Instructions to use thivy/granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2 with libraries, inference providers, notebooks, and local apps. Follow these links to get started.

Libraries

How to use thivy/granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2 with sentence-transformers:

from sentence_transformers import SentenceTransformer

model = SentenceTransformer("thivy/granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2")

sentences = [
    "Hvilke helseutfordringer kan skolehelsetjenesten hjelpe med?",
    "# Helsehjelp i barnehage og skole\n\nMange barn og unge med en sjelden diagnose har en funksjonsnedsettelse som innebærer sammensatte medisinske utfordringer , og de trenger bistand for å dekke grunnleggende fysiske behov i barnehage-/ skoletiden. I likhet med andre barn med funksjonsnedsettelser, har de behov for hjelp i barnehage og skole for å opprettholde helse og skape vekst og utvikling.\nTil tross for at flere lover og forskrifter omfatter barns rett til helsehjelp i barnehage og skole , viser erfaring at det er stor variasjon når det gjelder hvordan slik helsehjelp organiseres i kommunene . Mange kommuner mangler gode rutiner for samarbeid mellom tjenesteytere fra helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren. Likeledes opplever mange tjenesteytere og foreldre at roller og ansvar knyttet til ivaretakelse av helse i skolen er uavklart. Dette kan medføre utrygghet både hos tjenesteytere, foreldre og barna/ungdommene selv.\n\n## **Barns rett til helsehjelp i barnehage**\n\nI [Lov om barnehager](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven) presiser es det at barnehager skal ha *en helsefremmende og en forebyggende funksjon* ( § 2) , og det er kommunen s ansvar å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud ( § 19). Retten til i n dividuell tilrettelegging i kommunal barnehage er også nedfelt i [Lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 20.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=likestillings) Her presiseres det at barnet skal ha likeverdige utvikling s- og aktivitet smuligheter og at det k ommunal e tjenestetilbud et skal vurderes individuelt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Konsekvensen av dette er at kommunen, i tillegg til å gi barn med funksjonsnedsettelse fortrinnsrett til barneha geplass, må fatte vedtak om nødvendig helsehjelp i barnehagen .\n\n## **Elevens rett til helsehjelp i skolen**\n\nOpplæringsloven presiserer at skolen aktivt skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet , og at dette arbeidet skal gjelde både det fysiske og psykososiale miljøet. Det er helse- og omsorgstjenesten i komm unen som har ansvar for at elever som har behov for det får de helse- og omsorgstjeneste ne de trenger i skoletiden , og det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen .\n\nBrukerstyrt personlig assist anse (BPA) gis vanligvis ikke i skoletiden, men enkelte kommuner gjør unntak. [Les Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om BPA](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-rundskriv-om-brukerstyrt-personlig-assistanse/id2468566/) . Det anbefales \" å finne løsninger som kan ivareta helheten i det samlede tjenestetilbudet \". Å sørge for et helhetlig tjenestetilbud er en sterk politisk føring, og k ommunen bør derfor samordne ulike assistenttiltak slik at eleven får et begrenset antall personer å forholde seg til.\n\n## **Helsehjelp og barnepalliasjon**\n\nI 2019 utga Helsedirektoratet retningslinjen [Palliasjon til barn og unge](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge) . Her tas det utgangspunkt i [Verdens helseorganisasjons (WHO) defi nisjon av barnepalliasjon](https://www.who.int/cancer/palliative/definition/en/) som\n\n«... *en aktiv og helhetlig støtte til barnets og familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov, som starter ved diagnosetidspunktet og varer livet ut* ».\n\nTilbudet mange barn og unge med sjeldne diagnoser får i barnehage og skole passer inn under denne definisjonen . I retningslinjene er b arnehage og skole nevnt som viktige samarbeidspartnere for helsesektoren . Det presiseres imidlertid ikke hvilke n rolle eller hva slags ansvar pedagogisk personale har innenfor barnepalliasjon , og den avgjørende b etydningen barnehage og skole har for disse barna kommer ikke t ydelig frem.\n\nFrambus entydige erfaring er at for barn med alvorlig sykdom representerer barnehage n og skole n en særlig viktig del av dagliglivet . I tillegg til å legge til rette for gode dager og utvikling så langt det er mulig, bidrar disse arenaene til å normalisere et ellers kaotisk og uforutsigbart liv. Det er også vist at foreldre til barn med alvorlig sykdom opplever det som godt å se ba rn a i sine vante omgivelser og sammen med jevnaldrende (Brown, 2012).\n\nFrambu mener at begrepene helsehjelp og barnepalliasjon langt på vei kan sidestilles med tanke på fysisk og medisinsk oppfølging av barn med alvorlig sykdom i barnehage og skole . Vi mener derfor at det er viktig at p edagogisk personale som arbeider med barn med sjeldne diagnoser som medfører alvorlig sykdom , gjør seg kjent med hva barnepalliasjon innebærer og etterspør barnehagen s og skolens plass i denne type oppfølging .\n\n## **Medisinering i barnehage, skole og SFO**\n\nAnsvaret for å sørge for hjelp til legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordninger er i dag ikke uttrykkelig regulert verken i helselovgivningen, barnehagelovgivningen eller opplæringslovgivning. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har derfor redegjort fo r hvordan dagens regelverk skal forståes i [Rundskriv for legemiddelhåndte r ing i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) . I dette skrive t står det at opplæringslo vgivningen tolkes slik at kommunen har ansvar for at barn får legemidler når de er i barnehagen, på skolen eller i SFO. Det kan for eksempel være å gi dem tabletter eller å sette sprøyter. Om det er barnehagen/ skolen eller helsetjenesten sitt ansvar, avhenger av om medisineringen må utføres av helsepersonell eller ikke.\n\nBarnehagen og s kolen har bare ansvar for å gi eleve r legemidler hvis legen som skriver ut legemidle ne mener at det er forsvarlig å la pedagogisk personell gi barnet legemidle ne . Er det ikke forsvarlig, må kommunen sørge for at helsepersonell gir barnet legemidlene. Helsestasjon s - og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og SFO. Les mer i [Forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584?q=Forskrift%20om%20kommunens%20helsefremmende%20og) .\n\nKommunen må sørge for at ansatte som skal hjelpe barnet med å ta legemidler, får nødvendig informasjon og opplæring. Opplæringen bør omfatte den enkelte elevs sykdom og behov, administrering av legemiddelet, førstehjelp, rutiner for kontakt med helsetjenesten, innhenting av samtykke fra foreldre og taushetsplikt. Det er ofte foreldrene alene, eller sammen med behandlende lege, som gir denne opplæringen. Skjer det en skade på grunn av manglende organisering eller opplæring fra kommunens side, er kommunen ansvarlig.\n\nI [Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) , presiseres det at b arnehage r ikke har plikt til å bistå med håndtering av legemidler . Dette må derfor avtales i hvert enkelt tilfelle . Når det gjelder skole så har barnet en rett og en plikt til grunnskoleopplæring og for at denne skal være reell for alle barn er det inn fortolket som en del av kommunens overordnede ansvar å sørge for elever med behov for bistand med legemiddelhåndterin g.\n\n.\n\n## **Organisering av helsehjelp i barnehage og skole**\n\nHvordan helsehjelp organiseres og utøves varierer fra barnehage til barnehage og fra skole til skole. For at barn med funksjonsnedsettelser skal oppleve sammenheng og helhet i sine liv innenfor barnehagens- og skolens rammer er det nødvendig at tilbudet om helsehjelp koordineres. Det er også viktig at det etableres tett samarbeid mellom tjenesteytere fra ulike sektorer i kommunen. Betydningen av tverrfaglig samarbeid understrekes i den nasjonalfaglige veilederen [samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier) . .\n\n## **Forutsetninger for god organisering av helsehjelp i barnehage og skole**\n\n- Et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid\n- Barnets behov er kartlagt og dokumentert\n- Planlegging og gjennomføring av helsehjelp tar utgangspunkt i barnets personlige plandokumenter, lover og forskrifter\n- Økonomi, ansvarsfordeling og ansvarsforhold er klarlagt og skriftlig dokumentert\n\n#####\n\n## **Ivaretakelse av barnets grunnleggende behov**\n\nFor barn med sammensatte medisinske utfordringer kan en viktig del av barnehage - / skolehverdagen bestå i å ivareta grunnleggende fysiologiske behov .\n\nEksempler på slike behov kan være:\n\n- å puste\n- å spise og drikke (eventuelt medisiner)\n- å tømme blære og tarm (eliminasjon)\n- å være i bevegelse\n- å hvile/sove\n- lys og varme\n- god luftkvalitet\n- god hygiene\n\nSlike grunnleggende behov er universelle og må langt på vei være dekket før barnet evner å lære og utvikle seg fysisk, faglig og sosialt. Barn med ulike sjeldne diagnoser har ulik type og grad av funksjonsnedsettelse . H va barnet trenger hjelp til og hvordan denne hjelpen skal utøves vil derfor variere. Barnehagen og s kolen må innhente kunnskap om barnets diagnose, forutsetninger og behov, samt hvilke rutiner og prosedyrer det er nødvendige å følge. Dersom barnehagen/ skole n ikke innehar den nødvendige kompetanse n , plikter de å innhente bistand fra andre instanser.\n\nDe feste barn med sammensatte medisinske utfordringer har rett til [individuell plan](https://frambu.no/tema/individuell-plan/) (IP) og [ansvarsgruppe](https://frambu.no/tema/ansvarsgruppe/) . IP er et viktig verktøy for samarbeidet mellom eleven, foresatte og de ulike tjenesteyterne, og den gir en god oversikt over mål, tiltak og ansvarsforhold.\n\n## **Ulik typer helsehjelp som ytes i barnehage og skole**\n\nI hvilket omfang barn med sjeldne diagnoser har behov for helsehjelp i barnehage og skole variere r , ut fra hvilken diagnose de har , hvor alvorlig utslagene av diagnose n er og hva slags helsehjelp det gjelder. Behovene kan variere fra enkel tilrettelegging eller påminnelser til svært store hjelpebehov i alle daglige gjøremål. Nedenfor gis det eksempler på områder der barn med sammensatte medisinske behov kan ha behov for hjelp, samt hva helsehjelpen kan bestå i:\n\n- *medisinering* (se [Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-fha/rundskriv/i-5_2008_rundskriv-av-11_06_08---rettet-14_08_08.pdf) )\n- *pust og ventilering* ( se [e-læringskurset PUST](https://helse-bergen.no/avdelinger/lungeavdelinga/nasjonal-kompetansetjeneste-for-hjemmerespiratorbehandling/e-lering-pust) )\n- *astma og epilepsi* (se [Astma - og allergiforbundet](https://www.naaf.no/) og [Helse norge.no](https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/epilepsi) )\n- *ernæring og sondemating* ( se [egen te maside f rambu.no](https://frambu.no/temaer/#expand-3674) )\n- *eliminasjon* ( se [Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/svelgevansker-ernaering-og-eliminasjon) )\n- f *orflytning* (lett støtte, rullestol eller annet hjelpemiddel)\n- *fysisk aktivitet og fysioterapi* (forebygge, stimulere og/eller opprettholde funksjon)\n- *hjelpemidler og tilrettelegging i hverdagen* ( se [egen temaside f rambu.no](https://frambu.no/temaer/#expand-3686) )\n- *energiøkonomisering og aktivitetsprioritering* ( se [egen temaside frambu.no](https://frambu.no/tema/energiokonomisering/) )\n\n##### **Nyttige nettsteder**\n\n- [Lovdata](https://lovdata.no/) Her f i nner du alle lover og forskrifter samlet på ett sted\n- [Knappenforeningen](https://www.knappenforeningen.no/) Foreldreforening for barn med spise- og ernæringsvansker\n- [Mick-Key](https://www.mic-key.no/) Praktisk informasjon om sonde og sondemating\n- [Spesialsykehuset for epilepsi](https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse) Bistår med å få stilt riktig diagnose og gir råd om god oppfølging og behandlingen av epilepsi\n- [Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnose](https://www.lds.no/avdelinger/tako-senteret/) Tilbyr informasjon, rådgivning og kurs til fagpersoner som jobber med personer med sjeldne diagnoser og problemer med tenner eller munnhelse\n- [www.frambu.no](https://www.frambu.no/) Har både diagnosebeskrivelser og temaartikler\n- [helsenorge.no](https://helsenorge.no/sjeldne-diagnoser/kompetansesentrene) Gir oversikt over de ulike sjeldensentrene og deres ansvarsområder\n\n*Denne artikkelen ble faglig oppdatert i mars 2020*",
    "# Grunnstønad\n\nDu kan søke om grunnstønad når du/barnet har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har.\n\nDu må dokumentere ekstrautgiftene gjennom kvitteringer du samler i en tremåneders-periode eller en oversikt som sannsynliggjør de nødvendige løpende utgiftene du/barnet har.\n\nNAV skriver på sine nettsider at du ikke behøver å sende inn legeerklæring, kun oppgi hvilken eller hvilke leger som behandler deg/barnet. Når det handler om en sjelden diagnose, ser Frambu likevel fordeler ved at legeerklæring legges ved med en gang slik at NAV raskt ser det medisinske og funksjonelle grunnlaget for søknaden. NAVs saksbehandlere kjenner ikke like godt til sjeldne diagnoser som mer kjente diagnoser. Det er derfor viktig at den legen som kjenner deg/barnet beskriver nøye de funksjonelle konsekvensene av diagnosen hos deg/barnet som er viktige for NAVs vurdering av søknaden om grunnstønad. I tillegg kan det vær aktuelt å legge ved spesialisterklæringer for eksempel fra barnehabiliteringstjenesten, uttalelser fra andre behandlere, skolehelsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), pedagogiske psykologisk tjeneste (PPT), skole, barnehage eller andre som kan belyse ekstrautgiftenes art og omfang.\n\nVed søknad om grunnstønad sats 1 til klesslitasje på grunn av hyperkinetiske forstyrrelser, herunder ADHD med hyperaktivitet, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på ekstrautgifter.\n\n[SIFOs referansebudsjett](https://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Referansebudsjettet) viser  forbruksutgifter for ulike typer hushold og enkeltpersoner. Ditt/barnets dokumenterte forbruk må sammenlignes med SIFOs satser for tilsvarende utgifter. Det er merutgiftene som utgjør grunnlaget for grunnstønad.\n\nGrunnstønad gis til løpende utgifter, ikke til engangsutgifter.. Du/Barnet må ha utgifter høyere enn sats 1 for å kunne søke om grunnstønad. Det er [seks ulike satser](https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/oversikt-over-satser/grunn-og-hjelpestonad_kap) .\n\nNår flere familiemedlemmer har ekstrautgifter, kan familieenheten ses på som én søkerenhet og gis grunnstønad dersom de godkjente ekstrautgiftene for familieenheten samlet overstiger de ulike satsene.\n\nGrunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand, har nødvendige ekstrautgifter\n\n- til drift av tekniske hjelpemidler\n- til transport, herunder drift av medlemmets bil\n- til hold av førerhund\n- på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen\n- som følge av slitasje på klær og sengetøy\n- til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift\n\nPersoner med nedsatt funksjonsevne kan ha utgifter som friske personer ikke har. Har du/barnet for eksempel hjelpemidler slik som rullestol, aktivitetshjelpemidler, elektrisk seng, kommunikasjonsutstyr eller lignende som må lades eller bytte batterier? Må du kjøre bil når andre kan gå eller ta kollektivtransport på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse? Har du/barnet utgifter til en godkjent servicehund som hjelper deg/barnet med praktiske gjøremål? Må du vaske og kjøpe klær oftere enn andre på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse?\n\nHvem kan få? Hva kan du/barnet få? Hvor mye kan du/barnet få? Hvor lenge kan du/barnet få? Hvordan søke? [Les mer om grunnstønad på nav.no](https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad/grunnst%C3%B8nad)\n\nRetten til grunnstønad er beskrevet i [folketrygdloven kapittel 6](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-2#%C2%A76-3) .\n\nDu bør også gjøre deg kjent med [rundskriv § 6-3 Grunnstønad](https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00) . Her ser du  blant annet hvordan legeerklæringen bør utformes og hvordan NAV vurderer arten og omfanget av ekstrautgiftene opp mot de ulike grunnstønadssatsene.\n\n. *Denne artikkelen ble faglig oppdatert 31. januar 2024*\n\n.",
    "# Skolehelsetjenesten\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I skolehelsetjenesten kan du snakke med helsesykepleier og noen ganger også skolelege, fysioterapeut og psykolog. De som jobber der, har taushetsplikt.\n\n## Hva er skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud på skolen for barn og ungdom.\n\nFormålet til skolehelsetjenesten er, i samarbeid med skolen, å fremme elevenes helse, trivsel og læring. De skal også bidra til mestring av hverdagsutfordringer og øke deres helsekompetanse. Skolehelsetjenesten er tverrfaglig og består av helsesykepleier og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut og kan ha psykolog.\n\nSkolehelsetjenesten samarbeider med skole og fastlege. Ved behov samarbeider de også med andre tjenester for barn og unge i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.\n\nDet er helsesykepleier som utfører de fleste oppgavene i skolehelsetjenesten. Helsesykepleier har sykepleierutdanning med videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge.\n\n## Hvordan ta kontakt med skolehelsetjenesten?\n\nDu trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Det er bare å møte opp (drop-in). Hvis helsesykepleier ikke er til stede eller er opptatt, står det ofte en beskjed på døren.\n\nKontaktinformasjonen til skolehelsetjenesten skal stå på nettsiden til din kommune eller skole.\n\nLæreren din kan også hjelpe deg med å komme i kontakt.\n\n## Hva tilbyr skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten gir tilbud om:\n\n- helsesamtaler\n- [vaksinering](/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet)\n- veiing og måling\n- undervisning i grupper og klasser om blant annet fysisk-, psykisk- og seksuell helse\n- drop-in/Åpen dør\n\nDu kan selv ta kontakt og spørre om det du lurer på. Du kan ta kontakt med en i skolehelsetjenesten hvis du har en venn som trenger hjelp.\n\nHelsesykepleier kan delta på foreldremøter og informere om skolehelsetjenestens tilbud.\n\nForesatte eller barnet vil bli kalt inn til konsultasjonene, per post eller telefon (sms). Stadig flere kommuner kaller inn digitalt via Helsenorge.\n\n## Faste konsultasjoner hos skolehelsetjenesten\n\n- [1. trinn - skolestartundersøkelse](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/skolestartundersokelse/)\n- [2. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-2-trinn/)\n- [3. trinn - veiing og måling](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/veiing-og-maling-3-trinn/)\n- [6. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-6-trinn/)\n- [7. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-7-trinn/)\n- [8. trinn - helsesamtale](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/helsesamtale-8-trinn/)\n- [10. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-10-trinn/)\n\n### Temaer du kan ta opp hos skolehelsetjenesten\n\nDu kan ta opp det du ønsker i samtale med skolehelsetjenesten. Temaer som er vanlig å snakke om er blant annet:\n\n- kropp og helse\n- pubertet\n- forelskelse\n- seksuell legning, lhbtiq\n- kjønnsidentitet\n- vennskap\n- mobbing, gjelder og på sosiale medier\n- relasjoner og utfordringer med venner eller familie\n- bekymringer, stress og andre vanskelige tanker\n- vold og overgrep, gjelder også på sosiale medier\n- rus og avhengighetsproblematikk, inkludert spilleproblemer\n\nNoen ganger kan du trenge mer oppfølging. Da kan skolehelsetjenesten sette deg i kontakt med for eksempel rådgiver eller sosiallærer på skolen, fastlege, tannlege, fysioterapeut eller psykolog.\n\nNår du har vært hos skolehelsetjenesten, kan det være lurt å få bekreftelse på tiden du har vært der, slik at du ikke får ugyldig fravær.\n\n### Foresatte kan be om hjelp fra skolehelsetjenesten\n\nHvis du som foresatt opplever at barnet har helseutfordringer som kommer i veien for læring, kan du ta kontakt med skolehelsetjenesten.\n\nSkolehelsetjenesten kan, i samarbeid med skolen, sørge for ekstra tilrettelegging og tettere oppfølging av eleven. Dette kan være aktuelt hvis barnet opplever perioder med helseutfordringer, mobbing eller har en vanskelig familiesituasjon.\n\n## Helsepersonell har taushetsplikt\n\nAnsatte i skolehelsetjenesten har taushetsplikt, men det finnes unntak. De har blant annet plikt til å involvere foreldre eller foresatte i tilfeller der det er nødvendig.\n\nNoen ganger må helsepersonell gi opplysninger om deg videre, for eksempel til barnevernet eller politiet. Det kan være i situasjoner du er i fare for å skade deg selv eller andre, eller hvis det er tydelig at du ikke har det bra hjemme. Helsesykepleier vil snakke med deg og begrunne hvorfor foreldre eller andre bør involveres.\n\n### Når du er under 12 år\n\nNår du er under 12 år må helsesykepleier i de fleste tilfeller fortelle foreldrene dine at du har vært hos skolehelsetjenesten og hva dere har snakket om. Helsesykepleier (eller den i skolehelsetjenesten du har snakket med) bør fortelle deg at de skal snakke med foreldrene dine og hva som vil bli sagt.\n\n### Når du er mellom 12 og 16 år\n\nNår du er mellom 12 og 16 år, kan du be om at foreldrene dine ikke blir kontaktet. Det er likevel helsesykepleier som bestemmer om foreldrene dine bør informeres. I disse tilfellene bør helsesykepleier snakke med deg først og begrunne hvorfor.\n\n### Når du er 16 år\n\nEr du over 16 år, blir ikke opplysninger om deg delt med foreldrene dine uten at du har sagt ja til det. Å gi en slik tillatelse kalles å gi samtykke. Noen ganger må helsepersonellet gi opplysninger til foreldrene dine også når du er over 16 år. Dette gjelder i situasjoner hvor informasjonen er nødvendig for at foreldrene dine skal kunne oppfylle foreldreansvaret sitt. I slike tilfeller skal du få informasjon om at helsepersonellet kontakter foreldrene dine.\n\n## Helsestasjon for ungdom\n\nI tillegg til skolehelsetjenesten skal det være et tilbud om [Helsestasjon for ungdom mellom 12 og 20 år](/hjelpetilbud-i-kommunene/helsestasjon-for-ungdom) i din kommune. Mange kommuner har utvidet tilbud opp til 24 år.\n\nFor å finne nærmeste helsestasjon for ungdom og få mer informasjon, kan du sjekke kommunen din sine nettsider.\n\n## [Helsenorge for ungdom](https://www.helsenorge.no/ungdom/)\n\nAllerede fra du er 13 år kan du bruke Helsenorge. Les mer om hva du kan få tilgang til.\n\nReferanser\n\n[Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje.](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten) Helsedirektoratet, 11. november 2019.\n\nInnholdet er levert og kvalitetssikret av [Helsedirektoratet](/samarbeidspartnere/#helsedirektoratet)\n\nSlik refererer du til innholdet Helsedirektoratet. Skolehelsetjenesten. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 11. mai 2023 [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/)\n\nSist oppdatert 11. mai 2023"
]
embeddings = model.encode(sentences)

similarities = model.similarity(embeddings, embeddings)
print(similarities.shape)
# [4, 4]

Notebooks
Google Colab
Kaggle

How to use from the

Use from the

sentence-transformers library

from sentence_transformers import SentenceTransformer

model = SentenceTransformer("thivy/granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2")

sentences = [
    "Hvilke helseutfordringer kan skolehelsetjenesten hjelpe med?",
    "# Helsehjelp i barnehage og skole\n\nMange barn og unge med en sjelden diagnose har en funksjonsnedsettelse som innebærer sammensatte medisinske utfordringer , og de trenger bistand for å dekke grunnleggende fysiske behov i barnehage-/ skoletiden. I likhet med andre barn med funksjonsnedsettelser, har de behov for hjelp i barnehage og skole for å opprettholde helse og skape vekst og utvikling.\nTil tross for at flere lover og forskrifter omfatter barns rett til helsehjelp i barnehage og skole , viser erfaring at det er stor variasjon når det gjelder hvordan slik helsehjelp organiseres i kommunene . Mange kommuner mangler gode rutiner for samarbeid mellom tjenesteytere fra helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren. Likeledes opplever mange tjenesteytere og foreldre at roller og ansvar knyttet til ivaretakelse av helse i skolen er uavklart. Dette kan medføre utrygghet både hos tjenesteytere, foreldre og barna/ungdommene selv.\n\n## **Barns rett til helsehjelp i barnehage**\n\nI [Lov om barnehager](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven) presiser es det at barnehager skal ha *en helsefremmende og en forebyggende funksjon* ( § 2) , og det er kommunen s ansvar å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud ( § 19). Retten til i n dividuell tilrettelegging i kommunal barnehage er også nedfelt i [Lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 20.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=likestillings) Her presiseres det at barnet skal ha likeverdige utvikling s- og aktivitet smuligheter og at det k ommunal e tjenestetilbud et skal vurderes individuelt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Konsekvensen av dette er at kommunen, i tillegg til å gi barn med funksjonsnedsettelse fortrinnsrett til barneha geplass, må fatte vedtak om nødvendig helsehjelp i barnehagen .\n\n## **Elevens rett til helsehjelp i skolen**\n\nOpplæringsloven presiserer at skolen aktivt skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet , og at dette arbeidet skal gjelde både det fysiske og psykososiale miljøet. Det er helse- og omsorgstjenesten i komm unen som har ansvar for at elever som har behov for det får de helse- og omsorgstjeneste ne de trenger i skoletiden , og det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen .\n\nBrukerstyrt personlig assist anse (BPA) gis vanligvis ikke i skoletiden, men enkelte kommuner gjør unntak. [Les Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om BPA](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-rundskriv-om-brukerstyrt-personlig-assistanse/id2468566/) . Det anbefales \" å finne løsninger som kan ivareta helheten i det samlede tjenestetilbudet \". Å sørge for et helhetlig tjenestetilbud er en sterk politisk føring, og k ommunen bør derfor samordne ulike assistenttiltak slik at eleven får et begrenset antall personer å forholde seg til.\n\n## **Helsehjelp og barnepalliasjon**\n\nI 2019 utga Helsedirektoratet retningslinjen [Palliasjon til barn og unge](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge) . Her tas det utgangspunkt i [Verdens helseorganisasjons (WHO) defi nisjon av barnepalliasjon](https://www.who.int/cancer/palliative/definition/en/) som\n\n«... *en aktiv og helhetlig støtte til barnets og familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov, som starter ved diagnosetidspunktet og varer livet ut* ».\n\nTilbudet mange barn og unge med sjeldne diagnoser får i barnehage og skole passer inn under denne definisjonen . I retningslinjene er b arnehage og skole nevnt som viktige samarbeidspartnere for helsesektoren . Det presiseres imidlertid ikke hvilke n rolle eller hva slags ansvar pedagogisk personale har innenfor barnepalliasjon , og den avgjørende b etydningen barnehage og skole har for disse barna kommer ikke t ydelig frem.\n\nFrambus entydige erfaring er at for barn med alvorlig sykdom representerer barnehage n og skole n en særlig viktig del av dagliglivet . I tillegg til å legge til rette for gode dager og utvikling så langt det er mulig, bidrar disse arenaene til å normalisere et ellers kaotisk og uforutsigbart liv. Det er også vist at foreldre til barn med alvorlig sykdom opplever det som godt å se ba rn a i sine vante omgivelser og sammen med jevnaldrende (Brown, 2012).\n\nFrambu mener at begrepene helsehjelp og barnepalliasjon langt på vei kan sidestilles med tanke på fysisk og medisinsk oppfølging av barn med alvorlig sykdom i barnehage og skole . Vi mener derfor at det er viktig at p edagogisk personale som arbeider med barn med sjeldne diagnoser som medfører alvorlig sykdom , gjør seg kjent med hva barnepalliasjon innebærer og etterspør barnehagen s og skolens plass i denne type oppfølging .\n\n## **Medisinering i barnehage, skole og SFO**\n\nAnsvaret for å sørge for hjelp til legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordninger er i dag ikke uttrykkelig regulert verken i helselovgivningen, barnehagelovgivningen eller opplæringslovgivning. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har derfor redegjort fo r hvordan dagens regelverk skal forståes i [Rundskriv for legemiddelhåndte r ing i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) . I dette skrive t står det at opplæringslo vgivningen tolkes slik at kommunen har ansvar for at barn får legemidler når de er i barnehagen, på skolen eller i SFO. Det kan for eksempel være å gi dem tabletter eller å sette sprøyter. Om det er barnehagen/ skolen eller helsetjenesten sitt ansvar, avhenger av om medisineringen må utføres av helsepersonell eller ikke.\n\nBarnehagen og s kolen har bare ansvar for å gi eleve r legemidler hvis legen som skriver ut legemidle ne mener at det er forsvarlig å la pedagogisk personell gi barnet legemidle ne . Er det ikke forsvarlig, må kommunen sørge for at helsepersonell gir barnet legemidlene. Helsestasjon s - og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og SFO. Les mer i [Forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584?q=Forskrift%20om%20kommunens%20helsefremmende%20og) .\n\nKommunen må sørge for at ansatte som skal hjelpe barnet med å ta legemidler, får nødvendig informasjon og opplæring. Opplæringen bør omfatte den enkelte elevs sykdom og behov, administrering av legemiddelet, førstehjelp, rutiner for kontakt med helsetjenesten, innhenting av samtykke fra foreldre og taushetsplikt. Det er ofte foreldrene alene, eller sammen med behandlende lege, som gir denne opplæringen. Skjer det en skade på grunn av manglende organisering eller opplæring fra kommunens side, er kommunen ansvarlig.\n\nI [Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) , presiseres det at b arnehage r ikke har plikt til å bistå med håndtering av legemidler . Dette må derfor avtales i hvert enkelt tilfelle . Når det gjelder skole så har barnet en rett og en plikt til grunnskoleopplæring og for at denne skal være reell for alle barn er det inn fortolket som en del av kommunens overordnede ansvar å sørge for elever med behov for bistand med legemiddelhåndterin g.\n\n.\n\n## **Organisering av helsehjelp i barnehage og skole**\n\nHvordan helsehjelp organiseres og utøves varierer fra barnehage til barnehage og fra skole til skole. For at barn med funksjonsnedsettelser skal oppleve sammenheng og helhet i sine liv innenfor barnehagens- og skolens rammer er det nødvendig at tilbudet om helsehjelp koordineres. Det er også viktig at det etableres tett samarbeid mellom tjenesteytere fra ulike sektorer i kommunen. Betydningen av tverrfaglig samarbeid understrekes i den nasjonalfaglige veilederen [samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier) . .\n\n## **Forutsetninger for god organisering av helsehjelp i barnehage og skole**\n\n- Et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid\n- Barnets behov er kartlagt og dokumentert\n- Planlegging og gjennomføring av helsehjelp tar utgangspunkt i barnets personlige plandokumenter, lover og forskrifter\n- Økonomi, ansvarsfordeling og ansvarsforhold er klarlagt og skriftlig dokumentert\n\n#####\n\n## **Ivaretakelse av barnets grunnleggende behov**\n\nFor barn med sammensatte medisinske utfordringer kan en viktig del av barnehage - / skolehverdagen bestå i å ivareta grunnleggende fysiologiske behov .\n\nEksempler på slike behov kan være:\n\n- å puste\n- å spise og drikke (eventuelt medisiner)\n- å tømme blære og tarm (eliminasjon)\n- å være i bevegelse\n- å hvile/sove\n- lys og varme\n- god luftkvalitet\n- god hygiene\n\nSlike grunnleggende behov er universelle og må langt på vei være dekket før barnet evner å lære og utvikle seg fysisk, faglig og sosialt. Barn med ulike sjeldne diagnoser har ulik type og grad av funksjonsnedsettelse . H va barnet trenger hjelp til og hvordan denne hjelpen skal utøves vil derfor variere. Barnehagen og s kolen må innhente kunnskap om barnets diagnose, forutsetninger og behov, samt hvilke rutiner og prosedyrer det er nødvendige å følge. Dersom barnehagen/ skole n ikke innehar den nødvendige kompetanse n , plikter de å innhente bistand fra andre instanser.\n\nDe feste barn med sammensatte medisinske utfordringer har rett til [individuell plan](https://frambu.no/tema/individuell-plan/) (IP) og [ansvarsgruppe](https://frambu.no/tema/ansvarsgruppe/) . IP er et viktig verktøy for samarbeidet mellom eleven, foresatte og de ulike tjenesteyterne, og den gir en god oversikt over mål, tiltak og ansvarsforhold.\n\n## **Ulik typer helsehjelp som ytes i barnehage og skole**\n\nI hvilket omfang barn med sjeldne diagnoser har behov for helsehjelp i barnehage og skole variere r , ut fra hvilken diagnose de har , hvor alvorlig utslagene av diagnose n er og hva slags helsehjelp det gjelder. Behovene kan variere fra enkel tilrettelegging eller påminnelser til svært store hjelpebehov i alle daglige gjøremål. Nedenfor gis det eksempler på områder der barn med sammensatte medisinske behov kan ha behov for hjelp, samt hva helsehjelpen kan bestå i:\n\n- *medisinering* (se [Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-fha/rundskriv/i-5_2008_rundskriv-av-11_06_08---rettet-14_08_08.pdf) )\n- *pust og ventilering* ( se [e-læringskurset PUST](https://helse-bergen.no/avdelinger/lungeavdelinga/nasjonal-kompetansetjeneste-for-hjemmerespiratorbehandling/e-lering-pust) )\n- *astma og epilepsi* (se [Astma - og allergiforbundet](https://www.naaf.no/) og [Helse norge.no](https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/epilepsi) )\n- *ernæring og sondemating* ( se [egen te maside f rambu.no](https://frambu.no/temaer/#expand-3674) )\n- *eliminasjon* ( se [Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/svelgevansker-ernaering-og-eliminasjon) )\n- f *orflytning* (lett støtte, rullestol eller annet hjelpemiddel)\n- *fysisk aktivitet og fysioterapi* (forebygge, stimulere og/eller opprettholde funksjon)\n- *hjelpemidler og tilrettelegging i hverdagen* ( se [egen temaside f rambu.no](https://frambu.no/temaer/#expand-3686) )\n- *energiøkonomisering og aktivitetsprioritering* ( se [egen temaside frambu.no](https://frambu.no/tema/energiokonomisering/) )\n\n##### **Nyttige nettsteder**\n\n- [Lovdata](https://lovdata.no/) Her f i nner du alle lover og forskrifter samlet på ett sted\n- [Knappenforeningen](https://www.knappenforeningen.no/) Foreldreforening for barn med spise- og ernæringsvansker\n- [Mick-Key](https://www.mic-key.no/) Praktisk informasjon om sonde og sondemating\n- [Spesialsykehuset for epilepsi](https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse) Bistår med å få stilt riktig diagnose og gir råd om god oppfølging og behandlingen av epilepsi\n- [Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnose](https://www.lds.no/avdelinger/tako-senteret/) Tilbyr informasjon, rådgivning og kurs til fagpersoner som jobber med personer med sjeldne diagnoser og problemer med tenner eller munnhelse\n- [www.frambu.no](https://www.frambu.no/) Har både diagnosebeskrivelser og temaartikler\n- [helsenorge.no](https://helsenorge.no/sjeldne-diagnoser/kompetansesentrene) Gir oversikt over de ulike sjeldensentrene og deres ansvarsområder\n\n*Denne artikkelen ble faglig oppdatert i mars 2020*",
    "# Grunnstønad\n\nDu kan søke om grunnstønad når du/barnet har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har.\n\nDu må dokumentere ekstrautgiftene gjennom kvitteringer du samler i en tremåneders-periode eller en oversikt som sannsynliggjør de nødvendige løpende utgiftene du/barnet har.\n\nNAV skriver på sine nettsider at du ikke behøver å sende inn legeerklæring, kun oppgi hvilken eller hvilke leger som behandler deg/barnet. Når det handler om en sjelden diagnose, ser Frambu likevel fordeler ved at legeerklæring legges ved med en gang slik at NAV raskt ser det medisinske og funksjonelle grunnlaget for søknaden. NAVs saksbehandlere kjenner ikke like godt til sjeldne diagnoser som mer kjente diagnoser. Det er derfor viktig at den legen som kjenner deg/barnet beskriver nøye de funksjonelle konsekvensene av diagnosen hos deg/barnet som er viktige for NAVs vurdering av søknaden om grunnstønad. I tillegg kan det vær aktuelt å legge ved spesialisterklæringer for eksempel fra barnehabiliteringstjenesten, uttalelser fra andre behandlere, skolehelsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), pedagogiske psykologisk tjeneste (PPT), skole, barnehage eller andre som kan belyse ekstrautgiftenes art og omfang.\n\nVed søknad om grunnstønad sats 1 til klesslitasje på grunn av hyperkinetiske forstyrrelser, herunder ADHD med hyperaktivitet, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på ekstrautgifter.\n\n[SIFOs referansebudsjett](https://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Referansebudsjettet) viser  forbruksutgifter for ulike typer hushold og enkeltpersoner. Ditt/barnets dokumenterte forbruk må sammenlignes med SIFOs satser for tilsvarende utgifter. Det er merutgiftene som utgjør grunnlaget for grunnstønad.\n\nGrunnstønad gis til løpende utgifter, ikke til engangsutgifter.. Du/Barnet må ha utgifter høyere enn sats 1 for å kunne søke om grunnstønad. Det er [seks ulike satser](https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/oversikt-over-satser/grunn-og-hjelpestonad_kap) .\n\nNår flere familiemedlemmer har ekstrautgifter, kan familieenheten ses på som én søkerenhet og gis grunnstønad dersom de godkjente ekstrautgiftene for familieenheten samlet overstiger de ulike satsene.\n\nGrunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand, har nødvendige ekstrautgifter\n\n- til drift av tekniske hjelpemidler\n- til transport, herunder drift av medlemmets bil\n- til hold av førerhund\n- på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen\n- som følge av slitasje på klær og sengetøy\n- til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift\n\nPersoner med nedsatt funksjonsevne kan ha utgifter som friske personer ikke har. Har du/barnet for eksempel hjelpemidler slik som rullestol, aktivitetshjelpemidler, elektrisk seng, kommunikasjonsutstyr eller lignende som må lades eller bytte batterier? Må du kjøre bil når andre kan gå eller ta kollektivtransport på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse? Har du/barnet utgifter til en godkjent servicehund som hjelper deg/barnet med praktiske gjøremål? Må du vaske og kjøpe klær oftere enn andre på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse?\n\nHvem kan få? Hva kan du/barnet få? Hvor mye kan du/barnet få? Hvor lenge kan du/barnet få? Hvordan søke? [Les mer om grunnstønad på nav.no](https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad/grunnst%C3%B8nad)\n\nRetten til grunnstønad er beskrevet i [folketrygdloven kapittel 6](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-2#%C2%A76-3) .\n\nDu bør også gjøre deg kjent med [rundskriv § 6-3 Grunnstønad](https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00) . Her ser du  blant annet hvordan legeerklæringen bør utformes og hvordan NAV vurderer arten og omfanget av ekstrautgiftene opp mot de ulike grunnstønadssatsene.\n\n. *Denne artikkelen ble faglig oppdatert 31. januar 2024*\n\n.",
    "# Skolehelsetjenesten\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I skolehelsetjenesten kan du snakke med helsesykepleier og noen ganger også skolelege, fysioterapeut og psykolog. De som jobber der, har taushetsplikt.\n\n## Hva er skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud på skolen for barn og ungdom.\n\nFormålet til skolehelsetjenesten er, i samarbeid med skolen, å fremme elevenes helse, trivsel og læring. De skal også bidra til mestring av hverdagsutfordringer og øke deres helsekompetanse. Skolehelsetjenesten er tverrfaglig og består av helsesykepleier og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut og kan ha psykolog.\n\nSkolehelsetjenesten samarbeider med skole og fastlege. Ved behov samarbeider de også med andre tjenester for barn og unge i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.\n\nDet er helsesykepleier som utfører de fleste oppgavene i skolehelsetjenesten. Helsesykepleier har sykepleierutdanning med videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge.\n\n## Hvordan ta kontakt med skolehelsetjenesten?\n\nDu trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Det er bare å møte opp (drop-in). Hvis helsesykepleier ikke er til stede eller er opptatt, står det ofte en beskjed på døren.\n\nKontaktinformasjonen til skolehelsetjenesten skal stå på nettsiden til din kommune eller skole.\n\nLæreren din kan også hjelpe deg med å komme i kontakt.\n\n## Hva tilbyr skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten gir tilbud om:\n\n- helsesamtaler\n- [vaksinering](/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet)\n- veiing og måling\n- undervisning i grupper og klasser om blant annet fysisk-, psykisk- og seksuell helse\n- drop-in/Åpen dør\n\nDu kan selv ta kontakt og spørre om det du lurer på. Du kan ta kontakt med en i skolehelsetjenesten hvis du har en venn som trenger hjelp.\n\nHelsesykepleier kan delta på foreldremøter og informere om skolehelsetjenestens tilbud.\n\nForesatte eller barnet vil bli kalt inn til konsultasjonene, per post eller telefon (sms). Stadig flere kommuner kaller inn digitalt via Helsenorge.\n\n## Faste konsultasjoner hos skolehelsetjenesten\n\n- [1. trinn - skolestartundersøkelse](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/skolestartundersokelse/)\n- [2. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-2-trinn/)\n- [3. trinn - veiing og måling](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/veiing-og-maling-3-trinn/)\n- [6. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-6-trinn/)\n- [7. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-7-trinn/)\n- [8. trinn - helsesamtale](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/helsesamtale-8-trinn/)\n- [10. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-10-trinn/)\n\n### Temaer du kan ta opp hos skolehelsetjenesten\n\nDu kan ta opp det du ønsker i samtale med skolehelsetjenesten. Temaer som er vanlig å snakke om er blant annet:\n\n- kropp og helse\n- pubertet\n- forelskelse\n- seksuell legning, lhbtiq\n- kjønnsidentitet\n- vennskap\n- mobbing, gjelder og på sosiale medier\n- relasjoner og utfordringer med venner eller familie\n- bekymringer, stress og andre vanskelige tanker\n- vold og overgrep, gjelder også på sosiale medier\n- rus og avhengighetsproblematikk, inkludert spilleproblemer\n\nNoen ganger kan du trenge mer oppfølging. Da kan skolehelsetjenesten sette deg i kontakt med for eksempel rådgiver eller sosiallærer på skolen, fastlege, tannlege, fysioterapeut eller psykolog.\n\nNår du har vært hos skolehelsetjenesten, kan det være lurt å få bekreftelse på tiden du har vært der, slik at du ikke får ugyldig fravær.\n\n### Foresatte kan be om hjelp fra skolehelsetjenesten\n\nHvis du som foresatt opplever at barnet har helseutfordringer som kommer i veien for læring, kan du ta kontakt med skolehelsetjenesten.\n\nSkolehelsetjenesten kan, i samarbeid med skolen, sørge for ekstra tilrettelegging og tettere oppfølging av eleven. Dette kan være aktuelt hvis barnet opplever perioder med helseutfordringer, mobbing eller har en vanskelig familiesituasjon.\n\n## Helsepersonell har taushetsplikt\n\nAnsatte i skolehelsetjenesten har taushetsplikt, men det finnes unntak. De har blant annet plikt til å involvere foreldre eller foresatte i tilfeller der det er nødvendig.\n\nNoen ganger må helsepersonell gi opplysninger om deg videre, for eksempel til barnevernet eller politiet. Det kan være i situasjoner du er i fare for å skade deg selv eller andre, eller hvis det er tydelig at du ikke har det bra hjemme. Helsesykepleier vil snakke med deg og begrunne hvorfor foreldre eller andre bør involveres.\n\n### Når du er under 12 år\n\nNår du er under 12 år må helsesykepleier i de fleste tilfeller fortelle foreldrene dine at du har vært hos skolehelsetjenesten og hva dere har snakket om. Helsesykepleier (eller den i skolehelsetjenesten du har snakket med) bør fortelle deg at de skal snakke med foreldrene dine og hva som vil bli sagt.\n\n### Når du er mellom 12 og 16 år\n\nNår du er mellom 12 og 16 år, kan du be om at foreldrene dine ikke blir kontaktet. Det er likevel helsesykepleier som bestemmer om foreldrene dine bør informeres. I disse tilfellene bør helsesykepleier snakke med deg først og begrunne hvorfor.\n\n### Når du er 16 år\n\nEr du over 16 år, blir ikke opplysninger om deg delt med foreldrene dine uten at du har sagt ja til det. Å gi en slik tillatelse kalles å gi samtykke. Noen ganger må helsepersonellet gi opplysninger til foreldrene dine også når du er over 16 år. Dette gjelder i situasjoner hvor informasjonen er nødvendig for at foreldrene dine skal kunne oppfylle foreldreansvaret sitt. I slike tilfeller skal du få informasjon om at helsepersonellet kontakter foreldrene dine.\n\n## Helsestasjon for ungdom\n\nI tillegg til skolehelsetjenesten skal det være et tilbud om [Helsestasjon for ungdom mellom 12 og 20 år](/hjelpetilbud-i-kommunene/helsestasjon-for-ungdom) i din kommune. Mange kommuner har utvidet tilbud opp til 24 år.\n\nFor å finne nærmeste helsestasjon for ungdom og få mer informasjon, kan du sjekke kommunen din sine nettsider.\n\n## [Helsenorge for ungdom](https://www.helsenorge.no/ungdom/)\n\nAllerede fra du er 13 år kan du bruke Helsenorge. Les mer om hva du kan få tilgang til.\n\nReferanser\n\n[Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje.](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten) Helsedirektoratet, 11. november 2019.\n\nInnholdet er levert og kvalitetssikret av [Helsedirektoratet](/samarbeidspartnere/#helsedirektoratet)\n\nSlik refererer du til innholdet Helsedirektoratet. Skolehelsetjenesten. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 11. mai 2023 [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/)\n\nSist oppdatert 11. mai 2023"
]
embeddings = model.encode(sentences)

similarities = model.similarity(embeddings, embeddings)
print(similarities.shape)
# [4, 4]

SentenceTransformer based on ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2

This is a sentence-transformers model finetuned from ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2 on the eti-embedding-training-data-4096-granite-v2 dataset. It maps sentences & paragraphs to a 768-dimensional dense vector space and can be used for semantic textual similarity, semantic search, paraphrase mining, text classification, clustering, and more.

Model Details

Model Description

Model Type: Sentence Transformer
Base model: ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2
Maximum Sequence Length: 4096 tokens
Output Dimensionality: 768 dimensions
Similarity Function: Cosine Similarity
Training Dataset:
- eti-embedding-training-data-4096-granite-v2
Languages: no, nb, nn

Model Sources

Documentation: Sentence Transformers Documentation
Repository: Sentence Transformers on GitHub
Hugging Face: Sentence Transformers on Hugging Face

Full Model Architecture

SentenceTransformer(
  (0): Transformer({'max_seq_length': 4096, 'do_lower_case': False, 'architecture': 'ModernBertModel'})
  (1): Pooling({'word_embedding_dimension': 768, 'pooling_mode_cls_token': True, 'pooling_mode_mean_tokens': False, 'pooling_mode_max_tokens': False, 'pooling_mode_mean_sqrt_len_tokens': False, 'pooling_mode_weightedmean_tokens': False, 'pooling_mode_lasttoken': False, 'include_prompt': False})
  (2): Normalize()
)

Usage

Direct Usage (Sentence Transformers)

First install the Sentence Transformers library:

pip install -U sentence-transformers

Then you can load this model and run inference.

from sentence_transformers import SentenceTransformer

# Download from the 🤗 Hub
model = SentenceTransformer("thivy/granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2")
# Run inference
sentences = [
    'Hvilket utstyr skal medbringes ved EEG døgnregistrering for barn og unge til SSE i henhold til avdelingens anbefalinger?',
    '# Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\nVi er her for deg som ikke får anfallskontroll av epilepsimedisiner. Uansett hvor du bor i landet kan du henvises til utredning og behandling hos oss. Vi hjelper deg å få stilt riktig diagnose og finner den beste behandlingen for din epilepsi. Velkommen til SSE, landets eneste spesialsykehus for epilepsi, fast og sentralt medlem av Europeisk nettverk for sjeldne og komplekse epilepsier, EpiCARE.\n\n## Les mer om Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\nSSE er et høyspesialisert epilepsisenter. Vi er fast og sentralt medlem av et [Europeisk nettverk for sjeldne og komplekse epilepsier, EpiCARE](https://epi-care.eu/) . Det betyr at våre pasienter har, når det er behov for det, tilgang til all europeisk ekspertise på dette feltet.\n\n### Parkering på SSE\n\n- Ved innleggelse skal du møte direkte på posten du er innkalt til. Se informasjon i innkallingsbrevet.\n- I 2022 ble det innført parkeringsavgift på SSE.\n- Det gjelder egne regler for foresatte som følger barn ved innleggelse. Ved spørsmål kan sengepost for barn kontaktes.\n\n[Parkeringsreglement på SSE](/steder/sse-sandvika/#parkering)\n\n### Kart over SSE\n\n[SSE - Kart over sykehusområdet (pdf)](https://ehandboken.ous-hf.no/document/135563)\n\n[SSE - Kart på Googlemaps](https://www.google.no/maps/place/SSE/@59.9053507,10.5355233,17z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x464113409a55bc6b:0x460744a31401f9f2!8m2!3d59.9053507!4d10.537712)\n\n### Henvisninger til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\n[Henvisningskriterier og mer om våre nasjonale behandlingstjenester](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/henvisning-til-nasjonale-behandlingstjenester-ved-spesialsykehuset-for-epilepsi-sse)\n\n### Informasjon fra fagteamene ved SSE\n\n[Diett-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/ketogen-diett)\n\n[Farmakologi-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/farmakologi-teamet-ved-sse)\n\n[Kirurgi-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/kirurgiteamet-ved-sse)\n\n[FDS-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/psykogene-ikke-epileptiske-anfall-pnes)\n\n### Undervisning om epilepsi, kurs og e-læringer\n\nDu og dine pårørende får undervisning i epilepsi under oppholdet ved SSE. E-læringskurs og filmer er en del av undervisningen. Pårørende og helsepersonell fra hele landet kommer til SSE for å delta på kurs.\n\n[Les alt om kurs, undervisning og e-læringer om epilepsi](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/kurs-og-undervisning-om-epilepsi)\n\n### Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi\n\nKunnskapsbasert retningslinje om epilepsi er tilgjengelig i appen «Metodebok» fra Helse Sør-Øst.\n\n[Retningslinjen ligger også på www.epilepsibehandling.no](http://www.epilepsibehandling.no/)\n\nSlik finner du appen i App store/Play Store:\n\n1. Last ned appen «Metodebok» 2. Fyll ut opplysningene og velg «Legg til bøker» 3. Finn og marker boken «Epilepsi SSE/OUS»\n\n4. Trykk «Last ned bøker»\n\n### SSE er et fullverdig medlem av EpiCare\n\nFra 2022 er spesialsykehuset som senter et fullverdig medlem av det europeiske referansenettverket EpiCARE. Dette gir mulighet for en bedring av utredning, diagnostisering og behandling av mennesker med sjeldne og komplekse epilepsier, ifølge forskningssjef Morten Lossius. SSE ble akseptert i hard konkurranse med andre store sentre i Europa.\n\n#### Viktig nettverk for fagpersoner\n\nSSE styrker sin posisjon som nasjonalt senter for kompleks epilepsi og blir et kontaktledd for alle norske spesialister som ønsker å diskutere pasient-caser fagpersoner i EpiCARE.\n\n[Gå til epi-care.eu](https://epi-care.eu/)\n\n[Les mer i artikkelen: Spesialsykehuset for epilepsi er nytt medlem i europeisk medisinsk nettverk.](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/spesialsykehuset-for-epilepsi-er-nytt-medlem-i-europeisk-medisinsk-nettverk)\n\n### Tall fra SSE\n\n[Gå til årsrapporter fra Nasjonale behandlingtjeneste for kompleks epilepsi og Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/tall-fra-sse)\n\n### Motta vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook\n\nØnsker du aktuelt stoff om vår forskning, fagutvikling, undervisning og nasjonale behandlingstilbud? Meld deg på vårt nyhetsbrev.  Brevene kommer ut 4 til 6 ganger i året.\n\n[Gå til påmelding for nyhetsbrev fra SSE](https://pub.dialogapi.no/s/d89d0252-e39d-4223-b6fc-5ded8a7d8c2a)\n\nSSE er på Facebook med informasjon til landets fag- og helsepersonell og alle andre interesserte.\n\n- [Gå til Facebook-siden til SSE](https://www.facebook.com/spesialsykehusetforepilepsi/)\n- [FarmakologiSSE@ous-hf.no](mailto:FarmakologiSSE@ous-hf.no)\n\n## [SSE flytter til Rikshospitalet etter 2031](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031)\n\n[Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) flytter samlet til Nye Rikshospitalet/Gaustad etter 2031. Det er klart etter gårsdagens styremøte i Helse Sør-Øst RHF, hvor det ble besluttet å gå videre til konseptfaseutredning av andre utbyggingstrinn i Oslo universitetssykehus](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031)\n\n[Les mer i nyhetssaken](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031)\n\n## Kontakt\n\n### Telefon\n\n[67 50 10 00](tel:67501000)\n\n- Mandag - Fredag 08:00 - 15:30\n- Lørdag - Søndag STENGT\n\n### Postadresse\n\nOslo universitetssykehus HF\n\nSpesialsykehuset for epilepsi - SSE\n\nPostboks 4950 Nydalen\n\n0424 Oslo\n\n### eDialog - sikker sending av sensitive dokumenter og vedlegg\n\n[Send sensitive sykdoms- og personopplysninger (dokumenter og vedlegg)](https://min.kommune.no/s/mkgo)\n\nVi svarer ikke på generelle spørsmål om feks ventetider og henvisningsrutiner via denne tjenesten.\n\n## Slik finner du fram\n\n### Oppmøtested\n\nOppmøtested står i innkallingsbrevet. Møt opp direkte på posten som du er innkalt til:\n\n- Voksen post 1: G.F. Henriksens vei 50 (bygg i, 1)\n- Voksen post 2: G.F. Henriksens vei 54 (bygg i, 3)\n- Solbergtoppen: G.F. Henriksens vei 70 (bygg H)\n- Barn og ungdom A og B: G.F. Henriksens vei 78 (bygg F)\n\nPoliklinikk, EEG-undersøkelse, Vagusnervestimulator-undersøkelse: Hovedinngang: G.F. Henriksens vei 29 (bygg B)\n\n### SSE Barn og ungdom\n\nG.F. Henriksens vei 78\n\n1337 Sandvika\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-78-bygg-f)\n\n### SSE Voksenpost 1\n\nG.F. Henriksens vei 50\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-50-bygg-i1)\n\n### SSE Voksenpost 2\n\nG.F. Henriksens vei 54\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-54-bygg-i3)\n\n### SSE Solbergtoppen\n\nG.F. Henriksens vei 70\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-70-bygg-h)\n\n### SSE Sandvika\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika)\n\n### SSE, bygg B\n\nG.F. Henriksens vei 29\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-29-bygg-b)\n\n### Kart over Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\n[Se kart over området til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Sandvika (pdf)](https://ehandboken.ous-hf.no/document/135563)\n\n### Parkering ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\nDet finnes flere uteplasser på sykehusområdet. Avgiftstiden er alle dager og hele døgnet.\n\n[Se kart over sykehuset for parkeringsplasser](https://ehandboken.ous-hf.no/api/File/GetFileDocument?entityId=231042) (ehandboken.ous-hf.no).\n\n#### Foreldreparkering\n\nForeldre og foresatte eller ledsagere til barn som er innlagt på SSE, kan parkere uten avgift på ansattplassene. Forutsetningen er at barnet er under 18 år, er innlagt på sykehuset og du har fått tillatelse fra OUS. OUS gir én tillatelse per pasient. Det kan i perioder være begrenset parkeringskapasitet ved sykehuset, og du vil måtte lete etter en ledig plass også utenfor hovedområdet rundt parkeringshuset.\n\n- Parker bilen din og ta kontakt med behandlende enhet for å få en bekreftelse på innleggelsen til barnet.\n- Følg instruksjonene du får utlevert av avdelingen for å registrere foreldreparkering.\n- Det er ikke nødvendig å legge frem synlig billett i vindusruten. Registreringsnummeret ditt blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på SMS om du legger igjen telefonnummeret ditt.\n- Allerede betalt parkering blir ikke refundert av sykehuset.\n- Tillatelsen er gyldig i 14 dager. Det er ditt ansvar å se til at tillatelsen er gyldig før du parkerer.\n\nVi gir ikke ut tillatelser til pasienter som skal på dagbehandling eller polikliniske timer. Dette gjelder selv om pasienten går til daglige eller hyppige behandlinger.\n\n#### Andre pårørende og følgepersoner\n\nAndre pårørende og følgepersoner vil måtte søke refusjon via Pasientreiser eller parkeringstillatelse for forflytningshemmede hos sin kommune.\n\n#### Forflyttingshemmede\n\nHvis du har et gyldig parkeringsbevis for forflytningshemmede, kan du bruke reserverte plasser strategisk plassert rundt på området. I tillegg kan alle betalingsplassene på uteområdene bli brukt uten avgift. Beviset skal være synlig plassert i bilen din for kontroll.\n\n#### Hvordan betale for parkering?\n\n[Se denne siden for priser, koder og mer informasjon](/om-oss/parkering-pa-oslo-universitetssykehus) .\n\n### Kollektivtransport til SSE\n\n#### T-bane nr. 3\n\nT-bane nr. 3, Kolsås - Mortensrud. Stoppested: Gjettum eller Avløs.  Det er 10-15 minutters gange fra stoppestedene til SSE. Veien til og fra Gjettum har et svært bratt og gruslagt parti, Lindelia. Vi anbefaler derfor Avløs stasjon til deg som er dårlig til bens eller bruker rullestol.\n\n#### Buss 130 Sandvika-Skøyen\n\nGå av på Solberg, som er stoppestedet nærmest SSE. Busslinje 130 kjører mellom Sandvika og Skøyen. Videre fra Skøyen mot Oslo sentrum til kan du ta følgende:\n\n- Trikk 13 til og fra Jernbanetorget\n- Buss 31 til og fra Jernbanetorget\n- Tog til Nationaltheatret eller Oslo S\n\n#### Buss til Valler skole\n\nFra Sandvika går flere busser til Valler skole:\n\n- Buss 160 Rykkin - Oslo bussentral.\n- Buss 220 Sandvika - Bekkestua.\n- Buss 215 Kolsås - Sandvika.\n\n[Se ruter.no for rutetider](http://www.ruter.no/) .\n\n#### Tog\n\nSandvika stasjon er nærmeste stoppested for tog. Busstasjonen ligger like ved. Du kan ta buss 130 til Solberg stoppested ved SSE.\n\n#### Hvor langt er det?\n\n- Avstanden fra Gardermoen - SSE er omlag 65 km.\n- Avstanden fra Sandvika - SSE er omlag 2 km.\n\n### Pasientreiser\n\nHar du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en organisert reise.\n\n[Les mer om hvordan du søker om å få betalt pasientreise og vilkår for å få dette innvilget](/dine-rettigheter/pasientreiser)\n\n## Praktisk informasjon\n\n### Dette må du huske å ta med\n\n- Toalettsaker, privat tøy, innesko og gymtøy.\n- Pysj, genser eller skjorte med knapper eller glidelås helt ned for EEG døgnregistrering.\n- Uteklær til all slags vær. Fine ute-, frilufts- og lekemuligheter heler året.\n- Ekstra klesskift\n\nVaskemaskin og tørketrommel finnes på sengeenhetene.\n\nVerdisaker eller utstyr som kommer bort under oppholdet er avdelingen ikke erstatningspliktig for. Skades briller eller annnet nødvendig utstyr ved uhell under oppholdet, erstattes dette.\n\n### Dette må du huske å ta med til barnet\n\n- Vogn og andre hjelpemidler hvis mulig.\n- Libero- og Tena-bleier finnes på sengepostene. Andre typer bleier må tas med for de 2-3 første dagene. Deretter bestiller vi fra apoteket på den resepten dere har.\n- Hvis barnet bruker sondemat og spesialmat: Dette bestilles når dere kommer, men det kan ta 2-3 dager. Ta derfor med mat til de første dagene. Ta med mellomstykker og slanger til hele oppholdet.\n- Vaskemaskin og tørkeskap finnes på alle sengepostene.\n- Toalettsaker, privat tøy, innesko og gymtøy.\n- Pysj, genser eller skjorte med knapper eller glidelås helt ned for E E G døgnregistrering.\n- Uteklær til all slags vær. Fine ute-, frilufts- og lekemuligheter hele året.\n- Ekstra klesskift',
    '# § 14 Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr\n\n### Planer og rutiner om beredskap, førstehjelp og sikkerhet\n\n### Førstehjelps- og sikkerhetsutstyr\n#### Sikkerhetsutstyr\n#### Førstehjelpsutstyr\n#### Sikkerhetskompetanse\n#### Førstehjelp\n\n### Særlig om rutiner for å forebygge alvorlige hendelser i forbindelse med matallergi i barnehager og skoler\n\n### Særlig om rutiner for å forebygge alvorlige ulykker i forbindelse med soving i barnehage\n\nRegelverk (lov eller forskrift)\nVeileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser\n§ 14 . Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr Virksomheten skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Rutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barn og elever. Virksomhetens ansatte skal ha tilstrekkelig opplæring i og kunnskap om hvordan førstehjelp ytes. Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Utstyret skal være forsvarlig plassert. Virksomhetens ansatte, barn og elever skal være kjent med hvor førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset opplæring i bruk av utstyret. *Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger § 14* Kilde: lovdata.no\nVirksomheten har ansvar for barnas og elevenes sikkerhet hele tiden de er i barnehagen eller på skolen, enten de befinner seg på barnehagens eller skolens inne- og uteområder, eller på utflukter.\nForskriften stiller krav om at virksomheten skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Eksempler på andre alvorlige hendelser er alvorlige voldsepisoder, brann, skyteepisoder og gisselsituasjoner. Virksomhetens planer og rutiner må bygge på en risiko- og sårbarhetsanalyse, og inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Det vises til [rundskriv I-6/2015 om Beredskap i barnehager og skoler (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/contentassets/d0021d8877274df4bf64871de82304b1/rundskriv---beredskap-i-skoler-og-barnehager.pdf) .\nFor informasjon om barnehagenes og skolenes ansvar for å forebygge alvorlige hendelser, se også [veiledning fra Utdanningsdirektoratet (udir.no)](https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/veileder-i-beredskapsplanlegging/) .\nDet må foreligge rutiner for å forhindre alvorlige skader og ulykker, herunder kvelning, drukning, forgiftning, fallulykker og trafikkulykker. Barnehager og skoler må ha rutiner for registrering og oppfølging av ulykker, skader og nestenulykker. Erfaringer fra hendelser bør inngå i barnehagens og skolens arbeid med internkontroll, [se veiledning til § 18](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-miljo-i-barnehager-skoler-skolefritidsordninger/godkjenning-internkontroll-tilsyn-og-klage/18-internkontroll) .\nBarnehagene og skolene skal også ha internkontroll for å ivareta sikkerheten ved lekeplassutstyr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fører tilsyn med forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.\nRutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barnehagebarn og elever.\nBeredskapsplanlegging i barnehager og skoler må også ses i sammenheng med kommunens øvrige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen har plikt til å vurdere risiko og sørge for god beredskap i samarbeid med barnehagene og skolene. Beredskapsplaner må hensynta barn og elever med ulike funksjonsnedsettelser som nedsatt syn eller hørsel og redusert bevegelsesevne ved evakuering, og sikre gode rutiner for kommunikasjon med hørselshemmede i en evakueringssituasjon.\nBarnehager og skoler skal ha førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Utstyret skal være forsvarlig og hensiktsmessig plassert.\nMed sikkerhetsutstyr menes utstyr som gjør at virksomheten er i stand til å forebygge og håndtere ulykker og alvorlige hendelser på en god og effektiv måte. For eksempel varslingsutstyr, redningsutstyr, rømningsutstyr, brannslokkingsutstyr, komfyrvern, stikkontaktvern og trappesikring. Telefon bør være enkelt tilgjengelig på barnehagens og skolens område og på utflukter for å kunne varsle om ulykke, skade eller nødsituasjon i henhold til virksomhetens varslingsrutiner.\nFor krav til sikkerhetsutstyr for vern mot brann, plassering og merking vises det til Brann og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.\nFørstehjelpsutstyret skal være tilpasset aktivitetene i barnehagen og skolen, og må være tilgjengelig til enhver tid, også på utflukter. Tilstrekkelig mengde førstehjelpsutstyr må ses i forhold til størrelsen og utformingen av lokalene, og antall barn og elever. Førstehjelpsutstyret må være komplett, og må kontrolleres, også holdbarhetsdato.\n[For håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning, se eget rundskriv (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) .\nHvilken type førstehjelpsutstyr det er fornuftig å skaffe må baseres på en risikovurdering. Førstehjelpsutstyret bør inneholde utstyr tilpasset skader som normalt forekommer i norske barnehager og skoler.\nVirksomhetens ansatte, barnehagebarn og elever skal være kjent med hvor førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset opplæring i bruk av utstyret. Dette omfatter også opplæring i hvordan ivareta egen sikkerhet og når man skal varsle nødetatene.\nSikkerhetskompetanse omfatter blant annet kompetanse i livredning, brannvern og førstehjelp. For krav til kunnskap og ferdigheter kompetanse hos ansatte, barn og elever når det gjelder brannslukking og korrekt opptreden ved brann vises det til Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.\nFor veiledning om krav og anbefalinger om forsvarlig svømmeopplæring, se [svømmedyktig.no](https://svommedyktig.no/) .\nVirksomhetens ansatte skal ha tilstrekkelig opplæring i, og kunnskap om, hvordan førstehjelp ytes. Dette gjeldet også vikarer og praktikanter.\nI tillegg til virksomhetens ansatte bør voksne som har regelmessig tilknytning til barnehagen eller skolen, for eksempel ansatte i helsestasjon og skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre være kjent med hvor førstehjelpsutstyret er plassert, og ha tilstrekkelig førstehjelpsopplæring.\nHva som ligger i tilstrekkelig førstehjelpsopplæring og kunnskap må være basert på en risikovurdering og tilpasses den enkelte virksomhet. Generelt bør førstehjelpsopplæring til ansatte i barnehager og skoler omfatte:\n- varsling medisinsk nødtelefon\n- sikring av frie luftveier ved nedsatt bevissthet og førstehjelp ved fremmedlegeme i nese/luftveier\n- basal hjerte-lungeredning (HLR)\n- førstehjelp ved forgiftning\n- førstehjelp ved giftige bitt eller stikk\n- førstehjelp ved skader\n- førstehjelp ved sykdom herunder også alvorlig allergisk reaksjon\nKravet til førstehjelpsopplæring og kompetanse må til enhver tid være oppfylt.\nBarn og elever skal ha tilpasset opplæring i bruk av førstehjelpsutstyret. Røde Kors har utviklet et eget pedagogisk læringsopplegg for barn 3-8 år, [Henry - førstehjelp for barn fra Røde Kors (rodekors.no)](https://www.rodekors.no/forstehjelp/forstehjelp-for-barn/) som kan benyttes til dette formålet. Målet er å lære barn i barnehagen og barneskolen førstehjelp.\nSom en del av den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv» leder LHL prosjektet [nasjonal førstehjelpsopplæring i grunnskolen (lhl.no)](https://www.lhl.no/kampanje/sammen-redder-vi-liv/) .\nSkolene og barnehagene bør sørge for grundig opplæring i håndtering av alvorlige allergiske reaksjoner for å sikre at alle ansatte både kan forhindre, gjenkjenne og behandle alvorlige allergiske reaksjoner. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige råd som omhandler [matallergi i barnehager og skoler](https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/matallergi-i-barnehager-og-skoler) med konkrete anbefalinger for hvordan alvorlige matallergier hos barn kan og bør håndteres.\nBarnehagen må sørge for at barnas sikkerhet og trygghet ivaretas til enhver tid, både ved aktivitet, hvile og når barn i barnehagen sover.\nAlvorlige ulykker under soving forekommer. Barnehagen må risikovurdere forhold som kan forekomme i sovesituasjoner, og ha nødvendige planer og rutiner for å forebygge ulykker i forbindelse med soving i barnehagen, som del av virksomhetens internkontroll.\nRutiner for sovesituasjonen må vurderes konkret og være tilpasset den faktiske sovesituasjonen, enten dette er soving ute eller inne, i barnevogn, på madrass eller i hengekøye.\nBarnehagen må sørge for at barna har nødvendig tilsyn som ivaretar barnas sikkerhet til enhver tid. Ytre omstendigheter som vind eller lav temperatur, mistanke om begynnende sykdom, uro eller at barnet oppfører seg annerledes enn det pleier, kan være faktorer som virker inn på hva som er nødvendig tilsyn.\n\n## Rettslig grunnlag\n\n- [Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-03-28-449)\n- [Rundskriv I-6/2015 om Beredskap i barnehager og skoler (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/contentassets/d0021d8877274df4bf64871de82304b1/rundskriv---beredskap-i-skoler-og-barnehager.pdf)\n- [Rundskriv om håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/)\n- [Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19-703)',
]
embeddings = model.encode(sentences)
print(embeddings.shape)
# [3, 768]

# Get the similarity scores for the embeddings
similarities = model.similarity(embeddings, embeddings)
print(similarities)
# tensor([[1.0000, 0.6865, 0.1476],
#         [0.6865, 1.0000, 0.1942],
#         [0.1476, 0.1942, 1.0000]])

Evaluation

Metrics

Triplet

Dataset: dev_triplet
Evaluated with TripletEvaluator

Metric	Value
cosine_accuracy	0.985

Information Retrieval

Dataset: dev_ir
Evaluated with InformationRetrievalEvaluator

Metric	Value
cosine_accuracy@1	0.612
cosine_accuracy@3	0.902
cosine_accuracy@5	0.95
cosine_accuracy@10	0.984
cosine_precision@1	0.612
cosine_precision@3	0.3007
cosine_precision@5	0.19
cosine_precision@10	0.0984
cosine_recall@1	0.612
cosine_recall@3	0.902
cosine_recall@5	0.95
cosine_recall@10	0.984
cosine_ndcg@10	0.8142
cosine_mrr@10	0.7577
cosine_map@100	0.7584

Training Details

Training Dataset

eti-embedding-training-data-4096-granite-v2

Dataset: eti-embedding-training-data-4096-granite-v2 at ba58d2b
Size: 543,922 training samples
Columns: anchor, positive, and negative

Approximate statistics based on the first 1000 samples:

	anchor	positive	negative
type	string	string	string
details	min: 6 tokens mean: 20.22 tokens max: 59 tokens	min: 104 tokens mean: 2156.33 tokens max: 4096 tokens	min: 36 tokens mean: 2118.21 tokens max: 4096 tokens

Samples:

anchor	positive	negative
`Hva er taktile symbol og hvordan brukes de i ASK?`	## Taktile symbol Barn og elevar med eit kombinert sansetap kan få informasjon ved å føle og kjenne på tredimensjonale taktile symbol med hendene. Slik bruker du taktile symbol. Taktile symbol er taktil alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK). #### Barn og elevar med kombinert sansetap treng taktile symboler for å - tydeliggjere nøkkelord og informasjon - gjennomføre aktivitetar - orientere seg, få oversikt og ha valmoglegheiter - auke sjølvstende og minske stress ## Velje symbol Det tar tid å forstå at symbol har meining og kan representere objekt, aktivitetar, handlingar, stader eller personar. - Kartlegg kva barnet/eleven tar på og knytter mening til . Utgangspunktet er situasjonar som er betydningsfulle og vekkjer kjensler og engasjement, til dømes kva barnet tar på i skogen med hendene sine. - Start med få symbol . Begynn med sjølve konkretet eller delar av eit konkret. Til dømes kan du bruke barnet eller eleven si badebukse eller badedrakt som symbol for svøm...	# Alternativ og supplerende kommunikasjon Felles for personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er at talen ikke er tilstrekkelig i kommunikasjon med andre, og at de derfor har behov for en alternativ kommunikasjonsform som kan supplere eller erstatte talen (1). Barn, unge og voksne med flere av Frambus diagnoser har utfordringer knyttet til kommunikasjon og språk som gjør at de har behov for ASK. Behovene varierer ut fra den enkelte diagnose, og kan også variere innen en og samme diagnose. Enkelte har behov for ASK for å stimulere språkutviklingen, andre som en støtte for utydelig tale i enkelte situasjoner mens noen har behov for å benytte ASK hele tiden og gjennom hele livet. . ## Videoer om ASK - Hva er ASK? - Hva er ASK? (Myter og gode eksempler) - ASK i barnehagen - Elever som bruker ASK . # Alternativ og supplerende kommun...
`Kapittel 9 habiliteringstjenesten kartlegging atferd`	# 1.2. Fagspesifikk innledning - særlige juridiske spørsmål ved henvisninger til habiliteringstjenesten ## Innhold på siden ## 1.1 Utgangspunkt Når en pasient henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten, gjelder i utgangspunktet de samme regler om rettighetsvurdering og prioritering som ved henvisning til andre deler av spesialisthelsetjenesten. Nedenfor behandles enkelte særlige problemstillinger som kan oppstå ved henvisning til habilitering i spesialisthelsetjenesten. ## 1.2 Henvisninger i saker etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 (nedenfor omtalt som kapittel 9) regulerer bruk av tvang og makt som ledd i enkelte helse- og omsorgstjenester til personer med psykisk utviklingshemning, og er aktuell i de tilfellene hvor det foreligger fare for vesentlig skade på tjenestemottakeren selv eller andre som følge av utfordrende atferd eller manglende e...	# Tjenestetilbudet - habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten ### Oppgaver som krever spesialisert tilrettelegging Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 13 konkretiserer spesialisthelsetjenestens ansvar for oppgaver som krever spesialisert tilrettelegging: Det regionale helseforetaket skal sørge for-nødvendig undersøkelse og utredning av pasienter og brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. I tillegg skal det regionale helseforetaket sørge for tilbud om - trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som krever spesialisert tilrettelegging og veiledning - intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan, eller som et nødvendig, spesialisert tilbud etter behandling - tilrettelagt opplæring for pasienter som trenger det, og tilrettelegge rammebetingelser som kan bidra til økt mestring. Oppgavene er mer ...
`barnet sliter med å spise`	# 4. Helsestasjon 0-5 år ## [4. ### Praktisk informasjon #### Gjennomføring av kostholdssamtale En kartlegging av matinntaket bør gjøres gjennom en samtale om hva barnet spiser og drikker med utgangspunkt i en vanlig dag/et vanlig døgn. Samtalen bør inkludere følgende temaer: - amming, morsmelkerstatning og introduksjon av fast føde (se Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring ) - valg av matvarer (inkludert produkttyper og tilberedning av maten) - mengder mat og porsjonsstørrelser - måltidsrytme - tidspunkt for måltider - rammer rundt måltidet (måltidets sosiale funksjon) - utfordringer knyttet til spising Spørsmålene i kostanamnesen bør være åpne for å få en best mulig oversikt over familiens og barnets spisevaner. Mer om kartlegging av matvaner og måltider finnes i Kosthåndboken (Helsedirektoratet, 2012): - vurdering av behov for energi, protein og væske samt gjennomføring av kostanamnese, se...	# Skolefravær Hva kan du som forelder gjøre hvis barnet ditt ikke klarer å gå på skolen? Det er lite som er så fortvilende for foreldre som å oppleve at barnet deres ikke klarer eller orker å gå på skolen. Det å mestre og fullføre skolen gjennom oppveksten er viktig. I tillegg til at skolen er nødvendig for å sikre fremtidig arbeid og selvstendighet, er den viktig for å utvikle sosiale ferdigheter, språk og læring. Allerede etter kort tids fravær vil det gå ut over barnets sosiale relasjoner, vennskap, generelle selvfølelse og identitet. Derfor er det så viktig at både hjem og skole er raske med å samarbeide, prøve å finne årsaken og hjelpe barnet tilbake til en trygg og god skolehverdag. Alle barn har etter norsk lov plikt til grunnskoleopplæring og rett på et trygt og godt skolemiljø. ## Årsaker til skolefravær Årsakene til skolefravær vil ofte være sammensatte. Det er likevel meningsfullt å skille mellom følgende typer skolefravær: - skolefravær basert på angst (også kalt skolev...

Loss: CachedMultipleNegativesRankingLoss with these parameters:

{
    "scale": 20.0,
    "similarity_fct": "cos_sim",
    "mini_batch_size": 12,
    "gather_across_devices": false
}

Evaluation Dataset

eti-embedding-training-data-4096-granite-v2

Dataset: eti-embedding-training-data-4096-granite-v2 at ba58d2b
Size: 5,550 evaluation samples
Columns: anchor, positive, and negative

Approximate statistics based on the first 1000 samples:

	anchor	positive	negative
type	string	string	string
details	min: 6 tokens mean: 20.11 tokens max: 58 tokens	min: 81 tokens mean: 2101.9 tokens max: 4096 tokens	min: 60 tokens mean: 2155.68 tokens max: 4096 tokens

Samples:

anchor	positive	negative
`Funksjon Velg behandlingssted helsenorge`	# Velg behandlingssted: Fra henvisning til behandling Har du fått henvisning til behandling eller utredning i spesialisthelsetjenesten? Da har du rett til å velge behandlingssted. Slik går du frem. 1 ## Henvisning Du trenger henvisning for å bli undersøkt eller få behandling i spesialisthelsetjenesten. Du trenger ikke henvisning i akutte situasjoner. Les mer Det er som regel fastlegen som sender henvisninger, men det er også andre som kan henvise til utredning og behandling. For eksempel kan psykologer, manuellterapeuter og kiropraktorer henvise til spesialist i sitt fagområde. Optiker kan henvise til øyelege. NAV og fengselshelsetjenesten sender ofte henvisninger innenfor rus og avhengighet. Du har rett til å velge hvilket behandlingssted du henvises til. 2 ## Velg hvor du vil behandles Du kan be legen din sende henvisingen til det behandlingsstedet du selv velger. Dette kan du gjøre allerede ved første møte hos legen, hvis du vet hvor du ønsker å bli behandlet. Du kan velge...	# Sykehjem og omsorgsbolig Har du stort behov for helse- og omsorgstjenester, kan du finne tilbud om spesielt tilrettelagte boliger i din kommune. ## Sykehjem Sykehjem er et tilbud for eldre og andre personer med et stort behov for helse- og omsorgstjenester. Oppholdet kan være av lengre eller kortere varighet, kalt korttids- og langtidsopphold. Hva som er aktuelt for deg blir bestemt ut fra ditt behov. ### Hvem kan få plass på sykehjem? Sykehjem er et tilbud for personer som trenger pleie og omsorg i en kortere eller lengre periode. Korttidsopphold er tilpasset deg som trenger rehabilitering, opptrening eller behandling, for eksempel etter et sykehusopphold. Lengden på oppholdet varierer fra noen dager til flere uker, men målet er at du fortsatt skal kunne bo hjemme. Korttidsopphold kan også fungere som en avlastning for pårørende. Det finnes også tilbud om korttidsopphold for alvorlig syke og døende som trenger lindrende behandling. Langtidsopphold er et tilbud til deg som tr...
`Barnekoordinator definisjon familier funksjonshemmede barn`	# Kommunen skal legge til rette for en god start for barnet og familien Å få et barn med funksjonsnedsettelser er utfordrende for familien. Utdanningssektoren og PPT har en stor rolle i barnets og familiens liv, siden mye av hverdagen til barna foregår i barnehage og skole. Tildelingskontoret, fastlegen, spesialisthelsetjenesten, helsestasjonen, ergoterapeut og fysioterapeut m.fl. har også sentrale roller i å utrede, hjelpe og tilrettelegge for en god start for familien og en god oppvekst for barnet. Barnet og familien kan ha behov for et bredt spekter av kommunale tilbud og tjenester i tillegg til tjenester fra spesialisthelsetjenesten og NAV. For familier som har eller venter barn som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator hvis foreldrene ønsker dette. Barnekoordinatoren skal sørge for koordinering av det samlede tjenestetilbudet, og sørge for fremdrift i arbeide...	# Søsken og søskenliv i familier med funksjonshemmede barn Denne artikkelen tar utgangspunkt i de erfaringer vi har gjort gjennom samtaler med søsken som har deltatt på informasjonsopphold på Frambu. Erfaringene er sammenlignet med forskning og faglitteratur om temaet, og problembeskrivelsene er gjenkjennelige. Å få et nytt barn i familien kan ha stor innvirkning på de enkelte familiemedlemmene. Dersom det nye barnet er funksjonshemmet, vil det kunne forsterke reaksjonene og føre til sorg og krise hos foreldre og andre i familien. . Det er store individuelle forskjeller på hvordan de forskjellige familiene takler utfordringer. Hos noen vises det stor grad av åpenhet, varme og hengivenhet. I andre familier er det mer reservasjon, forsiktighet og kanskje «ambivalens» i forhold til det nye barnet. Hvordan hvert enkelt medlem av familien reagerer, vil påvirke de andre i familien. Det er derfor viktig å se på familien som en helhet. Skal familien fungere bra, må det tas hensyn til alle...
`- Kan jeg få støtte til tannregulering hvis behandlingen er kun kosmetisk?`	# Tannregulering til barn og unge Mange barn og unge har i dag tannregulering. Barn og unge kan få frå 40 til 100 prosent stønad frå Helfo, avhengig av kva slags behandling kjeveortopeden meiner det er behov for. Kor stor dekninga blir, er basert på fastsette takstar for tannbehandling. Helfo gir ingen stønad til behandling som berre har eit kosmetisk føremål. ## Krav for at Helfo skal gje stønad til tannregulering Desse krava må vere oppfylt for at Helfo skal kunne gje stønad: - For at pasienten skal ha rett til stønad, må behandlinga vere påbegynt seinast det året pasienten fyller 20 år. - Kjeveortopeden må ha direkte oppgjer med Helfo. Med direkte oppgjer blir stønaden utbetalt direkte til kjeveortopeden, slik at pasienten berre må betale eigenandelen. ## Du må rekne med ei eigenbetaling Kjeveortopedar har fri prissetting, og kan derfor ta meir betalt for behandlinga enn det stønaden frå Helfo dekker. Det betyr at pasientane må rekne med å måtte betale ein del av behandlinga...	# Tannhelsepersonell skal gi barn og unge med særlige behov tilpassede helsefremmende og forebyggende tannhelsetjenester Anbefaling - Sterk Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må". Barn og unge med særlige behov omfatter her: «Utsatte barn og unge, barn og unge med kognitive, psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov», se mer i underteksten til kapittel 8 . Tannlege eller tannpleier skal sørge for at utsatte barn og unge får - virksomme forebyggende tiltak som er tilpasset barnets og familiens situasjon, og som forebygger - oral sykdom sykdom i munnen. De vanligste som kan forby...

Loss: CachedMultipleNegativesRankingLoss with these parameters:

{
    "scale": 20.0,
    "similarity_fct": "cos_sim",
    "mini_batch_size": 12,
    "gather_across_devices": false
}

Training Hyperparameters

Non-Default Hyperparameters

eval_strategy: steps
per_device_train_batch_size: 96
per_device_eval_batch_size: 32
learning_rate: 1.5e-05
weight_decay: 0.01
num_train_epochs: 1.0
warmup_ratio: 0.1
bf16: True
ddp_find_unused_parameters: False
batch_sampler: no_duplicates

All Hyperparameters

Click to expand

overwrite_output_dir: False
do_predict: False
eval_strategy: steps
prediction_loss_only: True
per_device_train_batch_size: 96
per_device_eval_batch_size: 32
per_gpu_train_batch_size: None
per_gpu_eval_batch_size: None
gradient_accumulation_steps: 1
eval_accumulation_steps: None
torch_empty_cache_steps: None
learning_rate: 1.5e-05
weight_decay: 0.01
adam_beta1: 0.9
adam_beta2: 0.999
adam_epsilon: 1e-08
max_grad_norm: 1.0
num_train_epochs: 1.0
max_steps: -1
lr_scheduler_type: linear
lr_scheduler_kwargs: {}
warmup_ratio: 0.1
warmup_steps: 0
log_level: passive
log_level_replica: warning
log_on_each_node: True
logging_nan_inf_filter: True
save_safetensors: True
save_on_each_node: False
save_only_model: False
restore_callback_states_from_checkpoint: False
no_cuda: False
use_cpu: False
use_mps_device: False
seed: 42
data_seed: None
jit_mode_eval: False
bf16: True
fp16: False
fp16_opt_level: O1
half_precision_backend: auto
bf16_full_eval: False
fp16_full_eval: False
tf32: None
local_rank: 1
ddp_backend: None
tpu_num_cores: None
tpu_metrics_debug: False
debug: []
dataloader_drop_last: True
dataloader_num_workers: 0
dataloader_prefetch_factor: None
past_index: -1
disable_tqdm: False
remove_unused_columns: True
label_names: None
load_best_model_at_end: False
ignore_data_skip: False
fsdp: []
fsdp_min_num_params: 0
fsdp_config: {'min_num_params': 0, 'xla': False, 'xla_fsdp_v2': False, 'xla_fsdp_grad_ckpt': False}
fsdp_transformer_layer_cls_to_wrap: None
accelerator_config: {'split_batches': False, 'dispatch_batches': None, 'even_batches': True, 'use_seedable_sampler': True, 'non_blocking': False, 'gradient_accumulation_kwargs': None}
parallelism_config: None
deepspeed: None
label_smoothing_factor: 0.0
optim: adamw_torch_fused
optim_args: None
adafactor: False
group_by_length: False
length_column_name: length
project: huggingface
trackio_space_id: trackio
ddp_find_unused_parameters: False
ddp_bucket_cap_mb: None
ddp_broadcast_buffers: False
dataloader_pin_memory: True
dataloader_persistent_workers: False
skip_memory_metrics: True
use_legacy_prediction_loop: False
push_to_hub: False
resume_from_checkpoint: None
hub_model_id: None
hub_strategy: every_save
hub_private_repo: None
hub_always_push: False
hub_revision: None
gradient_checkpointing: False
gradient_checkpointing_kwargs: None
include_inputs_for_metrics: False
include_for_metrics: []
eval_do_concat_batches: True
fp16_backend: auto
push_to_hub_model_id: None
push_to_hub_organization: None
mp_parameters:
auto_find_batch_size: False
full_determinism: False
torchdynamo: None
ray_scope: last
ddp_timeout: 1800
torch_compile: False
torch_compile_backend: None
torch_compile_mode: None
include_tokens_per_second: False
include_num_input_tokens_seen: no
neftune_noise_alpha: None
optim_target_modules: None
batch_eval_metrics: False
eval_on_start: False
use_liger_kernel: False
liger_kernel_config: None
eval_use_gather_object: False
average_tokens_across_devices: True
prompts: None
batch_sampler: no_duplicates
multi_dataset_batch_sampler: proportional
router_mapping: {}
learning_rate_mapping: {}

Training Logs

Epoch	Step	Training Loss	Validation Loss	dev_triplet_cosine_accuracy	dev_ir_cosine_ndcg@10
0.5473	1550	0.336	-	-	-
0.5650	1600	0.3427	-	-	-
0.5826	1650	0.3422	-	-	-
0.6003	1700	0.3376	-	-	-
0.6179	1750	0.3445	0.1720	0.9830	0.8014
0.6356	1800	0.3319	-	-	-
0.6532	1850	0.3388	-	-	-
0.6709	1900	0.3263	-	-	-
0.6886	1950	0.3136	-	-	-
0.7062	2000	0.3107	0.1622	0.9840	0.8060
0.7239	2050	0.3241	-	-	-
0.7415	2100	0.2929	-	-	-
0.7592	2150	0.3057	-	-	-
0.7768	2200	0.3087	-	-	-
0.7945	2250	0.2979	0.1570	0.9860	0.8112
0.8121	2300	0.3068	-	-	-
0.8298	2350	0.296	-	-	-
0.8475	2400	0.302	-	-	-
0.8651	2450	0.3059	-	-	-
0.8828	2500	0.2982	0.1517	0.9850	0.8168
0.9004	2550	0.2913	-	-	-
0.9181	2600	0.2886	-	-	-
0.9357	2650	0.3026	-	-	-
0.9534	2700	0.3037	-	-	-
0.9710	2750	0.3003	0.1488	0.9850	0.8142
0.9887	2800	0.2915	-	-	-

Framework Versions

Python: 3.14.3
Sentence Transformers: 5.2.0
Transformers: 4.57.3
PyTorch: 2.9.1+cu128
Accelerate: 1.12.0
Datasets: 4.4.2
Tokenizers: 0.22.1

Citation

BibTeX

Sentence Transformers

@inproceedings{reimers-2019-sentence-bert,
    title = "Sentence-BERT: Sentence Embeddings using Siamese BERT-Networks",
    author = "Reimers, Nils and Gurevych, Iryna",
    booktitle = "Proceedings of the 2019 Conference on Empirical Methods in Natural Language Processing",
    month = "11",
    year = "2019",
    publisher = "Association for Computational Linguistics",
    url = "https://arxiv.org/abs/1908.10084",
}

CachedMultipleNegativesRankingLoss

@misc{gao2021scaling,
    title={Scaling Deep Contrastive Learning Batch Size under Memory Limited Setup},
    author={Luyu Gao and Yunyi Zhang and Jiawei Han and Jamie Callan},
    year={2021},
    eprint={2101.06983},
    archivePrefix={arXiv},
    primaryClass={cs.LG}
}

Downloads last month: 78

Safetensors

Model size

0.3B params

Tensor type

F32

Model tree for thivy/granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2

Base model

ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2

Finetuned

(6)

this model

Papers for thivy/granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2

Scaling Deep Contrastive Learning Batch Size under Memory Limited Setup

Paper • 2101.06983 • Published Jan 18, 2021 • 3

Sentence-BERT: Sentence Embeddings using Siamese BERT-Networks

Paper • 1908.10084 • Published Aug 27, 2019 • 18

Evaluation results

Cosine Accuracy on dev triplet
self-reported

0.985
Cosine Accuracy@1 on dev ir
self-reported

0.612
Cosine Accuracy@3 on dev ir
self-reported

0.902
Cosine Accuracy@5 on dev ir
self-reported

0.950
Cosine Accuracy@10 on dev ir
self-reported

0.984
Cosine Precision@1 on dev ir
self-reported

0.612
Cosine Precision@3 on dev ir
self-reported

0.301
Cosine Precision@5 on dev ir
self-reported

0.190