Instructions to use thivy/granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2 with libraries, inference providers, notebooks, and local apps. Follow these links to get started.

Libraries

How to use thivy/granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2 with sentence-transformers:

from sentence_transformers import SentenceTransformer

model = SentenceTransformer("thivy/granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2")

sentences = [
    "Hvilke helseutfordringer kan skolehelsetjenesten hjelpe med?",
    "# Helsehjelp i barnehage og skole\n\nMange barn og unge med en sjelden diagnose har en funksjonsnedsettelse som innebærer sammensatte medisinske utfordringer , og de trenger bistand for å dekke grunnleggende fysiske behov i barnehage-/ skoletiden. I likhet med andre barn med funksjonsnedsettelser, har de behov for hjelp i barnehage og skole for å opprettholde helse og skape vekst og utvikling.\nTil tross for at flere lover og forskrifter omfatter barns rett til helsehjelp i barnehage og skole , viser erfaring at det er stor variasjon når det gjelder hvordan slik helsehjelp organiseres i kommunene . Mange kommuner mangler gode rutiner for samarbeid mellom tjenesteytere fra helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren. Likeledes opplever mange tjenesteytere og foreldre at roller og ansvar knyttet til ivaretakelse av helse i skolen er uavklart. Dette kan medføre utrygghet både hos tjenesteytere, foreldre og barna/ungdommene selv.\n\n## **Barns rett til helsehjelp i barnehage**\n\nI [Lov om barnehager](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven) presiser es det at barnehager skal ha *en helsefremmende og en forebyggende funksjon* ( § 2) , og det er kommunen s ansvar å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud ( § 19). Retten til i n dividuell tilrettelegging i kommunal barnehage er også nedfelt i [Lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 20.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=likestillings) Her presiseres det at barnet skal ha likeverdige utvikling s- og aktivitet smuligheter og at det k ommunal e tjenestetilbud et skal vurderes individuelt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Konsekvensen av dette er at kommunen, i tillegg til å gi barn med funksjonsnedsettelse fortrinnsrett til barneha geplass, må fatte vedtak om nødvendig helsehjelp i barnehagen .\n\n## **Elevens rett til helsehjelp i skolen**\n\nOpplæringsloven presiserer at skolen aktivt skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet , og at dette arbeidet skal gjelde både det fysiske og psykososiale miljøet. Det er helse- og omsorgstjenesten i komm unen som har ansvar for at elever som har behov for det får de helse- og omsorgstjeneste ne de trenger i skoletiden , og det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen .\n\nBrukerstyrt personlig assist anse (BPA) gis vanligvis ikke i skoletiden, men enkelte kommuner gjør unntak. [Les Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om BPA](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-rundskriv-om-brukerstyrt-personlig-assistanse/id2468566/) . Det anbefales \" å finne løsninger som kan ivareta helheten i det samlede tjenestetilbudet \". Å sørge for et helhetlig tjenestetilbud er en sterk politisk føring, og k ommunen bør derfor samordne ulike assistenttiltak slik at eleven får et begrenset antall personer å forholde seg til.\n\n## **Helsehjelp og barnepalliasjon**\n\nI 2019 utga Helsedirektoratet retningslinjen [Palliasjon til barn og unge](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge) . Her tas det utgangspunkt i [Verdens helseorganisasjons (WHO) defi nisjon av barnepalliasjon](https://www.who.int/cancer/palliative/definition/en/) som\n\n«... *en aktiv og helhetlig støtte til barnets og familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov, som starter ved diagnosetidspunktet og varer livet ut* ».\n\nTilbudet mange barn og unge med sjeldne diagnoser får i barnehage og skole passer inn under denne definisjonen . I retningslinjene er b arnehage og skole nevnt som viktige samarbeidspartnere for helsesektoren . Det presiseres imidlertid ikke hvilke n rolle eller hva slags ansvar pedagogisk personale har innenfor barnepalliasjon , og den avgjørende b etydningen barnehage og skole har for disse barna kommer ikke t ydelig frem.\n\nFrambus entydige erfaring er at for barn med alvorlig sykdom representerer barnehage n og skole n en særlig viktig del av dagliglivet . I tillegg til å legge til rette for gode dager og utvikling så langt det er mulig, bidrar disse arenaene til å normalisere et ellers kaotisk og uforutsigbart liv. Det er også vist at foreldre til barn med alvorlig sykdom opplever det som godt å se ba rn a i sine vante omgivelser og sammen med jevnaldrende (Brown, 2012).\n\nFrambu mener at begrepene helsehjelp og barnepalliasjon langt på vei kan sidestilles med tanke på fysisk og medisinsk oppfølging av barn med alvorlig sykdom i barnehage og skole . Vi mener derfor at det er viktig at p edagogisk personale som arbeider med barn med sjeldne diagnoser som medfører alvorlig sykdom , gjør seg kjent med hva barnepalliasjon innebærer og etterspør barnehagen s og skolens plass i denne type oppfølging .\n\n## **Medisinering i barnehage, skole og SFO**\n\nAnsvaret for å sørge for hjelp til legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordninger er i dag ikke uttrykkelig regulert verken i helselovgivningen, barnehagelovgivningen eller opplæringslovgivning. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har derfor redegjort fo r hvordan dagens regelverk skal forståes i [Rundskriv for legemiddelhåndte r ing i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) . I dette skrive t står det at opplæringslo vgivningen tolkes slik at kommunen har ansvar for at barn får legemidler når de er i barnehagen, på skolen eller i SFO. Det kan for eksempel være å gi dem tabletter eller å sette sprøyter. Om det er barnehagen/ skolen eller helsetjenesten sitt ansvar, avhenger av om medisineringen må utføres av helsepersonell eller ikke.\n\nBarnehagen og s kolen har bare ansvar for å gi eleve r legemidler hvis legen som skriver ut legemidle ne mener at det er forsvarlig å la pedagogisk personell gi barnet legemidle ne . Er det ikke forsvarlig, må kommunen sørge for at helsepersonell gir barnet legemidlene. Helsestasjon s - og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og SFO. Les mer i [Forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584?q=Forskrift%20om%20kommunens%20helsefremmende%20og) .\n\nKommunen må sørge for at ansatte som skal hjelpe barnet med å ta legemidler, får nødvendig informasjon og opplæring. Opplæringen bør omfatte den enkelte elevs sykdom og behov, administrering av legemiddelet, førstehjelp, rutiner for kontakt med helsetjenesten, innhenting av samtykke fra foreldre og taushetsplikt. Det er ofte foreldrene alene, eller sammen med behandlende lege, som gir denne opplæringen. Skjer det en skade på grunn av manglende organisering eller opplæring fra kommunens side, er kommunen ansvarlig.\n\nI [Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) , presiseres det at b arnehage r ikke har plikt til å bistå med håndtering av legemidler . Dette må derfor avtales i hvert enkelt tilfelle . Når det gjelder skole så har barnet en rett og en plikt til grunnskoleopplæring og for at denne skal være reell for alle barn er det inn fortolket som en del av kommunens overordnede ansvar å sørge for elever med behov for bistand med legemiddelhåndterin g.\n\n.\n\n## **Organisering av helsehjelp i barnehage og skole**\n\nHvordan helsehjelp organiseres og utøves varierer fra barnehage til barnehage og fra skole til skole. For at barn med funksjonsnedsettelser skal oppleve sammenheng og helhet i sine liv innenfor barnehagens- og skolens rammer er det nødvendig at tilbudet om helsehjelp koordineres. Det er også viktig at det etableres tett samarbeid mellom tjenesteytere fra ulike sektorer i kommunen. Betydningen av tverrfaglig samarbeid understrekes i den nasjonalfaglige veilederen [samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier) . .\n\n## **Forutsetninger for god organisering av helsehjelp i barnehage og skole**\n\n- Et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid\n- Barnets behov er kartlagt og dokumentert\n- Planlegging og gjennomføring av helsehjelp tar utgangspunkt i barnets personlige plandokumenter, lover og forskrifter\n- Økonomi, ansvarsfordeling og ansvarsforhold er klarlagt og skriftlig dokumentert\n\n#####\n\n## **Ivaretakelse av barnets grunnleggende behov**\n\nFor barn med sammensatte medisinske utfordringer kan en viktig del av barnehage - / skolehverdagen bestå i å ivareta grunnleggende fysiologiske behov .\n\nEksempler på slike behov kan være:\n\n- å puste\n- å spise og drikke (eventuelt medisiner)\n- å tømme blære og tarm (eliminasjon)\n- å være i bevegelse\n- å hvile/sove\n- lys og varme\n- god luftkvalitet\n- god hygiene\n\nSlike grunnleggende behov er universelle og må langt på vei være dekket før barnet evner å lære og utvikle seg fysisk, faglig og sosialt. Barn med ulike sjeldne diagnoser har ulik type og grad av funksjonsnedsettelse . H va barnet trenger hjelp til og hvordan denne hjelpen skal utøves vil derfor variere. Barnehagen og s kolen må innhente kunnskap om barnets diagnose, forutsetninger og behov, samt hvilke rutiner og prosedyrer det er nødvendige å følge. Dersom barnehagen/ skole n ikke innehar den nødvendige kompetanse n , plikter de å innhente bistand fra andre instanser.\n\nDe feste barn med sammensatte medisinske utfordringer har rett til [individuell plan](https://frambu.no/tema/individuell-plan/) (IP) og [ansvarsgruppe](https://frambu.no/tema/ansvarsgruppe/) . IP er et viktig verktøy for samarbeidet mellom eleven, foresatte og de ulike tjenesteyterne, og den gir en god oversikt over mål, tiltak og ansvarsforhold.\n\n## **Ulik typer helsehjelp som ytes i barnehage og skole**\n\nI hvilket omfang barn med sjeldne diagnoser har behov for helsehjelp i barnehage og skole variere r , ut fra hvilken diagnose de har , hvor alvorlig utslagene av diagnose n er og hva slags helsehjelp det gjelder. Behovene kan variere fra enkel tilrettelegging eller påminnelser til svært store hjelpebehov i alle daglige gjøremål. Nedenfor gis det eksempler på områder der barn med sammensatte medisinske behov kan ha behov for hjelp, samt hva helsehjelpen kan bestå i:\n\n- *medisinering* (se [Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-fha/rundskriv/i-5_2008_rundskriv-av-11_06_08---rettet-14_08_08.pdf) )\n- *pust og ventilering* ( se [e-læringskurset PUST](https://helse-bergen.no/avdelinger/lungeavdelinga/nasjonal-kompetansetjeneste-for-hjemmerespiratorbehandling/e-lering-pust) )\n- *astma og epilepsi* (se [Astma - og allergiforbundet](https://www.naaf.no/) og [Helse norge.no](https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/epilepsi) )\n- *ernæring og sondemating* ( se [egen te maside f rambu.no](https://frambu.no/temaer/#expand-3674) )\n- *eliminasjon* ( se [Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/svelgevansker-ernaering-og-eliminasjon) )\n- f *orflytning* (lett støtte, rullestol eller annet hjelpemiddel)\n- *fysisk aktivitet og fysioterapi* (forebygge, stimulere og/eller opprettholde funksjon)\n- *hjelpemidler og tilrettelegging i hverdagen* ( se [egen temaside f rambu.no](https://frambu.no/temaer/#expand-3686) )\n- *energiøkonomisering og aktivitetsprioritering* ( se [egen temaside frambu.no](https://frambu.no/tema/energiokonomisering/) )\n\n##### **Nyttige nettsteder**\n\n- [Lovdata](https://lovdata.no/) Her f i nner du alle lover og forskrifter samlet på ett sted\n- [Knappenforeningen](https://www.knappenforeningen.no/) Foreldreforening for barn med spise- og ernæringsvansker\n- [Mick-Key](https://www.mic-key.no/) Praktisk informasjon om sonde og sondemating\n- [Spesialsykehuset for epilepsi](https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse) Bistår med å få stilt riktig diagnose og gir råd om god oppfølging og behandlingen av epilepsi\n- [Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnose](https://www.lds.no/avdelinger/tako-senteret/) Tilbyr informasjon, rådgivning og kurs til fagpersoner som jobber med personer med sjeldne diagnoser og problemer med tenner eller munnhelse\n- [www.frambu.no](https://www.frambu.no/) Har både diagnosebeskrivelser og temaartikler\n- [helsenorge.no](https://helsenorge.no/sjeldne-diagnoser/kompetansesentrene) Gir oversikt over de ulike sjeldensentrene og deres ansvarsområder\n\n*Denne artikkelen ble faglig oppdatert i mars 2020*",
    "# Grunnstønad\n\nDu kan søke om grunnstønad når du/barnet har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har.\n\nDu må dokumentere ekstrautgiftene gjennom kvitteringer du samler i en tremåneders-periode eller en oversikt som sannsynliggjør de nødvendige løpende utgiftene du/barnet har.\n\nNAV skriver på sine nettsider at du ikke behøver å sende inn legeerklæring, kun oppgi hvilken eller hvilke leger som behandler deg/barnet. Når det handler om en sjelden diagnose, ser Frambu likevel fordeler ved at legeerklæring legges ved med en gang slik at NAV raskt ser det medisinske og funksjonelle grunnlaget for søknaden. NAVs saksbehandlere kjenner ikke like godt til sjeldne diagnoser som mer kjente diagnoser. Det er derfor viktig at den legen som kjenner deg/barnet beskriver nøye de funksjonelle konsekvensene av diagnosen hos deg/barnet som er viktige for NAVs vurdering av søknaden om grunnstønad. I tillegg kan det vær aktuelt å legge ved spesialisterklæringer for eksempel fra barnehabiliteringstjenesten, uttalelser fra andre behandlere, skolehelsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), pedagogiske psykologisk tjeneste (PPT), skole, barnehage eller andre som kan belyse ekstrautgiftenes art og omfang.\n\nVed søknad om grunnstønad sats 1 til klesslitasje på grunn av hyperkinetiske forstyrrelser, herunder ADHD med hyperaktivitet, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på ekstrautgifter.\n\n[SIFOs referansebudsjett](https://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Referansebudsjettet) viser  forbruksutgifter for ulike typer hushold og enkeltpersoner. Ditt/barnets dokumenterte forbruk må sammenlignes med SIFOs satser for tilsvarende utgifter. Det er merutgiftene som utgjør grunnlaget for grunnstønad.\n\nGrunnstønad gis til løpende utgifter, ikke til engangsutgifter.. Du/Barnet må ha utgifter høyere enn sats 1 for å kunne søke om grunnstønad. Det er [seks ulike satser](https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/oversikt-over-satser/grunn-og-hjelpestonad_kap) .\n\nNår flere familiemedlemmer har ekstrautgifter, kan familieenheten ses på som én søkerenhet og gis grunnstønad dersom de godkjente ekstrautgiftene for familieenheten samlet overstiger de ulike satsene.\n\nGrunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand, har nødvendige ekstrautgifter\n\n- til drift av tekniske hjelpemidler\n- til transport, herunder drift av medlemmets bil\n- til hold av førerhund\n- på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen\n- som følge av slitasje på klær og sengetøy\n- til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift\n\nPersoner med nedsatt funksjonsevne kan ha utgifter som friske personer ikke har. Har du/barnet for eksempel hjelpemidler slik som rullestol, aktivitetshjelpemidler, elektrisk seng, kommunikasjonsutstyr eller lignende som må lades eller bytte batterier? Må du kjøre bil når andre kan gå eller ta kollektivtransport på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse? Har du/barnet utgifter til en godkjent servicehund som hjelper deg/barnet med praktiske gjøremål? Må du vaske og kjøpe klær oftere enn andre på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse?\n\nHvem kan få? Hva kan du/barnet få? Hvor mye kan du/barnet få? Hvor lenge kan du/barnet få? Hvordan søke? [Les mer om grunnstønad på nav.no](https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad/grunnst%C3%B8nad)\n\nRetten til grunnstønad er beskrevet i [folketrygdloven kapittel 6](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-2#%C2%A76-3) .\n\nDu bør også gjøre deg kjent med [rundskriv § 6-3 Grunnstønad](https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00) . Her ser du  blant annet hvordan legeerklæringen bør utformes og hvordan NAV vurderer arten og omfanget av ekstrautgiftene opp mot de ulike grunnstønadssatsene.\n\n. *Denne artikkelen ble faglig oppdatert 31. januar 2024*\n\n.",
    "# Skolehelsetjenesten\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I skolehelsetjenesten kan du snakke med helsesykepleier og noen ganger også skolelege, fysioterapeut og psykolog. De som jobber der, har taushetsplikt.\n\n## Hva er skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud på skolen for barn og ungdom.\n\nFormålet til skolehelsetjenesten er, i samarbeid med skolen, å fremme elevenes helse, trivsel og læring. De skal også bidra til mestring av hverdagsutfordringer og øke deres helsekompetanse. Skolehelsetjenesten er tverrfaglig og består av helsesykepleier og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut og kan ha psykolog.\n\nSkolehelsetjenesten samarbeider med skole og fastlege. Ved behov samarbeider de også med andre tjenester for barn og unge i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.\n\nDet er helsesykepleier som utfører de fleste oppgavene i skolehelsetjenesten. Helsesykepleier har sykepleierutdanning med videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge.\n\n## Hvordan ta kontakt med skolehelsetjenesten?\n\nDu trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Det er bare å møte opp (drop-in). Hvis helsesykepleier ikke er til stede eller er opptatt, står det ofte en beskjed på døren.\n\nKontaktinformasjonen til skolehelsetjenesten skal stå på nettsiden til din kommune eller skole.\n\nLæreren din kan også hjelpe deg med å komme i kontakt.\n\n## Hva tilbyr skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten gir tilbud om:\n\n- helsesamtaler\n- [vaksinering](/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet)\n- veiing og måling\n- undervisning i grupper og klasser om blant annet fysisk-, psykisk- og seksuell helse\n- drop-in/Åpen dør\n\nDu kan selv ta kontakt og spørre om det du lurer på. Du kan ta kontakt med en i skolehelsetjenesten hvis du har en venn som trenger hjelp.\n\nHelsesykepleier kan delta på foreldremøter og informere om skolehelsetjenestens tilbud.\n\nForesatte eller barnet vil bli kalt inn til konsultasjonene, per post eller telefon (sms). Stadig flere kommuner kaller inn digitalt via Helsenorge.\n\n## Faste konsultasjoner hos skolehelsetjenesten\n\n- [1. trinn - skolestartundersøkelse](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/skolestartundersokelse/)\n- [2. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-2-trinn/)\n- [3. trinn - veiing og måling](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/veiing-og-maling-3-trinn/)\n- [6. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-6-trinn/)\n- [7. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-7-trinn/)\n- [8. trinn - helsesamtale](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/helsesamtale-8-trinn/)\n- [10. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-10-trinn/)\n\n### Temaer du kan ta opp hos skolehelsetjenesten\n\nDu kan ta opp det du ønsker i samtale med skolehelsetjenesten. Temaer som er vanlig å snakke om er blant annet:\n\n- kropp og helse\n- pubertet\n- forelskelse\n- seksuell legning, lhbtiq\n- kjønnsidentitet\n- vennskap\n- mobbing, gjelder og på sosiale medier\n- relasjoner og utfordringer med venner eller familie\n- bekymringer, stress og andre vanskelige tanker\n- vold og overgrep, gjelder også på sosiale medier\n- rus og avhengighetsproblematikk, inkludert spilleproblemer\n\nNoen ganger kan du trenge mer oppfølging. Da kan skolehelsetjenesten sette deg i kontakt med for eksempel rådgiver eller sosiallærer på skolen, fastlege, tannlege, fysioterapeut eller psykolog.\n\nNår du har vært hos skolehelsetjenesten, kan det være lurt å få bekreftelse på tiden du har vært der, slik at du ikke får ugyldig fravær.\n\n### Foresatte kan be om hjelp fra skolehelsetjenesten\n\nHvis du som foresatt opplever at barnet har helseutfordringer som kommer i veien for læring, kan du ta kontakt med skolehelsetjenesten.\n\nSkolehelsetjenesten kan, i samarbeid med skolen, sørge for ekstra tilrettelegging og tettere oppfølging av eleven. Dette kan være aktuelt hvis barnet opplever perioder med helseutfordringer, mobbing eller har en vanskelig familiesituasjon.\n\n## Helsepersonell har taushetsplikt\n\nAnsatte i skolehelsetjenesten har taushetsplikt, men det finnes unntak. De har blant annet plikt til å involvere foreldre eller foresatte i tilfeller der det er nødvendig.\n\nNoen ganger må helsepersonell gi opplysninger om deg videre, for eksempel til barnevernet eller politiet. Det kan være i situasjoner du er i fare for å skade deg selv eller andre, eller hvis det er tydelig at du ikke har det bra hjemme. Helsesykepleier vil snakke med deg og begrunne hvorfor foreldre eller andre bør involveres.\n\n### Når du er under 12 år\n\nNår du er under 12 år må helsesykepleier i de fleste tilfeller fortelle foreldrene dine at du har vært hos skolehelsetjenesten og hva dere har snakket om. Helsesykepleier (eller den i skolehelsetjenesten du har snakket med) bør fortelle deg at de skal snakke med foreldrene dine og hva som vil bli sagt.\n\n### Når du er mellom 12 og 16 år\n\nNår du er mellom 12 og 16 år, kan du be om at foreldrene dine ikke blir kontaktet. Det er likevel helsesykepleier som bestemmer om foreldrene dine bør informeres. I disse tilfellene bør helsesykepleier snakke med deg først og begrunne hvorfor.\n\n### Når du er 16 år\n\nEr du over 16 år, blir ikke opplysninger om deg delt med foreldrene dine uten at du har sagt ja til det. Å gi en slik tillatelse kalles å gi samtykke. Noen ganger må helsepersonellet gi opplysninger til foreldrene dine også når du er over 16 år. Dette gjelder i situasjoner hvor informasjonen er nødvendig for at foreldrene dine skal kunne oppfylle foreldreansvaret sitt. I slike tilfeller skal du få informasjon om at helsepersonellet kontakter foreldrene dine.\n\n## Helsestasjon for ungdom\n\nI tillegg til skolehelsetjenesten skal det være et tilbud om [Helsestasjon for ungdom mellom 12 og 20 år](/hjelpetilbud-i-kommunene/helsestasjon-for-ungdom) i din kommune. Mange kommuner har utvidet tilbud opp til 24 år.\n\nFor å finne nærmeste helsestasjon for ungdom og få mer informasjon, kan du sjekke kommunen din sine nettsider.\n\n## [Helsenorge for ungdom](https://www.helsenorge.no/ungdom/)\n\nAllerede fra du er 13 år kan du bruke Helsenorge. Les mer om hva du kan få tilgang til.\n\nReferanser\n\n[Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje.](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten) Helsedirektoratet, 11. november 2019.\n\nInnholdet er levert og kvalitetssikret av [Helsedirektoratet](/samarbeidspartnere/#helsedirektoratet)\n\nSlik refererer du til innholdet Helsedirektoratet. Skolehelsetjenesten. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 11. mai 2023 [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/)\n\nSist oppdatert 11. mai 2023"
]
embeddings = model.encode(sentences)

similarities = model.similarity(embeddings, embeddings)
print(similarities.shape)
# [4, 4]

Notebooks
Google Colab
Kaggle

granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2 / README.md

thivy

granite-311m-r2 4096 v2: test NDCG@10 0.8098, MRR@10 0.7531, trained on 543,922 triplets (CachedMNRL)

b051b91 verified 3 months ago

preview code

Raw

History Blame Contribute Delete

194 kB

metadata

language:
  - 'no'
  - nb
  - nn
tags:
  - sentence-transformers
  - sentence-similarity
  - feature-extraction
  - dense
  - generated_from_trainer
  - dataset_size:543922
  - loss:CachedMultipleNegativesRankingLoss
base_model: ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2
widget:
  - source_sentence: Hvilke helseutfordringer kan skolehelsetjenesten hjelpe med?
    sentences:
      - >-
        # Helsehjelp i barnehage og skole


        Mange barn og unge med en sjelden diagnose har en funksjonsnedsettelse
        som innebærer sammensatte medisinske utfordringer , og de trenger
        bistand for å dekke grunnleggende fysiske behov i barnehage-/
        skoletiden. I likhet med andre barn med funksjonsnedsettelser, har de
        behov for hjelp i barnehage og skole for å opprettholde helse og skape
        vekst og utvikling.

        Til tross for at flere lover og forskrifter omfatter barns rett til
        helsehjelp i barnehage og skole , viser erfaring at det er stor
        variasjon når det gjelder hvordan slik helsehjelp organiseres i
        kommunene . Mange kommuner mangler gode rutiner for samarbeid mellom
        tjenesteytere fra helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren.
        Likeledes opplever mange tjenesteytere og foreldre at roller og ansvar
        knyttet til ivaretakelse av helse i skolen er uavklart. Dette kan
        medføre utrygghet både hos tjenesteytere, foreldre og barna/ungdommene
        selv.


        ## **Barns rett til helsehjelp i barnehage**


        I [Lov om
        barnehager](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven)
        presiser es det at barnehager skal ha *en helsefremmende og en
        forebyggende funksjon* ( § 2) , og det er kommunen s ansvar å sikre at
        barn med nedsatt funksjonsevne får et individuelt tilrettelagt
        barnehagetilbud ( § 19). Retten til i n dividuell tilrettelegging i
        kommunal barnehage er også nedfelt i [Lov om likestilling og forbud mot
        diskriminering §
        20.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=likestillings)
        Her presiseres det at barnet skal ha likeverdige utvikling s- og
        aktivitet smuligheter og at det k ommunal e tjenestetilbud et skal
        vurderes individuelt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Konsekvensen
        av dette er at kommunen, i tillegg til å gi barn med
        funksjonsnedsettelse fortrinnsrett til barneha geplass, må fatte vedtak
        om nødvendig helsehjelp i barnehagen .


        ## **Elevens rett til helsehjelp i skolen**


        Opplæringsloven presiserer at skolen aktivt skal drive et kontinuerlig
        og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet ,
        og at dette arbeidet skal gjelde både det fysiske og psykososiale
        miljøet. Det er helse- og omsorgstjenesten i komm unen som har ansvar
        for at elever som har behov for det får de helse- og omsorgstjeneste ne
        de trenger i skoletiden , og det er skoleledelsen som har ansvaret for
        den daglige gjennomføringen .


        Brukerstyrt personlig assist anse (BPA) gis vanligvis ikke i skoletiden,
        men enkelte kommuner gjør unntak. [Les Helse- og omsorgsdepartementets
        rundskriv om
        BPA](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-rundskriv-om-brukerstyrt-personlig-assistanse/id2468566/)
        . Det anbefales " å finne løsninger som kan ivareta helheten i det
        samlede tjenestetilbudet ". Å sørge for et helhetlig tjenestetilbud er
        en sterk politisk føring, og k ommunen bør derfor samordne ulike
        assistenttiltak slik at eleven får et begrenset antall personer å
        forholde seg til.


        ## **Helsehjelp og barnepalliasjon**


        I 2019 utga Helsedirektoratet retningslinjen [Palliasjon til barn og
        unge](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge)
        . Her tas det utgangspunkt i [Verdens helseorganisasjons (WHO) defi
        nisjon av
        barnepalliasjon](https://www.who.int/cancer/palliative/definition/en/)
        som


        «... *en aktiv og helhetlig støtte til barnets og familiens fysiske,
        psykiske, sosiale og eksistensielle behov, som starter ved
        diagnosetidspunktet og varer livet ut* ».


        Tilbudet mange barn og unge med sjeldne diagnoser får i barnehage og
        skole passer inn under denne definisjonen . I retningslinjene er b
        arnehage og skole nevnt som viktige samarbeidspartnere for helsesektoren
        . Det presiseres imidlertid ikke hvilke n rolle eller hva slags ansvar
        pedagogisk personale har innenfor barnepalliasjon , og den avgjørende b
        etydningen barnehage og skole har for disse barna kommer ikke t ydelig
        frem.


        Frambus entydige erfaring er at for barn med alvorlig sykdom
        representerer barnehage n og skole n en særlig viktig del av dagliglivet
        . I tillegg til å legge til rette for gode dager og utvikling så langt
        det er mulig, bidrar disse arenaene til å normalisere et ellers kaotisk
        og uforutsigbart liv. Det er også vist at foreldre til barn med alvorlig
        sykdom opplever det som godt å se ba rn a i sine vante omgivelser og
        sammen med jevnaldrende (Brown, 2012).


        Frambu mener at begrepene helsehjelp og barnepalliasjon langt på vei kan
        sidestilles med tanke på fysisk og medisinsk oppfølging av barn med
        alvorlig sykdom i barnehage og skole . Vi mener derfor at det er viktig
        at p edagogisk personale som arbeider med barn med sjeldne diagnoser som
        medfører alvorlig sykdom , gjør seg kjent med hva barnepalliasjon
        innebærer og etterspør barnehagen s og skolens plass i denne type
        oppfølging .


        ## **Medisinering i barnehage, skole og SFO**


        Ansvaret for å sørge for hjelp til legemiddelhåndtering i barnehager,
        skoler og skolefritidsordninger er i dag ikke uttrykkelig regulert
        verken i helselovgivningen, barnehagelovgivningen eller
        opplæringslovgivning. Helse- og omsorgsdepartementet og
        Kunnskapsdepartementet har derfor redegjort fo r hvordan dagens
        regelverk skal forståes i [Rundskriv for legemiddelhåndte r ing i
        barnehage, skole og
        SFO](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/)
        . I dette skrive t står det at opplæringslo vgivningen tolkes slik at
        kommunen har ansvar for at barn får legemidler når de er i barnehagen,
        på skolen eller i SFO. Det kan for eksempel være å gi dem tabletter
        eller å sette sprøyter. Om det er barnehagen/ skolen eller
        helsetjenesten sitt ansvar, avhenger av om medisineringen må utføres av
        helsepersonell eller ikke.


        Barnehagen og s kolen har bare ansvar for å gi eleve r legemidler hvis
        legen som skriver ut legemidle ne mener at det er forsvarlig å la
        pedagogisk personell gi barnet legemidle ne . Er det ikke forsvarlig, må
        kommunen sørge for at helsepersonell gir barnet legemidlene.
        Helsestasjon s - og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres
        rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og SFO. Les
        mer i [Forskrift om helsestasjon og
        skolehelsetjenesten](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584?q=Forskrift%20om%20kommunens%20helsefremmende%20og)
        .


        Kommunen må sørge for at ansatte som skal hjelpe barnet med å ta
        legemidler, får nødvendig informasjon og opplæring. Opplæringen bør
        omfatte den enkelte elevs sykdom og behov, administrering av
        legemiddelet, førstehjelp, rutiner for kontakt med helsetjenesten,
        innhenting av samtykke fra foreldre og taushetsplikt. Det er ofte
        foreldrene alene, eller sammen med behandlende lege, som gir denne
        opplæringen. Skjer det en skade på grunn av manglende organisering eller
        opplæring fra kommunens side, er kommunen ansvarlig.


        I [Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og
        SFO](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/)
        , presiseres det at b arnehage r ikke har plikt til å bistå med
        håndtering av legemidler . Dette må derfor avtales i hvert enkelt
        tilfelle . Når det gjelder skole så har barnet en rett og en plikt til
        grunnskoleopplæring og for at denne skal være reell for alle barn er det
        inn fortolket som en del av kommunens overordnede ansvar å sørge for
        elever med behov for bistand med legemiddelhåndterin g.


        .


        ## **Organisering av helsehjelp i barnehage og skole**


        Hvordan helsehjelp organiseres og utøves varierer fra barnehage til
        barnehage og fra skole til skole. For at barn med funksjonsnedsettelser
        skal oppleve sammenheng og helhet i sine liv innenfor barnehagens- og
        skolens rammer er det nødvendig at tilbudet om helsehjelp koordineres.
        Det er også viktig at det etableres tett samarbeid mellom tjenesteytere
        fra ulike sektorer i kommunen. Betydningen av tverrfaglig samarbeid
        understrekes i den nasjonalfaglige veilederen [samarbeid om tjenester
        til barn, unge og deres
        familier](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier)
        . .


        ## **Forutsetninger for god organisering av helsehjelp i barnehage og
        skole**


        - Et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid

        - Barnets behov er kartlagt og dokumentert

        - Planlegging og gjennomføring av helsehjelp tar utgangspunkt i barnets
        personlige plandokumenter, lover og forskrifter

        - Økonomi, ansvarsfordeling og ansvarsforhold er klarlagt og skriftlig
        dokumentert


        #####


        ## **Ivaretakelse av barnets grunnleggende behov**


        For barn med sammensatte medisinske utfordringer kan en viktig del av
        barnehage - / skolehverdagen bestå i å ivareta grunnleggende
        fysiologiske behov .


        Eksempler på slike behov kan være:


        - å puste

        - å spise og drikke (eventuelt medisiner)

        - å tømme blære og tarm (eliminasjon)

        - å være i bevegelse

        - å hvile/sove

        - lys og varme

        - god luftkvalitet

        - god hygiene


        Slike grunnleggende behov er universelle og må langt på vei være dekket
        før barnet evner å lære og utvikle seg fysisk, faglig og sosialt. Barn
        med ulike sjeldne diagnoser har ulik type og grad av
        funksjonsnedsettelse . H va barnet trenger hjelp til og hvordan denne
        hjelpen skal utøves vil derfor variere. Barnehagen og s kolen må
        innhente kunnskap om barnets diagnose, forutsetninger og behov, samt
        hvilke rutiner og prosedyrer det er nødvendige å følge. Dersom
        barnehagen/ skole n ikke innehar den nødvendige kompetanse n , plikter
        de å innhente bistand fra andre instanser.


        De feste barn med sammensatte medisinske utfordringer har rett til
        [individuell plan](https://frambu.no/tema/individuell-plan/) (IP) og
        [ansvarsgruppe](https://frambu.no/tema/ansvarsgruppe/) . IP er et viktig
        verktøy for samarbeidet mellom eleven, foresatte og de ulike
        tjenesteyterne, og den gir en god oversikt over mål, tiltak og
        ansvarsforhold.


        ## **Ulik typer helsehjelp som ytes i barnehage og skole**


        I hvilket omfang barn med sjeldne diagnoser har behov for helsehjelp i
        barnehage og skole variere r , ut fra hvilken diagnose de har , hvor
        alvorlig utslagene av diagnose n er og hva slags helsehjelp det gjelder.
        Behovene kan variere fra enkel tilrettelegging eller påminnelser til
        svært store hjelpebehov i alle daglige gjøremål. Nedenfor gis det
        eksempler på områder der barn med sammensatte medisinske behov kan ha
        behov for hjelp, samt hva helsehjelpen kan bestå i:


        - *medisinering* (se [Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage,
        skole og
        SFO](https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-fha/rundskriv/i-5_2008_rundskriv-av-11_06_08---rettet-14_08_08.pdf)
        )

        - *pust og ventilering* ( se [e-læringskurset
        PUST](https://helse-bergen.no/avdelinger/lungeavdelinga/nasjonal-kompetansetjeneste-for-hjemmerespiratorbehandling/e-lering-pust)
        )

        - *astma og epilepsi* (se [Astma - og
        allergiforbundet](https://www.naaf.no/) og [Helse
        norge.no](https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/epilepsi) )

        - *ernæring og sondemating* ( se [egen te maside f
        rambu.no](https://frambu.no/temaer/#expand-3674) )

        - *eliminasjon* ( se
        [Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/svelgevansker-ernaering-og-eliminasjon)
        )

        - f *orflytning* (lett støtte, rullestol eller annet hjelpemiddel)

        - *fysisk aktivitet og fysioterapi* (forebygge, stimulere og/eller
        opprettholde funksjon)

        - *hjelpemidler og tilrettelegging i hverdagen* ( se [egen temaside f
        rambu.no](https://frambu.no/temaer/#expand-3686) )

        - *energiøkonomisering og aktivitetsprioritering* ( se [egen temaside
        frambu.no](https://frambu.no/tema/energiokonomisering/) )


        ##### **Nyttige nettsteder**


        - [Lovdata](https://lovdata.no/) Her f i nner du alle lover og
        forskrifter samlet på ett sted

        - [Knappenforeningen](https://www.knappenforeningen.no/)
        Foreldreforening for barn med spise- og ernæringsvansker

        - [Mick-Key](https://www.mic-key.no/) Praktisk informasjon om sonde og
        sondemating

        - [Spesialsykehuset for
        epilepsi](https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse)
        Bistår med å få stilt riktig diagnose og gir råd om god oppfølging og
        behandlingen av epilepsi

        - [Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne
        diagnose](https://www.lds.no/avdelinger/tako-senteret/) Tilbyr
        informasjon, rådgivning og kurs til fagpersoner som jobber med personer
        med sjeldne diagnoser og problemer med tenner eller munnhelse

        - [www.frambu.no](https://www.frambu.no/) Har både diagnosebeskrivelser
        og temaartikler

        -
        [helsenorge.no](https://helsenorge.no/sjeldne-diagnoser/kompetansesentrene)
        Gir oversikt over de ulike sjeldensentrene og deres ansvarsområder


        *Denne artikkelen ble faglig oppdatert i mars 2020*
      - >-
        # Grunnstønad


        Du kan søke om grunnstønad når du/barnet har nødvendige ekstrautgifter
        på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand. Med
        ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har.


        Du må dokumentere ekstrautgiftene gjennom kvitteringer du samler i en
        tremåneders-periode eller en oversikt som sannsynliggjør de nødvendige
        løpende utgiftene du/barnet har.


        NAV skriver på sine nettsider at du ikke behøver å sende inn
        legeerklæring, kun oppgi hvilken eller hvilke leger som behandler
        deg/barnet. Når det handler om en sjelden diagnose, ser Frambu likevel
        fordeler ved at legeerklæring legges ved med en gang slik at NAV raskt
        ser det medisinske og funksjonelle grunnlaget for søknaden. NAVs
        saksbehandlere kjenner ikke like godt til sjeldne diagnoser som mer
        kjente diagnoser. Det er derfor viktig at den legen som kjenner
        deg/barnet beskriver nøye de funksjonelle konsekvensene av diagnosen hos
        deg/barnet som er viktige for NAVs vurdering av søknaden om grunnstønad.
        I tillegg kan det vær aktuelt å legge ved spesialisterklæringer for
        eksempel fra barnehabiliteringstjenesten, uttalelser fra andre
        behandlere, skolehelsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP),
        pedagogiske psykologisk tjeneste (PPT), skole, barnehage eller andre som
        kan belyse ekstrautgiftenes art og omfang.


        Ved søknad om grunnstønad sats 1 til klesslitasje på grunn av
        hyperkinetiske forstyrrelser, herunder ADHD med hyperaktivitet, trenger
        du ikke legge ved dokumentasjon på ekstrautgifter.


        [SIFOs
        referansebudsjett](https://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Referansebudsjettet)
        viser  forbruksutgifter for ulike typer hushold og enkeltpersoner.
        Ditt/barnets dokumenterte forbruk må sammenlignes med SIFOs satser for
        tilsvarende utgifter. Det er merutgiftene som utgjør grunnlaget for
        grunnstønad.


        Grunnstønad gis til løpende utgifter, ikke til engangsutgifter..
        Du/Barnet må ha utgifter høyere enn sats 1 for å kunne søke om
        grunnstønad. Det er [seks ulike
        satser](https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/oversikt-over-satser/grunn-og-hjelpestonad_kap)
        .


        Når flere familiemedlemmer har ekstrautgifter, kan familieenheten ses på
        som én søkerenhet og gis grunnstønad dersom de godkjente ekstrautgiftene
        for familieenheten samlet overstiger de ulike satsene.


        Grunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller
        medfødt tilstand, har nødvendige ekstrautgifter


        - til drift av tekniske hjelpemidler

        - til transport, herunder drift av medlemmets bil

        - til hold av førerhund

        - på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er
        vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis
        for den aktuelle diagnosen

        - som følge av slitasje på klær og sengetøy

        - til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift


        Personer med nedsatt funksjonsevne kan ha utgifter som friske personer
        ikke har. Har du/barnet for eksempel hjelpemidler slik som rullestol,
        aktivitetshjelpemidler, elektrisk seng, kommunikasjonsutstyr eller
        lignende som må lades eller bytte batterier? Må du kjøre bil når andre
        kan gå eller ta kollektivtransport på grunn av din egen eller barnets
        funksjonsnedsettelse? Har du/barnet utgifter til en godkjent servicehund
        som hjelper deg/barnet med praktiske gjøremål? Må du vaske og kjøpe klær
        oftere enn andre på grunn av din egen eller barnets
        funksjonsnedsettelse?


        Hvem kan få? Hva kan du/barnet få? Hvor mye kan du/barnet få? Hvor lenge
        kan du/barnet få? Hvordan søke? [Les mer om grunnstønad på
        nav.no](https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad/grunnst%C3%B8nad)


        Retten til grunnstønad er beskrevet i [folketrygdloven kapittel
        6](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-2#%C2%A76-3)
        .


        Du bør også gjøre deg kjent med [rundskriv § 6-3
        Grunnstønad](https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00) . Her ser du 
        blant annet hvordan legeerklæringen bør utformes og hvordan NAV vurderer
        arten og omfanget av ekstrautgiftene opp mot de ulike
        grunnstønadssatsene.


        . *Denne artikkelen ble faglig oppdatert 31. januar 2024*


        .
      - >-
        # Skolehelsetjenesten


        Skolehelsetjenesten er et helsetilbud til alle elever på barneskolen,
        ungdomsskolen og videregående skole. I skolehelsetjenesten kan du snakke
        med helsesykepleier og noen ganger også skolelege, fysioterapeut og
        psykolog. De som jobber der, har taushetsplikt.


        ## Hva er skolehelsetjenesten?


        Skolehelsetjenesten er et helsetilbud på skolen for barn og ungdom.


        Formålet til skolehelsetjenesten er, i samarbeid med skolen, å fremme
        elevenes helse, trivsel og læring. De skal også bidra til mestring av
        hverdagsutfordringer og øke deres helsekompetanse. Skolehelsetjenesten
        er tverrfaglig og består av helsesykepleier og lege. I tillegg bør
        tjenesten ha fysioterapeut og kan ha psykolog.


        Skolehelsetjenesten samarbeider med skole og fastlege. Ved behov
        samarbeider de også med andre tjenester for barn og unge i kommunen
        eller spesialisthelsetjenesten.


        Det er helsesykepleier som utfører de fleste oppgavene i
        skolehelsetjenesten. Helsesykepleier har sykepleierutdanning med
        videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og
        unge.


        ## Hvordan ta kontakt med skolehelsetjenesten?


        Du trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med
        helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Det er bare å møte
        opp (drop-in). Hvis helsesykepleier ikke er til stede eller er opptatt,
        står det ofte en beskjed på døren.


        Kontaktinformasjonen til skolehelsetjenesten skal stå på nettsiden til
        din kommune eller skole.


        Læreren din kan også hjelpe deg med å komme i kontakt.


        ## Hva tilbyr skolehelsetjenesten?


        Skolehelsetjenesten gir tilbud om:


        - helsesamtaler

        - [vaksinering](/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet)

        - veiing og måling

        - undervisning i grupper og klasser om blant annet fysisk-, psykisk- og
        seksuell helse

        - drop-in/Åpen dør


        Du kan selv ta kontakt og spørre om det du lurer på. Du kan ta kontakt
        med en i skolehelsetjenesten hvis du har en venn som trenger hjelp.


        Helsesykepleier kan delta på foreldremøter og informere om
        skolehelsetjenestens tilbud.


        Foresatte eller barnet vil bli kalt inn til konsultasjonene, per post
        eller telefon (sms). Stadig flere kommuner kaller inn digitalt via
        Helsenorge.


        ## Faste konsultasjoner hos skolehelsetjenesten


        - [1. trinn -
        skolestartundersøkelse](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/skolestartundersokelse/)

        - [2. trinn -
        vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-2-trinn/)

        - [3. trinn - veiing og
        måling](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/veiing-og-maling-3-trinn/)

        - [6. trinn -
        vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-6-trinn/)

        - [7. trinn -
        vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-7-trinn/)

        - [8. trinn -
        helsesamtale](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/helsesamtale-8-trinn/)

        - [10. trinn -
        vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-10-trinn/)


        ### Temaer du kan ta opp hos skolehelsetjenesten


        Du kan ta opp det du ønsker i samtale med skolehelsetjenesten. Temaer
        som er vanlig å snakke om er blant annet:


        - kropp og helse

        - pubertet

        - forelskelse

        - seksuell legning, lhbtiq

        - kjønnsidentitet

        - vennskap

        - mobbing, gjelder og på sosiale medier

        - relasjoner og utfordringer med venner eller familie

        - bekymringer, stress og andre vanskelige tanker

        - vold og overgrep, gjelder også på sosiale medier

        - rus og avhengighetsproblematikk, inkludert spilleproblemer


        Noen ganger kan du trenge mer oppfølging. Da kan skolehelsetjenesten
        sette deg i kontakt med for eksempel rådgiver eller sosiallærer på
        skolen, fastlege, tannlege, fysioterapeut eller psykolog.


        Når du har vært hos skolehelsetjenesten, kan det være lurt å få
        bekreftelse på tiden du har vært der, slik at du ikke får ugyldig
        fravær.


        ### Foresatte kan be om hjelp fra skolehelsetjenesten


        Hvis du som foresatt opplever at barnet har helseutfordringer som kommer
        i veien for læring, kan du ta kontakt med skolehelsetjenesten.


        Skolehelsetjenesten kan, i samarbeid med skolen, sørge for ekstra
        tilrettelegging og tettere oppfølging av eleven. Dette kan være aktuelt
        hvis barnet opplever perioder med helseutfordringer, mobbing eller har
        en vanskelig familiesituasjon.


        ## Helsepersonell har taushetsplikt


        Ansatte i skolehelsetjenesten har taushetsplikt, men det finnes unntak.
        De har blant annet plikt til å involvere foreldre eller foresatte i
        tilfeller der det er nødvendig.


        Noen ganger må helsepersonell gi opplysninger om deg videre, for
        eksempel til barnevernet eller politiet. Det kan være i situasjoner du
        er i fare for å skade deg selv eller andre, eller hvis det er tydelig at
        du ikke har det bra hjemme. Helsesykepleier vil snakke med deg og
        begrunne hvorfor foreldre eller andre bør involveres.


        ### Når du er under 12 år


        Når du er under 12 år må helsesykepleier i de fleste tilfeller fortelle
        foreldrene dine at du har vært hos skolehelsetjenesten og hva dere har
        snakket om. Helsesykepleier (eller den i skolehelsetjenesten du har
        snakket med) bør fortelle deg at de skal snakke med foreldrene dine og
        hva som vil bli sagt.


        ### Når du er mellom 12 og 16 år


        Når du er mellom 12 og 16 år, kan du be om at foreldrene dine ikke blir
        kontaktet. Det er likevel helsesykepleier som bestemmer om foreldrene
        dine bør informeres. I disse tilfellene bør helsesykepleier snakke med
        deg først og begrunne hvorfor.


        ### Når du er 16 år


        Er du over 16 år, blir ikke opplysninger om deg delt med foreldrene dine
        uten at du har sagt ja til det. Å gi en slik tillatelse kalles å gi
        samtykke. Noen ganger må helsepersonellet gi opplysninger til foreldrene
        dine også når du er over 16 år. Dette gjelder i situasjoner hvor
        informasjonen er nødvendig for at foreldrene dine skal kunne oppfylle
        foreldreansvaret sitt. I slike tilfeller skal du få informasjon om at
        helsepersonellet kontakter foreldrene dine.


        ## Helsestasjon for ungdom


        I tillegg til skolehelsetjenesten skal det være et tilbud om
        [Helsestasjon for ungdom mellom 12 og 20
        år](/hjelpetilbud-i-kommunene/helsestasjon-for-ungdom) i din kommune.
        Mange kommuner har utvidet tilbud opp til 24 år.


        For å finne nærmeste helsestasjon for ungdom og få mer informasjon, kan
        du sjekke kommunen din sine nettsider.


        ## [Helsenorge for ungdom](https://www.helsenorge.no/ungdom/)


        Allerede fra du er 13 år kan du bruke Helsenorge. Les mer om hva du kan
        få tilgang til.


        Referanser


        [Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig
        retningslinje.](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten)
        Helsedirektoratet, 11. november 2019.


        Innholdet er levert og kvalitetssikret av
        [Helsedirektoratet](/samarbeidspartnere/#helsedirektoratet)


        Slik refererer du til innholdet Helsedirektoratet. Skolehelsetjenesten.
        [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 11. mai 2023
        [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra:
        [https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/)


        Sist oppdatert 11. mai 2023
  - source_sentence: >-
      4-åringen min har fått blå resept på medisinsk utstyr – må jeg betale noe
      selv, eller får vi alt gratis?
    sentences:
      - >-
        # Tannregulering til barn og unge


        Mange barn og unge har i dag tannregulering. Barn og unge kan få frå 40
        til 100 prosent stønad frå Helfo, avhengig av kva slags behandling
        kjeveortopeden meiner det er behov for. Kor stor dekninga blir, er
        basert på fastsette takstar for tannbehandling.


        Helfo gir ingen stønad til behandling som berre har eit kosmetisk
        føremål.


        ## Krav for at Helfo skal gje stønad til tannregulering


        Desse krava må vere oppfylt for at Helfo skal kunne gje stønad:


        - For at pasienten skal ha rett til stønad, må behandlinga vere påbegynt
        seinast det året pasienten fyller 20 år.

        - Kjeveortopeden må ha direkte oppgjer med Helfo. Med direkte oppgjer
        blir stønaden utbetalt direkte til kjeveortopeden, slik at pasienten
        berre må betale eigenandelen.


        ## Du må rekne med ei eigenbetaling


        Kjeveortopedar har fri prissetting, og kan derfor ta meir betalt for
        behandlinga enn det stønaden frå Helfo dekker.


        Det betyr at pasientane må rekne med å måtte betale ein del av
        behandlinga sjølv, også dei som har rett til 100 prosent stønad.


        ## Treng barnet/ungdommen tannregulering?


        Foreldre som lurer på om barnet deira treng tannregulering, må gå via
        tannlege eller tannpleier i den offentlege tannhelsetenesta for å få ei
        vurdering.


        Det same gjeld unge vaksne som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret.
        Tannlegen eller tannpleiaren skal gjere ei sjølvstendig vurdering av
        behandlingsbehovet, og eventuelt tilvise (henvise) videre til
        kjeveortoped.


        Det er kjeveortopeden som avgjer om barnet treng behandling, og i så
        fall kva for behandling.


        ## Utvida stønad for familiar med fleire enn eitt barn


        **** Familiar med fleire enn eitt barn med behov for kjeveortopedisk
        behandling kan ha krav på utvida stønad (søskenmoderasjon), etter nærare
        fastsette vilkår. Den føresette må opplyse kjeveortopeden om at det er
        fleire søsken i familien med tannregulering, og dokumentere at
        behandlinga av det første barnet har påført familien faktiske utgifter.


        Ordninga med utvida stønad til utgifter til kjeveortopedisk behandling
        gjeld familiar der fleire enn eitt barn har behov for slik behandling.
        Utvida stønad gjeld frå det neste barnet (med behov for tannregulering)
        og dei påfølgjande søskena.


        - Heilsøsken, halvsøsken og fostersøsken blir definerte som søsken.

        - Stesøsken blir ikkje definerte som søsken i denne samanhengen.


        Sjå eventuelt [informasjon frå Nav om bidrag frå den andre forelderen
        til særlege utgifter som tannregulering, konfirmasjon og
        briller.](https://www.nav.no/bidrag-utgifter)


        ## Tannregulering for vaksne


        Hovudregelen er at vaksne må betale for tannbehandlinga dei har behov
        for, men i nokre tilfelle kan pasienten få stønad frå Helfo til
        tannregulering, uavhengig av alder. Dette kan vere tilfelle ved:


        - rehabilitering ved tanntap som følgje av marginal periodontitt

        - tannagenesi (medfødd manglande tann-anlegg)

        - tannskadar ved godkjend yrkesskade

        - tannskade ved ulukke som ikkje er yrkesskade


        Vaksne som lurer på om dei kan ha krav på stønad frå Helfo til
        tannregulering, må ta kontakt med tannlegen sin.


        Tannlegen kan vurdere om de fell inn under nokon av
        [tilstandane/tilfella som kan gje rett til stønad frå Helfo.
        ](https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/folketrygdloven-kap-5/folketrygdloven--5-6--5-6-a-og--5-25--undersokelse-og-behandling-hos-tannlege-og-tannpleier-for-sykdom-og-skade)


        ## [Hvem betaler
        tannlegeregningen?](https://www.helsenorge.no/nn/betaling-for-helsetjenester/hvem-betaler-tannlegeregningen-din/)


        Barn får gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten.
        Voksne må i utgangspunktet betale selv, men det finnes mange unntak.


        Illustrasjon: Morten Rakke / Helfo


        ## Rettleiing Helsenorge


        [23 32 70 00](tel:+4723327000)


        Hverdager kl. 08:00 - 15:30


        Innhaldet er levert og kvalitetssikra av
        [Helfo](/nn/samarbeidspartnere/#helfo)


        Slik refererer du til innhaldet Helfo. Tannregulering til barn og unge.
        [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert tirsdag 3. mai 2022
        [henta onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengeleg frå:
        [https://www.helsenorge.no/nn/tannhelse/tannregulering-til-barn-og-unge/](https://www.helsenorge.no/nn/tannhelse/tannregulering-til-barn-og-unge/)


        Sist oppdatert 3. mai 2022
      - >-
        # Selvbestemmelse


        Ordet selvbestemmelse er et sammensatt begrep og kan forklares på mange
        ulike måter. Andre beslektede ord som knyttes til begrepet kan være
        autonomi, aktørskap, medvirkning, samproduksjon, samskaping,
        beslutningsstøtte, brukermedvirkning, medborgerskap og empowerment.
        Mange forbinder selvbestemmelse med å ta et valg, forstå hvilke valg vi
        har, og hva et valg kan bety for oss på kort sikt og på lang sikt. Men
        selvbestemmelse er mer sammensatt og omfattende enn som så.


        Vi kan for eksempel snakke om å kunne påvirke vår hverdag, å ha
        kontroll, å ta valg i hverdagslige situasjoner, som for eksempel hva vi
        skal spise eller hva vi skal gjøre i fritiden vår. Vi kan også snakke om
        å ha innflytelse på større valg i livet (livsvalg) som for eksempel hvor
        vi skal bo, hva et godt liv betyr for oss eller hvilke ønsker vi har for
        livet, f.eks. om jobb, relasjoner, bosituasjon, aktiviteter osv. Videre
        kan vi snakke om det å være anerkjent som en aktør i eget liv, at vi kan
        få ting til å skje i våre liv. Selvbestemmelse kan derfor forstås som en
        betingelse for god livskvalitet (for eksempel Ellingsen, 2007).


        **Selvbestemmelse må øves** Selvbestemmelse er noe som utvikles over
        tid, gjerne i nære relasjoner. Selvbestemmelse kan forstås som en
        ferdighet på lik linje med andre ferdigheter og er noe man for eksempel
        som barn og unge øver seg på med støtte fra foreldre. Gjennom øving over
        tid kan ferdigheter i å gradvis gjøre mer avanserte vurderinger om valg
        utvikles (for eksempel Stancliffe, Wehmeyer, Shogren, &amp; Abery,
        2020).  Mer om dette lenger ned i teksten.


        Personer med utviklingshemming lever ofte store deler av livene sine med
        støtte fra andre. Noen er selvstendige og klarer seg for det meste helt
        selv. De kan ha behov for støtte ved spesifikke situasjoner som ved
        administrering av medisiner, husvask, matlaging eller kjøring til og fra
        aktiviteter. Andre igjen vil ha behov for hjelp og støtte kontinuerlig i
        mange hverdagslige situasjoner som f.eks. ved personlig hygiene,
        ernæring, forflytting, søvn, kommunikasjon og andre aktiviteter døgnet
        rundt (Ellingsen, 2007).


        Noen vil kunne bestemme selv/eller ta et valg selv mens andre vil trenge
        støtte fra andre for å kunne foreta et valg. En person som uttrykker seg
        uten ord har den samme retten som andre til å bestemme og gi uttrykk for
        sine ønsker, for eksempel gjennom kroppslige uttrykk, og på den måten
        medvirke i utforming av tjenester og i hverdagslivet. Noen ganger er det
        familiemedlemmer eller andre støttepersoner rundt som kjenner en godt
        som kan være med på å fremme den enkeltes interesser og ønsker. Den
        enkeltes ønsker skal vektlegges. Personale kan over tid også lære seg å
        tolke personens kroppslige utrykk og å tolke disse i lys av
        selvbestemmelse. Det betyr at personale må få tid og rom til å bli godt
        kjent med den de yter tjenester til slik at de får mulighet til å
        utvikle trygge og tillitsfulle relasjoner som kan fremme interesser og
        ønsker til den det gjelder (Skarsaune, 2023; Skarsaune &amp; Hanisch,
        2023).


        Når vi snakker om selvbestemmelse for personer med utviklingshemming så
        kan det noen ganger være utfordrende å vite hva vanlige erfaringer er,
        hva bør personer med utviklingshemming erfare som alle andre, og når bør
        vi hjelpe til. Tilrettelegging for selvbestemmelse kan i praksis
        oppleves som utfordrende noen ganger (Høium, 2022).


        **Om medvirkning og selvbestemmelse** Medvirkning og selvbestemmelse er
        ikke det samme, men begge begrepene vektlegger viktighet av å lytte til
        ønsker, erfaringer og kunnskap til den som skal medvirke, slik at
        tjenester og støtte i så stor grad det er mulig er utformet slik
        personer med utviklingshemming selv ønsker det.  Mens medvirkning går ut
        på å skape rom for uttrykk av meninger og på den måten få mulighet til å
        påvirke utforming av f.eks. tjenester går selvbestemmelse ut på å ha mer
        direkte innflytelse på hvordan en hverdag kan se ut. Uansett om en
        trenger mye eller lite støtte har alle som mottar helse- og
        omsorgstjenester rett til å medvirke i valg og utforming av
        tjenestetilbud. De skal være tatt med på råd og på å bestemme hvordan
        tjenestene skal se ut (utformes og ytes). Det gjelder både de små
        hverdagslige valg og de store langsiktige. Medvirkning i utforming av
        tjenester bidrar til at personer som mottar tjenester har innflytelse på
        hvordan de ønsker tjenestene skal ytes og tilpasses deres ønsker og
        behov. Det er ulike lover som regulerer dette i helse- og
        omsorgstjenester. Lov om pasient- og brukerrettigheter og lov om
        kommunale helse- og omsorgstjenester er noen av lovene som vektlegger
        medvirkning ved utforming av tjenester for borgere med behov for
        koordinerte helse- og omsorgstjenester. Rett til selvbestemmelse er også
        nedfelt i menneskerettighetskonvensjoner for eksempel konvensjon om
        rettigheter til personer med nedsatte funksjonsevner (CRPD). CRPD
        vektlegger også medvirkning ved utforming av tilbud om helsetjenester
        (for eksempel Dahlen, 2023).


        Les mer i artikkelen, [Selvbestemmelse: Lovverk og sentrale
        føringer](https://naku.no/kunnskapsbanken/selvbestemmelse-lovverk-og-sentrale-f%C3%B8ringer)


        Skulle vi bryte ned begrepet selvbestemmelse så ville det bestå av ulike
        deler: å ta valg, å forstå hva konsekvenser av et valg kan bety på kort
        og på lang sikt, forstå ulike valgmuligheter, og å forstå hva vi kan
        bestemme selv, hva vi bestemmer med andre og hva vi ikke bestemmer. Vi
        kan bestemme når vi skal stå opp i helgen og i ferien, men ikke når vi
        skal være på jobb eller skole til et visst tidspunkt. Vi bestemmer med
        andre hvilken film vi skal se på kino eller hva vi skal spise til
        middag, vi bestemmer ikke trafikkregler eller ulike tidsfrister som for
        eksempel når selvangivelse skal leveres inn. En annen del av
        selvbestemmelse er å forstå konsekvenser av våre valg på kort og på lang
        sikt. Bruker vi for mye penger en dag kan det være en vanlig konsekvens
        og erfaring at vi må låne penger av andre mens vi venter på ny lønning.
        Spiser vi for mye usunn mat en dag kan en vanlig konsekvens være at vi
        erfarer å bli dårlig. Å erfare konsekvenser av ugjennomtenkte valg er en
        del av læring og utvikling (Ellingsen, 2007).


        **Egne tanker om selvbestemmelse** En viktig forutsetning for å snakke
        om selvbestemmelse for personer med utviklingshemming er å lytte til
        personene selv og hva de legger i begrepet, hvordan de forstår
        selvbestemmelse og hvordan de utrykker sine ønsker og hva et godt liv er
        for dem


        Sjiraffen kultursenter i Trondheim har, på oppdrag fra NAKU, laget
        filmen, Tanker om selvbestemmelse. Filmen varer i overkant av fire
        minutter. I filmen møter du seks voksne personer som snakker om
        selsbestemmelse. De prater blant annet om hva selvbestemmelse handler om
        og eksempler på tema de bestemmer selv. De snakker også om hva de må ta
        hensyn til i omgivelsene rundt de, som blant annet vaktskifte.


        **Viktige budskap/Oppsummering:**


        - Selvbestemmelse betyr å bestemme selv, ta valg og ha kontroll over
        livet sitt.

        - Selvbestemmelse betyr også at andre som kjenner personen godt tolker
        deres kroppslige uttrykk i lys av selvbestemmelse.

        - Det er mange begreper som brukes når en beskriver selvbestemmelse. For
        eksempel autonomi, beslutning, medvirkning, aktørskap osv.

        - Å bestemme selv og ha innflytelse på livet sitt er en menneskerett.

        - Selvbestemmelse består av ulike deler: Å ta et valg, å forstå hva
        konsekvenser av et valg kan være på kort og lang sikt.

        - Det betyr å medvirke i sitt liv og å få ting til å skje.

        - Noe bestemmer vi selv, noe bestemmer vi med andre, noe bestemmer vi
        ikke.

        - Noen realiserer selvbestemmelsesretten sin med støtte fra andre.

        - Det kan være vanskelig å kjenne til grenser for selvbestemmelse og
        hvordan miljøarbeid skal utformes på en best måte slik at det ivaretar
        rett til medvirkning og selvbestemmelse.

        - Det er viktig med faglig diskusjon og refleksjon når en jobber med
        selvbestemmelse i praksis.

        - Det er viktig å høre med personer med utviklingshemming selv hvordan
        de ønsker å bli møtt og hva som er viktig for dem.


        Les også artikkelen, [Selvbestemmelse:
        Forskning](https://naku.no/kunnskapsbanken/selvbestemmelse-forskning)


        Referanser


        Dahlen, W.N. (2023) *Om selvbestemmelse i dagliglivet og samtykke til
        helsehjelp* . I Dahl &amp;


        Søndenaa(red.). Helse og omsorg for personer med utviklingshemming.
        Universitetsforlaget.


        Ellingsen, K.E. (2007). Selvbestemmelse. Egne og andres valg og verdier.
        Universitetsforlaget.


        Høium, K. (2022). Selvbestemmelse, samvalg og beslutningsstøtte - «hvor
        vanskelig kan det være?». In S. Haugland, U. Berge, A. Gjermestad, K.
        Høium, &amp; J. A. Løkke (Eds.), *Kunnskapsbasert miljøterapeutisk
        arbeid.* (pp. 41-62). Universitetsforlaget.


        Skarsaune, S. N. (2023). Self-determination of people with profound
        intellectual and multiple disabilities. *Developmental Medicine &amp;
        Child Neurology* , *65* (1), 16-23.


        Skarsaune, S. N., &amp; Hanisch, H. M. (2023). Holding and Professional
        Care: On Self-Determination for Persons With Profound Intellectual and
        Multiple Disabilities. *Research and Practice for Persons with Severe
        Disabilities* , *48* (1), 25-40.


        Stancliffe, R. J., Wehmeyer, M. L., Shogren, K. A., &amp; Abery, B. H.
        (2020). *Choice, preference, and disability: Promoting
        self-determination across the lifespan* . Springer.
      - >-
        # Dekning av utgifter til medisinsk forbruksmateriell på blå resept


        Legen din kan skrive ut visse typer medisinsk forbruksmateriell direkte
        på blå resept.


        ## Hvilket medisinsk forbruksmateriell kan du få utlevert på blå resept?


        Helfos produkt- og prislister viser hvilke produkter som kan utleveres
        på blå resept ved bestemte sykdommer eller tilstander. Eksempler på
        medisinsk forbruksmateriell kan være bleier ved inkontinens, eller
        stomiutstyr.


        Når du har fått en blå resept fra legen din, kan du få dekket produkter
        som står på den listen som er aktuell for din sykdom eller tilstand.


        Helfo kan gi dekning av utgifter til medisinsk forbruksmateriell  ved
        bestemte sykdommer eller tilstander etter [blåreseptforskriften §
        5](https://lovdata.no/forskrift/2007-06-28-814/%C2%A75) .


        Du kan bare få dekket utgifter til de produktene som står oppført på
        produkt- og prislisten for den aktuelle sykdommen eller tilstanden.


        Det er kun leverandøren av de enkelte produktene som kan søke Helfo om å
        få sitt produkt godkjent for refusjon, og oppført, på de aktuelle
        produkt- og prislistene.


        -
        [Inkontinens](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20inkontinens.pdf)

        -
        [Urinretensjon](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20urinretensjon.pdf)

        - [Måling av glukose og
        keton](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20m%C3%A5ling%20av%20glukose%20og%20keton.pdf)

        -
        [Stomi](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20stomi.pdf)

        - [Måle- og
        administrasjonsutstyr](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20m%C3%A5le-%20og%20administrasjonsutstyr.pdf)

        - [Epidermolysis
        bullosa](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20EB-Epidermolysis%20bullosa.pdf)

        -
        [Iktyose](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20iktyose.pdf)

        -
        [Tuberkulose](https://www.helfo.no/produkt-og-prislister/produkt-og-prislister/Produkt-%20og%20prisliste%20tuberkulose.pdf)


        Det kan være begrensninger knyttet til hvor stort antall du kan få av et
        produkt. Det er for eksempel antallsbegrensninger for belter til
        kompresjon ved stomi. Ulike begrensninger finner du informasjon om i
        [rundskrivet til folketrygdloven  § 5-14 - medisinsk
        forbruksmateriell.](https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/folketrygdloven-kap-5/rundskriv-til-folketrygdloven--5-14--medisinsk-forbruksmateriell)


        ### Kremer ved diagnosen iktyose


        Dersom du har diagnosen iktyose, kan du få dekket apotekfremstilte
        kremer (magistrell tilberedning) som inneholder propylenglykol, karbamid
        eller salisylsyre, selv om disse kremene ikke står på produkt- og
        prislisten. For å få refusjon må du sende kvitteringen til Helfo.


        [Her kan du søke Helfo om refusjon for utgifter til kremer ved
        iktyose.](/okonomi)


        ## Utlevering fra apotek eller bandasjist når du har fått blå resept på
        medisinsk forbruksmateriell


        Du må ha gyldig blå resept for å få utlevert produkter fra apoteket
        eller bandasjist.


        Apoteket eller bandasjisten kan hjelpe deg med å finne riktig produkt,
        og gi deg veiledning i riktig bruk av produktene.


        Du betaler bare egenandel når medisinsk forbruksmateriell utleveres på
        blå resept.


        ## Opptjening til frikort


        Egenandeler du betaler for medisinsk forbruksmateriell som utleveres på
        blå resept,  teller med i ditt grunnlag for [frikort for
        helsetjenester](/betaling-for-helsetjenester/frikort-for-helsetjenester)
        . Har du fått frikort, eller er barn under 16 år eller minstepensjonist,
        skal du ikke betale.


        ## Medisinsk forbruksmateriell ved yrkesskade


        Helfo kan gi full dekning av utgifter ved yrkesskade. Dette innebærer at
        du ikke skal betale egenandel.


        Forutsetningen er at Nav har godkjent yrkesskaden din.


        [Les om rett til dekning av utgifter til ulike helsetjenester ved
        yrkesskade](/rettigheter/rett-til-helsehjelp-ved-yrkesskade)


        [Les om yrkesskade i
        utlandet](/behandling-i-utlandet/yrkesskade-yrkessykdom-og-opphold-i-eu-eos)


        ## Kjøp av medisinsk forbruksmateriell i utlandet


        Du kan i noen tilfeller få refundert utgifter til medisinsk
        forbruksmateriell kjøpt i et annet land. Dette gjelder bare medisinsk
        forbruksmateriell som gir rett til stønad i Norge.


        [Les om kjøp av medisinsk forbruksmateriell i et annet
        EU/EØS-land](https://www.helsenorge.no/behandling-i-utlandet/medisinsk-forbruksmateriell-i-eu-eos)


        [Les om kjøp av medisinsk forbruksmateriell utenfor
        EU/EØS](https://www.helsenorge.no/behandling-i-utlandet/medisinsk-forbruksmateriell-utenfor-eu-eos)


        ## Fullmakt ved Helfo-henvendelser


        Kontakter du Helfo på vegne av noen andre, må du ha fullmakt.


        [Les mer om hvordan du kan ordne fullmakt ved
        Helfo-henvendelser.](/fullmakt/bruke-helsenorge-pa-vegne-av-andre/fullmakt-ved-kontakt-med-helfo)


        Innholdet er levert og kvalitetssikret av
        [Helfo](/samarbeidspartnere/#helfo)


        Slik refererer du til innholdet Helfo. Dekning av utgifter til medisinsk
        forbruksmateriell på blå resept. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet;
        oppdatert onsdag 25. februar 2026 [hentet onsdag 20. mai 2026].
        Tilgjengelig fra:
        [https://www.helsenorge.no/refusjon-og-stotteordninger/refusjon-av-utgifter-til-medisinsk-forbruksmateriell-paa-blaa-resept/](https://www.helsenorge.no/refusjon-og-stotteordninger/refusjon-av-utgifter-til-medisinsk-forbruksmateriell-paa-blaa-resept/)


        Sist oppdatert 25. februar 2026
  - source_sentence: grunnstønad ved legemidler
    sentences:
      - >-
        # Ungdom som snuser eller røyker bør få tilbud om hjelp til å slutte


        Anbefaling - Sterk

        Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller
        fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis
        anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig
        ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

        Tannhelsepersonell bør delta i det helsefremmende og forebyggende
        arbeidet mot tobakk ved å

        - benytte «minimal intervensjon» i møte med ungdom fra 12-årsalder, se
        Praktisk

        - informere ungdom som snuser eller røyker om tilbud om hjelp til
        avvenning

        - informere om at fastlegen kan vurdere medikamentell behandling og gi
        strukturert hjelp til de som ønsker å slutte

        Tannhelsepersonell kan delta i det helsefremmende og tobakksforebyggende
        arbeidet ved å delta i lokalt folkehelsearbeid.


        ## Praktisk informasjon


        #### Om snus og e-sigaretter


        Snus er avhengighetsskapende og kan være kreftfremkallende, og anbefales
        ikke brukt i røykavvenning. E-sigaretter er også avhengighetsskapende og
        inneholder en rekke kjemiske stoffer med ukjent langtidseffekt.
        Dokumentasjon ved røykavvenning er mangelfull. Selv om risiko for sykdom
        ved røyking er betydelig, anbefales ikke e-sigaretter som behandling ved
        røykeslutt, siden det finnes mindre skadelige medikamenter til dette
        formålet. Pasienter som går over fra røyk til snus eller e-sigaretter
        bør imidlertid støttes og tilbys hjelp til å bli helt nikotinfrie, da
        det meste er mindre skadelig enn tobakksrøyking. Se informasjon om
        [Tobakk, røyk og
        snus](https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/tobakk)
        på Helsedirektoratets nettsider.


        #### Minimal intervensjon


        Minimal intervensjon er tre enkle spørsmål som kan gjennomføres av alt
        helsepersonell:


        1. Røyker eller snuser du? Hvis nei: Berøm tobakksfrihet.

        2. Hvis ja: Hva tenker du om det?

        3. Jeg vil anbefale deg å slutte og jeg kan hjelpe deg.


        Dersom ungdom har ønske om hjelp til å slutte er det aktuelt å henvise
        til eller anbefale ungdommen å kontakte fastlegen. Se [Nasjonal faglig
        retningslinje for
        røykeavvenning](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/roykeavvenning)
        som gjelder for fastleger og andre i helsetjenesten som jobber med
        røykeavvenning.


        Ungdom kan finne informasjon om hjelp til å slutte:


        - på [«Slutta-app» på
        helsenorge](https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/snus-og-roykeslutt/)

        - i eventuelle snus- og røykeavvenningstilbud lokalt, for eksempel
        kommunal frisklivssentral


        ## Begrunnelse


        Forskningsgrunnlaget viser at tobakk skader helsen på mange måter og gir
        alvorlige sykdommer. Både røyk og snus kan føre til og forverre orale
        sykdommer. Det er godt dokumentert at de som røyker får hyppigere kreft
        i munnhulen og har økt forekomst av marginal periodontitt. Røyking kan
        føre til misfarging av tenner og restaureringer, dårlig ånde og
        endringer i smaksans. Snus kan gi lokal varig tilbaketrekking av
        tannkjøttet i området der snusen plasseres.


        I tillegg er det dokumentert at røyk og snus øker risikoen for flere
        generelle sykdommer og påvirke foster, for eksempel kan snusing i
        svangerskapet medføre lavere fødselsvekt og økt risiko for prematur
        fødsel og dødfødsel, se Forskningsdokumentasjon.


        Tannhelsepersonell kan spille en viktig rolle med å forebygge oppstart
        av snus og røyk ved å sende tydelig signal om at det er helseskadelig å
        snuse/røyke.


        Tannhelsepersonell er regelmessig og relativt hyppig i kontakt med alle
        ungdommer, og kan være de eneste som tidlig ser skadene av snus.
        Forskning viser at tiltak av tannhelsepersonell rettet mot snus- og
        røykeslutt øker sannsynligheten for å slutte.


        [Nasjonal faglig retningslinje for
        røykeavvenning](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/roykeavvenning)
        anbefaler at alle som ønsker å slutte å røyke tilbys strukturert hjelp
        og vurderes for bruk av legemidler til røykeslutt. Dette er ikke
        tannhelsetjenestens oppgave. Ungdommer som ønsker slik hjelp kan
        henvises til fastlegen.


        Helsedirektoratet har en plan for et systematisk og kunnskapsbasert
        tilbud om røyke- og snusavvenning. Målet med planen er at den som bruker
        tobakk systematisk skal bli spurt om tobakkvaner av helsepersonell og få
        tilbud om sluttehjelp.


        Les hele


        ### Vurdering


        ##### **Fordeler og ulemper**


        Fordeler:


        - flere ungdommer lar være å begynne med snus eller røyk

        - flere ungdommer slutter å snuse/røyke


        Ulemper er ikke funnet.


        ##### **Kvalitet på dokumentasjonen**


        Moderat.


        ##### **Verdier og preferanser**


        Det antas å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn
        til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.


        ##### **Ressurshensyn**


        Innebærer ikke endring i forhold til nåværende anbefalinger.


        ### Forskningsgrunnlag


        ##### PICO


        **Populasjon (P)**


        Ungdommer som snuser/røyker


        **Tiltak (I)**


        Tiltak for snus-/røykeslutt i forbindelse med besøk på tannklinikken


        **Sammenligning (C)**


        Ingen spesielle tiltak


        **Utfall (O)**


        Redusert bruk av tobakk blant ungdom


        ##### **Beskrivelse av inkluderte studier**


        Det har ikke blitt utført litteratursøk om dette tema.
        Forskningsgrunnlaget er basert på en systematisk oversikt (Carr et al.,
        2012) og en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet
        (2014).Folkehelseinstituttet utga i 2019 en rapport om helserisikoen ved
        bruk av svensk snus og den bekrefter forskningsgrunnlaget.


        Den systematiske oversikten var av god metodologisk kvalitet og
        inkluderte 14 intervensjonsstudier med 10 500 deltakere hvor
        tannhelsepersonell informerte og/eller anbefalte røykeslutt for
        individer på tannklinikken eller som del av gruppebaserte utadrettede
        forebyggende tiltak. Resultatene viste at tiltak av tannhelsepersonell
        rettet mot snus- og røykeslutt øker sannsynligheten for å slutte. Det
        var ikke godt nok grunnlag for å anbefale en spesiell type intervensjon,
        men kort atferdsrådgiving i forbindelse med munnundersøkelsen var en
        gjennomgående komponent i flere av studiene.


        Kunnskapsoppsummeringen fra Folkehelseinstituttet viser at det har vært
        økning i snusbruk i den norske befolkningen de siste 10-20 år, og
        økningen har vært størst i de yngre aldersgruppene. Som andre
        tobakksprodukter inneholder snus det biologisk aktive og
        avhengighetsskapende stoffet nikotin. I tillegg inneholder snus
        kreftfremkallende tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) og andre
        kreftfremkallende stoffer som f.eks. polysykliske aromatiske
        hydrokarboner (PAH). Rapporten konkluderte med at det er dokumentert at
        bruk av snus øker risiko for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og
        munnhule, og at det er holdepunkter for at bruk av snus øker risikoen
        for kreft i magesekk, lunge, tykktarm og endetarm. Bruk av snus i
        svangerskapet kan medføre lavere fødselsvekt og økt risiko for prematur
        fødsel og dødfødsel. Bruk av snus kan gi snusinduserte skader på
        slimhinne (røde og/eller hvite flekker). Noen av disse skadene er mulige
        forstadier til kreft, men de fleste av skadene går tilbake når man
        slutter å snuse. Det kan forekomme lokal varig tilbaketrekking av
        tannkjøttet i området der snusen plasseres. Det er holdepunkter for at
        bruk av snus kan gi økt risiko for diabetes mellitus type 2 og økt
        risiko for dødelighet etter hjerte- og karsykdom.


        ### Referanser


        142. A. B. Carr, J. Ebbert.


        Interventions for tobacco cessation in the dental setting. The Cochrane
        database of systematic reviews. 2012. 6. Cd005084.
        10.1002/14651858.CD005084.pub3.


        193.


        Helserisiko ved bruk av snus. Folkehelseinstituttet. 2014.
        https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2014/helserisiko-ved-bruk-av-snus-pdf.pdf.
      - >-
        # Legemidler på blå resept


        Når du får et legemiddel på blå resept, innebærer det at du kun betaler
        en egenandel for legemiddelet. Legen din må vurdere om vilkårene for å
        få et legemiddel på blå resept er oppfylt.


        ## Legen din vurderer


        Det er legen din som må vurdere om du oppfyller vilkårene for å få et
        legemiddel på blå resept.


        I mange tilfeller kan legen skrive ut en blå resept direkte, uten å søke
        Helfo først.  Dette kalles «forhåndsgodkjent refusjon», og innebærer at
        du kan gå på apoteket og hente ut legemiddelet så snart legen har
        skrevet en resept.


        I enkelte tilfeller må legen din sende en søknad om stønad til Helfo på
        dine vegne. Dette kalles «stønad etter individuell søknad». I disse
        tilfellene vil Helfo vurdere om du kan få dekket utgiftene dine på blå
        resept.


        Noen ganger må denne søknaden komme fra en lege som er spesialist på
        sykdommen din, eller som jobber ved et offentlig sykehus.


        Saksbehandlingstiden i Helfo er inntil 8 uker, men i mange tilfeller får
        du svar på søknaden umiddelbart etter at legen har sendt den.


        Du vil motta et vedtak fra Helfo når søknaden er ferdig vurdert.


        [Blåreseptforskriften regulerer hva som skal til for å få legemidler på
        blå resept
        (lovdata).](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-06-28-814/&sect;3#&amp;sect&)


        ## Utlevering fra apotek når du har fått innvilget stønad på blå resept


        Når du har mottatt et vedtak fra Helfo om at du har fått stønad til et
        legemiddel på blå resept, kan du hente ut dette legemiddelet på
        apoteket. Du må også ha en blå resept på legemiddelet.


        Har du mottatt vedtaket på Helsenorge, Digipost eller e-Boks, kan du
        vise det frem digitalt, for eksempel på mobiltelefon. Har du fått
        vedtaket i posten, tar du det med til apoteket. I de fleste tilfeller
        kan også apoteket se i tjenesteportal for helseaktører at du har et
        vedtak.


        Du betaler bare egenandel når legemiddelet utleveres på blå resept.
        Denne teller med i grunnlaget ditt for [frikort for
        helsetjenester](/betaling-for-helsetjenester/frikort-for-helsetjenester)
        .


        Har du fått frikort, er barn under 16 år eller minstepensjonist, slipper
        du å betale.


        ## Sykdommer og tilstander som gir rett til dekning


        Du kan få legemidler på blå resept for en rekke ulike et er bare ved
        bestemte sykdommer eller tilstander. Det er legen din som vurderer om
        det er aktuelt å søke Helfo om stønad til legemiddelet.


        Det er et krav at effekten av legemiddelet må være vitenskapelig
        dokumentert for den aktuelle diagnosen. [Du kan lese mer om krav til
        dokumentert effekt
        her.](/refusjon-og-stotteordninger/refusjon-av-utlegg-til-legemidler-paa-blaa-resept/dokumentasjon-av-et-legemiddels-effekt)


        ## Legemidler ved yrkesskade


        Helfo kan dekke utgiftene dine ved yrkesskade. Forutsetningen er at Nav
        har godkjent yrkesskaden din. I tillegg må du ha et vedtak fra Helfo om
        stønad til det aktuelle legemiddelet.


        Les mer om [dekning av utgifter til ulike helsetjenester ved
        yrkesskade](/rettigheter/rett-til-helsehjelp-ved-yrkesskade) .


        Du kan også ha rett til [dekning av utgifter til ulike helsetjenester
        ved yrkesskade i
        utlandet](/behandling-i-utlandet/yrkesskade-yrkessykdom-og-opphold-i-eu-eos)
        .


        ## Kjøp av legemidler i utlandet


        Du kan i noen tilfeller få refundert utgifter til legemidler kjøpt i et
        annet land. Dette gjelder bare legemidler som gir rett til stønad i
        Norge.


        [Les mer om kjøp av legemidler i et annet
        EU/EØS-land](/behandling-i-utlandet/kjop-av-legemidler-i-eu-eos) .


        [Les mer om kjøp av legemidler utenfor
        EU/EØS](/behandling-i-utlandet/kjop-av-legemidler-utenfor-eu-eos) .


        [Les mer om godkjent yrkesskade og behov for legemidler i
        utlandet](/behandling-i-utlandet/yrkesskade-yrkessykdom-og-opphold-i-eu-eos)
        .


        ## Når du må søke refusjon


        I noen få tilfeller må du selv søke Helfo om å få refundert utgifter du
        har hatt til legemidler.


        Dette kan være aktuelt hvis du for eksempel har hentet ut legemidler på
        apoteket før du har fått vedtaket om blå resept fra Helfo. I disse
        tilfellene må du søke om å få tilbakebetalt utgiftene du har hatt. For
        at du skal få tilbakebetalt utgifter, må legemiddelet være kjøpt på
        resept. Det betyr at legen din må ha skrevet ut en resept på
        legemiddelet til deg på forhånd.


        I disse tilfellene må du søke Helfo om refusjon via Helfos digitale
        skjema.  Dokumentasjon på kjøpet må sendes til Helfo innen 6 måneder fra
        hver enkelt kjøpsdato. Dette gjelder selv om søknaden din fortsatt er
        til vurdering hos Helfo. Hvis du har mottatt faktura og betalt i
        ettertid, regnes fristen fra betalingsdatoen.


        Du må legge ved spesifiserte kvitteringer som inneholder


        - pasientens navn

        - produktets navn

        - mengde og styrke på produktet

        - pris på produktet

        - kjøpsdato

        - navnet på behandleren


        [Logg inn på Helfos digitale skjema og søk om å få
        refusjon](https://tjenester.helsenorge.no/okonomi)


        Hvis du ikke har mulighet til å benytte vårt digitale skjema, kan du i
        stedet fylle ut


        ### Papirskjema


        - [Kvitteringsskjema for dekning av utgifter til
        legemidler/næringsmidler kjøpt på resept (05-22.15) Bokmål
        (pdf)](https://www.helfo.no/skjema/Kvitteringsskjema%20for%20utgifter%20til%20legemidler-n%C3%A6ringsmidler%20kj%C3%B8pt%20p%C3%A5%20resept-05-22.15-bokm%C3%A5l.pdf?download=false)

        - [Kvitteringsskjema for dekning av utgifter til
        legemiddel/næringsmiddel kjøpt på resept (05-22.15) Nynorsk
        (pdf)](https://www.helfo.no/skjema/Kvitteringsskjema%20for%20utgifter%20til%20legemidler-n%C3%A6ringsmidler%20kj%C3%B8pt%20p%C3%A5%20resept-05-22.15-nynorsk.pdf?download=false)


        og sende skjemaet sammen med originale, spesifiserte kvitteringer til
        Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg.


        Hvis du fyller ut skjema på vegne av barn under 16 år, er det barnets
        personopplysninger som skal fylles inn. Det er imidlertid
        foreldre/foresatte som skal undertegne skjemaet.


        ## Saksbehandlingstid for refusjon av legemidler på blå resept og svar
        på søknad


        Saksbehandlingstiden i Helfo for søknad om for dekning av helseutgifter
        er normalt inntil 8 uker.


        Helfo sender deg vedtak som gjelder saken din til innboksen din på
        Helsenorge (eller i din digitale postkasse, om du heller bruker Digipost
        eller e-Boks). Om du ikke bruker digitale løsninger, sender vi post til
        den folkeregistrerte adressen din.


        [Logg inn for å finne svaret på søknaden din til
        Helfo](https://tjenester.helsenorge.no/meldinger)


        ## Ettersending av dokumentasjon


        Du må legge ved alle nødvendige opplysninger når du sender inn søknaden.
        Da behandler Helfo saken din så raskt vi kan.


        - Har Helfo bedt deg ettersende dokumentasjon, eller har du glemt å
        sende oss viktige opplysninger? Send kvitteringer, erklæringer,
        fullmakter eller lignende via lenken under.


        - Det er svært viktig at du fyller inn i Altinn saksnummeret til din
        eksisterende sak. Da kan vi behandle saken din raskere. Saksnummeret kan
        for eksempel se slik ut: «26/0000».


        ## [Logg inn for å ettersende dokumentasjon
        (hdir.apps.altinn.no)](https://hdir.apps.altinn.no/hdir/ettersending-helfo/)


        ## Fullmakt ved Helfo-henvendelser


        Kontakter du Helfo på vegne av noen andre, må du ha fullmakt.


        [Les mer om hvordan du kan ordne fullmakt ved
        Helfo-henvendelser](/fullmakt/bruke-helsenorge-pa-vegne-av-andre/fullmakt-ved-kontakt-med-helfo)
        .


        Innholdet er levert og kvalitetssikret av
        [Helfo](/samarbeidspartnere/#helfo)


        Slik refererer du til innholdet Helfo. Legemidler på blå resept.
        [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert tirsdag 3. mars 2026
        [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra:
        [https://www.helsenorge.no/refusjon-og-stotteordninger/refusjon-av-utlegg-til-legemidler-paa-blaa-resept/](https://www.helsenorge.no/refusjon-og-stotteordninger/refusjon-av-utlegg-til-legemidler-paa-blaa-resept/)


        Sist oppdatert 3. mars 2026
      - >-
        # Grunnstønad


        Pengestøtte til ekstrautgifter når du eller barnet ditt har en varig
        skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse.


        ## [Hvem kan få?](#hvem)


        Ekstrautgifter er utgifter du eller barnet ditt har fått på grunn av den
        medisinske tilstanden. Med medisinsk tilstand mener vi en varig skade,
        sykdom eller funksjonsnedsettelse.


        Ekstrautgiftene må vare i 2-3 år eller mer.


        Hvis det ikke er mulig å sammenlikne med tidligere utgifter, vil Nav se
        på utgiftene som andre personer har til det samme formålet.


        Grunnstønaden dekker ikke utgifter til medisiner.


        Du må være [medlem i
        folketrygden](/no/person/flere-tema/arbeid-og-opphold-i-norge/relatert-informasjon/medlemskap-i-folketrygden)
        for å ha rett på stønaden. Hvis skaden eller sykdommen skyldes en
        godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, [gjelder egne
        regler](https://www.nav.no/yrkesskade#grunnstonad) .


        ## [Hva kan du få?](#hva)


        ### [Hva kan du få støtte til?](#stotte)


        Du eller barnet kan få stønad til disse ekstrautgiftene:


        Drift av tekniske hjelpemidler


        Du eller barnet kan få stønad til strømutgifter til elektriske
        hjelpemidler, som for eksempel seng og rullestol, batterier til
        høreapparat, utgifter til cochlea implantat og trygghetsalarm.


        Transport


        Du eller barnet kan få stønad til nødvendige ekstrautgifter til
        transport eller [drift av
        bil](/no/person/hjelpemidler/hjelpemidler-og-tilrettelegging/bil-og-spesialutstyr)
        som skyldes den medisinske tilstanden.


        Førerhund


        Du kan få stønad når du har [godkjent
        førerhund](/samarbeidspartner/forerhund) .


        Mat på grunn av spesialdiett


        Du eller barnet kan få stønad fordi det er nødvendig å ha spesialdiett.
        En spesialist må stille diagnosen og beskrive dietten.


        Flere sykdommer, som for eksempel cøliaki og cystisk fibrose, gir rett
        til grunnstønad etter faste satser uten krav om å dokumentere
        ekstrautgiftene.


        Melkeintoleranse, laktoseintoleranse og non-cøliaki/glutenintoleranse
        gir ikke rett til stønad.


        Klær, sengetøy, sko og støvler


        Du eller barnet ditt kan få stønad på grunn av ekstra slitasje eller
        hyppig vasking som skyldes den medisinske situasjonen.


        Madrasser, dyner, puter, håndklær og kluter blir ikke regnet som klær
        eller sengetøy.


        #### **Hyperkinetiske forstyrrelser**


        ##### **Barn**


        Barn under 18 år med hyperkinetiske forstyrrelser, for eksempel ADHD med
        hyperaktivitet, får grunnstønad sats 1 til dekking av ekstrautgifter ved
        klesslitasje. Det er ikke nødvendig å dokumentere ekstrautgiftene. De
        medisinske opplysningene må beskrive en hyperaktiv adferd. Det er ikke
        nok å oppgi diagnosekode eller diagnose. Grunnstønad til klesslitasje
        opphører når barnet fyller 18 år.


        ##### **Voksne**


        Hyperaktiv adferd og klesslitasje avtar normalt med alderen. Derfor er
        hovedregelen at du ikke får støtte etter at du har fylt 18 år. Praksis
        fra Trygderetten er at det sjelden gis grunnstønad til klesslitasje til
        voksne personer med ADHD-diagnose. Hvis du likevel mener at du har
        ekstrautgifter, må du søke og dokumentere utgiftene.


        Servicehund


        Du kan få stønad når du har godkjent [servicehund](/servicehund) .
        Stønaden er grunnstønad etter sats 3, som tilsvarer 1 502 kroner per
        måned.


        ### [Hvor mye kan du få?](#hvor-mye)


        Grunnstønad har 6 satser. Hvilken sats som er aktuell, avhenger av hvor
        store ekstrautgifter du eller barnet har.


        Ekstrautgiftene må minst tilsvare sats 1, som er 752 kroner per måned.


        Satser


        Satsene gjelder fra 1. januar 2024 og er uendret i 2025 og 2026.


        | **Sats 1**   | **Beløp**     |

        |--------------|---------------|

        | Per år       | 9 024 kroner  |

        | Per måned    | 752 kroner    |

        | **Sats 2**   | **Beløp**     |

        | Per år       | 13 752 kroner |

        | Per måned    | 1 146 kroner  |

        | **Sats 3**   | **Beløp**     |

        | Per år       | 18 024 kroner |

        | Per måned    | 1 502 kroner  |

        | **Sats 4**   | **Beløp**     |

        | Per år       | 26 544 kroner |

        | Per måned    | 2 212 kroner  |

        | **Sats 5**   | **Beløp**     |

        | Per år       | 35 964 kroner |

        | Per måned    | 2 997 kroner  |

        | **Sats 6**   | **Beløp**     |

        | Per år       | 44 928 kroner |

        | Per måned    | 3 744 kroner  |


        ### [Hvor lenge kan du få grunnstønad?](#hvor-lenge)


        Det er ingen aldersgrense for å få grunnstønad.


        Du får ikke dekket utgifter til transport hvis funksjonsevnen din blir
        nedsatt etter at du har fylt 70 år.


        Behovet for stønaden kan endre seg, derfor kan Nav gi beskjed om at vi
        vil vurdere stønaden på nytt.


        ### [Omsorgsopptjening](#omsorgsopptjening)


        Du kan få omsorgsopptjening hvis du tar deg av små barn.
        Omsorgsopptjening er en ordning som bidrar til at du kan få høyere
        pensjon når du blir pensjonist. Det samme gjelder hvis du hvis du tar
        deg av en person som er syk, eldre eller har en funksjonsnedsettelse.


        [Pensjonsopptjening ved omsorg for barn](/omsorgsopptjening-barn) Slik
        gjør du det [Pensjonsopptjening ved omsorg for syke, eldre og personer
        med funksjonsnedsettelser](/omsorgsopptjening-eldre) Slik gjør du det


        ### [Andre tilbud](#andre-tilbud)


        Mer informasjon til deg som


        - [Tar vare på noen som er syk, skadet eller har en
        funksjonsnedsettelse](/tar-vare-pa) Dette kan du ha rett til


        ## [Søke, ettersende eller klage](#sok)


        ### [Søknad og ettersendelse](#soknad)


        I søknaden må du opplyse hvilken lege eller leger som behandler
        deg/barnet og legens adresse. Du trenger ikke sende inn
        legeopplysninger.


        Det er viktig at du fyller ut alle aktuelle punkter i søknaden og legger
        ved all nødvendig dokumentasjon. Da blir saken din behandlet raskere. Du
        får beskjed underveis i søknaden hvis du må dokumentere noen av
        opplysningene dine.


        [Søknad om grunnstønad](/start/soknad-grunnstonad) [Ettersend
        dokumentasjon](https://www.nav.no/fyllut-ettersending/nav060304)


        Dette må du dokumentere


        **Hvis du søker om grunnstønad på grunn av slitasje på klær og
        sengetøy,** må du dokumentere ekstrautgiftene med kvitteringer,
        eventuelt oversikt over sannsynlige, løpende ekstrautgifter.


        Du må som regel dokumentere ekstrautgiftene med kvitteringer for en
        periode på minimum 3 måneder. Du må spesifisere hva som er kjøpt og
        årsaken til at det er kjøpt nytt.


        **Hvis klesslitasjen kommer av at barnet ditt har hyperkinetiske
        forstyrrelser,** inkludert ADHD med hyperaktivitet, trenger du ikke
        dokumentere ekstrautgifter. De medisinske opplysningene må vise at
        barnet ditt har en hyperaktiv adferd som forklarer klesslitasjen. Det er
        ikke tilstrekkelig å bare oppgi diagnosekode eller diagnose.


        **Hvis ekstrautgiftene dine gjelder bruk av drosje,** må du legge ved
        kvitteringer for en periode på minimum 3 måneder.


        #### Svar på brev om vurdering av grunnstønad


        Dette skjemaet skal du fylle ut hvis du har fått brev fra oss om ny
        vurdering av saken din.


        [Send svar](https://www.nav.no/fyllut/nav060701) [Ettersend
        dokumentasjon](https://www.nav.no/fyllut-ettersending/nav060701/innsendingsvalg)


        Du kan ta [kontakt med Nav](/kontaktoss) hvis du ønsker mer informasjon
        og veiledning, og/eller hjelp til å fylle ut skjemaet.


        ### [Etter at du har søkt](#etter-soknad)


        Du får skriftlig vedtak når søknaden er behandlet.


        Saksbehandlingstider


        #### Saksbehandlingstid for søknader


        Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har
        gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å
        behandle søknaden din.


        | Saken gjelder   | Forventet saksbehandlingstid   |

        |-----------------|--------------------------------|

        | Søknad          | 4 måneder                      |


        ### [Klagerettigheter](#klage)


        Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til
        Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis
        de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.


        #### Klage på vedtak


        I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal
        klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du
        [kontakte oss](/kontaktoss) .


        [Send klage](https://klage.nav.no/nb/klage/GRUNNSTONAD) [Ettersend
        dokumentasjon](https://klage.nav.no/nb/ettersendelse/klage/GRUNNSTONAD)


        #### Anke vedtak


        Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med
        noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.


        [Send anke](https://klage.nav.no/nb/anke/GRUNNSTONAD) [Ettersend
        dokumentasjon](https://klage.nav.no/nb/ettersendelse/anke/GRUNNSTONAD)


        Du kan også bruke advokat eller gi fullmakt til en person som klager på
        dine vegne.


        [Klagerettigheter](/klagerettigheter) Slik gjør du det


        #### Saksbehandlingstid for klage og anke


        | Saken gjelder              | Forventet saksbehandlingstid   |

        |----------------------------|--------------------------------|

        | Klage til Nav-enhet        | 13 uker                        |

        | Klage til Nav klageinstans | 3 måneder                      |

        | Anke til Nav klageinstans  | 2 måneder                      |


        ## [Når du har grunnstønad](#har)


        ### [Når utbetales pengene?](#utbetaling)


        Grunnstønaden blir utbetalt en gang per måned.


        Stønaden til barn blir utbetalt til den bankkontoen som foreldrene eller
        vergen bestemmer. Kontoen kan være i navnet til en av foreldrene, vergen
        eller barnet.


        For å registrere kontonummer til barn, må du fylle ut [skjemaet melding
        om nytt
        bankkontonummer](https://www.nav.no/start/soknad-endring-bankkontonummer)
        og sende det i posten til Nav.


        Er du over 18 år, kan du [endre kontonummeret på nav.no](/kontonummer) .


        Utbetalingsdatoer


        Utbetalingsdato er dagen Nav garanterer at pengene skal være på kontoen
        din.


        | Utbetalingsdatoer i 2026   |

        |----------------------------|

        | 20. januar                 |

        | 20. februar                |

        | 20. mars                   |

        | 20. april                  |

        | 13. mai                    |

        | 19. juni                   |

        | 20. juli                   |

        | 20. august                 |

        | 18. september              |

        | 20. oktober                |

        | 20. november               |

        | 11. desember               |


        I [utbetalingsoversikten
        din](https://tjenester.nav.no/utbetalingsoversikt/) kan du se den
        kommende utbetalingen din flere dager før utbetalingsdatoen.


        Når på dagen pengene er på konto, vil variere fordi det er banken din
        som overfører pengene til deg. Utbetalingen kan derfor komme på kontoen
        din først på ettermiddagen eller kvelden.


        #### Utbetalinger til barn


        Du kan ringe Nav og få informasjon om utbetalinger som gjelder barnet
        ditt.


        Er du over 18 år, kan du se utbetalinger i [din
        utbetalingsoversikt](https://tjenester.nav.no/utbetalingsoversikt/) .


        Hvis du ikke har registrert et kontonummer på nav.no, vil du få et
        utbetalingskort i posten et par dager etter den faste utbetalingsdatoen.


        Vil du slippe å gå i banken med utbetalingskort, må du [registrere et
        kontonummer på
        nav.no](https://www.nav.no/person/personopplysninger/nb/#utbetaling) ,
        eller [sende melding om kontonummeret ditt i posten](/kontonummer) .


        #### Feriepenger


        Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.


        #### Skatt


        Det blir ikke trukket skatt.


        ### [Meld fra om endringer](#melde)


        Hvis behovet for grunnstønad endrer seg, må du melde fra til Nav.


        Du må også melde fra hvis du eller barnet ditt får endringer i
        helsetilstanden, eller hvis utgiftene endrer seg, eller hvis du
        planlegger å flytte eller oppholde deg i utlandet. Det kan ha betydning
        for beløpet du får utbetalt fra Nav.


        [Meld fra om
        endring](/person/kontakt-oss/meld-fra-om-endringer-innbokser/meld-fra-om-endring-grunnstonad-eller-hjelpestonad)


        ## [Hva sier loven?](#loven)


        [Folketrygdloven § 6-3
        Grunnstønad](/nav.no-ressurser/lenker/regelverk/rettskildene/folketrygdloven-6-3-grunnstonad)
  - source_sentence: Hvordan får jeg påvist Downs syndrom hos et foster under svangerskapet?
    sentences:
      - >-
        # Downs syndrom


        Downs syndrom (Trisomi 21) er en medfødt genetisk tilstand. Downs
        syndrom kan ikke kureres, men behandling og tilrettelegging kan redusere
        utfordringene slik at livskvaliteten blir god for den enkelte.


        ## Hva er Downs syndrom?


        Downs syndrom er en medfødt tilstand. Til tross for en del fellestrekk,
        er det stor variasjon i hvordan personer med Downs syndrom fungerer.


        Dette innebærer at hver person må sees i lys av sine ressurser og
        utfordringer, og at oppfølging og tjenester skal være tilpasset den
        enkelte.


        Målet er at personer med Down syndrom lever gode og innholdsrike liv,
        utvikler seg og har mulighet for å delta i samfunnet og være mest mulig
        selvstendige.


        Ifølge medisinsk fødselsregister ble det født 58 levende barn med Downs
        syndrom i Norge i 2020.


        ## Symptomer på Downs syndrom


        De aller fleste med Downs syndrom har en utviklingshemming. Downs
        syndrom er til nå den mest vanlige enkeltstående årsak til
        utviklingshemming. Graden av utviklingshemming varierer. Omfanget av
        andre vansker varierer også, som for eksempel:


        - hjertefeil

        - syn- og hørselsvansker

        - forsinket motorisk utvikling

        - lav spenning i muskulatur

        - lærevansker

        - kommunikasjons- og språkvansker


        Syndromet gir ofte et særpreget utseende, med:


        - skråstilte øyne

        - kort nakke

        - brede og korte hender


        ## Årsaker til Downs syndrom


        Kromosomer finnes i alle cellene i kroppen. De inneholder vårt genetiske
        arvestoff, kalt DNA. Normalt har mennesket 23 par kromosomer


        Årsaken til Downs syndrom er alltid knyttet til kromosom 21. Det finnes
        tre forskjellige varianter ved Downs syndrom:


        1. Et ekstra kromosom på kromosompar 21. Dette er den vanligste årsaken
        og skjer i ca. 95 % av tilfellene.

        2. Et ekstra kromosom 21 som har festet seg på et annet kromosompar enn
        21. Det skjer i cirka fire prosent av tilfellene og kalles
        translokasjon.

        3. Et ekstra kromosom 21 i noen celler. Det skjer kun i én prosent av
        tilfellene og kalles mosaikk.


        Downs syndrom er ikke arvelig


        ## Utredning og diagnose


        Mistanke om Downs syndrom kan oppstå ved
        [ultralydundersøkelse](/undersokelse-og-behandling/ulytralyd-av-gravide)
        i svangerskapet. Imidlertid er det ikke alltid mulig å påvise tilstanden
        ved hjelp av ultralyd. Ved begrunnet mistanke er det mulig å gjøre
        [fostervannsprøve](/undersokelse-og-behandling/fosterdiagnostikk) . En
        gentest kan da bekrefte eller avkrefte diagnosen Downs syndrom.


        Det er mulig for alle gravide å få utført [NIPT test (Non-invasiv
        prenatal
        test)](/undersokelse-og-behandling/fosterdiagnostikk/#nipt-for-trisomi-13-18-og-21)
        for å undersøke om fosteret kan ha en ekstra kopi av bestemte kromosomer
        som trisomi 21


        Dersom det ikke allerede er avdekket i svangerskapet, blir det ved
        fødselen ofte raskt klart om et barn har Downs syndrom. Diagnosen
        stilles endelig ved en gentest. Det vil si at det tas en blodprøve som
        undersøkes ved et laboratorium.


        ##
        [Fosterdiagnostikk](https://www.helsenorge.no/undersokelse-og-behandling/fosterdiagnostikk/)


        Fosterdiagnostikk er undersøkelser av fosterets helsetilstand.


        ## Behandling


        Målet med oppfølging og behandling er at den enkelte med Downs syndrom
        skal kunne leve et godt og innholdsrikt liv, utvikle seg og ha gode
        muligheter for selvstendighet og deltakelse.


        Det er den enkeltes behov som avgjør omfanget av, og innholdet i
        hjelpetiltakene. Downs syndrom arter seg svært forskjellig fra person
        til person. Hvert enkelt barn og ungdom må derfor ha individuelt
        tilpasset behandling, stimulering, opplæring, støtte og hjelp ut fra
        sine spesifikke ressurser og utfordringer.


        ### Hjelp å få


        Downs syndrom er en sammensatt tilstand. Derfor kan det være nødvendig å
        få hjelp fra mange forskjellige fagpersoner og instanser der du bor:


        - fastlege

        - helsestasjon

        - barnehage, skole og skolefritidsordning

        - ergoterapeut- og fysioterapeut

        - støttekontakt og kanskje avlastningstilbud


        Barnehage og skole legger til rette for stimulering og opplæring med
        støtte fra pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen, slik at barn og
        ungdom med Downs syndrom kan lære ut i fra egne evner og kapasitet. For
        mange kan det være aktuelt å legge ekstra vekt på utvikling av språk.


        ### Medisinsk behandling og oppfølging


        Fastlegen ivaretar den medisinske behandlingen og oppfølgingen. Det kan
        også være nødvendig å få hjelp fra forskjellige avdelinger på sykehuset
        som for eksempel:


        - barneavdeling

        - øyeavdeling

        - øre-, nese-, halsavdeling

        - habiliteringstjenesten


        Habiliteringstjenesten tilbyr oppfølging på ulike områder, blant annet
        utredning når det gjelder:


        - språk

        - evner

        - forutsetninger for læring


        ## Koordinerende enheter for habilitering barn og unge


        - [Helse Sør Øst
        (sunnaas.no)](https://www.sunnaas.no/fag-og-forskning/kompetansesentre-og-tjenester/Regional-koordinerende-enhet/)

        - [Helse Vest
        (helse-bergen.no)](https://helse-bergen.no/regionalt-kompetansesenter-for-habilitering-og-rehabilitering/regional-koordinerande-eining-rke)

        - [Helse Midt
        (hnt.no)](https://www.hnt.no/helsefaglig/tjenester/regional-koordinerende-enhet/)

        - [Helse Nord
        (helse-nord.no)](https://helse-nord.no/behandlingssteder/rehabilitering-og-habilitering/regional-koordinerende-enhet-rke)


        ## Rettigheter


        ### Koordinator og individuell plan


        Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller
        nedsatt funksjonsevne, har rett til barnekoordinator.


        Voksne med behov for langvarige og koordinerte tjenester har også rett
        til å få oppnevnt en koordinator som skal sørge for oppfølging av den
        enkelte.


        Koordinatoren skal blant annet sikre samordning og fremdrift av arbeidet
        med individuell plan (IP).


        For å få hjelp til å sette i gang arbeidet med individuell plan og få
        oppnevnt koordinator, kan du henvende deg til kommunen/bydelen der du
        bor. Avdelingen i sykehuset du har kontakt med kan også henvende seg til
        kommunen/bydelen din for å få igangsatt arbeidet med individuell plan


        Du kan også henvende deg til fastlegen eller helsestasjonen om dette.


        ## [Individuell plan og
        koordinator](https://www.helsenorge.no/rettigheter/individuell-plan/)


        Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og
        omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan.


        Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB


        ##
        [Barnekoordinator](https://www.helsenorge.no/rettigheter/barnekoordinator/)


        Barnekoordinator er en rettighet for familier med barn med alvorlig
        sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne som trenger ulike
        velferdstjenester.


        Illustrasjon: Aleksandr Davydov /Mostphotos


        ## Retningslinje for oppfølging


        Regional retningslinje for spesialisthelsetjenestens oppfølging av barn
        og unge med Down syndrom (0-18 år).


        [Retningslinje for oppfølging av barn og unge med Down syndrom
        (oslo-universitetssykehus.no)](https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/regional-kompetansetjeneste-for-habilitering-rkhab/retningslinje-for-oppfolging-av-barn-og-unge-med-down-syndrom)


        ### Downs Syndrom Norge


        Downs Syndrom Norge er et frittstående nettverk for alle med eller
        interesse for Downs syndrom


        [Downs Syndrom Norge (downssyndrom.no)](https://www.downssyndrom.no/)


        Referanser


        Regional retningslinje for spesialisthelsetjenestens oppfølging av barn
        og unge med Down syndrom (0-18 år). Tilgjengelig fra:
        [https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/regional-kompetansetjeneste-for-habilitering-rkhab/retningslinje-for-oppfolging-av-barn-og-unge-med-down-syndrom/](https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/regional-kompetansetjeneste-for-habilitering-rkhab/retningslinje-for-oppfolging-av-barn-og-unge-med-down-syndrom/)


        UpToDate. Down syndrome: Clinical features and diagnosis. [Internett].
        Waltham: Wolters Kluwer; 2020 [hentet 2020-11-05]. Tilgjengelig fra:
        [https://www.uptodate.com/contents/down-syndrome-clinical-features-and-diagnosis](https://www.uptodate.com/contents/down-syndrome-clinical-features-and-diagnosis)


        UpToDate. Down Syndrome: Management. [Internett]. Waltham: Wolters
        Kluwer; 2020 [hentet 2020-11-05]. Tilgjengelig fra:
        [https://www.uptodate.com/contents/down-syndrome-management](https://www.uptodate.com/contents/down-syndrome-management)


        Innholdet er levert og kvalitetssikret av [Oslo universitetssykehus
        HF](/samarbeidspartnere/#oslo-universitetssykehus-hf)


        Slik refererer du til innholdet Oslo universitetssykehus HF. Downs
        syndrom. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 15. mai
        2023 [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra:
        [https://www.helsenorge.no/sykdom/skader-og-sykdommer-i-hjernen/downs-syndrom/](https://www.helsenorge.no/sykdom/skader-og-sykdommer-i-hjernen/downs-syndrom/)


        Sist oppdatert 15. mai 2023
      - >-
        # Å stille ein sjeldan diagnose


        Mange opplever ein lang og krunglete veg før ein sjeldan diagnose blir
        stilt. Av og til kjem ikkje legen fram til ein endeleg diagnose.


        Sjeldne tilstandar kan vere vanskelege å diagnostisere, fordi ulike
        delar av kroppen din kan bli påverka.


        Samtidig kan stadig fleire sjeldne tilstandar diagnostiserast. Dette
        kjem av store framsteg innan medisinsk genetikk.


        Diagnoseprosessen krev eit tett samarbeid mellom personen som blir
        greidd ut, familien og helsetenesta. Diagnosen kan stillast på ulike
        stadium i livet.


        ## Å stille ein diagnose på fosterstadiet


        [Fosterdiagnostikk](/nn/undersokelse-og-behandling/fosterdiagnostikk)
        kan gjere det mogleg å oppdage ein del sjeldne utviklingsavvik hos
        fosteret. Dersom avviket må behandlast, er det i nokre tilfelle mogleg å
        behandle fosteret medan det endå er i mors mage. Nokre svært alvorlege
        tilstandar kan gjere at fosteret ikkje overlever. Det kan føre til
        svangerskapsavbrot (abort).


        [Om legen mistenker eller har funne eit utviklingsavvik, får du tilbod
        om genetisk
        rettleiing.](/nn/undersokelse-og-behandling/genetiske-undersokelser)


        ## Når diagnosen blir stilt ved fødselen


        Enkelte, sjeldne misdanningar viser seg først etter at barnet er fødd.
        Nokre barn blir fødde med ein annleis utsjånad. Andre barn blir akutt
        sjuke like etter fødselen. Dette kan ha ulike årsaker, som til dømes
        feil på hjartet eller umodne lunger.


        [I dag blir nyfødde screena for fleire sjeldne, medfødde
        tilstandar.](/nn/etter-fodsel/helseundersokelser-av-nyfodte) Dette er ei
        undersøking der barnet kan få stilt ein sjeldan diagnose tidleg. Då kan
        legen sette i gang behandlingstiltak med ein gong. På den måten kan
        barnet unngå akutt sjukdom og alvorlege komplikasjonar.


        ## Når diagnosen blir stilt seinare i barndommen eller seinare i livet


        Ved nokre tilstandar kjem symptoma gradvis. Den endelege diagnosen blir
        då stilt seinare, når barnet har blitt nokre år, eller i enkelte
        tilfelle så seint som i vaksen alder.


        Om du mistenker ein sjeldan tilstand, bør du bestille ein time hos
        fastlegen. Fastlegen er spesialist i allmennmedisin og kan ha avgrensa
        kjennskap til sjeldne tilstandar.


        Fastlegen vurderer om de bør tilvisast til spesialisthelsetenesta
        (sjukehus eller spesialist utanfor sjukehus). Utgreiinga av sjeldne
        tilstandar kan ta lang tid fordi det ofte er nødvendig med utgreiing hos
        fleire ulike spesialistar.


        Dei fleste sjeldne diagnosar har ei genetisk årsak og kan vere arvelege.
        Derfor er genetisk utgreiing på sjukehus ofte ein del av utgreiinga.


        Pedagogisk eller psykologisk utgreiing kan òg vere aktuelt.


        ## Når du ikkje får ein medisinsk diagnose


        Sjølv etter omfattande utgreiing, er det ikkje alltid mogleg å kome fram
        til ein konkret diagnose. Dette kan til dømes gjelde ein del barn med
        utviklingshemming, og barn med samansette forandringar i organa. Då er
        det nyttig å få ei grundig funksjonsutgreiing, slik at andre tiltak og
        behandling kan settast i gang.


        Sjølv om det ikkje er mogleg å stille ein endeleg diagnose i dag, blir
        det stadig gjort medisinske framsteg. Auka kunnskap gjer det mogleg å
        stille ein diagnose seinare. Derfor kan det bli aktuelt å få ei ny
        tilvising til genetisk rettleiing når det har gått nokre år.


        ## Har du fleire spørsmål om sjeldne diagnosar?


        For meir informasjon og rådgiving om gongen i ei slik utgreiing, kan du
        ringe Sjeldentelefonen 800 41 710. Her får du meir informasjon om
        sjeldne diagnosar og tenestetilbodet i Noreg. Du kan òg [ta direkte
        kontakt med
        kompetanseeininga](/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sjeldne-diagnoser/kompetansesentrene)
        . Dei kan òg hjelpe deg vidare for meir rettleiing.


        Referansar


        Bioteknologirådet [Internett]. Arv og genetikk. Oslo:
        bioteknologiradet.no; 2018 [hentet 2019-04-04]. Tilgjengelig fra:
        [http://www.bioteknologiradet.no/temaer/arv-og-genetikk](http://www.bioteknologiradet.no/temaer/arv-og-genetikk)


        Paus, Benedicte [Internett]. Kanskje teste, ofte utrede, alltid veilede.
        Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0574 [hentet
        2019-11-12]. Tilgjengelig fra:
        [https://tidsskriftet.no/2018/09/leder/kanskje-teste-ofte-utrede-alltid-veilede](https://tidsskriftet.no/2018/09/leder/kanskje-teste-ofte-utrede-alltid-veilede)


        Store norske leksikon [Internett]. human genetikk. Oslo: Snl.no; 2016
        [hentet 2019-04-11]. Tilgjengelig fra:
        [https://snl.no/human\_genetikk](https://snl.no/human_genetikk)


        Innhaldet er levert og kvalitetssikra av [Nasjonalt senter for sjeldne
        diagnoser](/nn/samarbeidspartnere/#nasjonalt-senter-for-sjeldne-diagnoser)


        Slik refererer du til innhaldet Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser.
        Å stille ein sjeldan diagnose. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet;
        oppdatert mandag 13. februar 2023 [henta onsdag 20. mai 2026].
        Tilgjengeleg frå:
        [https://www.helsenorge.no/nn/sjeldne-diagnoser/a-stille-en-sjelden-diagnose/](https://www.helsenorge.no/nn/sjeldne-diagnoser/a-stille-en-sjelden-diagnose/)


        Sist oppdatert 13. februar 2023
      - >-
        # Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati


        Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopat er en
        alvorlig form for epilepsi som starter i løpet av de tre første månedene
        etter fødsel. Pasientene har ofte forsinket psykomotorisk utvikling og
        hyppige epileptiske anfall som er vanskelig å behandle.


        ## Hva er tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati?


        Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati er et nytt
        begrep som inkluderer epilepsiene som tidligere ble kalt ohtahara
        syndrom og tidlig myoklon encefalopati. På engelsk kalles tilstanden for
        Early-infantile developmental and epileptic encehpalopathy (EIDEE).


        Dette er en sjelden form for epilepsi som antas å ramme 10 / 100 000
        levendefødte.


        ## Symptomer på tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk
        encefalopati


        De epileptiske anfallene starter i alder 0-3 måneder. Barnet kan ha
        flere ulike typer anfall. De vanligste anfallstypene er:


        - fokale toniske anfall (tilstivning i en del av kroppen)

        - generaliserte toniske anfall (tilstivning i hele kroppen)

        - fokale kloniske anfall (rykninger i en del av kroppen)

        - myoklonier

        - epileptiske spasmer.


        Anfallene kommer ofte i klynger.


        Barnet har forsinket utvikling som enten er tydelig før anfallene
        starter eller blir merkbar kort tid etter anfallene starter.


        Mange har også ikke-epileptiske ufrivillige bevegelser som «rykk»
        (myoklonier), chorea, dystonier og tremor.


        Tilleggsvansker som slapphet i muskulaturen, redusert motorikk, kortikal
        blindhet, atferdsvansker og vansker med inntak av mat er vanlig.


        ## Årsaker til tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk
        encefalopati


        Hos om lag 80% kan man finne en årsak til sykdommen. Det er ulike
        årsaker til tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati.


        - [Genetiske endringe](/sjeldne-diagnoser/arvelige-tilstander) r
        (mutasjoner, kromosomforandringer, kopitallsvarianter).

        - Medfødte strukturelle forandringer i hjernen som sees på MR-bilder.
        Disse kan igjen være forårsaket av en genetisk forandring.

        - Metabolske sykdommer (stoffskiftesykdommer). Disse har vanligvis en
        genetisk årsak.


        Selv om det ofte dreier seg om genetiske årsaker, er disse vanligvis
        nyoppstått hos barnet og ikke arvet fra foreldrene.


        ## Utredning og diagnose


        Alle barn bør utredes med MR av hjernen, EEG (elektroencefalografi),
        genetisk undersøkelse og evt metabolsk undersøkelse.


        Diagnosen tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati
        stilles på bakgrunn av funn i EEG og type anfall. EEG viser alltid mye
        epileptiske aktivitet og har ofte et bestemt mønster som kalles «burst
        suppression».


        ## Behandling


        Det er ofte begrenset effekt av behandling med vanlige
        [epilepsimedisiner.](https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/epilepsimedisiner-antiepileptika)
        Mange prøver derfor ut ketogen diett eller behandling med
        vagusnervestimulator.


        Hvis tilstanden har en kjent genetisk eller metabolsk årsak kan enkelte
        få mer spesifikk behandling. Eksempler på dette er:


        - Tilstander forårsaket av mutasjon i genene SCN2A eller SCN8A, der
        epilepsimedisiner som virker med natriukanalblokade (eks karbamazepin)
        kan ha effekt.

        - Metabolske tilstander med spesifikk behandling, eks pyridoksinavhengig
        epilepsi.

        - Enkelte med medfødte forandringer i hjernen kan behandles med
        operasjon.

        - Ved epileptiske spasmer kan steroider ha effekt.


        ## Prognose


        Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati er en svært
        alvorlig form for epilepsi. Alle som rammes har en forsinket utvikling,
        og de fleste vil utvikle en moderat, alvorlig eller dyp
        utviklingshemming.


        Prognosen er som regel dårlig og det er økt risiko for tidlig død.


        ## Å leve med


        På grunn av sykdommens alvorlige natur har familiene til barn med tidlig
        infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati ofte et stort behov
        for informasjon om sykdommen, generell tilrettelegging og rettigheter.


        Fagpersoner som er i kontakt med familiene kan også ha behov for støtte
        og kunnskap.


        ## Få hjelp og støtte


        Det kan være en viktig støtte for familien å komme i kontakt med andre
        familier som har barn med samme, eller lignende, diagnose. Tidlig
        infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati har ingen egen
        brukerforening, men [Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet
        hjernesykdommer](https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/barne-og-ungdomsklinikken/avdeling-for-sjeldne-diagnoser/sjeldensenteret-hjernesykdommer)
        kan formidle kontakt med en likeperson.


        I tillegg finnes [Epilepsiforbundet](https://www.epilepsi.no/) som er en
        landsdekkende, uavhengig interesseorganisasjon for mennesker med
        epilepsi, deres pårørende og andre.


        ## Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi


        - [Retningslinjen gir helsepersonell, pasienter og pårørende råd og
        anbefalinger om hele epilepsiforløpet
        (epilepsibehandling.no)](https://epilepsibehandling.no/)


        ## Mer informasjon på nettsiden til det nasjonale senteret


        Du finner mer informasjon om tidlig infantil utviklingsmessig og
        epileptisk encefalopati på nettsiden til Nasjonalt senter for sjeldne
        diagnoser, enhet hjernesykdommer.


        [Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati
        (oslo-universitetssykehus.no)](https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/barne-og-ungdomsklinikken/avdeling-for-sjeldne-diagnoser/sjeldensenteret-hjernesykdommer/tidlig-infantil-utviklingsmessig-og-epileptisk-encefalopati)


        Referanser


        ILAE classification and definition of epilepsy syndromes with onset in
        neonates and infants: Position statement by the ILAE TAS Force on
        Nosology and Definitions. Epilepsia 2022.


        Innholdet er levert og kvalitetssikret av [Nasjonalt senter for sjeldne
        diagnoser](/samarbeidspartnere/#nasjonalt-senter-for-sjeldne-diagnoser)


        Slik refererer du til innholdet Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser.
        Tidlig infantil utviklingsmessig og epileptisk encefalopati.
        [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 15. januar 2024
        [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra:
        [https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/sjeldne-epilepsidiagnoser/tidlig-infantil-utviklingsmessig-og-epileptisk-encefalopati/](https://www.helsenorge.no/sykdom/sjeldne-diagnoser/sjeldne-epilepsidiagnoser/tidlig-infantil-utviklingsmessig-og-epileptisk-encefalopati/)


        Sist oppdatert 15. januar 2024
  - source_sentence: >-
      Hvilket utstyr skal medbringes ved EEG døgnregistrering for barn og unge
      til SSE i henhold til avdelingens anbefalinger?
    sentences:
      - >-
        # § 14 Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr


        ### Planer og rutiner om beredskap, førstehjelp og sikkerhet


        ### Førstehjelps- og sikkerhetsutstyr

        #### Sikkerhetsutstyr

        #### Førstehjelpsutstyr

        #### Sikkerhetskompetanse

        #### Førstehjelp


        ### Særlig om rutiner for å forebygge alvorlige hendelser i forbindelse
        med matallergi i barnehager og skoler


        ### Særlig om rutiner for å forebygge alvorlige ulykker i forbindelse
        med soving i barnehage


        Regelverk (lov eller forskrift)

        Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til
        lov- og forskriftsbestemmelser

        § 14 . Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr Virksomheten skal ha
        planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep
        og andre alvorlige hendelser. Rutinene skal være kjent for virksomhetens
        ansatte, barn og elever. Virksomhetens ansatte skal ha tilstrekkelig
        opplæring i og kunnskap om hvordan førstehjelp ytes. Virksomheten skal
        ha førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for håndtering av
        ulykkes- og faresituasjoner. Utstyret skal være forsvarlig plassert.
        Virksomhetens ansatte, barn og elever skal være kjent med hvor
        førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset
        opplæring i bruk av utstyret. *Forskrift om helse og miljø i barnehager,
        skoler og skolefritidsordninger § 14* Kilde: lovdata.no

        Virksomheten har ansvar for barnas og elevenes sikkerhet hele tiden de
        er i barnehagen eller på skolen, enten de befinner seg på barnehagens
        eller skolens inne- og uteområder, eller på utflukter.

        Forskriften stiller krav om at virksomheten skal ha planer og rutiner
        for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige
        hendelser. Eksempler på andre alvorlige hendelser er alvorlige
        voldsepisoder, brann, skyteepisoder og gisselsituasjoner. Virksomhetens
        planer og rutiner må bygge på en risiko- og sårbarhetsanalyse, og inngå
        i virksomhetens internkontrollsystem. Det vises til [rundskriv I-6/2015
        om Beredskap i barnehager og skoler
        (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/contentassets/d0021d8877274df4bf64871de82304b1/rundskriv---beredskap-i-skoler-og-barnehager.pdf)
        .

        For informasjon om barnehagenes og skolenes ansvar for å forebygge
        alvorlige hendelser, se også [veiledning fra Utdanningsdirektoratet
        (udir.no)](https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/veileder-i-beredskapsplanlegging/)
        .

        Det må foreligge rutiner for å forhindre alvorlige skader og ulykker,
        herunder kvelning, drukning, forgiftning, fallulykker og trafikkulykker.
        Barnehager og skoler må ha rutiner for registrering og oppfølging av
        ulykker, skader og nestenulykker. Erfaringer fra hendelser bør inngå i
        barnehagens og skolens arbeid med internkontroll, [se veiledning til §
        18](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-miljo-i-barnehager-skoler-skolefritidsordninger/godkjenning-internkontroll-tilsyn-og-klage/18-internkontroll)
        .

        Barnehagene og skolene skal også ha internkontroll for å ivareta
        sikkerheten ved lekeplassutstyr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og
        beredskap fører tilsyn med forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.

        Rutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barnehagebarn og
        elever.

        Beredskapsplanlegging i barnehager og skoler må også ses i sammenheng
        med kommunens øvrige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen
        har plikt til å vurdere risiko og sørge for god beredskap i samarbeid
        med barnehagene og skolene. Beredskapsplaner må hensynta barn og elever
        med ulike funksjonsnedsettelser som nedsatt syn eller hørsel og redusert
        bevegelsesevne ved evakuering, og sikre gode rutiner for kommunikasjon
        med hørselshemmede i en evakueringssituasjon.

        Barnehager og skoler skal ha førstehjelpsutstyr og annet
        sikkerhetsutstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Utstyret
        skal være forsvarlig og hensiktsmessig plassert.

        Med sikkerhetsutstyr menes utstyr som gjør at virksomheten er i stand
        til å forebygge og håndtere ulykker og alvorlige hendelser på en god og
        effektiv måte. For eksempel varslingsutstyr, redningsutstyr,
        rømningsutstyr, brannslokkingsutstyr, komfyrvern, stikkontaktvern og
        trappesikring. Telefon bør være enkelt tilgjengelig på barnehagens og
        skolens område og på utflukter for å kunne varsle om ulykke, skade eller
        nødsituasjon i henhold til virksomhetens varslingsrutiner.

        For krav til sikkerhetsutstyr for vern mot brann, plassering og merking
        vises det til Brann og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.

        Førstehjelpsutstyret skal være tilpasset aktivitetene i barnehagen og
        skolen, og må være tilgjengelig til enhver tid, også på utflukter.
        Tilstrekkelig mengde førstehjelpsutstyr må ses i forhold til størrelsen
        og utformingen av lokalene, og antall barn og elever.
        Førstehjelpsutstyret må være komplett, og må kontrolleres, også
        holdbarhetsdato.

        [For håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning,
        se eget rundskriv
        (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/)
        .

        Hvilken type førstehjelpsutstyr det er fornuftig å skaffe må baseres på
        en risikovurdering. Førstehjelpsutstyret bør inneholde utstyr tilpasset
        skader som normalt forekommer i norske barnehager og skoler.

        Virksomhetens ansatte, barnehagebarn og elever skal være kjent med hvor
        førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset
        opplæring i bruk av utstyret. Dette omfatter også opplæring i hvordan
        ivareta egen sikkerhet og når man skal varsle nødetatene.

        Sikkerhetskompetanse omfatter blant annet kompetanse i livredning,
        brannvern og førstehjelp. For krav til kunnskap og ferdigheter
        kompetanse hos ansatte, barn og elever når det gjelder brannslukking og
        korrekt opptreden ved brann vises det til Brann- og eksplosjonsvernloven
        med tilhørende forskrifter.

        For veiledning om krav og anbefalinger om forsvarlig svømmeopplæring, se
        [svømmedyktig.no](https://svommedyktig.no/) .

        Virksomhetens ansatte skal ha tilstrekkelig opplæring i, og kunnskap om,
        hvordan førstehjelp ytes. Dette gjeldet også vikarer og praktikanter.

        I tillegg til virksomhetens ansatte bør voksne som har regelmessig
        tilknytning til barnehagen eller skolen, for eksempel ansatte i
        helsestasjon og skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste
        (PPT) og andre være kjent med hvor førstehjelpsutstyret er plassert, og
        ha tilstrekkelig førstehjelpsopplæring.

        Hva som ligger i tilstrekkelig førstehjelpsopplæring og kunnskap må være
        basert på en risikovurdering og tilpasses den enkelte virksomhet.
        Generelt bør førstehjelpsopplæring til ansatte i barnehager og skoler
        omfatte:

        - varsling medisinsk nødtelefon

        - sikring av frie luftveier ved nedsatt bevissthet og førstehjelp ved
        fremmedlegeme i nese/luftveier

        - basal hjerte-lungeredning (HLR)

        - førstehjelp ved forgiftning

        - førstehjelp ved giftige bitt eller stikk

        - førstehjelp ved skader

        - førstehjelp ved sykdom herunder også alvorlig allergisk reaksjon

        Kravet til førstehjelpsopplæring og kompetanse må til enhver tid være
        oppfylt.

        Barn og elever skal ha tilpasset opplæring i bruk av
        førstehjelpsutstyret. Røde Kors har utviklet et eget pedagogisk
        læringsopplegg for barn 3-8 år, [Henry - førstehjelp for barn fra Røde
        Kors
        (rodekors.no)](https://www.rodekors.no/forstehjelp/forstehjelp-for-barn/)
        som kan benyttes til dette formålet. Målet er å lære barn i barnehagen
        og barneskolen førstehjelp.

        Som en del av den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv» leder LHL
        prosjektet [nasjonal førstehjelpsopplæring i grunnskolen
        (lhl.no)](https://www.lhl.no/kampanje/sammen-redder-vi-liv/) .

        Skolene og barnehagene bør sørge for grundig opplæring i håndtering av
        alvorlige allergiske reaksjoner for å sikre at alle ansatte både kan
        forhindre, gjenkjenne og behandle alvorlige allergiske reaksjoner.
        Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige råd som omhandler
        [matallergi i barnehager og
        skoler](https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/matallergi-i-barnehager-og-skoler)
        med konkrete anbefalinger for hvordan alvorlige matallergier hos barn
        kan og bør håndteres.

        Barnehagen må sørge for at barnas sikkerhet og trygghet ivaretas til
        enhver tid, både ved aktivitet, hvile og når barn i barnehagen sover.

        Alvorlige ulykker under soving forekommer. Barnehagen må risikovurdere
        forhold som kan forekomme i sovesituasjoner, og ha nødvendige planer og
        rutiner for å forebygge ulykker i forbindelse med soving i barnehagen,
        som del av virksomhetens internkontroll.

        Rutiner for sovesituasjonen må vurderes konkret og være tilpasset den
        faktiske sovesituasjonen, enten dette er soving ute eller inne, i
        barnevogn, på madrass eller i hengekøye.

        Barnehagen må sørge for at barna har nødvendig tilsyn som ivaretar
        barnas sikkerhet til enhver tid. Ytre omstendigheter som vind eller lav
        temperatur, mistanke om begynnende sykdom, uro eller at barnet oppfører
        seg annerledes enn det pleier, kan være faktorer som virker inn på hva
        som er nødvendig tilsyn.


        ## Rettslig grunnlag


        - [Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og
        skolefritidsordninger
        (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-03-28-449)

        - [Rundskriv I-6/2015 om Beredskap i barnehager og skoler
        (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/contentassets/d0021d8877274df4bf64871de82304b1/rundskriv---beredskap-i-skoler-og-barnehager.pdf)

        - [Rundskriv om håndtering av legemidler i barnehage, skole og
        skolefritidsordning
        (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/)

        - [Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr
        (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19-703)
      - >-
        # Multifunksjonshemming


        Barn og elevar med multifunksjonshemming har vanlegvis ein kombinasjon
        av djup eller alvorleg utviklingshemming og éin eller fleire
        funksjonsnedsetjingar.

        Artikkel Sist endret: 22.05.2024 [Last siden som
        PDF](/api/PdfApi/PrintPageAsPdfDocument/212376)

        De som jobbar i barnehagar og skular, bør vite kva som kjenneteiknar
        multifunksjonshemming, og korleis de best mogleg kan leggje til rette
        for kvart enkelt barn eller kvar enkelt elev.


        ## Kva er multifunksjonshemming?


        Barn og elevar med multifunksjonshemming har nedsett funksjon på fleire
        område. Dei har djup eller alvorleg utviklingshemming kombinert med
        andre vanskar, sjukdommar og/eller sanserelaterte funksjonsnedsetjingar.


        Vanlege døme er


        - cerebral parese

        - epilepsi

        - nedsett syn

        - nedsett høyrsel

        - ernæringsproblematikk


        Kombinasjonen av vanskar gjer at kvar enkelt vanske blir forsterka, noko
        som skaper store utfordringar på alle livsområde.


        Barn og elevar med multifunksjonshemming treng mykje oppfølging og
        støtte for å utnytte ressursane sine. Dei strevar i stor grad med å
        kommunisere eigne behov og tankar og med å delta i praktiske og sosiale
        aktivitetar. Barn og elevar med multifunksjonshemming kommuniserer som
        regel via kroppslege uttrykk og partnartolking.


        Også annan [alternativ og supplerande kommunikasjon
        (ASK)](/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/alternativ-og-supplerende-kommunikasjon-ask)
        er aktuelt. Dei er avhengige av støtte og hjelp i alle samanhengar for å
        fungere godt i kvardagen, for å få uttrykt sin eigen personlegdom og for
        å dyrke interessene sine.


        ## Kartlegging og utgreiing av barn og elevar med multifunksjonshemming


        Eit barn med multifunksjonshemming får diagnosane sine frå
        spesialisthelsetenesta. Det er fastlegen som tilviser barnet til
        habiliteringstenesta ved eit sjukehus. Nokre diagnosar blir stilte
        allereie rett etter fødselen.


        For at de skal kunne følgje opp barnet eller eleven, er det viktig å
        kartleggje funksjonsnivået. Dersom de har kunnskap om forståinga, synet,
        høyrselen og sjukdomstilstandane til barnet eller eleven, har de eit
        godt grunnlag for å kunne leggje godt til rette.


        PP-tenesta har ansvar for å gjere ei sakkunnig vurdering av behovet for
        pedagogisk tilrettelegging i barnehage eller skule. For å kunne gjere
        dette må PP-tenesta innhente opplysningar om syn, høyrsel, kognitiv
        fungering og generell helsetilstand frå helsetenestene.


        ## Tilrettelegging for barn og elevar med multifunksjonshemming


        Barn og elevar med multifunksjonshemming har behov for å vere ein del av
        barnegruppa og klassen. I nokre situasjonar vil likevel eit fellesskap
        som består av to (lærar og elev), vere rett. Behova til barnet eller
        eleven er det avgjerande for korleis de organiserer kvardagen.


        De må hjelpe barnet eller eleven med å få sosial tilhøyrsel i
        barnegruppa eller klassen. De kan leggje til rette både måltid, leik og
        planlagde aktivitetar slik at dei passar for alle barna eller elevane.
        Planlegg slik at barnet eller eleven med multifunksjonshemming får lære
        i fellesskapet, og legg opp til aktivitetar som inkluderer fleire. Dette
        kan til dømes vere musikkstunder, badeaktivitetar og multisensoriske
        gruppeaktivitetar.


        ### Leggje til rette det fysiske miljøet


        Mange barn eller elevar med multifunksjonshemming har behov for
        rullestol eller andre hjelpemiddel til å ta seg fram med. Dei treng
        derfor store rom og breie korridorar, heisar og døropningar, og eit
        miljø som er tilrettelagt for rullestolar.


        Mange av desse barna og elevane har òg behov for møblar som kan støtte
        kroppen deira, som beanbagstolar, madrassar og store aktivitetssenger
        med støtteputer.


        #### Visuelt miljø


        Mange barn og elevar med multifunksjonshemming har nedsett synsfunksjon
        og strevar med å tolke synsinntrykk. Eit tilrettelagt visuelt miljø vil
        gjere det enklare for dei å tolke synsinntrykk. Tre faktorar som bidreg
        til eit godt visuelt miljø, er


        - god belysning

        - bruk av kontrastfremjande fargar

        - at ingen blir blenda av lyset


        I tillegg kan det vere lurt å redusere visuell støy, slik at det som er
        viktig å sjå, blir meir synleg. Dersom de treng hjelp for å leggje til
        rette det visuelle miljøet, kan de be om hjelp frå PP-tenesta.


        #### Lydmiljø


        Mange barn og elevar med multifunksjonshemming har òg [nedsett
        høyrsel.](/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialpedagogiske-fagomrader/nedsatt-horsel)
        Gode tiltak for barn og elevar med nedsett høyrsel handlar ofte om å
        skape eit tilgjengeleg og godt lyd- og språkmiljø og om å redusere
        usikker og anstrengd lytting. Aktuelle tiltak kan vere at de


        - utbetrar rom for å sikre tilfredsstillande akustikk og etterklangstid

        - reduserer støy med knottar under stolar og mjuke overflater på bord

        - varierer klasse- og gruppeorganiseringa i leik og arbeidssituasjonar

        - sørgjer for best mogleg tilgang til lyd, visuell oversikt og
        blikkontakt med den som snakkar

        - bruker hjelpemiddel som personlege samtaleforsterkarar, mikrofonar og
        høgtalarar i situasjonar der det er relevant, som i samlingsstunder og
        undervisningssituasjonar

        - øver på å skape gode samtalestrukturar, der éin i gruppa snakkar om
        gongen

        - bruker visuell støtte og konkretar i arbeidssituasjonar og
        læringsaktivitetar


        ### Berøring og rørsle


        Berøring og rørsle er òg viktige sanseerfaringar for å lære. Det kan
        vere vanskeleg for desse barna og elevane å regulere sin eigen kropp.
        Mange er avhengige av tett fysisk nærleik med andre for å kjenne seg
        trygge og kunne kommunisere.


        Barna eller elevane må ha høve til å flytte seg ut av til dømes
        rullestol eller anna hjelpemiddel og over på ei aktivitetsseng eller ein
        madrass, og til å utfalde seg kroppsleg på eigne premissar.


        ### Tverrfagleg samarbeid


        Barn og elevar med multifunksjonshemming har behov for mykje støtte, og
        dei treng ofte lindring frå smerte og ubehag. Dei fleste vil trenge
        støtte frå eit tverrfagleg team.


        De bør vurdere om de har behov for helsefagleg kompetanse for å dekkje
        behova til barnet eller eleven, for å gi støtte i leik og læring og for
        å kunne handtere epileptiske anfall, medisinering, ernæring og
        vedlikehaldstrening av rørsleevna.


        Det er nødvendig med eit nært samarbeid mellom føresette,
        hjelpeinstansar og barnehage eller skule. Aktuelle samarbeidspartnarar
        vil vere PP-tenesta, fysioterapeut, ergoterapeut og lege. Dette laget
        rundt barnet eller eleven vil òg kunne trenge oppfølging eller
        rettleiing frå andre sentrale instansar, som spesialisthelsetenesta.


        Familien har rett til ein kommunal koordinator av tenester
        (barnekoordinator). Koordinatoren skal samordne det samla
        tenestetilbodet, gi informasjon til familien, setje i verk arbeidet med
        ein individuell plan (IP) og vareta kommunen sitt ansvar for oppfølging
        og tilrettelegging.


        Målet for det tverrfaglege samarbeidet er å kunne gi barnet eller eleven


        - tryggleik

        - eit inkluderande miljø som skaper tilhøyrsel til ei barnegruppe og
        inviterer til deltaking i rutinar, leike-aktivitetar og sosiale
        aktivitetar

        - eit aktivitetsbasert læringsmiljø som utviklar barnet eller eleven
        sine kunnskapar og ferdigheiter

        - eit sosialt miljø som fremjar kommunikasjon, deltaking og aktivitet

        - eit fysisk miljø som er tilrettelagt for at barnet eller eleven kan ta
        seg fram og utfalde seg kroppsleg

        - eit visuelt miljø som fremjar synsaktivitet, deltaking og opplevingar

        - eit lydmiljø som fremjar lytting, deltaking og opplevingar

        - eit opplevingsmiljø som inviterer til nysgjerrigheit og engasjement


        For at barnet skal få eit tilfredsstillande barnehage- og skuletilbod,
        bør det vere god samanheng mellom måla i den individuelle
        utviklingsplanen (IUP) eller individuelle opplæringsplanen (IOP) og den
        individuelle planen (IP).


        PP-tenesta kan få hjelp av Statped til å rettleie barnehagar og skular.


        ### Individuell tilrettelegging


        Elevar har rett til [individuell
        tilrettelegging](/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/individuell-tilrettelegging)
        viss dei treng det for å få tilfredsstillande utbytte av opplæringa.


        Barn under opplæringspliktig alder har rett til [spesialpedagogisk
        hjelp](/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialpedagogisk-hjelp)
        dersom dei har behov for det.


        Les meir: [Tilrettelegging for barn og elever med behov for ekstra
        støtte](/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/tilrettelegging-for-barn-og-elever-med-behov-for-ekstra-stotte)


        [Statped har nyttige tiltak for barn og elevar med
        multifunksjonshemming](https://www.statped.no/multifunksjonshemming/)
      - >-
        # Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)


        Vi er her for deg som ikke får anfallskontroll av epilepsimedisiner.
        Uansett hvor du bor i landet kan du henvises til utredning og behandling
        hos oss. Vi hjelper deg å få stilt riktig diagnose og finner den beste
        behandlingen for din epilepsi. Velkommen til SSE, landets eneste
        spesialsykehus for epilepsi, fast og sentralt medlem av Europeisk
        nettverk for sjeldne og komplekse epilepsier, EpiCARE.


        ## Les mer om Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)


        SSE er et høyspesialisert epilepsisenter. Vi er fast og sentralt medlem
        av et [Europeisk nettverk for sjeldne og komplekse epilepsier,
        EpiCARE](https://epi-care.eu/) . Det betyr at våre pasienter har, når
        det er behov for det, tilgang til all europeisk ekspertise på dette
        feltet.


        ### Parkering på SSE


        - Ved innleggelse skal du møte direkte på posten du er innkalt til. Se
        informasjon i innkallingsbrevet.

        - I 2022 ble det innført parkeringsavgift på SSE.

        - Det gjelder egne regler for foresatte som følger barn ved innleggelse.
        Ved spørsmål kan sengepost for barn kontaktes.


        [Parkeringsreglement på SSE](/steder/sse-sandvika/#parkering)


        ### Kart over SSE


        [SSE - Kart over sykehusområdet
        (pdf)](https://ehandboken.ous-hf.no/document/135563)


        [SSE - Kart på
        Googlemaps](https://www.google.no/maps/place/SSE/@59.9053507,10.5355233,17z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x464113409a55bc6b:0x460744a31401f9f2!8m2!3d59.9053507!4d10.537712)


        ### Henvisninger til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)


        [Henvisningskriterier og mer om våre nasjonale
        behandlingstjenester](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/henvisning-til-nasjonale-behandlingstjenester-ved-spesialsykehuset-for-epilepsi-sse)


        ### Informasjon fra fagteamene ved SSE


        [Diett-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/ketogen-diett)


        [Farmakologi-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/farmakologi-teamet-ved-sse)


        [Kirurgi-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/kirurgiteamet-ved-sse)


        [FDS-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/psykogene-ikke-epileptiske-anfall-pnes)


        ### Undervisning om epilepsi, kurs og e-læringer


        Du og dine pårørende får undervisning i epilepsi under oppholdet ved
        SSE. E-læringskurs og filmer er en del av undervisningen. Pårørende og
        helsepersonell fra hele landet kommer til SSE for å delta på kurs.


        [Les alt om kurs, undervisning og e-læringer om
        epilepsi](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/kurs-og-undervisning-om-epilepsi)


        ### Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi


        Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi er tilgjengelig i appen
        «Metodebok» fra Helse Sør-Øst.


        [Retningslinjen ligger også på
        www.epilepsibehandling.no](http://www.epilepsibehandling.no/)


        Slik finner du appen i App store/Play Store:


        1. Last ned appen «Metodebok» 2. Fyll ut opplysningene og velg «Legg til
        bøker» 3. Finn og marker boken «Epilepsi SSE/OUS»


        4. Trykk «Last ned bøker»


        ### SSE er et fullverdig medlem av EpiCare


        Fra 2022 er spesialsykehuset som senter et fullverdig medlem av det
        europeiske referansenettverket EpiCARE. Dette gir mulighet for en
        bedring av utredning, diagnostisering og behandling av mennesker med
        sjeldne og komplekse epilepsier, ifølge forskningssjef Morten Lossius.
        SSE ble akseptert i hard konkurranse med andre store sentre i Europa.


        #### Viktig nettverk for fagpersoner


        SSE styrker sin posisjon som nasjonalt senter for kompleks epilepsi og
        blir et kontaktledd for alle norske spesialister som ønsker å diskutere
        pasient-caser fagpersoner i EpiCARE.


        [Gå til epi-care.eu](https://epi-care.eu/)


        [Les mer i artikkelen: Spesialsykehuset for epilepsi er nytt medlem i
        europeisk medisinsk
        nettverk.](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/spesialsykehuset-for-epilepsi-er-nytt-medlem-i-europeisk-medisinsk-nettverk)


        ### Tall fra SSE


        [Gå til årsrapporter fra Nasjonale behandlingtjeneste for kompleks
        epilepsi og Regional kompetansetjeneste for epilepsi og
        autisme](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/tall-fra-sse)


        ### Motta vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook


        Ønsker du aktuelt stoff om vår forskning, fagutvikling, undervisning og
        nasjonale behandlingstilbud? Meld deg på vårt nyhetsbrev.  Brevene
        kommer ut 4 til 6 ganger i året.


        [Gå til påmelding for nyhetsbrev fra
        SSE](https://pub.dialogapi.no/s/d89d0252-e39d-4223-b6fc-5ded8a7d8c2a)


        SSE er på Facebook med informasjon til landets fag- og helsepersonell og
        alle andre interesserte.


        - [Gå til Facebook-siden til
        SSE](https://www.facebook.com/spesialsykehusetforepilepsi/)

        - [FarmakologiSSE@ous-hf.no](mailto:FarmakologiSSE@ous-hf.no)


        ## [SSE flytter til Rikshospitalet etter
        2031](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031)


        [Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) flytter samlet til Nye
        Rikshospitalet/Gaustad etter 2031. Det er klart etter gårsdagens
        styremøte i Helse Sør-Øst RHF, hvor det ble besluttet å gå videre til
        konseptfaseutredning av andre utbyggingstrinn i Oslo
        universitetssykehus](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031)


        [Les mer i
        nyhetssaken](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031)


        ## Kontakt


        ### Telefon


        [67 50 10 00](tel:67501000)


        - Mandag - Fredag 08:00 - 15:30

        - Lørdag - Søndag STENGT


        ### Postadresse


        Oslo universitetssykehus HF


        Spesialsykehuset for epilepsi - SSE


        Postboks 4950 Nydalen


        0424 Oslo


        ### eDialog - sikker sending av sensitive dokumenter og vedlegg


        [Send sensitive sykdoms- og personopplysninger (dokumenter og
        vedlegg)](https://min.kommune.no/s/mkgo)


        Vi svarer ikke på generelle spørsmål om feks ventetider og
        henvisningsrutiner via denne tjenesten.


        ## Slik finner du fram


        ### Oppmøtested


        Oppmøtested står i innkallingsbrevet. Møt opp direkte på posten som du
        er innkalt til:


        - Voksen post 1: G.F. Henriksens vei 50 (bygg i, 1)

        - Voksen post 2: G.F. Henriksens vei 54 (bygg i, 3)

        - Solbergtoppen: G.F. Henriksens vei 70 (bygg H)

        - Barn og ungdom A og B: G.F. Henriksens vei 78 (bygg F)


        Poliklinikk, EEG-undersøkelse, Vagusnervestimulator-undersøkelse:
        Hovedinngang: G.F. Henriksens vei 29 (bygg B)


        ### SSE Barn og ungdom


        G.F. Henriksens vei 78


        1337 Sandvika


        [Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-78-bygg-f)


        ### SSE Voksenpost 1


        G.F. Henriksens vei 50


        [Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-50-bygg-i1)


        ### SSE Voksenpost 2


        G.F. Henriksens vei 54


        [Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-54-bygg-i3)


        ### SSE Solbergtoppen


        G.F. Henriksens vei 70


        [Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-70-bygg-h)


        ### SSE Sandvika


        [Finn frem](/steder/sse-sandvika)


        ### SSE, bygg B


        G.F. Henriksens vei 29


        [Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-29-bygg-b)


        ### Kart over Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)


        [Se kart over området til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Sandvika
        (pdf)](https://ehandboken.ous-hf.no/document/135563)


        ### Parkering ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)


        Det finnes flere uteplasser på sykehusområdet. Avgiftstiden er alle
        dager og hele døgnet.


        [Se kart over sykehuset for
        parkeringsplasser](https://ehandboken.ous-hf.no/api/File/GetFileDocument?entityId=231042)
        (ehandboken.ous-hf.no).


        #### Foreldreparkering


        Foreldre og foresatte eller ledsagere til barn som er innlagt på SSE,
        kan parkere uten avgift på ansattplassene. Forutsetningen er at barnet
        er under 18 år, er innlagt på sykehuset og du har fått tillatelse fra
        OUS. OUS gir én tillatelse per pasient. Det kan i perioder være
        begrenset parkeringskapasitet ved sykehuset, og du vil måtte lete etter
        en ledig plass også utenfor hovedområdet rundt parkeringshuset.


        - Parker bilen din og ta kontakt med behandlende enhet for å få en
        bekreftelse på innleggelsen til barnet.

        - Følg instruksjonene du får utlevert av avdelingen for å registrere
        foreldreparkering.

        - Det er ikke nødvendig å legge frem synlig billett i vindusruten.
        Registreringsnummeret ditt blir elektronisk registrert, og du får en
        kvittering på SMS om du legger igjen telefonnummeret ditt.

        - Allerede betalt parkering blir ikke refundert av sykehuset.

        - Tillatelsen er gyldig i 14 dager. Det er ditt ansvar å se til at
        tillatelsen er gyldig før du parkerer.


        Vi gir ikke ut tillatelser til pasienter som skal på dagbehandling eller
        polikliniske timer. Dette gjelder selv om pasienten går til daglige
        eller hyppige behandlinger.


        #### Andre pårørende og følgepersoner


        Andre pårørende og følgepersoner vil måtte søke refusjon via
        Pasientreiser eller parkeringstillatelse for forflytningshemmede hos sin
        kommune.


        #### Forflyttingshemmede


        Hvis du har et gyldig parkeringsbevis for forflytningshemmede, kan du
        bruke reserverte plasser strategisk plassert rundt på området. I tillegg
        kan alle betalingsplassene på uteområdene bli brukt uten avgift. Beviset
        skal være synlig plassert i bilen din for kontroll.


        #### Hvordan betale for parkering?


        [Se denne siden for priser, koder og mer
        informasjon](/om-oss/parkering-pa-oslo-universitetssykehus) .


        ### Kollektivtransport til SSE


        #### T-bane nr. 3


        T-bane nr. 3, Kolsås - Mortensrud. Stoppested: Gjettum eller Avløs.  Det
        er 10-15 minutters gange fra stoppestedene til SSE. Veien til og fra
        Gjettum har et svært bratt og gruslagt parti, Lindelia. Vi anbefaler
        derfor Avløs stasjon til deg som er dårlig til bens eller bruker
        rullestol.


        #### Buss 130 Sandvika-Skøyen


        Gå av på Solberg, som er stoppestedet nærmest SSE. Busslinje 130 kjører
        mellom Sandvika og Skøyen. Videre fra Skøyen mot Oslo sentrum til kan du
        ta følgende:


        - Trikk 13 til og fra Jernbanetorget

        - Buss 31 til og fra Jernbanetorget

        - Tog til Nationaltheatret eller Oslo S


        #### Buss til Valler skole


        Fra Sandvika går flere busser til Valler skole:


        - Buss 160 Rykkin - Oslo bussentral.

        - Buss 220 Sandvika - Bekkestua.

        - Buss 215 Kolsås - Sandvika.


        [Se ruter.no for rutetider](http://www.ruter.no/) .


        #### Tog


        Sandvika stasjon er nærmeste stoppested for tog. Busstasjonen ligger
        like ved. Du kan ta buss 130 til Solberg stoppested ved SSE.


        #### Hvor langt er det?


        - Avstanden fra Gardermoen - SSE er omlag 65 km.

        - Avstanden fra Sandvika - SSE er omlag 2 km.


        ### Pasientreiser


        Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen.
        Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha
        rett til å få en organisert reise.


        [Les mer om hvordan du søker om å få betalt pasientreise og vilkår for å
        få dette innvilget](/dine-rettigheter/pasientreiser)


        ## Praktisk informasjon


        ### Dette må du huske å ta med


        - Toalettsaker, privat tøy, innesko og gymtøy.

        - Pysj, genser eller skjorte med knapper eller glidelås helt ned for EEG
        døgnregistrering.

        - Uteklær til all slags vær. Fine ute-, frilufts- og lekemuligheter
        heler året.

        - Ekstra klesskift


        Vaskemaskin og tørketrommel finnes på sengeenhetene.


        Verdisaker eller utstyr som kommer bort under oppholdet er avdelingen
        ikke erstatningspliktig for. Skades briller eller annnet nødvendig
        utstyr ved uhell under oppholdet, erstattes dette.


        ### Dette må du huske å ta med til barnet


        - Vogn og andre hjelpemidler hvis mulig.

        - Libero- og Tena-bleier finnes på sengepostene. Andre typer bleier må
        tas med for de 2-3 første dagene. Deretter bestiller vi fra apoteket på
        den resepten dere har.

        - Hvis barnet bruker sondemat og spesialmat: Dette bestilles når dere
        kommer, men det kan ta 2-3 dager. Ta derfor med mat til de første
        dagene. Ta med mellomstykker og slanger til hele oppholdet.

        - Vaskemaskin og tørkeskap finnes på alle sengepostene.

        - Toalettsaker, privat tøy, innesko og gymtøy.

        - Pysj, genser eller skjorte med knapper eller glidelås helt ned for E E
        G døgnregistrering.

        - Uteklær til all slags vær. Fine ute-, frilufts- og lekemuligheter hele
        året.

        - Ekstra klesskift
datasets:
  - thivy/eti-embedding-training-data-4096-granite-v2
pipeline_tag: sentence-similarity
library_name: sentence-transformers
metrics:
  - cosine_accuracy
  - cosine_accuracy@1
  - cosine_accuracy@3
  - cosine_accuracy@5
  - cosine_accuracy@10
  - cosine_precision@1
  - cosine_precision@3
  - cosine_precision@5
  - cosine_precision@10
  - cosine_recall@1
  - cosine_recall@3
  - cosine_recall@5
  - cosine_recall@10
  - cosine_ndcg@10
  - cosine_mrr@10
  - cosine_map@100
model-index:
  - name: >-
      SentenceTransformer based on
      ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2
    results:
      - task:
          type: triplet
          name: Triplet
        dataset:
          name: dev triplet
          type: dev_triplet
        metrics:
          - type: cosine_accuracy
            value: 0.9850000143051147
            name: Cosine Accuracy
      - task:
          type: information-retrieval
          name: Information Retrieval
        dataset:
          name: dev ir
          type: dev_ir
        metrics:
          - type: cosine_accuracy@1
            value: 0.612
            name: Cosine Accuracy@1
          - type: cosine_accuracy@3
            value: 0.902
            name: Cosine Accuracy@3
          - type: cosine_accuracy@5
            value: 0.95
            name: Cosine Accuracy@5
          - type: cosine_accuracy@10
            value: 0.984
            name: Cosine Accuracy@10
          - type: cosine_precision@1
            value: 0.612
            name: Cosine Precision@1
          - type: cosine_precision@3
            value: 0.30066666666666664
            name: Cosine Precision@3
          - type: cosine_precision@5
            value: 0.19000000000000003
            name: Cosine Precision@5
          - type: cosine_precision@10
            value: 0.0984
            name: Cosine Precision@10
          - type: cosine_recall@1
            value: 0.612
            name: Cosine Recall@1
          - type: cosine_recall@3
            value: 0.902
            name: Cosine Recall@3
          - type: cosine_recall@5
            value: 0.95
            name: Cosine Recall@5
          - type: cosine_recall@10
            value: 0.984
            name: Cosine Recall@10
          - type: cosine_ndcg@10
            value: 0.8142057855056387
            name: Cosine Ndcg@10
          - type: cosine_mrr@10
            value: 0.7576722222222231
            name: Cosine Mrr@10
          - type: cosine_map@100
            value: 0.7584009058886307
            name: Cosine Map@100

SentenceTransformer based on ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2

This is a sentence-transformers model finetuned from ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2 on the eti-embedding-training-data-4096-granite-v2 dataset. It maps sentences & paragraphs to a 768-dimensional dense vector space and can be used for semantic textual similarity, semantic search, paraphrase mining, text classification, clustering, and more.

Model Details

Model Description

Model Type: Sentence Transformer
Base model: ibm-granite/granite-embedding-311m-multilingual-r2
Maximum Sequence Length: 4096 tokens
Output Dimensionality: 768 dimensions
Similarity Function: Cosine Similarity
Training Dataset:
- eti-embedding-training-data-4096-granite-v2
Languages: no, nb, nn

Model Sources

Documentation: Sentence Transformers Documentation
Repository: Sentence Transformers on GitHub
Hugging Face: Sentence Transformers on Hugging Face

Full Model Architecture

SentenceTransformer(
  (0): Transformer({'max_seq_length': 4096, 'do_lower_case': False, 'architecture': 'ModernBertModel'})
  (1): Pooling({'word_embedding_dimension': 768, 'pooling_mode_cls_token': True, 'pooling_mode_mean_tokens': False, 'pooling_mode_max_tokens': False, 'pooling_mode_mean_sqrt_len_tokens': False, 'pooling_mode_weightedmean_tokens': False, 'pooling_mode_lasttoken': False, 'include_prompt': False})
  (2): Normalize()
)

Usage

Direct Usage (Sentence Transformers)

First install the Sentence Transformers library:

pip install -U sentence-transformers

Then you can load this model and run inference.

from sentence_transformers import SentenceTransformer

# Download from the 🤗 Hub
model = SentenceTransformer("thivy/granite-embedding-311m-r2-4096-norwegian-health-v2")
# Run inference
sentences = [
    'Hvilket utstyr skal medbringes ved EEG døgnregistrering for barn og unge til SSE i henhold til avdelingens anbefalinger?',
    '# Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\nVi er her for deg som ikke får anfallskontroll av epilepsimedisiner. Uansett hvor du bor i landet kan du henvises til utredning og behandling hos oss. Vi hjelper deg å få stilt riktig diagnose og finner den beste behandlingen for din epilepsi. Velkommen til SSE, landets eneste spesialsykehus for epilepsi, fast og sentralt medlem av Europeisk nettverk for sjeldne og komplekse epilepsier, EpiCARE.\n\n## Les mer om Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\nSSE er et høyspesialisert epilepsisenter. Vi er fast og sentralt medlem av et [Europeisk nettverk for sjeldne og komplekse epilepsier, EpiCARE](https://epi-care.eu/) . Det betyr at våre pasienter har, når det er behov for det, tilgang til all europeisk ekspertise på dette feltet.\n\n### Parkering på SSE\n\n- Ved innleggelse skal du møte direkte på posten du er innkalt til. Se informasjon i innkallingsbrevet.\n- I 2022 ble det innført parkeringsavgift på SSE.\n- Det gjelder egne regler for foresatte som følger barn ved innleggelse. Ved spørsmål kan sengepost for barn kontaktes.\n\n[Parkeringsreglement på SSE](/steder/sse-sandvika/#parkering)\n\n### Kart over SSE\n\n[SSE - Kart over sykehusområdet (pdf)](https://ehandboken.ous-hf.no/document/135563)\n\n[SSE - Kart på Googlemaps](https://www.google.no/maps/place/SSE/@59.9053507,10.5355233,17z/data=!3m1!4b1!4m5!3m4!1s0x464113409a55bc6b:0x460744a31401f9f2!8m2!3d59.9053507!4d10.537712)\n\n### Henvisninger til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\n[Henvisningskriterier og mer om våre nasjonale behandlingstjenester](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/henvisning-til-nasjonale-behandlingstjenester-ved-spesialsykehuset-for-epilepsi-sse)\n\n### Informasjon fra fagteamene ved SSE\n\n[Diett-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/ketogen-diett)\n\n[Farmakologi-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/farmakologi-teamet-ved-sse)\n\n[Kirurgi-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/kirurgiteamet-ved-sse)\n\n[FDS-teamet](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/psykogene-ikke-epileptiske-anfall-pnes)\n\n### Undervisning om epilepsi, kurs og e-læringer\n\nDu og dine pårørende får undervisning i epilepsi under oppholdet ved SSE. E-læringskurs og filmer er en del av undervisningen. Pårørende og helsepersonell fra hele landet kommer til SSE for å delta på kurs.\n\n[Les alt om kurs, undervisning og e-læringer om epilepsi](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/kurs-og-undervisning-om-epilepsi)\n\n### Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi\n\nKunnskapsbasert retningslinje om epilepsi er tilgjengelig i appen «Metodebok» fra Helse Sør-Øst.\n\n[Retningslinjen ligger også på www.epilepsibehandling.no](http://www.epilepsibehandling.no/)\n\nSlik finner du appen i App store/Play Store:\n\n1. Last ned appen «Metodebok» 2. Fyll ut opplysningene og velg «Legg til bøker» 3. Finn og marker boken «Epilepsi SSE/OUS»\n\n4. Trykk «Last ned bøker»\n\n### SSE er et fullverdig medlem av EpiCare\n\nFra 2022 er spesialsykehuset som senter et fullverdig medlem av det europeiske referansenettverket EpiCARE. Dette gir mulighet for en bedring av utredning, diagnostisering og behandling av mennesker med sjeldne og komplekse epilepsier, ifølge forskningssjef Morten Lossius. SSE ble akseptert i hard konkurranse med andre store sentre i Europa.\n\n#### Viktig nettverk for fagpersoner\n\nSSE styrker sin posisjon som nasjonalt senter for kompleks epilepsi og blir et kontaktledd for alle norske spesialister som ønsker å diskutere pasient-caser fagpersoner i EpiCARE.\n\n[Gå til epi-care.eu](https://epi-care.eu/)\n\n[Les mer i artikkelen: Spesialsykehuset for epilepsi er nytt medlem i europeisk medisinsk nettverk.](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/spesialsykehuset-for-epilepsi-er-nytt-medlem-i-europeisk-medisinsk-nettverk)\n\n### Tall fra SSE\n\n[Gå til årsrapporter fra Nasjonale behandlingtjeneste for kompleks epilepsi og Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme](/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/tall-fra-sse)\n\n### Motta vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook\n\nØnsker du aktuelt stoff om vår forskning, fagutvikling, undervisning og nasjonale behandlingstilbud? Meld deg på vårt nyhetsbrev.  Brevene kommer ut 4 til 6 ganger i året.\n\n[Gå til påmelding for nyhetsbrev fra SSE](https://pub.dialogapi.no/s/d89d0252-e39d-4223-b6fc-5ded8a7d8c2a)\n\nSSE er på Facebook med informasjon til landets fag- og helsepersonell og alle andre interesserte.\n\n- [Gå til Facebook-siden til SSE](https://www.facebook.com/spesialsykehusetforepilepsi/)\n- [FarmakologiSSE@ous-hf.no](mailto:FarmakologiSSE@ous-hf.no)\n\n## [SSE flytter til Rikshospitalet etter 2031](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031)\n\n[Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) flytter samlet til Nye Rikshospitalet/Gaustad etter 2031. Det er klart etter gårsdagens styremøte i Helse Sør-Øst RHF, hvor det ble besluttet å gå videre til konseptfaseutredning av andre utbyggingstrinn i Oslo universitetssykehus](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031)\n\n[Les mer i nyhetssaken](/om-oss/nyheter/sse-flytter-til-rikshospitalet-etter-2031)\n\n## Kontakt\n\n### Telefon\n\n[67 50 10 00](tel:67501000)\n\n- Mandag - Fredag 08:00 - 15:30\n- Lørdag - Søndag STENGT\n\n### Postadresse\n\nOslo universitetssykehus HF\n\nSpesialsykehuset for epilepsi - SSE\n\nPostboks 4950 Nydalen\n\n0424 Oslo\n\n### eDialog - sikker sending av sensitive dokumenter og vedlegg\n\n[Send sensitive sykdoms- og personopplysninger (dokumenter og vedlegg)](https://min.kommune.no/s/mkgo)\n\nVi svarer ikke på generelle spørsmål om feks ventetider og henvisningsrutiner via denne tjenesten.\n\n## Slik finner du fram\n\n### Oppmøtested\n\nOppmøtested står i innkallingsbrevet. Møt opp direkte på posten som du er innkalt til:\n\n- Voksen post 1: G.F. Henriksens vei 50 (bygg i, 1)\n- Voksen post 2: G.F. Henriksens vei 54 (bygg i, 3)\n- Solbergtoppen: G.F. Henriksens vei 70 (bygg H)\n- Barn og ungdom A og B: G.F. Henriksens vei 78 (bygg F)\n\nPoliklinikk, EEG-undersøkelse, Vagusnervestimulator-undersøkelse: Hovedinngang: G.F. Henriksens vei 29 (bygg B)\n\n### SSE Barn og ungdom\n\nG.F. Henriksens vei 78\n\n1337 Sandvika\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-78-bygg-f)\n\n### SSE Voksenpost 1\n\nG.F. Henriksens vei 50\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-50-bygg-i1)\n\n### SSE Voksenpost 2\n\nG.F. Henriksens vei 54\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-54-bygg-i3)\n\n### SSE Solbergtoppen\n\nG.F. Henriksens vei 70\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-nr-70-bygg-h)\n\n### SSE Sandvika\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika)\n\n### SSE, bygg B\n\nG.F. Henriksens vei 29\n\n[Finn frem](/steder/sse-sandvika/sse-gf-henriksens-vei-29-bygg-b)\n\n### Kart over Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\n[Se kart over området til Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Sandvika (pdf)](https://ehandboken.ous-hf.no/document/135563)\n\n### Parkering ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)\n\nDet finnes flere uteplasser på sykehusområdet. Avgiftstiden er alle dager og hele døgnet.\n\n[Se kart over sykehuset for parkeringsplasser](https://ehandboken.ous-hf.no/api/File/GetFileDocument?entityId=231042) (ehandboken.ous-hf.no).\n\n#### Foreldreparkering\n\nForeldre og foresatte eller ledsagere til barn som er innlagt på SSE, kan parkere uten avgift på ansattplassene. Forutsetningen er at barnet er under 18 år, er innlagt på sykehuset og du har fått tillatelse fra OUS. OUS gir én tillatelse per pasient. Det kan i perioder være begrenset parkeringskapasitet ved sykehuset, og du vil måtte lete etter en ledig plass også utenfor hovedområdet rundt parkeringshuset.\n\n- Parker bilen din og ta kontakt med behandlende enhet for å få en bekreftelse på innleggelsen til barnet.\n- Følg instruksjonene du får utlevert av avdelingen for å registrere foreldreparkering.\n- Det er ikke nødvendig å legge frem synlig billett i vindusruten. Registreringsnummeret ditt blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på SMS om du legger igjen telefonnummeret ditt.\n- Allerede betalt parkering blir ikke refundert av sykehuset.\n- Tillatelsen er gyldig i 14 dager. Det er ditt ansvar å se til at tillatelsen er gyldig før du parkerer.\n\nVi gir ikke ut tillatelser til pasienter som skal på dagbehandling eller polikliniske timer. Dette gjelder selv om pasienten går til daglige eller hyppige behandlinger.\n\n#### Andre pårørende og følgepersoner\n\nAndre pårørende og følgepersoner vil måtte søke refusjon via Pasientreiser eller parkeringstillatelse for forflytningshemmede hos sin kommune.\n\n#### Forflyttingshemmede\n\nHvis du har et gyldig parkeringsbevis for forflytningshemmede, kan du bruke reserverte plasser strategisk plassert rundt på området. I tillegg kan alle betalingsplassene på uteområdene bli brukt uten avgift. Beviset skal være synlig plassert i bilen din for kontroll.\n\n#### Hvordan betale for parkering?\n\n[Se denne siden for priser, koder og mer informasjon](/om-oss/parkering-pa-oslo-universitetssykehus) .\n\n### Kollektivtransport til SSE\n\n#### T-bane nr. 3\n\nT-bane nr. 3, Kolsås - Mortensrud. Stoppested: Gjettum eller Avløs.  Det er 10-15 minutters gange fra stoppestedene til SSE. Veien til og fra Gjettum har et svært bratt og gruslagt parti, Lindelia. Vi anbefaler derfor Avløs stasjon til deg som er dårlig til bens eller bruker rullestol.\n\n#### Buss 130 Sandvika-Skøyen\n\nGå av på Solberg, som er stoppestedet nærmest SSE. Busslinje 130 kjører mellom Sandvika og Skøyen. Videre fra Skøyen mot Oslo sentrum til kan du ta følgende:\n\n- Trikk 13 til og fra Jernbanetorget\n- Buss 31 til og fra Jernbanetorget\n- Tog til Nationaltheatret eller Oslo S\n\n#### Buss til Valler skole\n\nFra Sandvika går flere busser til Valler skole:\n\n- Buss 160 Rykkin - Oslo bussentral.\n- Buss 220 Sandvika - Bekkestua.\n- Buss 215 Kolsås - Sandvika.\n\n[Se ruter.no for rutetider](http://www.ruter.no/) .\n\n#### Tog\n\nSandvika stasjon er nærmeste stoppested for tog. Busstasjonen ligger like ved. Du kan ta buss 130 til Solberg stoppested ved SSE.\n\n#### Hvor langt er det?\n\n- Avstanden fra Gardermoen - SSE er omlag 65 km.\n- Avstanden fra Sandvika - SSE er omlag 2 km.\n\n### Pasientreiser\n\nHar du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en organisert reise.\n\n[Les mer om hvordan du søker om å få betalt pasientreise og vilkår for å få dette innvilget](/dine-rettigheter/pasientreiser)\n\n## Praktisk informasjon\n\n### Dette må du huske å ta med\n\n- Toalettsaker, privat tøy, innesko og gymtøy.\n- Pysj, genser eller skjorte med knapper eller glidelås helt ned for EEG døgnregistrering.\n- Uteklær til all slags vær. Fine ute-, frilufts- og lekemuligheter heler året.\n- Ekstra klesskift\n\nVaskemaskin og tørketrommel finnes på sengeenhetene.\n\nVerdisaker eller utstyr som kommer bort under oppholdet er avdelingen ikke erstatningspliktig for. Skades briller eller annnet nødvendig utstyr ved uhell under oppholdet, erstattes dette.\n\n### Dette må du huske å ta med til barnet\n\n- Vogn og andre hjelpemidler hvis mulig.\n- Libero- og Tena-bleier finnes på sengepostene. Andre typer bleier må tas med for de 2-3 første dagene. Deretter bestiller vi fra apoteket på den resepten dere har.\n- Hvis barnet bruker sondemat og spesialmat: Dette bestilles når dere kommer, men det kan ta 2-3 dager. Ta derfor med mat til de første dagene. Ta med mellomstykker og slanger til hele oppholdet.\n- Vaskemaskin og tørkeskap finnes på alle sengepostene.\n- Toalettsaker, privat tøy, innesko og gymtøy.\n- Pysj, genser eller skjorte med knapper eller glidelås helt ned for E E G døgnregistrering.\n- Uteklær til all slags vær. Fine ute-, frilufts- og lekemuligheter hele året.\n- Ekstra klesskift',
    '# § 14 Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr\n\n### Planer og rutiner om beredskap, førstehjelp og sikkerhet\n\n### Førstehjelps- og sikkerhetsutstyr\n#### Sikkerhetsutstyr\n#### Førstehjelpsutstyr\n#### Sikkerhetskompetanse\n#### Førstehjelp\n\n### Særlig om rutiner for å forebygge alvorlige hendelser i forbindelse med matallergi i barnehager og skoler\n\n### Særlig om rutiner for å forebygge alvorlige ulykker i forbindelse med soving i barnehage\n\nRegelverk (lov eller forskrift)\nVeileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser\n§ 14 . Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr Virksomheten skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Rutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barn og elever. Virksomhetens ansatte skal ha tilstrekkelig opplæring i og kunnskap om hvordan førstehjelp ytes. Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Utstyret skal være forsvarlig plassert. Virksomhetens ansatte, barn og elever skal være kjent med hvor førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset opplæring i bruk av utstyret. *Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger § 14* Kilde: lovdata.no\nVirksomheten har ansvar for barnas og elevenes sikkerhet hele tiden de er i barnehagen eller på skolen, enten de befinner seg på barnehagens eller skolens inne- og uteområder, eller på utflukter.\nForskriften stiller krav om at virksomheten skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Eksempler på andre alvorlige hendelser er alvorlige voldsepisoder, brann, skyteepisoder og gisselsituasjoner. Virksomhetens planer og rutiner må bygge på en risiko- og sårbarhetsanalyse, og inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Det vises til [rundskriv I-6/2015 om Beredskap i barnehager og skoler (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/contentassets/d0021d8877274df4bf64871de82304b1/rundskriv---beredskap-i-skoler-og-barnehager.pdf) .\nFor informasjon om barnehagenes og skolenes ansvar for å forebygge alvorlige hendelser, se også [veiledning fra Utdanningsdirektoratet (udir.no)](https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/veileder-i-beredskapsplanlegging/) .\nDet må foreligge rutiner for å forhindre alvorlige skader og ulykker, herunder kvelning, drukning, forgiftning, fallulykker og trafikkulykker. Barnehager og skoler må ha rutiner for registrering og oppfølging av ulykker, skader og nestenulykker. Erfaringer fra hendelser bør inngå i barnehagens og skolens arbeid med internkontroll, [se veiledning til § 18](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-miljo-i-barnehager-skoler-skolefritidsordninger/godkjenning-internkontroll-tilsyn-og-klage/18-internkontroll) .\nBarnehagene og skolene skal også ha internkontroll for å ivareta sikkerheten ved lekeplassutstyr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fører tilsyn med forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.\nRutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barnehagebarn og elever.\nBeredskapsplanlegging i barnehager og skoler må også ses i sammenheng med kommunens øvrige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen har plikt til å vurdere risiko og sørge for god beredskap i samarbeid med barnehagene og skolene. Beredskapsplaner må hensynta barn og elever med ulike funksjonsnedsettelser som nedsatt syn eller hørsel og redusert bevegelsesevne ved evakuering, og sikre gode rutiner for kommunikasjon med hørselshemmede i en evakueringssituasjon.\nBarnehager og skoler skal ha førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Utstyret skal være forsvarlig og hensiktsmessig plassert.\nMed sikkerhetsutstyr menes utstyr som gjør at virksomheten er i stand til å forebygge og håndtere ulykker og alvorlige hendelser på en god og effektiv måte. For eksempel varslingsutstyr, redningsutstyr, rømningsutstyr, brannslokkingsutstyr, komfyrvern, stikkontaktvern og trappesikring. Telefon bør være enkelt tilgjengelig på barnehagens og skolens område og på utflukter for å kunne varsle om ulykke, skade eller nødsituasjon i henhold til virksomhetens varslingsrutiner.\nFor krav til sikkerhetsutstyr for vern mot brann, plassering og merking vises det til Brann og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.\nFørstehjelpsutstyret skal være tilpasset aktivitetene i barnehagen og skolen, og må være tilgjengelig til enhver tid, også på utflukter. Tilstrekkelig mengde førstehjelpsutstyr må ses i forhold til størrelsen og utformingen av lokalene, og antall barn og elever. Førstehjelpsutstyret må være komplett, og må kontrolleres, også holdbarhetsdato.\n[For håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning, se eget rundskriv (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) .\nHvilken type førstehjelpsutstyr det er fornuftig å skaffe må baseres på en risikovurdering. Førstehjelpsutstyret bør inneholde utstyr tilpasset skader som normalt forekommer i norske barnehager og skoler.\nVirksomhetens ansatte, barnehagebarn og elever skal være kjent med hvor førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset opplæring i bruk av utstyret. Dette omfatter også opplæring i hvordan ivareta egen sikkerhet og når man skal varsle nødetatene.\nSikkerhetskompetanse omfatter blant annet kompetanse i livredning, brannvern og førstehjelp. For krav til kunnskap og ferdigheter kompetanse hos ansatte, barn og elever når det gjelder brannslukking og korrekt opptreden ved brann vises det til Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.\nFor veiledning om krav og anbefalinger om forsvarlig svømmeopplæring, se [svømmedyktig.no](https://svommedyktig.no/) .\nVirksomhetens ansatte skal ha tilstrekkelig opplæring i, og kunnskap om, hvordan førstehjelp ytes. Dette gjeldet også vikarer og praktikanter.\nI tillegg til virksomhetens ansatte bør voksne som har regelmessig tilknytning til barnehagen eller skolen, for eksempel ansatte i helsestasjon og skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre være kjent med hvor førstehjelpsutstyret er plassert, og ha tilstrekkelig førstehjelpsopplæring.\nHva som ligger i tilstrekkelig førstehjelpsopplæring og kunnskap må være basert på en risikovurdering og tilpasses den enkelte virksomhet. Generelt bør førstehjelpsopplæring til ansatte i barnehager og skoler omfatte:\n- varsling medisinsk nødtelefon\n- sikring av frie luftveier ved nedsatt bevissthet og førstehjelp ved fremmedlegeme i nese/luftveier\n- basal hjerte-lungeredning (HLR)\n- førstehjelp ved forgiftning\n- førstehjelp ved giftige bitt eller stikk\n- førstehjelp ved skader\n- førstehjelp ved sykdom herunder også alvorlig allergisk reaksjon\nKravet til førstehjelpsopplæring og kompetanse må til enhver tid være oppfylt.\nBarn og elever skal ha tilpasset opplæring i bruk av førstehjelpsutstyret. Røde Kors har utviklet et eget pedagogisk læringsopplegg for barn 3-8 år, [Henry - førstehjelp for barn fra Røde Kors (rodekors.no)](https://www.rodekors.no/forstehjelp/forstehjelp-for-barn/) som kan benyttes til dette formålet. Målet er å lære barn i barnehagen og barneskolen førstehjelp.\nSom en del av den nasjonale dugnaden «Sammen redder vi liv» leder LHL prosjektet [nasjonal førstehjelpsopplæring i grunnskolen (lhl.no)](https://www.lhl.no/kampanje/sammen-redder-vi-liv/) .\nSkolene og barnehagene bør sørge for grundig opplæring i håndtering av alvorlige allergiske reaksjoner for å sikre at alle ansatte både kan forhindre, gjenkjenne og behandle alvorlige allergiske reaksjoner. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige råd som omhandler [matallergi i barnehager og skoler](https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/matallergi-i-barnehager-og-skoler) med konkrete anbefalinger for hvordan alvorlige matallergier hos barn kan og bør håndteres.\nBarnehagen må sørge for at barnas sikkerhet og trygghet ivaretas til enhver tid, både ved aktivitet, hvile og når barn i barnehagen sover.\nAlvorlige ulykker under soving forekommer. Barnehagen må risikovurdere forhold som kan forekomme i sovesituasjoner, og ha nødvendige planer og rutiner for å forebygge ulykker i forbindelse med soving i barnehagen, som del av virksomhetens internkontroll.\nRutiner for sovesituasjonen må vurderes konkret og være tilpasset den faktiske sovesituasjonen, enten dette er soving ute eller inne, i barnevogn, på madrass eller i hengekøye.\nBarnehagen må sørge for at barna har nødvendig tilsyn som ivaretar barnas sikkerhet til enhver tid. Ytre omstendigheter som vind eller lav temperatur, mistanke om begynnende sykdom, uro eller at barnet oppfører seg annerledes enn det pleier, kan være faktorer som virker inn på hva som er nødvendig tilsyn.\n\n## Rettslig grunnlag\n\n- [Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-03-28-449)\n- [Rundskriv I-6/2015 om Beredskap i barnehager og skoler (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/contentassets/d0021d8877274df4bf64871de82304b1/rundskriv---beredskap-i-skoler-og-barnehager.pdf)\n- [Rundskriv om håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning (regjeringen.no)](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/)\n- [Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (lovdata.no)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-07-19-703)',
]
embeddings = model.encode(sentences)
print(embeddings.shape)
# [3, 768]

# Get the similarity scores for the embeddings
similarities = model.similarity(embeddings, embeddings)
print(similarities)
# tensor([[1.0000, 0.6865, 0.1476],
#         [0.6865, 1.0000, 0.1942],
#         [0.1476, 0.1942, 1.0000]])

Evaluation

Metrics

Triplet

Dataset: dev_triplet
Evaluated with TripletEvaluator

Metric	Value
cosine_accuracy	0.985

Information Retrieval

Dataset: dev_ir
Evaluated with InformationRetrievalEvaluator

Metric	Value
cosine_accuracy@1	0.612
cosine_accuracy@3	0.902
cosine_accuracy@5	0.95
cosine_accuracy@10	0.984
cosine_precision@1	0.612
cosine_precision@3	0.3007
cosine_precision@5	0.19
cosine_precision@10	0.0984
cosine_recall@1	0.612
cosine_recall@3	0.902
cosine_recall@5	0.95
cosine_recall@10	0.984
cosine_ndcg@10	0.8142
cosine_mrr@10	0.7577
cosine_map@100	0.7584

Training Details

Training Dataset

eti-embedding-training-data-4096-granite-v2

Dataset: eti-embedding-training-data-4096-granite-v2 at ba58d2b
Size: 543,922 training samples
Columns: anchor, positive, and negative

Approximate statistics based on the first 1000 samples:

	anchor	positive	negative
type	string	string	string
details	min: 6 tokens mean: 20.22 tokens max: 59 tokens	min: 104 tokens mean: 2156.33 tokens max: 4096 tokens	min: 36 tokens mean: 2118.21 tokens max: 4096 tokens

Samples:

anchor	positive	negative
`Hva er taktile symbol og hvordan brukes de i ASK?`	## Taktile symbol Barn og elevar med eit kombinert sansetap kan få informasjon ved å føle og kjenne på tredimensjonale taktile symbol med hendene. Slik bruker du taktile symbol. Taktile symbol er taktil alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK). #### Barn og elevar med kombinert sansetap treng taktile symboler for å - tydeliggjere nøkkelord og informasjon - gjennomføre aktivitetar - orientere seg, få oversikt og ha valmoglegheiter - auke sjølvstende og minske stress ## Velje symbol Det tar tid å forstå at symbol har meining og kan representere objekt, aktivitetar, handlingar, stader eller personar. - Kartlegg kva barnet/eleven tar på og knytter mening til . Utgangspunktet er situasjonar som er betydningsfulle og vekkjer kjensler og engasjement, til dømes kva barnet tar på i skogen med hendene sine. - Start med få symbol . Begynn med sjølve konkretet eller delar av eit konkret. Til dømes kan du bruke barnet eller eleven si badebukse eller badedrakt som symbol for svøm...	# Alternativ og supplerende kommunikasjon Felles for personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er at talen ikke er tilstrekkelig i kommunikasjon med andre, og at de derfor har behov for en alternativ kommunikasjonsform som kan supplere eller erstatte talen (1). Barn, unge og voksne med flere av Frambus diagnoser har utfordringer knyttet til kommunikasjon og språk som gjør at de har behov for ASK. Behovene varierer ut fra den enkelte diagnose, og kan også variere innen en og samme diagnose. Enkelte har behov for ASK for å stimulere språkutviklingen, andre som en støtte for utydelig tale i enkelte situasjoner mens noen har behov for å benytte ASK hele tiden og gjennom hele livet. . ## Videoer om ASK - Hva er ASK? - Hva er ASK? (Myter og gode eksempler) - ASK i barnehagen - Elever som bruker ASK . # Alternativ og supplerende kommun...
`Kapittel 9 habiliteringstjenesten kartlegging atferd`	# 1.2. Fagspesifikk innledning - særlige juridiske spørsmål ved henvisninger til habiliteringstjenesten ## Innhold på siden ## 1.1 Utgangspunkt Når en pasient henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten, gjelder i utgangspunktet de samme regler om rettighetsvurdering og prioritering som ved henvisning til andre deler av spesialisthelsetjenesten. Nedenfor behandles enkelte særlige problemstillinger som kan oppstå ved henvisning til habilitering i spesialisthelsetjenesten. ## 1.2 Henvisninger i saker etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 (nedenfor omtalt som kapittel 9) regulerer bruk av tvang og makt som ledd i enkelte helse- og omsorgstjenester til personer med psykisk utviklingshemning, og er aktuell i de tilfellene hvor det foreligger fare for vesentlig skade på tjenestemottakeren selv eller andre som følge av utfordrende atferd eller manglende e...	# Tjenestetilbudet - habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten ### Oppgaver som krever spesialisert tilrettelegging Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 13 konkretiserer spesialisthelsetjenestens ansvar for oppgaver som krever spesialisert tilrettelegging: Det regionale helseforetaket skal sørge for-nødvendig undersøkelse og utredning av pasienter og brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. I tillegg skal det regionale helseforetaket sørge for tilbud om - trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som krever spesialisert tilrettelegging og veiledning - intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan, eller som et nødvendig, spesialisert tilbud etter behandling - tilrettelagt opplæring for pasienter som trenger det, og tilrettelegge rammebetingelser som kan bidra til økt mestring. Oppgavene er mer ...
`barnet sliter med å spise`	# 4. Helsestasjon 0-5 år ## [4. ### Praktisk informasjon #### Gjennomføring av kostholdssamtale En kartlegging av matinntaket bør gjøres gjennom en samtale om hva barnet spiser og drikker med utgangspunkt i en vanlig dag/et vanlig døgn. Samtalen bør inkludere følgende temaer: - amming, morsmelkerstatning og introduksjon av fast føde (se Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring ) - valg av matvarer (inkludert produkttyper og tilberedning av maten) - mengder mat og porsjonsstørrelser - måltidsrytme - tidspunkt for måltider - rammer rundt måltidet (måltidets sosiale funksjon) - utfordringer knyttet til spising Spørsmålene i kostanamnesen bør være åpne for å få en best mulig oversikt over familiens og barnets spisevaner. Mer om kartlegging av matvaner og måltider finnes i Kosthåndboken (Helsedirektoratet, 2012): - vurdering av behov for energi, protein og væske samt gjennomføring av kostanamnese, se...	# Skolefravær Hva kan du som forelder gjøre hvis barnet ditt ikke klarer å gå på skolen? Det er lite som er så fortvilende for foreldre som å oppleve at barnet deres ikke klarer eller orker å gå på skolen. Det å mestre og fullføre skolen gjennom oppveksten er viktig. I tillegg til at skolen er nødvendig for å sikre fremtidig arbeid og selvstendighet, er den viktig for å utvikle sosiale ferdigheter, språk og læring. Allerede etter kort tids fravær vil det gå ut over barnets sosiale relasjoner, vennskap, generelle selvfølelse og identitet. Derfor er det så viktig at både hjem og skole er raske med å samarbeide, prøve å finne årsaken og hjelpe barnet tilbake til en trygg og god skolehverdag. Alle barn har etter norsk lov plikt til grunnskoleopplæring og rett på et trygt og godt skolemiljø. ## Årsaker til skolefravær Årsakene til skolefravær vil ofte være sammensatte. Det er likevel meningsfullt å skille mellom følgende typer skolefravær: - skolefravær basert på angst (også kalt skolev...

Loss: CachedMultipleNegativesRankingLoss with these parameters:

{
    "scale": 20.0,
    "similarity_fct": "cos_sim",
    "mini_batch_size": 12,
    "gather_across_devices": false
}

Evaluation Dataset

eti-embedding-training-data-4096-granite-v2

Dataset: eti-embedding-training-data-4096-granite-v2 at ba58d2b
Size: 5,550 evaluation samples
Columns: anchor, positive, and negative

Approximate statistics based on the first 1000 samples:

	anchor	positive	negative
type	string	string	string
details	min: 6 tokens mean: 20.11 tokens max: 58 tokens	min: 81 tokens mean: 2101.9 tokens max: 4096 tokens	min: 60 tokens mean: 2155.68 tokens max: 4096 tokens

Samples:

anchor	positive	negative
`Funksjon Velg behandlingssted helsenorge`	# Velg behandlingssted: Fra henvisning til behandling Har du fått henvisning til behandling eller utredning i spesialisthelsetjenesten? Da har du rett til å velge behandlingssted. Slik går du frem. 1 ## Henvisning Du trenger henvisning for å bli undersøkt eller få behandling i spesialisthelsetjenesten. Du trenger ikke henvisning i akutte situasjoner. Les mer Det er som regel fastlegen som sender henvisninger, men det er også andre som kan henvise til utredning og behandling. For eksempel kan psykologer, manuellterapeuter og kiropraktorer henvise til spesialist i sitt fagområde. Optiker kan henvise til øyelege. NAV og fengselshelsetjenesten sender ofte henvisninger innenfor rus og avhengighet. Du har rett til å velge hvilket behandlingssted du henvises til. 2 ## Velg hvor du vil behandles Du kan be legen din sende henvisingen til det behandlingsstedet du selv velger. Dette kan du gjøre allerede ved første møte hos legen, hvis du vet hvor du ønsker å bli behandlet. Du kan velge...	# Sykehjem og omsorgsbolig Har du stort behov for helse- og omsorgstjenester, kan du finne tilbud om spesielt tilrettelagte boliger i din kommune. ## Sykehjem Sykehjem er et tilbud for eldre og andre personer med et stort behov for helse- og omsorgstjenester. Oppholdet kan være av lengre eller kortere varighet, kalt korttids- og langtidsopphold. Hva som er aktuelt for deg blir bestemt ut fra ditt behov. ### Hvem kan få plass på sykehjem? Sykehjem er et tilbud for personer som trenger pleie og omsorg i en kortere eller lengre periode. Korttidsopphold er tilpasset deg som trenger rehabilitering, opptrening eller behandling, for eksempel etter et sykehusopphold. Lengden på oppholdet varierer fra noen dager til flere uker, men målet er at du fortsatt skal kunne bo hjemme. Korttidsopphold kan også fungere som en avlastning for pårørende. Det finnes også tilbud om korttidsopphold for alvorlig syke og døende som trenger lindrende behandling. Langtidsopphold er et tilbud til deg som tr...
`Barnekoordinator definisjon familier funksjonshemmede barn`	# Kommunen skal legge til rette for en god start for barnet og familien Å få et barn med funksjonsnedsettelser er utfordrende for familien. Utdanningssektoren og PPT har en stor rolle i barnets og familiens liv, siden mye av hverdagen til barna foregår i barnehage og skole. Tildelingskontoret, fastlegen, spesialisthelsetjenesten, helsestasjonen, ergoterapeut og fysioterapeut m.fl. har også sentrale roller i å utrede, hjelpe og tilrettelegge for en god start for familien og en god oppvekst for barnet. Barnet og familien kan ha behov for et bredt spekter av kommunale tilbud og tjenester i tillegg til tjenester fra spesialisthelsetjenesten og NAV. For familier som har eller venter barn som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator hvis foreldrene ønsker dette. Barnekoordinatoren skal sørge for koordinering av det samlede tjenestetilbudet, og sørge for fremdrift i arbeide...	# Søsken og søskenliv i familier med funksjonshemmede barn Denne artikkelen tar utgangspunkt i de erfaringer vi har gjort gjennom samtaler med søsken som har deltatt på informasjonsopphold på Frambu. Erfaringene er sammenlignet med forskning og faglitteratur om temaet, og problembeskrivelsene er gjenkjennelige. Å få et nytt barn i familien kan ha stor innvirkning på de enkelte familiemedlemmene. Dersom det nye barnet er funksjonshemmet, vil det kunne forsterke reaksjonene og føre til sorg og krise hos foreldre og andre i familien. . Det er store individuelle forskjeller på hvordan de forskjellige familiene takler utfordringer. Hos noen vises det stor grad av åpenhet, varme og hengivenhet. I andre familier er det mer reservasjon, forsiktighet og kanskje «ambivalens» i forhold til det nye barnet. Hvordan hvert enkelt medlem av familien reagerer, vil påvirke de andre i familien. Det er derfor viktig å se på familien som en helhet. Skal familien fungere bra, må det tas hensyn til alle...
`- Kan jeg få støtte til tannregulering hvis behandlingen er kun kosmetisk?`	# Tannregulering til barn og unge Mange barn og unge har i dag tannregulering. Barn og unge kan få frå 40 til 100 prosent stønad frå Helfo, avhengig av kva slags behandling kjeveortopeden meiner det er behov for. Kor stor dekninga blir, er basert på fastsette takstar for tannbehandling. Helfo gir ingen stønad til behandling som berre har eit kosmetisk føremål. ## Krav for at Helfo skal gje stønad til tannregulering Desse krava må vere oppfylt for at Helfo skal kunne gje stønad: - For at pasienten skal ha rett til stønad, må behandlinga vere påbegynt seinast det året pasienten fyller 20 år. - Kjeveortopeden må ha direkte oppgjer med Helfo. Med direkte oppgjer blir stønaden utbetalt direkte til kjeveortopeden, slik at pasienten berre må betale eigenandelen. ## Du må rekne med ei eigenbetaling Kjeveortopedar har fri prissetting, og kan derfor ta meir betalt for behandlinga enn det stønaden frå Helfo dekker. Det betyr at pasientane må rekne med å måtte betale ein del av behandlinga...	# Tannhelsepersonell skal gi barn og unge med særlige behov tilpassede helsefremmende og forebyggende tannhelsetjenester Anbefaling - Sterk Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må". Barn og unge med særlige behov omfatter her: «Utsatte barn og unge, barn og unge med kognitive, psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov», se mer i underteksten til kapittel 8 . Tannlege eller tannpleier skal sørge for at utsatte barn og unge får - virksomme forebyggende tiltak som er tilpasset barnets og familiens situasjon, og som forebygger - oral sykdom sykdom i munnen. De vanligste som kan forby...

Loss: CachedMultipleNegativesRankingLoss with these parameters:

{
    "scale": 20.0,
    "similarity_fct": "cos_sim",
    "mini_batch_size": 12,
    "gather_across_devices": false
}

Training Hyperparameters

Non-Default Hyperparameters

eval_strategy: steps
per_device_train_batch_size: 96
per_device_eval_batch_size: 32
learning_rate: 1.5e-05
weight_decay: 0.01
num_train_epochs: 1.0
warmup_ratio: 0.1
bf16: True
ddp_find_unused_parameters: False
batch_sampler: no_duplicates

All Hyperparameters

Click to expand

overwrite_output_dir: False
do_predict: False
eval_strategy: steps
prediction_loss_only: True
per_device_train_batch_size: 96
per_device_eval_batch_size: 32
per_gpu_train_batch_size: None
per_gpu_eval_batch_size: None
gradient_accumulation_steps: 1
eval_accumulation_steps: None
torch_empty_cache_steps: None
learning_rate: 1.5e-05
weight_decay: 0.01
adam_beta1: 0.9
adam_beta2: 0.999
adam_epsilon: 1e-08
max_grad_norm: 1.0
num_train_epochs: 1.0
max_steps: -1
lr_scheduler_type: linear
lr_scheduler_kwargs: {}
warmup_ratio: 0.1
warmup_steps: 0
log_level: passive
log_level_replica: warning
log_on_each_node: True
logging_nan_inf_filter: True
save_safetensors: True
save_on_each_node: False
save_only_model: False
restore_callback_states_from_checkpoint: False
no_cuda: False
use_cpu: False
use_mps_device: False
seed: 42
data_seed: None
jit_mode_eval: False
bf16: True
fp16: False
fp16_opt_level: O1
half_precision_backend: auto
bf16_full_eval: False
fp16_full_eval: False
tf32: None
local_rank: 1
ddp_backend: None
tpu_num_cores: None
tpu_metrics_debug: False
debug: []
dataloader_drop_last: True
dataloader_num_workers: 0
dataloader_prefetch_factor: None
past_index: -1
disable_tqdm: False
remove_unused_columns: True
label_names: None
load_best_model_at_end: False
ignore_data_skip: False
fsdp: []
fsdp_min_num_params: 0
fsdp_config: {'min_num_params': 0, 'xla': False, 'xla_fsdp_v2': False, 'xla_fsdp_grad_ckpt': False}
fsdp_transformer_layer_cls_to_wrap: None
accelerator_config: {'split_batches': False, 'dispatch_batches': None, 'even_batches': True, 'use_seedable_sampler': True, 'non_blocking': False, 'gradient_accumulation_kwargs': None}
parallelism_config: None
deepspeed: None
label_smoothing_factor: 0.0
optim: adamw_torch_fused
optim_args: None
adafactor: False
group_by_length: False
length_column_name: length
project: huggingface
trackio_space_id: trackio
ddp_find_unused_parameters: False
ddp_bucket_cap_mb: None
ddp_broadcast_buffers: False
dataloader_pin_memory: True
dataloader_persistent_workers: False
skip_memory_metrics: True
use_legacy_prediction_loop: False
push_to_hub: False
resume_from_checkpoint: None
hub_model_id: None
hub_strategy: every_save
hub_private_repo: None
hub_always_push: False
hub_revision: None
gradient_checkpointing: False
gradient_checkpointing_kwargs: None
include_inputs_for_metrics: False
include_for_metrics: []
eval_do_concat_batches: True
fp16_backend: auto
push_to_hub_model_id: None
push_to_hub_organization: None
mp_parameters:
auto_find_batch_size: False
full_determinism: False
torchdynamo: None
ray_scope: last
ddp_timeout: 1800
torch_compile: False
torch_compile_backend: None
torch_compile_mode: None
include_tokens_per_second: False
include_num_input_tokens_seen: no
neftune_noise_alpha: None
optim_target_modules: None
batch_eval_metrics: False
eval_on_start: False
use_liger_kernel: False
liger_kernel_config: None
eval_use_gather_object: False
average_tokens_across_devices: True
prompts: None
batch_sampler: no_duplicates
multi_dataset_batch_sampler: proportional
router_mapping: {}
learning_rate_mapping: {}

Training Logs

Epoch	Step	Training Loss	Validation Loss	dev_triplet_cosine_accuracy	dev_ir_cosine_ndcg@10
0.5473	1550	0.336	-	-	-
0.5650	1600	0.3427	-	-	-
0.5826	1650	0.3422	-	-	-
0.6003	1700	0.3376	-	-	-
0.6179	1750	0.3445	0.1720	0.9830	0.8014
0.6356	1800	0.3319	-	-	-
0.6532	1850	0.3388	-	-	-
0.6709	1900	0.3263	-	-	-
0.6886	1950	0.3136	-	-	-
0.7062	2000	0.3107	0.1622	0.9840	0.8060
0.7239	2050	0.3241	-	-	-
0.7415	2100	0.2929	-	-	-
0.7592	2150	0.3057	-	-	-
0.7768	2200	0.3087	-	-	-
0.7945	2250	0.2979	0.1570	0.9860	0.8112
0.8121	2300	0.3068	-	-	-
0.8298	2350	0.296	-	-	-
0.8475	2400	0.302	-	-	-
0.8651	2450	0.3059	-	-	-
0.8828	2500	0.2982	0.1517	0.9850	0.8168
0.9004	2550	0.2913	-	-	-
0.9181	2600	0.2886	-	-	-
0.9357	2650	0.3026	-	-	-
0.9534	2700	0.3037	-	-	-
0.9710	2750	0.3003	0.1488	0.9850	0.8142
0.9887	2800	0.2915	-	-	-

Framework Versions

Python: 3.14.3
Sentence Transformers: 5.2.0
Transformers: 4.57.3
PyTorch: 2.9.1+cu128
Accelerate: 1.12.0
Datasets: 4.4.2
Tokenizers: 0.22.1

Citation

BibTeX

Sentence Transformers

@inproceedings{reimers-2019-sentence-bert,
    title = "Sentence-BERT: Sentence Embeddings using Siamese BERT-Networks",
    author = "Reimers, Nils and Gurevych, Iryna",
    booktitle = "Proceedings of the 2019 Conference on Empirical Methods in Natural Language Processing",
    month = "11",
    year = "2019",
    publisher = "Association for Computational Linguistics",
    url = "https://arxiv.org/abs/1908.10084",
}

CachedMultipleNegativesRankingLoss

@misc{gao2021scaling,
    title={Scaling Deep Contrastive Learning Batch Size under Memory Limited Setup},
    author={Luyu Gao and Yunyi Zhang and Jiawei Han and Jamie Callan},
    year={2021},
    eprint={2101.06983},
    archivePrefix={arXiv},
    primaryClass={cs.LG}
}