei større mengde eller meir variert
        mat. Dersom eit barn har forsinka eteutvikling, vil det vere nødvendig
        med tiltak i eit utviklingsperspektiv. Tilpassing av konsistensen på
        maten i samband med den munnmotoriske funksjonen til barnet kan vere
        vesentleg.


        For nokre barn vil nesesonde eller gastrostomi (magesonde), vere
        nødvendig. Ved bruk av nesesonde eller gastrostomi er det viktig at det
        blir utarbeidd ein god oppfølgingsplan som sørger for god ernæring og
        trygg administrering av dette. Dette kan vere eit kortvarig hjelpemiddel
        for nokre, mens det for andre vil vere nødvendig over lang tid.


        Det vil alltid vere behov for rettleiing til foreldra til barnet,
        barnehage eller skule, og andre nære omsorgspersonar som har ansvar for
        måltid med barnet. Ete- og ernæringsteamet vil samarbeide med
        fagpersonar som arbeider med barnet til dagleg, for å sikre best mogleg
        oppfølging og kontinuitet.


        ### Gjer det vondt?


        Sjølve behandlinga i ete- og ernæringsteamet medfører ikkje smerter og
        ubehag. Nokre gonger kan det vere behov for blodprøver og andre
        medisinske undersøkingar for å avklare helsetilstanden til barnet.


        ### Kor lenge varer behandlinga?


        Ete- og ernæringsteamet vurderer barn både ved polikliniske
        konsultasjonar (1-2 timar), som dagpasientar (opptil 5 timar) og ved
        dagopphald (3-4 dagars varigheit). '


        Etevanskar har mange former. Nokre vanskar er avgrensa, andre er
        resultatet av eit komplekst samspel mellom motoriske, sosiale og
        ernæringsmessige faktorar. Nokre vanskar er forbigåande, mens andre kan
        vare ved over tid, i enkelte tilfelle gjennom heile livet. Vanskane kan
        ha blitt utløyst av ei kjent årsak og vare ved sjølv om den opphavlege
        årsaka er ferdigbehandla. Det er vanskeleg å seie noko generelt om
        varigheita til behandlinga.


        # Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

        ### Tilvisingsrutinar for helsepersonell


        ## Etter


        Ete- og ernæringsteamet legg vekt på å samarbeide med lokale
        fagpersonar. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersonar både før og
        under behandlingsopphaldet. Ved oppsummeringsmøtet deltar ofte lokale
        fagpersonar frå barnehage/skule og helsepersonell, og vi har også
        videooverførte samarbeidsmøte. Dette gir rom for felles drøfting med
        fagpersonar og foreldre til stades og bidrar til at vi kan bli einige om
        planar for vidare behandling og oppfølging.


        Som regel blir barnet og familien overført til det lokale
        hjelpeapparatet etter at utgreiinga er avslutta og det er utarbeidd eit
        forslag til vidare tiltak og oppfølging.


        # Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

        ### Tilvisingsrutinar for helsepersonell


        ## Før Vis meir


        # Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

        ### Tilvisingsrutinar for helsepersonell


        ## Etter Vis meir


        Sist faglig oppdatert 21.03.2025


        # Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

        ### Tilvisingsrutinar for helsepersonell


        ## Glasblokkene Habiliteringstenesta for barn og unge (HABU)


        [Kontakt Habiliteringstenesta for barn og unge
        (HABU)](/avdelinger/barne-og-ungdomsklinikken/habiliteringstenesta-for-barn-og-ungdom)


        ### Oppmøtestad


        Vi held til i Glasblokkene i Haukelandsbakken 15. Alle pasientar som
        skal til HABU må registrere oppmøte i hovudresepsjonen i etasje 1.
        Hovudresepsjonen er open måndag-fredag kl. 07.30-19.00 og fredag kl.
        07.30-15.30.


        ### Glasblokkene


        Haukelandsbakken 1


        5021 Bergen


        [Finn fram](/steder/haukeland/glasblokkene)


        ### Transport


        #### Buss


        Fleire rutebussar går forbi Haukeland. I tillegg finst direkte
        arbeidsruter mellom bydelane og sjukehuset.


        [På nettsidene til Skyss.no finn du bussruter med oversikt over
        stoppestader og tider](https://www.skyss.no/)


        - Line 5 og 6 har avgang frå Festplassen

        - Line 12 har avgang frå Bystasjonen

        - Line 16E har avgang frå Xhibition i Småstrandgaten


        Busstoppa rundt Haukeland:


        - **Ulriksdal** for besøkande til Ulriksdal helsepark og Glasblokkene
        (line 5, 6, 16E)

        - **Haukeland sjukehus Nord** for besøkande til Glasblokkene,
        Kvinneklinikken, Augebygget og Haukeland hotell (line 5, 6, 12 og 16E)

        - **Haukeland sjukehus Sør** for besøkande til Sentralblokka og andre
        bygg på Haukelandsområdet (line 5, 6, 12 og 16E)

        - **Ibsensgate** - arbeidsruter


        #### Bybane


        Nærmaste stoppestad til Haukeland er bybanestoppet Haukeland sjukehus.
        Banen stoppar nord for Sentralblokka, like ved Glasblokkene, på
        Haukelandsområdet. Det tar om lag 5 minutt å gå frå stoppet til
        sjukehuset.


        [Sjå rutetabellar og oversikt over stoppestader på
        Skyss.no](https://www.skyss.no/)


        #### Flybuss


        [Sjekk nettsida til Flybussen for meir informasjon om ruter og
        prisar](https://www.flybussen.no/?dir=to)


        #### Parkering Glasblokkene


        Det er to HC-parkeringsplassar ved Glasblokkene. På grunn av byggearbeid
        er det elles begrensa med parkeringsplassar.


        Besøkande parkerer på parkeringsdekket i Sentralblokka. Her er det også
        fleire HC-parkeringsplassar.


        [Meir informasjon om parkering på Haukeland
        universitetssjukehus](/praktisk-informasjon/parkering)


        Ein kan gå mellom Sentralblokka og Glasblokkene innandørs via
        tunnelsystemet.


        ### Praktisk informasjon


        #### Resepsjon Glasblokkene


        I Glasblokkene 5-8 er det ein hovudresepsjon i 1. etasje som betener
        alle pasientar, pårørande og besøkande til Glasblokkene.
        Hovudresepsjonen er betent alle dagar frå kl. 07.00 - 21.00. Helg og
        heilagdager er resepsjonen betent frå 07.30 - 21.00. Her kan du få hjelp
        til innsjekk, å finne fram, bestille tolk, transport og mykje meir.


        I tillegg til hovudresepsjonen er det ein ekspedisjon i tilknyting til
        mottaket i U1. Denne har ope alle kvardagar kl. 07.00 - 22.30, og frå
        08.00 til 22.30 i helg/heilagdagar


        Resepsjonen i blokk 1-4 er gjort om til base for vektarar frå
        hospitaldrift, og er bemanna med vektar 24/7. Her er vektar tilgjengeleg
        for pasientar og besøkande for enklare førespurnadar og spørsmål.


        #### Innsjekk, betaling og ventesoner


        I innkallingsbrevet ditt står det kor du skal møte på sjukehuset. Dei
        aller fleste får også ein SMS for ankomstregistrering same dag som timen
        er. Du kan velge å velge å sjekke inn via SMS på mobilen, eller på
        sjølvbetjeningsautomat i Glasblokkene.


        Dei pasientene som treng eller ønsker det, får hjelp hjelp i
        resepsjonen.


        Når pasienten har sjekka inn, enten via mobil eller på automat, får du
        SMS med referansekode som viser kva ventesone de tilhører. Du vil alltid
        få ein SMS for innkalling til rom/sted.


        Når timen er over og oppgjøret tatt, får pasientene mulighet til å
        betale egenandel mm. via Vipps, eller å få tilsendt regning i posten
        eller nettbanken.


        #### Apotek


        I foajeen i Sentralblokka på Haukeland finn du eit apotekutsal for
        publikum. Dei gjer klar resepten din medan du ventar der.


        [Meir informasjon om sjukehusapoteket i
        Sentralblokka](https://www.sjukehusapoteka-vest.no/steder/sjukehusapoteket-i-bergen/)


        Opningstider Måndag-fredag kl. 08.30-17.00


        Telefon 55 97 53 44 Telefaks 55 29 07 40
        [bergen@apotekene-vest.no](mailto:bergen@apotekene-vest.no)


        Apotekutsalet har eit variert varetilbod, og fø
      - >-
        Dette skjer plutselig, og medfølger betydelig risiko for skader.
            - Fokale anfall med synsforstyrrelser

        - Nevrologiske utfall
            - Ustøhet (ataksi) som medfører gangforstyrrelser
            - Koordinasjonsvansker
            - Talevansker (dysartri)
        - Synsforstyrrelser
            - Vansker med å forstå og tolke synsinntrykk (visuell agnosi)
            - Forbigående blindhet
            - Visuelle hallusinasjoner
        - Atferdsendringer/psykiske problemer
            - [Depresjon](/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon)
            - Forvirring
            - [Psykose](/sykdom/psykiske-lidelser/psykoser)
            - Apati
        - Økende kognitiv svikt
            - Vansker med å bearbeide og tolke informasjon
            - Redusert tempo
            - Problemer med hukommelsen
            - Språkvansker
            - Vansker med å regulere følelser
            - [Demens](/sok/#k=demens)

        ## Årsaker til Laforas sykdom


        Laforas sykdom er forårsaket av en feil i ett av de to genene EPM2A
        eller EPM2B (NHLRC1). For å bli syk, må du arve en feil i genet fra mor
        og i genet fra far. 
  - source_sentence: >-
      Hvilken lov regulerer rettighetene til pasienter og brukere av
      helsetjenester?
    sentences:
      - >-
        # Pasient- og brukarombodet


        Er du ikkje nøgd med helsetenestene, eller har spørsmål om rettane dine,
        kan du få hjelp og råd frå pasient- og brukarombodet. Kven som helst kan
        ta kontakt.


        ## Kva er pasient- og brukarombodet?


        Pasient- og brukarombodet skal arbeide for å ivareta pasientens og
        brukarens behov, interesser og rettssikkerheit. I tillegg skal dei bidra
        til å betre kvaliteten i tenestene.


        Om du er misnøgd med helsetenestene du har motteke eller ikkje fekk den
        helsehjelpa du trong, kan du kontakte pasient- og brukarombodet.


        Pasient- og brukarombodet jobbar med saker innafor offentlege helse- og
        omsorgstenester. Dette gjeld òg tannhelse.


        ## Kva kan du få hjelp med?


        Pasient- og brukarombodet kan gje råd og informasjon om rettar du har i
        helsetenesta.


        Pasient- og brukarombodet kan blant anna hjelpe deg med:


        - Informasjon om rettar du som pasient har

        - Tydeleggjere ting som er vanskeleg å forstå

        - Finne ut av kva som er lurt å ta tak i først

        - Finne ut kven det er lurt å kontakte

        - Formulere og formidle spørsmål, tilbakemeldingar og klagar

        - Korleis du klagar på behandling eller avgjerder om din rett til helse
        -og omsorgshjelp

        - Å delta i møte med tenesta

        - Korleis du søker om erstatning


        ## Kven kan få hjelp?


        Alle kan kontakte pasient og brukarombodet og tenesta er gratis. Du
        treng ikkje tilvising for å ta kontakt. Pasient- og brukarombodet har
        teieplikt og du er anonym om du ønskjer det.


        Om du er usikker på om du kan få hjelp av pasient- og brukarombodet, kan
        du uansett ta kontakt for å diskutere saken din.


        ## Finn ditt lokale ombodskontor


        Pasient- og brukarombodet har kontor 15 ulike stader i Noreg. Kvart
        kontor leiast av eit lokalt ombod. Ring 40 50 16 00, eller sjå liste
        over dei ulike kontora og korleis du kan kontakte dei på [ombodet sine
        nettsider.](https://www.pasientogbrukerombudet.no/behov-for-a-snakke-med-oss)


        ## Kontakt Pasient- og brukarombodet


        [40 50 16 00](tel:+4740501600)


        Kontakt oss om du har erfaringar eller spørsmål du ønskjer å ta opp.


        ## pasientogbrukerombudet.no


        Sjå nettsidane til Pasient- og brukarombodet for meir informasjon, eller
        for å finne ditt lokale kontor.


        [pasientogbrukerombudet.no
        (pasientogbrukerombudet.no)](https://www.pasientogbrukerombudet.no/)


        ## Helse- og omsorgsdepartementet (lovdata.no)


        Pasient- og brukarrettigheitsloven innehalder rettsreglar om rettar
        pasientar og brukarar har overfor helse- og omsorgstenesten.


        [Kapittel 8: Pasient- og brukerombud
        (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63#KAPITTEL_9)


        Innhaldet er levert av [Pasient- og
        brukarombodet](/nn/samarbeidspartnere/#pasient-og-brukarombodet)


        Slik refererer du til innhaldet Pasient- og brukarombodet. Pasient- og
        brukarombodet. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 6.
        juli 2022 [henta tirsdag 9. desember 2025]. Tilgjengeleg frå:
        [https://www.helsenorge.no/nn/rettigheter/pasient--og-brukarombodet/](https://www.helsenorge.no/nn/rettigheter/pasient--og-brukarombodet/)


        Sist oppdatert onsdag 6. juli 2022
      - >-
        ## Barnehagestart


        Du skal ta imot et barn med synsnedsettelse i barnehagen. Da er det lurt
        å tenke igjennom noen prinsipper for å tilrettelegge barnehagestart.
        Både før barnet starter, og i hverdagen som kommer.


        Synssansen gir oss raskt overblikk over omgivelser og situasjoner, både
        på nært hold og på avstand. Hos et barn synsnedsettelse kan vi ikke
        forvente at barnet kan utfolde seg og være aktivt i omgivelser der det
        ikke er kjent. Barnet kan trenge ekstra tid og støtte til å gjøre seg
        kjent og utforske nye miljøer.


        Barnets synsnedsettelse bør være utgangspunkt for å tilrettelegge.
        Planlegg barnehagestart eller overgang i god tid, og gjør deg kjent med
        barnets individuelle behov. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og
        Statped kan være aktuelle samarbeidspartnere og veilede barnehagen.


        ## Tenk igjennom:


        - Har barnet oversikt i avdelingen? Barnet kan ha vansker med oversikt i
        det fysiske miljøet, rommet, leken og fellesskapet. Tenk gjennom hvordan
        du kan løse dette i din barnehage ut fra barnets synsfunksjon.

        - Har barnet nok tid til å bli kjent? Barnet kan bruke flere sanser for
        å gjøre seg kjent, for eksempel hørsel- og taktilsansen. Barn med
        synsnedsettelse kan trenge ekstra tid og støtte til å gjøre seg kjent
        med og utforske barnehagen. Synsfunksjon og individuelle forutsetninger
        avgjør behovet.

        - Hvor bruker barnet energien sin? Barnet trenger overskudd til å delta
        i lek, aktiviteter og sosialt samspill i løpet av dagen. Barn med
        synsnedsettelse bruker ofte mer energi enn andre barn i barnehagen. Vær
        nysgjerrig på hvordan barnet kompenserer for synsnedsettelsen, og hvor
        barnet har behov for at du tilrettelegger.


        ## Tips og råd


        Ivareta barnets behov fra barnehagestart. Tenk på hvordan du kan ta
        hensyn når du tar pedagogiske valg, og hvordan du utformer lekemiljøet i
        barnehagen.


        ### Før barnehagestart


        Vurder om barnet trenger ekstra besøksdager før barnehagestart. For noen
        barn kan det legge et godt grunnlag for barnehagestart og tilvenning.
        Tenk igjennom om det fysiske miljøet er godt tilrettelagt for barnet. En
        ryddig inndeling av rommet med faste og tydelige lekesoner gjør at
        barnet lettere kan orientere seg.


        - Avgrens med tepper, matter og møbler for å skape små lekesoner.

        - Ha et bevisst forhold til mengden av visuell informasjon på veggene.
        La visuell informasjon være tydelig og avgrenset.

        - Unngå hyppig ommøblering, og la leker og materiell ha faste plasser.

        - Pass på at barnets garderobeplass, hyller og skuffer er ytterst eller
        innerst på en rekke. Vurder å markere plassen med kontrastfarge eller
        taktil markering ut fra barnets synsfunksjon.


        ### Etter barnehagestart


        Vær ekstra oppmerksom på alle de små overgangene i barnehagen. Når må du
        tilrettelegge slik at barnet har oversikt og vet hva som skjer og hvor
        det skal?


        - Forutsigbare og gjenkjennelige rutiner kan gjøre at barnet bruker
        mindre energi på å holde oversikt.

        - Mindre grupper gir mer ro og oversikt og gjør det lettere å delta i
        lek. Pass på at du og resten av personalet i barnehagen bruker et
        presist språk i barnehageavdelingen.

        - Unngå ord som hit, dit, her og der, og bruk navn aktivt når du og
        resten av barnehagepersonalet snakker med barna, istedenfor dere, vi og
        de.


        Å lage holdepunkter eller kjennemerker i barnehagemiljøet kan gjøre det
        lettere for barnet å være selvstendig og finne frem på egenhånd.
        Eksempler kan være tydelig taktil eller visuell merking av rom og
        visuell eller taktil merking av lekekasser, kurver og skap.


        ### Leker og materiell i et inkluderende barnehagemiljø


        Du kan skape et inkluderende barnehagemiljø som er godt for alle barn.


        - Legg til rette for varierte sanseerfaringer og felles opplevelser.

        - Ha et variert materiell med leker som stimulerer til taktil
        utforsking, eller som har sterke farger og kontraster.

        - Tenk igjennom og tilrettelegg for barnet med synsnedsettelse fra
        barnehagestart.
      - >-
        Som utsendt personell ved utenlandske representasjoner i Norge får du
        ikke automatisk tildelt fastlege. Dette gjelder også for dine
        familiemedlemmer i Norge.


        Du velger selv om du vil melde deg inn i fastlegeordningen. Din
        representasjon vil hjelpe deg med innmeldingen.


        Hvis du senere ønsker å bytte fastlege, kan du ringe Veiledning
        Helsenorge på telefonnummer 23 32 70 00. Har du Bank-ID, vil du også
        logge deg inn på Helsenorge og bytte fastlege selv.


        ## Fastlege når du er student


        Fastleger tilknyttet helsetjenesten ved universiteter og høyskoler kan
        benyttes av studenter som har betalt semesteravgift og av deres barn
        under 16 år. Studenter som flytter tilbake til tidligere bostedskommune
        innen tre år, har krav på å få tilbake sin fastlege i kommunen selv om
        listen er full. Denne muligheten gjelder i 6 måneder fra flytting
        tilbake til bostedskommunen.


        Studenter som har meldt flytting til utlandet, har ikke krav på å få
        tilbake sin tidligere fastlege.


        Er du student tilknyttet studentsamskipnaden i Oslo? [Se SIOs egne
        nettsider.](https://www.sio.no/helse/legehjelp-og-fastlege)


        ## Fastlege når du er på sykehjem


        Ved opphold på sykehjem har du krav på å beholde fastlegen din, men du
        må bruke sykehjemslegen så lenge du bor på sykehjemmet. Dersom du vil
        melde deg ut eller inn av fastlegeordningen, må du ta kontakt med
        Veiledning Helsenorge på telefonnummer 23 32 70 00.


        ## Legehjelp ved akutt sykdom


        Ved akutt oppstått skade eller sykdom utenom fastlegens åpningstid må du
        kontakte legevakten (116 117). Står det om liv, ring 113.


        Fastlegen er ansvarlig for alle allmennlegeoppgaver for sine pasienter i
        legekontorets åpningstid. Fastlegen skal prioritere personer på sin
        liste foran andre, bortsett fra ved akutt, livstruende sykdom.


        ## [Ring legevakten på 116
        117](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/legevakt/)


        Legevakten er døgnåpen, og tilbyr hjelp ved akutt sykdom, skader og
        kriser. Ring nærmeste legevakt gratis på telefonnummer 116 117 når
        fastlegen ikke kan nås.


        Illustrasjon: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet


        ## Ansvaret for fastlegeordningen


        Kommunene eier fastlegeordningen og inngår avtale med fastlegene. Det er
        også hver enkelt kommune som skal sørge for at det er nok fastleger i en
        kommune. Helfo administrerer fastlegeordningen på vegne av kommunene.


        I hver kommune finnes det en fastlegeansvarlig.


        ## Klage på fastlegen/fastlegeordningen


        Dersom du ikke er fornøyd med fastlegen, har du rett til å klage.


        Erfaring viser at det ofte er svikt i kommunikasjonen som fører til at
        pasienter ikke er fornøyd med legen. Det kan derfor være lurt først å
        bestille en time hos legen for å si ifra hvis du ikke er fornøyd. Ta
        gjerne med deg en som kan støtte deg.


        Det er en fordel at du ved bestilling av timen gir beskjed om at det
        gjelder klage på behandlingen. Det gir legen mulighet til å sette av mer
        tid til samtalen. Dersom dette ikke fører frem kan du konferere med den
        i kommunen som har ansvar for fastlegeordningen eller sende en klage til
        Fylkeslege med kopi til kommuneoverlegen.


        Kommunen har ansvaret for tilbudet av fastleger. Dersom det ikke er
        ledig fastleger i kommunen, skal du rette klagen din til kommunen.


        ## Reservasjon mot fastlegeordningen


        Dersom du vil melde deg ut eller inn av fastlegeordningen, må du ta
        kontakt med Veiledning Helsenorge på telefonnummer 23 32 70 00.


        Innholdet er levert av [Helfo](/samarbeidspartnere/#helfo)


        Slik refererer du til innholdet Helfo. Rett til fastlege. [Internett].
        Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 5. februar 2025 [hentet
        tirsdag 9. desember 2025]. Tilgjengelig fra:
        [https://www.helsenorge.no/fastlegen/om/rett-til-fastlege/](https://www.helsenorge.no/fastlegen/om/rett-til-fastlege/)


        Sist oppdatert onsdag 5. februar 2025
  - source_sentence: '- Er det ventetid for å få time hos BUP?'
    sentences:
      - >-
        # Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)


        Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) gir spesialisert
        helsetilbod til barn og unge (0-18 år) med psykiske vanskar, og deira
        pårørande. Dette kan til dømes vere utgreiing og behandling av angst,
        åtferdsvanskar, utviklingsforstyrringar, AD/HD, depresjon,
        tvangslidingar, autisme, sjølvmordsfare, psykose, spiseforstyrringar,
        skulevegring, m.m. Vi består av både poliklinikkar (BUP) og sengepostar.


        ## Les meir om Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)


        [Informasjon om psykiske
        vansker](/avdelinger/psykisk-helsevern/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge/informasjon-om-psykiske-vanskar)


        ### Kven møter du hos oss?


        I Klinikk psykisk helsevern for barn og unge jobbar menneske med
        forskjellig utdanning innan psykisk helsearbeid. Det gjeld både
        sjukehusavdelingane og poliklinikkane. Som regel vert du først tilvist
        ein poliklinikk ikkje langt frå der du bor. Her blir du teke godt imot
        av ein eller to personar som vil snakke med deg om korleis du har det.
        Saman med deg og din familie finn vi ut kva vi kan gjere, for at du skal
        få det betre.


        Nokre av pasientane våre treng i ein periode litt tettare oppfølging enn
        ein poliklinikk kan tilby. Dei kan få hjelp på ein av dei tre
        sjukehuspostane våre.


        ### Korleis jobbar vi?


        På poliklinikkane vert ingen lagt inn. Du kjem til avtalt tid, og reiser
        heim igjen etter samtalen med behandlaren din. BUP samarbeider med deg
        og / eller foreldra dine om kva type hjelp du skal få.
        Behandlingstilbodet kan bestå av individualsamtalar, gruppebehandling,
        familiebehandling og eventuelt medikamentell behandling. I tillegg  vert
        det arrangert informasjonsgrupper for føresatte.


        BUP jobbar også saman med andre offentlege instansar, som for eksempel
        skule / barnehage, fastlege, helsesyster og barnevern, for å finne fram
        til det beste behandlingstilbodet for pasientane våre. BUP kan også
        kontakte kommunen der du bor, for å melde behov for individuell plan. Du
        kan lese meir om individuell plan på nettsiden til Helsenorge.no.


        Dersom det viser seg at du har behov for meir hjelp enn poliklinisk
        behandling, vil din behandlar ved poliklinikken tilvise deg vidare til
        innlegging i ein av klinikken sine sjukehusposter, eller til meir
        spesialisert utgreiing ein annan stad på sjukehuset. Dei fleste
        pasientar som kjem til oss blir betre av å snakke med profesjonelle
        hjelparar i løpet av nokre månader. Nokon har behov for oppfølging over
        lengre tid.


        ### Tilvisingsrutinar


        Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge (PBU) har sju
        allmennpoliklinikkar (BUP) med ulikt geografisk ansvar, og tre
        sengepostar. Tilvisingar til Helse Bergen frå andre helseregionar kan
        gjerast med bakgrunn i rett til val av behandlingsstad. Lege, psykolog,
        leiar for barnevernstenesta, og leiar for NAV kommune (sosialtenesta)
        kan tilvise til BUP.


        [Les meir om tilvisingsrutinar, hastevurderingar og akuttpsykiatrisk
        hjelp for barn og
        unge](/avdelinger/psykisk-helsevern/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge/informasjon-til-tilvisarar-og-fagpersonar)


        ### Pakkeforløp psykiske helse for barn og unge


        Pakkeforløp for psykiske lidingar hos barn og unge skal bidra til at du
        får heilskapleg utgreiing og behandling utan at du må vente unødig. For
        å sikre god oppfølging og unngå unødig venting, har vi det som blir
        kalla forløpskoordinatorar. Forløpskoordinatoren kan svare på spørsmål
        om timar og kva som skal skje undervegs i behandlinga di.


        [Les meir om pakkeforløp og
        forløpskoordinator](/pakkeforlop/pakkeforlop-psykisk-helse-og-rus/pakkeforlop-psykiske-lidingar-hos-barn-og-unge)


        ### Samhandling


        [Tenesteavtale 3 og 5 rusmedisin og psykiatri -
        Saman](https://www.saman.no/avtalar/tenesteavtalar/tenesteavtale-3-og-5-rusmedisin-og-psykiatri/)


        ### Poliklinikkar


        Ein BUP er ein poliklinikk, eller enklere sagt ein stad der barn, ungdom
        og foreldra deira får tilbod om hjelp med psykiske vanskar. På BUP vert
        ingen lagt inn. Pasientar kjem til samtalar til avtalt tid, og går heim
        igjen etter samtalen.
      - "Små påkjenninger kan føre til sårskade. Det kan være nok at man kommer bort i noe litt hardt eller putter hendene i lomma. Det tar ofte lang tid før sårene gror.\r\n\r\n#### Vannfylte blemmer\r\n\r\nDe vannfylte blemmene er for det meste små. Noen kan bli store og kan vare i flere uker. "
      - >-
        Oppstart i februar 2025. Se også: [Kurs for unge
        pårørende](/nyhetsarkiv/kurs-for-foreldre-og-unge-parorende)


        ### FACT Ung


        Målgruppen er ungdom i alderen 12-18 år som en antar trenger langvarig
        og koordinert innsats fra flere tjenester og nivåer. Dette kan være
        ungdom med funksjonssvikt innenfor områder som psykisk helse, skole,
        nettverk, arbeid, familie, rus, kriminalitet, seksualitet og
        avhengighet.


        FACT Ung er et samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetjenesten og
        kommunehelsetjenesten. For å få behandling av FACT Ung må de unge
        henvises videre fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP)
        Sarpsborg i Sykehuset Østfold.


        ### Mer om tjenestene:


        ##### Trinnvis sammen -  barn og unge (7-12 år)


        Tjenester til barn og unge som har opplevd vanskelige hendelser eller
        traumer. Her får foreldre/foresatte opplæring i hvordan de kan hjelpe
        barna sine.


        - Behandlingen er for barn mellom 7-12 år som har opplevd noe potensielt
        traumatisk og skremmende etter 3-årsalder, og som i ettertid plages av
        dette.

        - Eksempler på slike hendelser kan være: Naturkatastrofer, ulykker,
        hundebitt, alvorlige nestenulykker, alvorlig mobbing, ubehagelig
        behandling på sykehus, plutselig/alvorlig skade/død av viktig person,
        vold, vitne til vold, fysisk mishandling eller lignende.

        - Virksomhet kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune
        deltar i et forskningsprosjekt i samarbeid med Nasjonalt
        kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

        - Målet er å hjelpe barn og unge som opplever symptomer på traumer til å
        få det bedre. Sammen med foreldrene eller den som har omsorgen for
        barnet, øver man seg på å sette ord på tanker og følelser, regulere
        angst og finne gode måter å slappe av på.


        **Ønsker du mer informasjon, ta kontakt på mob.  
  - source_sentence: Er uttalelsene fra pasient- og brukerombudet bindende?
    sentences:
      - >-
        Ved mer sammensatt eller langvarig problematikk kan det være behov for
        en bredere tverrfaglig kartlegging, eventuelt i samarbeid med andre
        instanser. En kombinasjon av åpne kartleggingssamtaler og standardiserte
        kartleggingsverktøy er et godt utgangpunkt. Det finnes i dag flere
        kartleggingsverktøy som kan benyttes, avhengig av hva man ønsker å
        undersøke, se oversikt på [PsykTestBarn - RBUP
        (psyktestbarn.r-bup.no)](https://psyktestbarn.r-bup.no/no) .


        Under følger noen råd for å skape trygghet og god kontakt med
        barnet/ungdommen/foreldre under kartleggingen:


        - Klargjør hensikt med, og forventninger til, samtalen.

        - Informer om tjenesten, oppgaver og roller.

        - Ha fokus på struktur og tid, oppsummer og be om tilbakemelding ved
        samtalens slutt.

        - Skap trygghet gjennom kroppsspråk, aktiv lytting, dialog og interesse.

        - Formidle håp og tro på at bedring er mulig.


        Under følger eksempler på tema for en kartlegging (listen er ikke
        uttømmende, og tema varierer avhengig av den enkeltes situasjon):


        - Aktuelt: bakgrunn for at familien tar kontakt, hvilke tjenester de har
        kontakt med og hvilke tiltak som er prøvd ut før.

        - Familien og barnets/ungdommens behov og forventninger til behandling
        og oppfølging.

        - Barnets/ungdommens plager; alvorlighet, varighet, omfang og
        intensitet.

        - Barnets/ungdommens trivsel og fungering på ulike arenaer som
        barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter og bruk av sosiale medier.

        - Familieforhold, nettverk, ressurser og sosiale forhold, samt psykiske
        og fysiske utfordringer eller rusproblemer hos foreldre eller søsken.

        - Somatisk helse, søvn, kosthold og eventuell medisinering.

        - Psykologiske faktorer: selvbilde, mestringsstrategier, reaksjonsmåter
        og beskyttelses- og sårbarhetsfaktorer.

        - Psykologiske belastninger og eventuelle traumatiske hendelser,
        herunder mobbing, vold, overgrep og rusmiddelbruk i familien. Verktøyet
        [KATES (nkvts.no)](https://www.nkvts.no/kartleggingsverktoy/) kan
        benyttes.

        - For ungdom: selvmordstanker, selvskading og rusvaner.


        Etter gjennomført kartlegging gjøres en vurdering av alvorlighet av
        plager og hjelpebehov, eventuelt behov for umiddelbare tiltak. I tillegg
        vurderes det sammen med de det gjelder, om hvem og hvilke tjenester det
        er naturlig å samarbeide med, eksempelvis helsestasjon,
        skolehelsetjenesten, svangerskapsomsorgen og fastlegen.


        ### Støtte og veiledning til kartlegging i tjenesten


        Kartlegging og vurdering kan ta utgangspunkt i barn og unges
        grunnleggende behov som kan beskrives i tre områder: 1) barn og unges
        utviklingsbehov, 2) foreldrenes kapasitet, og 3) familie og miljø. De
        tre områdene med tilhørende dimensjoner er illustrert i modellen [Barns
        behov i sentrum. Kunnskapsmodellen (bufdir.no)](https://bfk.bufdir.no/)
        , som er basert på den engelske modellen [Integrated Childrens System,
        ICS (bettercarenetwork.org,
        PDF)](https://bettercarenetwork.org/sites/default/files/Framework%20for%20the%20Assessment%20of%20Children%20in%20Need%20and%20Their%20Families%20-%20Guidance%20Notes%20and%20Glossary.pdf)
        ,  se figur under:


        I Sverige har de utviklet [Första linje-boken
        (uppdragpsykiskhalsa.se)](https://www.uppdragpsykiskhalsa.se/wp-content/uploads/2020/03/Forsta-linjeboken.pdf)
        som er et støtte og veiledningsmateriale for førstelinjens kartlegging
        av barn og unges psykiske helse. Håndboka gir anbefalinger om hvordan
        førstelinjen kan kartlegge barn og unges psykiske helse og hvordan
        førstelinjen kan vurdere om det er førstelinjen eller mer spesialiserte
        tjenester som gir hjelpen.


        I [Barn og unges helsetjeneste - Helse Fonna
        (helse-fonna.no)](https://helse-fonna.no/barn-og-unges-helseteneste) er
        det utviklet samhandlingsforløp som gir forslag til aktuell kartlegging
        i ulike kommunale tjenester, herunder kommunal psykisk helsetjeneste for
        barn og unge. I verktøyet beskrives forslag til kartlegging i psykisk
        helsetjeneste ved ulike psykiske plager som bekymring for barn 0-3 år,
        tristhet og depresjonsplager, bekymring og angstplager,
        vold/overgrep/traumer, spisevansker/spiseforstyrrelser, uro og
        oppmerksomhetsvansker og autismespektervansker. Verktøyet er under
        implementering i flere helseregioner, men er tilgjengelig og kan
        benyttes av alle. [Barn og unges helsetjeneste i Møre og Romsdal
        (helse-mr.no)](https://helse-mr.no/avdelinger/klinikk-for-psykisk-helse-og-rus/avdeling-for-psykisk-helsevern-barn-og-ungdom/barn-og-unges-helseteneste)
        bygger på modellen fra Helse Fonna.


        Kommunens ansvar for psykisk helsetjeneste og ytelse av psykiske helse-
        og rustjenester er hjemlet i [helse og omsorgstjenesteloven
        (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30/) §§ 3-1
        og 3-2.


        [Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og
        unge](https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge)
        gir en faglig begrunnelse om at kommunens psykiske helsetjeneste skal
        kartlegge hjelpebehovet hos barn og unge med psykiske plager, begynnende
        rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser.
        Rapporten fremhever behovet for en tilgjengelig tjeneste i kommunen hvor
        barn og unge blir kartlagt for å sikre rett hjelp, på rett sted og til
        rett tid.


        Nasjonalt pasientforløp [Psykiske lidelser - barn og
        unge](https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge)
        beskriver kartleggingen som skal gjøres i kommunen før henvisning til
        spesialisthelsetjenesten.


        [Nasjonalt forløp
        barnevern](https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/barnevern)
        beskriver kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og
        unge i barnevernet.


        Kommunens psykiske helsetjeneste skal tilby behandling og oppfølging til
        barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller
        reaksjoner på belastende livshendelser


        Kommunens psykiske helsetjeneste skal tilby behandling og oppfølging til
        barn og unge med milde til moderate psykiske plager, begynnende
        rusmiddelproblemer og reaksjoner på belastende livshendelser. Tilbudet
        bør ha et familieperspektiv og tilby foreldrestøtte og veiledning til
        foreldre og kommende foreldre.


        Kommunen bør ha ulike behandlings- og oppfølgingstilbud til barn og unge
        og deres foreldre. Det finnes ulike måter å beskrive behandling på.
        Behandling er intervensjoner eller tiltak som er igangsatt med formål om
        å skape endring eller bedring.
      - >-
        # Individuell plan og koordinator


        Dersom du har behov for langvarige og koordinerte helse- og
        omsorgstjenester, har du rett til å få utarbeidet en individuell plan.
        Du har også rett til å få en egen koordinator som leder planarbeidet.


        Med behov for koordinerte tjenester menes at det er nødvendig at
        fagpersonene samarbeider for at du skal få et helhetlig tilbud. I
        vurderingen skal også behov for tjenester fra eksempelvis NAV, skole,
        barnehage og barnevern inkluderes


        ## Hva er en individuell plan


        Individuell plan beskriver hvordan tjenestene skal samarbeide slik at du
        får en helhetlig oppfølging. Planen lages i samarbeid mellom deg og
        tjenesteyterne dine og oppdateres fortløpende. Planen er basert på
        behovene dine og det som er viktig for deg.


        Viktige punkter i planen er:


        - målene dine

        - hva som skal gjøres

        - hvem som har ansvar for hva

        - til hvilken tid tjenestene skal gis


        Andre tiltak og tjenester som du har behov for, inkluderes i planen, for
        eksempel NAV, barnevern, tilrettelegging i skole og barnehage osv.


        ## Hva er en koordinator


        Koordinator er en person som skal legge til rette for at tjenesteyterne
        samarbeider godt slik at du får en god og koordinert oppfølging.
        Koordinator sørger for at du involveres tett i arbeidet med den
        individuelle planen din. Koordinator vil ofte være en av de du mottar
        tjenester fra. Du kan komme med ønske om hvem du vil ha som koordinator.


        ## Hvem kan få individuell plan og koordinator


        Du som har behov for flere tjenesterover en viss tid, og hvor tjenestene
        må samarbeide for at tilbudet skal bli helhetlig og koordinert. Behovet
        trenger ikke å være varig. Det gjelder uavhengig av alder eller hvilke
        diagnoser eller funksjonsutfordringer du har.


        ##
        [Barnekoordinator](https://www.helsenorge.no/rettigheter/barnekoordinator/)


        Barnekoordinator er en rettighet for familier med barn med alvorlig
        sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne som trenger ulike
        velferdstjenester.


        Illustrasjon: Aleksandr Davydov /Mostphotos


        ## Hva vil det si for deg å ha en individuell plan og koordinator


        - Du blir involvert i planleggingen av hvordan tjenestene skal gis, og
        planen er basert på målene dine.

        - Du har en koordinator som har oversikt over din situasjon.

        - Du får ikke nødvendigvis flere tjenester, men du får koordinerte
        tjenester. Det betyr at tjenestene samarbeider for at du skal nå målene
        dine.

        - Du bestemmer hvilke opplysninger som deles mellom tjenestene.


        ## Hvordan kan du få individuell plan og koordinator


        Personell i tjenestene skal informere og tilby deg individuell plan og
        koordinator. Du eller dine pårørende kan også selv be om det. Da kan du
        kontakte koordinerende enhet i din kommune. Du kan få koordinator selv
        om du takker nei til individuell plan. Utarbeidelse av en individuell
        plan og oppnevning av koordinator kan bare gjøres dersom du samtykker
        til dette. Dersom du er innlagt på sykehus skal de melde om behov for
        individuell plan og koordinator til koordinerende enhet i kommunen
        dersom du kan ha behov for dette.


        ## Rett til å klage


        Du kan klage hvis du mener at du ikke har fått oppfylt retten din til
        individuell plan og koordinator.


        ## [Rett til å
        klage](https://www.helsenorge.no/klage-og-erstatning/klageordninger/)


        Du har rett til å klage hvis du mener at du ikke har fått oppfylt dine
        rettigheter, eller at du ikke har mottatt de helsetjenestene du har krav
        på.


        Illustrasjon: Eugenio Marongiu / Johnér Bildbyrå AB


        ## Forskrift og veileder


        ### Veiledere:


        - [Veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier (
        kapittel 6 om individuell plan)
        (helsedirektoratet.no)](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier/individuell-plan)

        - [Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og
        koordinator
        (helsedirektoratet.no)](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator)


        ### Lovdata


        - [Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 og § 2-5 b
        (lovdata.no)](https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%C2%A72-5)

        - [Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 og § 7-2
        (lovdata.no)](https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%C2%A77-1)

        - [Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 og § 2-5 a
        (lovdata.no)](https://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%C2%A72-5)

        - [Forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester
        (lovdata.no)](https://lovdata.no/forskrift/2022-06-22-1110)

        - [Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator
        (lovdata.no)](https://lovdata.no/forskrift/2011-12-16-1256)


        ## Pasient- og brukerombudet


        [Pasient- og
        brukerombudet](https://www.helsenorge.no/rettigheter/pasient--og-brukarombodet/)
        hjelper deg med spørsmål om helsetjenester, og gir råd og veiledning om
        rettighetene dine.


        [Se hva Pasient- og brukerombudet kan hjelpe deg med
        (pasientogbrukerombudet.no)](https://www.pasientogbrukerombudet.no/hvordan-kan-vi-hjelpe)


        ### Helse- og omsorgsdepartementet (lovdata.no)


        Pasient- og brukerrettighetsloven inneholder rettsregler om de
        rettigheter pasienter og brukere har overfor helse- og omsorgstjenesten.


        [Lov om pasient- og brukerrettigheter
        (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63)


        Innholdet er levert av
        [Helsedirektoratet](/samarbeidspartnere/#helsedirektoratet)


        Slik refererer du til innholdet Helsedirektoratet. Individuell plan og
        koordinator. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 15.
        desember 2022 [hentet onsdag 28. januar 2026]. Tilgjengelig fra:
        [https://www.helsenorge.no/rettigheter/individuell-plan/](https://www.helsenorge.no/rettigheter/individuell-plan/)


        Sist oppdatert torsdag 15. desember 2022
      - >-
        # Ombudsordningene


        ##### **. Pasient- og brukerombudet**


        [Pasient- og
        brukerombud](https://www.helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet) finnes
        i alle fylker. Ombudene arbeider for å ivareta pasientens og brukerens
        behov, interesser og rettssikkerhet overfor spesialisthelsetjenesten og
        den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ombudet arbeider også
        systematisk, for å bedre kvaliteten i tjenestene.


        Pasient- og brukerombudet erstatter ikke klageordningene, men kan bistå
        med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette
        instans. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine
        rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Enhver kan henvende seg
        til pasient- og brukerombudet og be om at en sak tas opp til behandling.
        Den som henvender seg til pasient- og brukerombudet har rett til å være
        anonym.


        Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet,
        underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort
        begrunnelse for resultatet. Pasient- og brukerombudet har rett til å
        uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde og
        til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer.


        Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes
        til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal
        underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at
        disse følger opp.


        Ombudet arbeider med saker knyttet til følgende lover:


        - [Lov om kommunale helse- og
        omsorgstjenester](https://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20110624-030.html&emne=HELSE*%20%2b%20OG*%20%2b%20OMSORGS*&&)
        (helse- og omsorgstjenesteloven)

        - [Lov om
        helsepersonell](https://www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html)
        (helsepersonelloven)

        - [Lov om pasient- og
        brukerrettigheter](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63)
        (pasient- og brukerrettighetsloven)

        - [Lov om
        pasientskadeerstatning](https://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19990702-063.html&button=s%d8k&dep=shd&)
        (pasientskadeloven)

        - [Lov om psykisk
        helsevern](https://www.lovdata.no/all/nl-19990702-062.html) (psykisk
        helsevernloven)

        - [Lov om
        spesialisthelsetjenesten](https://www.lovdata.no/all/nl-19990702-061.html)
        (spesialisthelsetjenesteloven)


        I tillegg til pasient- og brukerombudenes vanlig oppgaver, har Oslo
        kommune en utvidet ombudstjeneste for eldre, personer med rusproblemer,
        brukere av NAVs sosialtjeneste og familier med tilknytning til
        barnevernet. .


        ##### **Barneombudet**


        [Barneombudet](https://barneombudet.no/) er en statlig institusjon og
        skal være talsperson for barn og unge i Norge. Ombudet jobber for barns
        rettigheter på alle områder av samfunnet, herunder for barn med nedsatt
        funksjonsevne. Barneombudet er politisk uavhengig, og ingen kan si noe
        om hva det skal mene. En av de viktigste oppgavene er å passe på at
        norske myndigheter følger det de har forpliktet seg til etter FNs
        konvensjon for barns rettigheter (Barnekonvensjonen). .


        ##### **Likestillings- og diskrimineringsombudet**


        [Likestillings- og diskrimineringsombudet](https://www.ldo.no/) skal
        fremme likestilling og bekjempe diskriminering uavhengig av blant annet
        kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering,
        kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Ombudet håndhever
        diskrimineringsforbudene i lovverket, gir veiledning og er en pådriver
        for likestilling og mangfold. .


        ##### **Eldreombudet**


        Et helt nytt
        [eldreombud](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-06-19-80?q=lov%20om%20eldreombudet)
        er under etablering i 2020. Eldreombudets hovedoppgave skal være å
        fremme eldres interesser, rettigheter og behov i samfunnet og å følge
        med på utviklingen i eldres situasjon. Ombudet skal ha et nasjonalt
        mandat og være en uavhengig stemme for eldre i hele landet. Det er ikke
        fastsatt noen aldersgrense for hvem som defineres som eldre i
        eldreombudssammenheng. Personer med nedsatt funksjonsevne som blir eldre
        inngår i eldreombudets målgruppe. Eldreombudet skal imidlertid ikke ta
        seg av saker som naturlig hører inn under pasient- og brukerombudenes
        oppgaver. .


        ##### **Sivilombudsmannen**


        [Sivilombudsmannen](https://www.sivilombudsmannen.no/) kontrollerer
        forvaltningen. Kontrollen utføres på grunnlag av klager fra borgerne om
        urett og feil som måtte være gjort av offentlig forvaltning.
        Ombudsmannen behandler klager som gjelder både statlig, kommunal og
        fylkeskommunal forvaltning. Ombudsmannen kan også ta opp saker på eget
        initiativ. Ombudsmannen behandler av og til saker som er av viktig
        prinsipiell betydning for helse- og omsorgstjenestene.


        .


        *Denne artikkelen ble faglig oppdatert i september 2020*


        .
  - source_sentence: '- Hva slags hjelp kan vi få til tracheostomi-behandling hjemme?'
    sentences:
      - >-
        Les mer om [skole- og opplæringstilbud for døvblinde på
        dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/barnehage-skole-og-opplaering.4636489-176065.html)


        ### Bo- og omsorgstilbud


        Hjemkommunene har ansvar for bo- og omsorgstilbud til voksne døvblinde.
        De fleste voksne med medfødt døvblindhet bor i leilighet eller
        bofellesskap med heldøgns omsorg.


        Har du ervervet døvblindhet, kan du få tilbud om kommunal omsorgsbolig
        eller sykehjem, hvis du ikke lenger kan bo i eget hjem.


        Les mer om [bo- og omsorgstilbud for døvblinde på
        dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/bo-og-omsorgstilbud.4641097-176065.html)


        ### Brukerstyrt personlig assistanse og støttekontakt (BPA)


        Dette er en ordning som gir deg praktisk bistand til å gjøre ting som:


        - kle på deg

        - gjøre husarbeid

        - komme deg til skole og arbeidsplass

        - handle og lage mat

        - være sammen med venner og familie

        - engasjere deg i samfunnet.


        BPA gir deg mulighet til å administrere din egen hverdag, ved at du selv
        kan bestemme hvem som skal være dine assistenter, hva de skal bistå med
        og til hvilke tider.


        Les mer om [brukerstyrt personlig assistanse og støttekontakt for
        døvblinde på
        dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/brukerstyrt-personlig-assistanse-og-stoettekontakt.4832862-176065.html)


        ### Cochleaimplantat (CI)


        CI er et elektronisk apparat som opereres inn i øret. Det er et
        hjelpemiddel som hovedsakelig tilbys hørselshemmede med så store
        hørselstap, at de har liten eller ingen mulighet til å oppfatte tale med
        et vanlig høreapparat.


        Les mer om [cochleaimplantat på
        unn.no.](https://www.unn.no/dovblindhet/hva-kan-hjelpe/teknologi-og-hjelpemidler/horselshjelpemidler/cochleaimplantat/)


        ### Individuell plan (IP)


        Individuell plan er et verktøy som legger til rette for samarbeid mellom
        deg og tjenesteytere. Formålet med IP er å ha et helhetlig tilbud som
        koordineres gjennom én plan. Planen skal være individuelt tilpasset og
        én tjenesteyter skal ha hovedansvaret for oppfølgingen. Den som bruker
        henvender seg til har plikt til å sørge for at arbeidet med planen
        settes i gang.


        Les mer om [individuell plan på
        dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/individuell-plan.4590084-176065.html)


        ### Orienterings- og mobilitetsopplæring


        Eksempler på dette er:


        - bruk av hvit stokk og stokk-teknikk

        - ledsagerteknikk

        - beskyttelsesteknikk

        - orienteringsteknikk

        - opplæring i ulike tekniske hjelpemidler

        - innlæring av mobilitetsruter

        - bruk av andre og resterende sanser


        ### Tolk/ledsager


        I mange tilfeller vil du være avhengig av en tolk/ledsager som behersker
        de ulike kommunikasjonsformene som personer med døvblindhet bruker.


        En tolk/ledsager fungerer som et bindeledd mellom deg og andre personer.
        Her kan du finne ut mer om [tolketjenesten i
        NAV](https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/hjelpemidler-og-tilrettelegging/tolketjenesten)
        .


        Les mer om [tolk eller ledsager på
        dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/tolkledsager.4588731-176065.html)


        Referanser


        [Publikasjoner om medfødt
        døvblindhet](https://www.dovblindhet.no/publikasjoner-om-medfoedt-doevblindhet.4873964-480618.html)
        (dovblindhet.no)


        [Publikasjoner om ervervet
        døvblindhet](https://www.dovblindhet.no/publikasjoner-om-ervervet-doevblindhet.4874059-480618.html)
        (dovblindhet.no)


        [Nordisk definisjon av døvblindhet,
        2016](https://www.dovblindhet.no/?cat=440667) (dovblindhet.no)


        Innholdet er levert av [Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde
        (NKDB)](/samarbeidspartnere/#nasjonal-kompetansetjeneste-for-dovblinde-(nkdb))


        Slik refererer du til innholdet Nasjonal kompetansetjeneste for
        døvblinde (NKDB). Døvblindhet. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet;
        oppdatert torsdag 20. juni 2024 [hentet tirsdag 9. desember 2025].
        Tilgjengelig fra:
        [https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/dovblindhet/](https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/dovblindhet/)


        Sist oppdatert torsdag 20. juni 2024
      - >-
        For noen kan det ta lang tid å erkjenne ove r for seg selv at du har et
        hjelpe- og tjenestebehov, finne ut hva behovet er og gå til det skritt
        et å søke hjelp. Det er derfor viktig at helsepe rsonell og andre
        tjenesteytere anerkjenne r de følelsene og tankene som kan oppstå hos
        tjene s temottakeren i den nye situasjonen han eller hu n er i.


        ## **Pårørende**


        Pårørende er, vanligvis, en viktig støttespiller både for personen med
        den sjeldne diagnosen og tjenesteytere. Mange pårørende opplever det som
        godt og riktig å være nær og å bistå personen med diagnose. Pårørende
        kan også være et viktig bindeledd mellom person med diagnose og
        tjenesteytere.


        Noen pårørende opplever at omsorgsoppgavene og oppfølgingen av personen
        med diagnose er krevende både fysisk og psykisk og noen kan oppleve
        situasjonen som overveldende. Det kan være vanskelig å sette sine egne
        behov opp mot den andres behov. Pårørende har også behov for å ivareta
        egen omsorg, helse og sosiale behov.


        Helsedirektoratet har gitt ut en
        [*Pårørendeveilede*](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder)
        *r.*


        Veilederen inneholder mange viktige momenter knyttet til det å være
        pårørende og ha omsorgsoppgaver for nære personer.


        I pårørendeveilederen står det blant annet følgende om viktigheten av at
        helse- og omsorgstjenesten kartlegge r og fange r opp pårørendes behov
        for støtte :


        *Pårørendes samlede omsorgsoppgaver, ressurser og belastninger bør
        kartlegges i forbindelse med tildeling av kommunale helse- og
        omsorgstjenester til pasienten/ brukeren. Kartleggingen bør gjentas
        regelmessig. (s. 79)*


        Videre fremheves det som viktig at pårørende får mulighet til å møte
        andre i samme situasjon . I denne forbindelse nevnes det spesielt at:


        *For pårørende til personer med en sjelden diagnose kan det være en
        utfordring å finne andre personer i samme situasjon. Disse bør få hjelp
        til å møte de få som faktisk er i samme situasjon. (s. 84)*


        Det er opprettet et eget [p årørendesenter i
        Stavanger.](https://www.parorendesenteret.no/om-oss) Vi har blant annet
        hentet informasjonen derfra, til denne artikkelen. Pårørendesenteret
        innbyr pårørende til å ta kontakt og skriver om nettsiden:


        *Denne siden er for deg som er pårørende. Her finner du kunnskap, tips
        og råd. Du kan også lese om pårørendes rettigheter og andre pårørendes
        erfaringer. Nettstedet er innholdsrikt og omfatter både artikler,
        kunnskapsfilmer, mestringsfilmer og lydfiler.*


        ## **Søknad og vedtak**


        Se [Frambus temaside om
        søknadsprosessen](https://frambu.no/tema/soknadsprosesser-nyttige-tips/)
        - her kan du lese om søknad, vedtak og klage.


        R etten til helsetjenester i hjemme t finner du i [pasient- og
        brukerrettighetsloven § 2-1 a, 2.
        ledd](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/#KAPITTEL_2) ,
        som må ses i sammenheng med [helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1.
        ledd, nr. 6, bokstav
        a.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30#KAPITTEL_3)
        [Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8 handler om retten til
        vedtak.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/#KAPITTEL_2)


        *Artikkelen er faglig oppdatert 15.07.2024.*
      - >-
        # Forbruksmateriell


        Helseforetakene har ansvar for å levere nødvendig medisinsk utstyr og
        forbruksmateriell til behandling hjemme/utenfor sykehus når behandlingen
        er igangsatt av spesialisthelsetjenesten.


        Helseforetakene har i tillegg ansvar for å levere
        tjenester/forbruksmateriell til en rekke behandlingsforløp som ikke
        innbefatter medisinsk utstyr.


        Eksempler på forbruksmateriell og tjenester som benyttes i medisinsk
        hjemmebehandling:


        - Forbruksmateriell til:
            - enteral ernæring som gis via nasogastrisk sonde, perkutan gastrostomi (PEG) og gastrostomiport/sonde
            - parenteral ernæring/intravenøs behandling som gis via ulike typer veneporter og sentrale/perifere venekateter
            - epidural behandling som gis ved smertelindring
            - subkutan behandling
            - pleura/acites- drenasje
            - tracheostomi
        - Kompresjonsplagg til:
            - lymfødem (og tilhørende bandasjemateriell)
            - brannskadebehandling
            - kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens
        - Apnéskinner (alternativ behandling ved søvnapné)

        - Frejkaspute (behandling av hofteleddsdysplasi hos nyfødte)

        - Kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens (kompresjonsplagg, penisprotese,
        hårfjerning og vaginablokker)

        - Taleventiler/proteser for strupeopererte


        Helseforetakene har også ansvar for å dekke kostnadene til Klorhexidin 5
        mg/ml, NaCl 0,9 mg/ml og Heparin 100 IE til vedlikehold/skylling av de
        aktuelle kateter, kanyler og porter som benyttes. Se også ( [HELFO
        utstyrsliste
        forbruksmateriell](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister)
        ).


        Listen er ikke uttømmende.


        Det er ulik praksis i hvordan helseforetakene organiserer utleveringen
        av forbruksmateriell. Sortimentet kan være ulikt mellom helseforetakene
        og mellom helseregionene ( [jf.
        Utstyr](https://behandlingshjelpemidler.no/utstyr/) ).


        Ved spørsmål ta kontakt med aktuell
        [behandlingshjelpemiddelenhet](https://behandlingshjelpemidler.no/enhet/)
        .
datasets:
  - thivy/eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3
pipeline_tag: sentence-similarity
library_name: sentence-transformers
metrics:
  - cosine_accuracy
  - cosine_accuracy@1
  - cosine_accuracy@3
  - cosine_accuracy@5
  - cosine_accuracy@10
  - cosine_precision@1
  - cosine_precision@3
  - cosine_precision@5
  - cosine_precision@10
  - cosine_recall@1
  - cosine_recall@3
  - cosine_recall@5
  - cosine_recall@10
  - cosine_ndcg@10
  - cosine_mrr@10
  - cosine_map@100
model-index:
  - name: >-
      SentenceTransformer based on
      ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2
    results:
      - task:
          type: triplet
          name: Triplet
        dataset:
          name: dev triplet
          type: dev_triplet
        metrics:
          - type: cosine_accuracy
            value: 0.9980000257492065
            name: Cosine Accuracy
      - task:
          type: information-retrieval
          name: Information Retrieval
        dataset:
          name: dev ir
          type: dev_ir
        metrics:
          - type: cosine_accuracy@1
            value: 0.703
            name: Cosine Accuracy@1
          - type: cosine_accuracy@3
            value: 0.937
            name: Cosine Accuracy@3
          - type: cosine_accuracy@5
            value: 0.977
            name: Cosine Accuracy@5
          - type: cosine_accuracy@10
            value: 0.99
            name: Cosine Accuracy@10
          - type: cosine_precision@1
            value: 0.703
            name: Cosine Precision@1
          - type: cosine_precision@3
            value: 0.31233333333333324
            name: Cosine Precision@3
          - type: cosine_precision@5
            value: 0.19540000000000005
            name: Cosine Precision@5
          - type: cosine_precision@10
            value: 0.09900000000000002
            name: Cosine Precision@10
          - type: cosine_recall@1
            value: 0.703
            name: Cosine Recall@1
          - type: cosine_recall@3
            value: 0.937
            name: Cosine Recall@3
          - type: cosine_recall@5
            value: 0.977
            name: Cosine Recall@5
          - type: cosine_recall@10
            value: 0.99
            name: Cosine Recall@10
          - type: cosine_ndcg@10
            value: 0.8634712099827965
            name: Cosine Ndcg@10
          - type: cosine_mrr@10
            value: 0.8208230158730164
            name: Cosine Mrr@10
          - type: cosine_map@100
            value: 0.8213374165150169
            name: Cosine Map@100

SentenceTransformer based on ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2

This is a sentence-transformers model finetuned from ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2 on the eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3 dataset. It maps sentences & paragraphs to a 768-dimensional dense vector space and can be used for semantic textual similarity, semantic search, paraphrase mining, text classification, clustering, and more.

Model Details

Model Description

Model Type: Sentence Transformer
Base model: ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2
Maximum Sequence Length: 2048 tokens
Output Dimensionality: 768 dimensions
Similarity Function: Cosine Similarity
Training Dataset:
- eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3

Model Sources

Documentation: Sentence Transformers Documentation
Repository: Sentence Transformers on GitHub
Hugging Face: Sentence Transformers on Hugging Face

Full Model Architecture

SentenceTransformer(
  (0): Transformer({'max_seq_length': 2048, 'do_lower_case': False, 'architecture': 'ModernBertModel'})
  (1): Pooling({'word_embedding_dimension': 768, 'pooling_mode_cls_token': True, 'pooling_mode_mean_tokens': False, 'pooling_mode_max_tokens': False, 'pooling_mode_mean_sqrt_len_tokens': False, 'pooling_mode_weightedmean_tokens': False, 'pooling_mode_lasttoken': False, 'include_prompt': False})
  (2): Normalize()
)

Usage

Direct Usage (Sentence Transformers)

First install the Sentence Transformers library:

pip install -U sentence-transformers

Then you can load this model and run inference.

from sentence_transformers import SentenceTransformer

# Download from the 🤗 Hub
model = SentenceTransformer("thivy/granite-embedding-311m-r2-norwegian-health-cachedmnrl-merged-v3")
# Run inference
sentences = [
    '- Hva slags hjelp kan vi få til tracheostomi-behandling hjemme?',
    '# Forbruksmateriell\n\nHelseforetakene har ansvar for å levere nødvendig medisinsk utstyr og forbruksmateriell til behandling hjemme/utenfor sykehus når behandlingen er igangsatt av spesialisthelsetjenesten.\n\nHelseforetakene har i tillegg ansvar for å levere tjenester/forbruksmateriell til en rekke behandlingsforløp som ikke innbefatter medisinsk utstyr.\n\nEksempler på forbruksmateriell og tjenester som benyttes i medisinsk hjemmebehandling:\n\n- Forbruksmateriell til:\n    - enteral ernæring som gis via nasogastrisk sonde, perkutan gastrostomi (PEG) og gastrostomiport/sonde\n    - parenteral ernæring/intravenøs behandling som gis via ulike typer veneporter og sentrale/perifere venekateter\n    - epidural behandling som gis ved smertelindring\n    - subkutan behandling\n    - pleura/acites- drenasje\n    - tracheostomi\n- Kompresjonsplagg til:\n    - lymfødem (og tilhørende bandasjemateriell)\n    - brannskadebehandling\n    - kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens\n- Apnéskinner (alternativ behandling ved søvnapné)\n- Frejkaspute (behandling av hofteleddsdysplasi hos nyfødte)\n- Kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens (kompresjonsplagg, penisprotese, hårfjerning og vaginablokker)\n- Taleventiler/proteser for strupeopererte\n\nHelseforetakene har også ansvar for å dekke kostnadene til Klorhexidin 5 mg/ml, NaCl 0,9 mg/ml og Heparin 100 IE til vedlikehold/skylling av de aktuelle kateter, kanyler og porter som benyttes. Se også ( [HELFO utstyrsliste forbruksmateriell](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister) ).\n\nListen er ikke uttømmende.\n\nDet er ulik praksis i hvordan helseforetakene organiserer utleveringen av forbruksmateriell. Sortimentet kan være ulikt mellom helseforetakene og mellom helseregionene ( [jf. Utstyr](https://behandlingshjelpemidler.no/utstyr/) ).\n\nVed spørsmål ta kontakt med aktuell [behandlingshjelpemiddelenhet](https://behandlingshjelpemidler.no/enhet/) .',
    'Les mer om [skole- og opplæringstilbud for døvblinde på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/barnehage-skole-og-opplaering.4636489-176065.html)\n\n### Bo- og omsorgstilbud\n\nHjemkommunene har ansvar for bo- og omsorgstilbud til voksne døvblinde. De fleste voksne med medfødt døvblindhet bor i leilighet eller bofellesskap med heldøgns omsorg.\n\nHar du ervervet døvblindhet, kan du få tilbud om kommunal omsorgsbolig eller sykehjem, hvis du ikke lenger kan bo i eget hjem.\n\nLes mer om [bo- og omsorgstilbud for døvblinde på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/bo-og-omsorgstilbud.4641097-176065.html)\n\n### Brukerstyrt personlig assistanse og støttekontakt (BPA)\n\nDette er en ordning som gir deg praktisk bistand til å gjøre ting som:\n\n- kle på deg\n- gjøre husarbeid\n- komme deg til skole og arbeidsplass\n- handle og lage mat\n- være sammen med venner og familie\n- engasjere deg i samfunnet.\n\nBPA gir deg mulighet til å administrere din egen hverdag, ved at du selv kan bestemme hvem som skal være dine assistenter, hva de skal bistå med og til hvilke tider.\n\nLes mer om [brukerstyrt personlig assistanse og støttekontakt for døvblinde på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/brukerstyrt-personlig-assistanse-og-stoettekontakt.4832862-176065.html)\n\n### Cochleaimplantat (CI)\n\nCI er et elektronisk apparat som opereres inn i øret. Det er et hjelpemiddel som hovedsakelig tilbys hørselshemmede med så store hørselstap, at de har liten eller ingen mulighet til å oppfatte tale med et vanlig høreapparat.\n\nLes mer om [cochleaimplantat på unn.no.](https://www.unn.no/dovblindhet/hva-kan-hjelpe/teknologi-og-hjelpemidler/horselshjelpemidler/cochleaimplantat/)\n\n### Individuell plan (IP)\n\nIndividuell plan er et verktøy som legger til rette for samarbeid mellom deg og tjenesteytere. Formålet med IP er å ha et helhetlig tilbud som koordineres gjennom én plan. Planen skal være individuelt tilpasset og én tjenesteyter skal ha hovedansvaret for oppfølgingen. Den som bruker henvender seg til har plikt til å sørge for at arbeidet med planen settes i gang.\n\nLes mer om [individuell plan på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/individuell-plan.4590084-176065.html)\n\n### Orienterings- og mobilitetsopplæring\n\nEksempler på dette er:\n\n- bruk av hvit stokk og stokk-teknikk\n- ledsagerteknikk\n- beskyttelsesteknikk\n- orienteringsteknikk\n- opplæring i ulike tekniske hjelpemidler\n- innlæring av mobilitetsruter\n- bruk av andre og resterende sanser\n\n### Tolk/ledsager\n\nI mange tilfeller vil du være avhengig av en tolk/ledsager som behersker de ulike kommunikasjonsformene som personer med døvblindhet bruker.\n\nEn tolk/ledsager fungerer som et bindeledd mellom deg og andre personer. Her kan du finne ut mer om [tolketjenesten i NAV](https://www.nav.no/no/person/hjelpemidler/hjelpemidler-og-tilrettelegging/tolketjenesten) .\n\nLes mer om [tolk eller ledsager på dovblindhet.no.](https://www.dovblindhet.no/tolkledsager.4588731-176065.html)\n\nReferanser\n\n[Publikasjoner om medfødt døvblindhet](https://www.dovblindhet.no/publikasjoner-om-medfoedt-doevblindhet.4873964-480618.html) (dovblindhet.no)\n\n[Publikasjoner om ervervet døvblindhet](https://www.dovblindhet.no/publikasjoner-om-ervervet-doevblindhet.4874059-480618.html) (dovblindhet.no)\n\n[Nordisk definisjon av døvblindhet, 2016](https://www.dovblindhet.no/?cat=440667) (dovblindhet.no)\n\nInnholdet er levert av [Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB)](/samarbeidspartnere/#nasjonal-kompetansetjeneste-for-dovblinde-(nkdb))\n\nSlik refererer du til innholdet Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB). Døvblindhet. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 20. juni 2024 [hentet tirsdag 9. desember 2025]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/dovblindhet/](https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/dovblindhet/)\n\nSist oppdatert torsdag 20. juni 2024',
]
embeddings = model.encode(sentences)
print(embeddings.shape)
# [3, 768]

# Get the similarity scores for the embeddings
similarities = model.similarity(embeddings, embeddings)
print(similarities)
# tensor([[1.0000, 0.4698, 0.2314],
#         [0.4698, 1.0000, 0.1588],
#         [0.2314, 0.1588, 1.0000]])

Evaluation

Metrics

Triplet

Dataset: dev_triplet
Evaluated with TripletEvaluator

Metric	Value
cosine_accuracy	0.998

Information Retrieval

Dataset: dev_ir
Evaluated with InformationRetrievalEvaluator

Metric	Value
cosine_accuracy@1	0.703
cosine_accuracy@3	0.937
cosine_accuracy@5	0.977
cosine_accuracy@10	0.99
cosine_precision@1	0.703
cosine_precision@3	0.3123
cosine_precision@5	0.1954
cosine_precision@10	0.099
cosine_recall@1	0.703
cosine_recall@3	0.937
cosine_recall@5	0.977
cosine_recall@10	0.99
cosine_ndcg@10	0.8635
cosine_mrr@10	0.8208
cosine_map@100	0.8213

Training Details

Training Dataset

eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3

Dataset: eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3 at a4f297d
Size: 565,173 training samples
Columns: anchor, positive, and negative

Approximate statistics based on the first 1000 samples:

	anchor	positive	negative
type	string	string	string
details	min: 6 tokens mean: 21.43 tokens max: 57 tokens	min: 32 tokens mean: 1025.54 tokens max: 2048 tokens	min: 26 tokens mean: 958.66 tokens max: 2048 tokens

Samples:

anchor	positive	negative
`Kva gjer sjukehuset når krefttypen til barnet er så uvanleg at dei ikkje har ein ferdig behandlingsplan?`	# 9.4. Sjeldne svulster I tillegg til de svulstene som her er omtalt, finnes det en rekke andre svulsttyper som forekommer svært sjelden. Dette gjelder dels svulsttyper som er mer eller mindre spesifikke for barnealder, dels mer «voksne» svulster. Felles for disse ekstremt sjeldne svulsttypene er at det ikke finnes spesifikke behandlingsprotokoller for barn, og man må som regel i hvert enkelt tilfelle skreddersy en behandling ut fra histologisk type, barnets alder og egne eller andres erfaringer med lignende svulsttyper. Les hele	# Pakkeforløp for kreft hos barn Barneonkologisk avdeling, i noen tilfeller nevrokirurgisk avdeling, er primært ansvarlig for kontrollopplegget, og kontrollene utføres i samarbeid med de lokale barneavdelinger. Ved mistanke om tilbakefall og undersøkelsene bekrefter dette, planlegger barneonkologen etter MDT- møte behandlingsopplegget. Beslutning om behandling tas i samråd med pasient/familie. # Informasjon og dialog med pasient/pårørende Den legen som ser pasienten ved kontrollundersøkelser har ansvar for at familien informeres om undersøkelsesresultater. Ofte deltar kontaktsykepleier i poliklinikken/ved dagposten i denne informasjonen. # Støttebehandling og sykepleie Sykepleier/koordinator bør ha selvstendige konsultasjoner eventuelt i form av spesielle poliklinikkonsultasjoner for å kartlegge pasientens behov for habilitering og familiens psykososiale situasjon. # Håndtering av tilbakefall Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser)...
`rette opp ryggen til ungdom`	`# Skoliose hos ungdom - operasjon`

Ved operasjon avstivar vi dei aktuelle områda av ryggen.

Dersom ryggskeivskapen blir stor, er det sannsynleg at han vil auke vidare etter at du er utvaksen.	Jeg har taushetsplikt. ##### Lege Martine Ødegård ##### Sexologisk rådgiver for barn og unge opp til 25 år Miriam (Mie) Englund Mobil 474 89 259 HFU har en sexologisk rådgiver som gir råd og veiledning om seksualitetet og seksuell helse for barn og unge med familier. Lurer du på noe knyttet til seksualitet, eller har du nen utfordringer eller problemer? Vi tilbyr: Samtaler på helsestasjon for ungdom. Samarbeid med andre fagpersoner ved behov. Aktuelle tema og råd for veiledning kan være: - Seksuell helse og utvikling - Endringer knyttet til seksuell lyst eller mangel på seksuell lyst - Samleiesmerter og andre smertetilstander i vulva/penis - Prestasjonsangst - Ereksjonssvikt - For tidlig sædavgang - Orgasmeutfordringer - Seksualitet og sykdom - Seksualitet og funksjonsvariasjon - Seksualitet etter seksuelle overgrep eller negative seksuelle opplevelser - Seksualitet og ulike tenningsmønster, fetisjer og fantasier - Seksualitet og identitet, kjønnsidentitet, kjønnsinkongr...
`Hva skjer dersom et utviklingsavvik oppdages under fosterdiagnostikk?`	# Å stille ein sjeldan diagnose Mange opplever ein lang og krunglete veg før ein sjeldan diagnose blir stilt. Av og til kjem ikkje legen fram til ein endeleg diagnose. Sjeldne tilstandar kan vere vanskelege å diagnostisere, fordi ulike delar av kroppen din kan bli påverka. Samtidig kan stadig fleire sjeldne tilstandar diagnostiserast. Dette kjem av store framsteg innan medisinsk genetikk. Diagnoseprosessen krev eit tett samarbeid mellom personen som blir greidd ut, familien og helsetenesta. Diagnosen kan stillast på ulike stadium i livet. ## Å stille ein diagnose på fosterstadiet Fosterdiagnostikk kan gjere det mogleg å oppdage ein del sjeldne utviklingsavvik hos fosteret. Dersom avviket må behandlast, er det i nokre tilfelle mogleg å behandle fosteret medan det endå er i mors mage. Nokre svært alvorlege tilstandar kan gjere at fosteret ikkje overlever. Det kan føre til svangerskapsavbrot (abort). [Om legen mistenker eller har fun...	## Hvordan skille et andrespråk i utvikling fra språkforstyrrelser? Hvorfor opplever vi at noen barn og unge med flerspråklig bakgrunn har så usikre språkferdigheter at det kan forveksles med DLD? Det kan være vanskelig å identifisere flerspråklige barn og unge med lærevansker - spesielt vansker med språk og lesing. Flerspråklige barn og unge utvikler språk på samme måte som enspråklige, og det å eksponeres for flere språk er ikke et hinder for å utvikle gode språkferdigheter. Det antas at det er samme prosentandel flerspråklige som enspråklige barn og unge som har ulike typer lærevansker. Det er allikevel overidentifisering, når det gjelder flerspråklige elever med mulige spesialpedagogiske behov. ## Et andrespråk i utvikling kan ligne DLD Det er spesielt komplisert å skille mellom flerspråklige barn som er tidlig i sin norskspråklige utvikling og flerspråklige barn med DLD. I begge tilfeller vil språkferdighetene på norsk kjennetegnes av: - svakt ordforråd - usikre bøyningsform...

Loss: CachedMultipleNegativesRankingLoss with these parameters:

{
    "scale": 20.0,
    "similarity_fct": "cos_sim",
    "mini_batch_size": 24,
    "gather_across_devices": false
}

Evaluation Dataset

eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3

Dataset: eti-embedding-training-data-2048-triplets-merged-v3 at a4f297d
Size: 5,767 evaluation samples
Columns: anchor, positive, and negative

Approximate statistics based on the first 1000 samples:

	anchor	positive	negative
type	string	string	string
details	min: 6 tokens mean: 21.74 tokens max: 59 tokens	min: 34 tokens mean: 1016.43 tokens max: 2048 tokens	min: 28 tokens mean: 963.02 tokens max: 2048 tokens

Samples:

anchor	positive	negative
`koble ting sammen for bedre lyd`	](#hva) ### Hva er hjelpemiddelet? Alle høreapparatmodeller har tilbehør som kan benyttes i ulike lyttesituasjoner. Tilbehør til høreapparat er fjernkontroller eller mellomledd som du trenger for å koble høreapparatet ditt til andre lydkilder eller hjelpemidler. Dette kan være eksterne mikrofoner som kobles til høreapparatet ditt for at du skal høre tale bedre. Det kan også være tilbehør for å koble TV eller radio direkte til høreapparatet. Lyttehjelpemidler til TV og radio Hjelpemiddel Du kan få egen fjernkontroll som tilbehør hvis du trenger det, for eksempel hvis du har redusert finmotorikk. Et tilbehør kan være en telefonstreamer, som kobler mobiltelefonen til høreapparatet. Samtidig har mange nyere høreapparater løsninger for blåtann (bluetooth). Disse kan koble høreapparatet direkte til mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin uten bruk av et tilbehør. Lyttehjelpemidler for telefon Hjelpemi...	Fra åpen dør til å stange hodet i veggen. Foreldres erfaringer med skole-hjem-samarbeid når barna og de unge har en sjelden diagnose. 2017(3). (Enkeltsstudie). 28. Utdanningsdirektoratet. 2024. Samarbeid mellom hjem og skole . (Offentlig nettside). 29. Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), (2023). (Offentlig nettside). 30. Velferdsetaten NAV. 2019. [Rundskriv til Folketrygdloven kap. 10: Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet. § 10-8 Forholdet til ytelser etter annen lovgivning](https://www.pvv.ntnu.no/~thomassk/jus/trygderett/ru...
`Hvor lang tid tar det for Nav å behandle en klage til Nav-enhet?`	Du må ha sendt en søknad som er blitt behandlet for å kunne klage. Du kan ikke klage på muntlig avslag. #### Klage på vedtak I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss . Send klage Ettersend dokumentasjon #### Anke vedtak Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket. Send anke Ettersend dokumentasjon Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på dine vegne. Klagerettigheter Slik gjør du det Saksbehandlingstid...	Leveringstid for hjelpemiddelet kommer i tillegg til saksbehandlingstiden. \| Saken gjelder \| Forventet saksbehandlingstid \| \|---------------------------------------\|--------------------------------\| \| Søknad om hjelpemiddel til dagligliv \| 17 dager \| \| Søknad om hjelpemiddel til arbeidsliv \| 21 dager \| ### Personvern og automatisk saksbehandling For å kunne vurdere barnets rett til støtte til briller, må Nav behandle noen personopplysninger om barnet. Slik behandler Nav personopplysningene Vi behandler personopplysninger om - fødselsnummer - navn - alder - bostedsadresse - brillestyrke - tidligere støtte til briller Fra optiker får Nav informasjon om barnets fødselsnummer og brillestyrke. Dette trenger vi for å validere navn, alder og om barnet er bosatt på en folkeregistrert adresse. Basert på brillestyrken, regner vi ut hvor mye støtte barnet har rett på. Vi sjekker også at barnet ikke allere...
`Vi har en gutt på 8 år med stor tannbehandlingsangst og flere hull som må fikses, når kan tannbehandling i narkose vurderes og hva må vi ha med i samtykke og info?`	`Generell veileder i pediatri kapittel 13.5 og 13.6 (helsebiblioteket.no) .`

Sedasjon kan bidra til at barn og unge som ikke mestrer tannbehandling med smertelindring, får mindre psykisk belastning og derav motvirke utvikling av tannbehandlingsangst med påfølgende ressurskrevende tiltak.

Midazolam er førstevalg fordi virkestoffet har rask innsettende effekt og kortere halveringstid enn diazepam, jf. Tannbehandlingsangst (legemiddelhandboka.no) . En systematisk oversikt viser at bruk av oral midazolam fører til en mer samarbeidsvillig pasient enn placebo, og det ble rapportert få bivirkninger (Ashley et al., 2018). En retningslinje fra NICE 2010, og som ble gjennomgåt...	Det er behov for at fylkeskommunen utarbeider planer med en gradvis økning av personell. Kartleggingsverktøyet NOT-S kan lastes ned gratis, men personell som skal benytte dette må lære seg verktøyet. Det at tannhelsepersonell begynner å bruke dette verktøyet er tonet ned i anbefalingen. # Tannhelsepersonell skal ved behov samarbeide tverrfaglig om utredning, behandling og oppfølging av barn og unge ## Begrunnelse ### Forskningsgrunnlag ##### PICO ##### Beskrivelse av inkluderte studier Populasjon (P) Barn og ungdom med habilteringsbehov Tiltak (I) Vurdering av oral motorikk og funksjon for hvert barn Sammenligning (C) Ingen vurdering av oral motorikk og funksjon Forskningsgrunnlaget er basert på 2 systematiske oversikter og 12 primærstudier fra søk utført av biblioteket i Helsedirektoratet. #### Oral helse En systematisk oversikt så på oral helse hos personer innlagt på intensivavdeling på sykehus (Terezakis et al., 2011). Fem studier ble inkludert, hvorav en studi...

Loss: CachedMultipleNegativesRankingLoss with these parameters:

{
    "scale": 20.0,
    "similarity_fct": "cos_sim",
    "mini_batch_size": 24,
    "gather_across_devices": false
}

Training Hyperparameters

Non-Default Hyperparameters

eval_strategy: steps
per_device_train_batch_size: 96
per_device_eval_batch_size: 48
learning_rate: 1.5e-05
weight_decay: 0.01
num_train_epochs: 1.0
warmup_ratio: 0.1
bf16: True
load_best_model_at_end: True
ddp_find_unused_parameters: False
batch_sampler: no_duplicates

All Hyperparameters

Click to expand

overwrite_output_dir: False
do_predict: False
eval_strategy: steps
prediction_loss_only: True
per_device_train_batch_size: 96
per_device_eval_batch_size: 48
per_gpu_train_batch_size: None
per_gpu_eval_batch_size: None
gradient_accumulation_steps: 1
eval_accumulation_steps: None
torch_empty_cache_steps: None
learning_rate: 1.5e-05
weight_decay: 0.01
adam_beta1: 0.9
adam_beta2: 0.999
adam_epsilon: 1e-08
max_grad_norm: 1.0
num_train_epochs: 1.0
max_steps: -1
lr_scheduler_type: linear
lr_scheduler_kwargs: {}
warmup_ratio: 0.1
warmup_steps: 0
log_level: passive
log_level_replica: warning
log_on_each_node: True
logging_nan_inf_filter: True
save_safetensors: True
save_on_each_node: False
save_only_model: False
restore_callback_states_from_checkpoint: False
no_cuda: False
use_cpu: False
use_mps_device: False
seed: 42
data_seed: None
jit_mode_eval: False
bf16: True
fp16: False
fp16_opt_level: O1
half_precision_backend: auto
bf16_full_eval: False
fp16_full_eval: False
tf32: None
local_rank: 0
ddp_backend: None
tpu_num_cores: None
tpu_metrics_debug: False
debug: []
dataloader_drop_last: True
dataloader_num_workers: 0
dataloader_prefetch_factor: None
past_index: -1
disable_tqdm: False
remove_unused_columns: True
label_names: None
load_best_model_at_end: True
ignore_data_skip: False
fsdp: []
fsdp_min_num_params: 0
fsdp_config: {'min_num_params': 0, 'xla': False, 'xla_fsdp_v2': False, 'xla_fsdp_grad_ckpt': False}
fsdp_transformer_layer_cls_to_wrap: None
accelerator_config: {'split_batches': False, 'dispatch_batches': None, 'even_batches': True, 'use_seedable_sampler': True, 'non_blocking': False, 'gradient_accumulation_kwargs': None}
parallelism_config: None
deepspeed: None
label_smoothing_factor: 0.0
optim: adamw_torch_fused
optim_args: None
adafactor: False
group_by_length: False
length_column_name: length
project: huggingface
trackio_space_id: trackio
ddp_find_unused_parameters: False
ddp_bucket_cap_mb: None
ddp_broadcast_buffers: False
dataloader_pin_memory: True
dataloader_persistent_workers: False
skip_memory_metrics: True
use_legacy_prediction_loop: False
push_to_hub: False
resume_from_checkpoint: None
hub_model_id: None
hub_strategy: every_save
hub_private_repo: None
hub_always_push: False
hub_revision: None
gradient_checkpointing: False
gradient_checkpointing_kwargs: None
include_inputs_for_metrics: False
include_for_metrics: []
eval_do_concat_batches: True
fp16_backend: auto
push_to_hub_model_id: None
push_to_hub_organization: None
mp_parameters:
auto_find_batch_size: False
full_determinism: False
torchdynamo: None
ray_scope: last
ddp_timeout: 1800
torch_compile: False
torch_compile_backend: None
torch_compile_mode: None
include_tokens_per_second: False
include_num_input_tokens_seen: no
neftune_noise_alpha: None
optim_target_modules: None
batch_eval_metrics: False
eval_on_start: False
use_liger_kernel: False
liger_kernel_config: None
eval_use_gather_object: False
average_tokens_across_devices: True
prompts: None
batch_sampler: no_duplicates
multi_dataset_batch_sampler: proportional
router_mapping: {}
learning_rate_mapping: {}

Training Logs

Epoch	Step	Training Loss	Validation Loss	dev_triplet_cosine_accuracy	dev_ir_cosine_ndcg@10
0.0170	50	3.4396	-	-	-
0.0340	100	2.5575	-	-	-
0.0510	150	1.2996	-	-	-
0.0680	200	0.9622	-	-	-
0.0849	250	0.8241	0.5273	0.9720	0.7125
0.1019	300	0.7227	-	-	-
0.1189	350	0.6732	-	-	-
0.1359	400	0.6176	-	-	-
0.1529	450	0.5732	-	-	-
0.1699	500	0.5443	0.3518	0.9850	0.7606
0.1869	550	0.5165	-	-	-
0.2039	600	0.495	-	-	-
0.2209	650	0.4905	-	-	-
0.2379	700	0.4618	-	-	-
0.2548	750	0.4377	0.2679	0.9890	0.7986
0.2718	800	0.4321	-	-	-
0.2888	850	0.4148	-	-	-
0.3058	900	0.3777	-	-	-
0.3228	950	0.383	-	-	-
0.3398	1000	0.3668	0.2230	0.9940	0.8163
0.3568	1050	0.3525	-	-	-
0.3738	1100	0.3533	-	-	-
0.3908	1150	0.34	-	-	-
0.4077	1200	0.3321	-	-	-
0.4247	1250	0.3369	0.1919	0.9950	0.8188
0.4417	1300	0.3201	-	-	-
0.4587	1350	0.2993	-	-	-
0.4757	1400	0.3043	-	-	-
0.4927	1450	0.2911	-	-	-
0.5097	1500	0.2938	0.1653	0.9960	0.8373
0.5267	1550	0.2728	-	-	-
0.5437	1600	0.2837	-	-	-
0.5607	1650	0.2747	-	-	-
0.5776	1700	0.2674	-	-	-
0.5946	1750	0.2584	0.1479	0.9970	0.8498
0.6116	1800	0.2636	-	-	-
0.6286	1850	0.2608	-	-	-
0.6456	1900	0.2493	-	-	-
0.6626	1950	0.2417	-	-	-
0.6796	2000	0.233	0.1368	0.9990	0.8516
0.6966	2050	0.2384	-	-	-
0.7136	2100	0.2372	-	-	-
0.7305	2150	0.2345	-	-	-
0.7475	2200	0.2351	-	-	-
0.7645	2250	0.2252	0.1247	0.9990	0.8557
0.7815	2300	0.2341	-	-	-
0.7985	2350	0.2167	-	-	-
0.8155	2400	0.2179	-	-	-
0.8325	2450	0.2237	-	-	-
0.8495	2500	0.2083	0.1172	0.998	0.8636
0.8665	2550	0.2143	-	-	-
0.8835	2600	0.2086	-	-	-
0.9004	2650	0.2121	-	-	-
0.9174	2700	0.2075	-	-	-
0.9344	2750	0.2143	0.1138	0.9980	0.8635
0.9514	2800	0.2066	-	-	-
0.9684	2850	0.2012	-	-	-
0.9854	2900	0.2052	-	-	-

The bold row denotes the saved checkpoint.

Framework Versions

Python: 3.14.3
Sentence Transformers: 5.2.0
Transformers: 4.57.3
PyTorch: 2.9.1+cu128
Accelerate: 1.12.0
Datasets: 4.4.2
Tokenizers: 0.22.1

Citation

BibTeX

Sentence Transformers

@inproceedings{reimers-2019-sentence-bert,
    title = "Sentence-BERT: Sentence Embeddings using Siamese BERT-Networks",
    author = "Reimers, Nils and Gurevych, Iryna",
    booktitle = "Proceedings of the 2019 Conference on Empirical Methods in Natural Language Processing",
    month = "11",
    year = "2019",
    publisher = "Association for Computational Linguistics",
    url = "https://arxiv.org/abs/1908.10084",
}

CachedMultipleNegativesRankingLoss

@misc{gao2021scaling,
    title={Scaling Deep Contrastive Learning Batch Size under Memory Limited Setup},
    author={Luyu Gao and Yunyi Zhang and Jiawei Han and Jamie Callan},
    year={2021},
    eprint={2101.06983},
    archivePrefix={arXiv},
    primaryClass={cs.LG}
}